Svein Flåtten (H) [11:09:28]: Spørsmålet er som følger:
«Renten er
økt med 3,5 prosentpoeng under den nåværende regjering.
Sammen med internasjonal finansuro medfører dette at bankenes utlånsrente
ligger på 8-9 prosent og er mer enn doblet for det sårbare boliglånsmarkedet.
Det anslås at flere hundre tusen husholdninger allerede er på
grensen av sin tåleevne.
Mener statsråden at finanspolitikken
har noen rolle i denne situasjonen, og hvordan vil hun i så fall bruke
den for å bedre situasjonen for de med raskt økende boomkostninger?»
Statsråd Kristin
Halvorsen [11:10:18]: I den høykonjunkturen som
norsk økonomi er inne i, har det vært naturlig med en gradvis
normalisering av rentenivået. En gradvis oppgang i renta ble varslet
fra Norges Bank allerede lenge før denne regjeringen tok over. Helt
siden våren 2005, da Høyre styrte Finansdepartementet, har
det vært klart at renta ville gå opp.
Jeg vil i denne
sammenhengen også minne om sentralbanksjefens svar på representanten
Sanners spørsmål under høring i Stortinget om pengepolitikken
i fjor om hvilke konsekvenser det vil ha for renta at man i dag fører
en finanspolitikk som er svakt ekspansiv. Sentralbanksjefen sa da:
«Det viktigste som ligger bak det at
vi nå har renteøkninger, er at renten var så lav - den
var så lav i Norge, og den var så lav ute. Det at vi har hatt
en så unormalt lav rente, har skapt vekst i økonomien, og der
må vi svare med renteøkninger.»
I fjerde kvartal 2007 var den gjennomsnittlige utlånsrenta i bankene
6,65 pst. Statistikk for gjennomsnittlig utlånsrente i første
kvartal 2008 frigis først i slutten av mai, men at rentenivået
skulle være så høyt som 8-9 pst, som antydet i representanten
Flåttens spørsmål, virker ikke sannsynlig. Hvis folk
har boliglånsrenter i den størrelsesorden, vil jeg anbefale
dem om å ta kontakt med banken og å undersøke hva andre
banker kan tilby.
Det har vært en rekordhøy sysselsettingsvekst
de siste årene. Det har aldri vært så mange folk i arbeid.
Arbeidsløsheten er veldig lav, og 200 000 flere er i jobb nå
enn i 2005. Det er 160 000 flere enn det Norges Bank forutså våren
2005. Den positive utviklingen i arbeidsmarkedet og den høye inntektsveksten
over flere år har gitt mange husholdninger veldig mye bedre økonomisk
armslag og et tryggere livsgrunnlag. Det er viktig for dem med økte
bokostnader.
Det viktigste målet for den økonomiske
politikken for vår regjering er lav ledighet og bærekraftig
vekst. Det er det vi legger vekt på når vi fører en økonomisk
politikk som bidrar til en balansert utvikling i norsk økonomi, og
til at renta ikke blir unødvendig høy. Vi følger handlingsregelen,
slik som tidligere regjeringer også har gjort. Den legger opp til
en gradvis opptrapping i bruk av oljeinntektene i takt med det som er utviklingen
i forventet realavkastning av Statens Pensjonsfond - Utland. Men vi må
selvfølgelig se på hva som er kapasiteten i norsk økonomi,
på hvordan vi håndterer handlingsregelen, som i utgangspunktet
har beregnet en realavkastning på 4 pst. fra år til år.
Nå har vi en situasjon med press i norsk økonomi, og derfor
har vi holdt igjen i de siste budsjettene når det gjelder bruk av
oljepenger. Det er i tråd med hvordan nesten hele Stortinget har innrettet
den økonomiske politikken, også Høyre. Representanten
Flåtten kommer jo fra et parti som ikke på noe tidspunkt har
foreslått en alternativ økonomisk politikk i forhold til de
rammene Regjeringen har foreslått, som ville hatt noen betydning for
rentenivået.
Dersom Regjeringen i stedet skulle innrette budsjettpolitikken
med sikte på at det viktigste målet ikke var lavest mulig arbeidsløshet,
men lavest mulig rente, måtte det kuttes på svært mange
områder over stor skala. Det ville betydd at offentlig finansiering
av skole, helse, omsorg, barnehager, jernbane, samferdsel osv. ville fått
innstramminger og kutt i mange milliarder kroner-klassen. Derfor mener jeg
at vi i tråd med vår plattform har klart å finne det balansepunktet
som tar hensyn til de viktigste tingene i økonomien, og at et rentenivå
på mellom 5 og 6 pst. er det som Norges Bank kaller for et normalt
rentenivå.
Svein Flåtten
(H) [11:14:55]: Bakgrunnen for mitt spørsmål
er bekymringen for alle låntakerne som nå får en betydelig
høyere rente. De som har et lån på rundt 1,5 mill. kr,
har fått økt sine renteutgifter med opp mot 40 000 kr i året.
Jeg oppfatter at finansministerens beskjed til dem ikke er noe annet enn
at dette er en normalisering av rentenivået.
Spørsmålet
mitt gikk på hva hun kunne tenke seg å gjøre i forhold
til finanspolitikken. Jeg får da et svar om at Høyre ikke har
noen alternativer. Mitt spørsmål går først og
fremst på hvilke alternativer finansministeren har til dette. For
normalnivået oppleves ikke som normalt for låntakerne. De har
gått inn i dette lånemarkedet i perioden fra 2001 og har hatt
et helt annet forhold til hva som var normalt.
Har dette noen betydning
for hva finansministeren tenker om finanspolitikken fremover, i de kommende
budsjetter?
Statsråd Kristin
Halvorsen [11:16:06]: Det har stor betydning for hvordan
vi tenker rundt budsjettet for 2009, som vi nå er i ferd med å
utarbeide, at ikke budsjettet i seg selv skal bidra til en unormal vekst
i renta. Det er jo bakgrunnen for at vi har holdt igjen på bruken
av oljepenger.
Det som ikke er aktuelt for vår regjering, er
å kutte med milliarder av kroner i offentlige budsjetter for å
holde en unormalt lav rente over tid. Det er ingen som har tatt opp lån
nå, som kan ha vært ukjent med at renta kom til å nærme
seg et mer normalt nivå. Det har Norges Bank sagt, og det har jeg
sagt helt siden jeg startet. Så dette kommer ikke som en overraskelse
på noen.
Det unormalt lave rentenivået har også
bidratt til en kraftigere vekst i boligprisene enn det som ellers ville
ha vært tilfellet, og har på den måten rammet mange som
har vært i etableringsfasen.
Svein Flåtten (H) [11:17:14]: I oktober
2005, da Bondevik-regjeringen leverte sitt siste budsjett, var anslaget
på styringsrenten på under 3,5 pst. i april 2008, og et maksnivå
på under 4 pst. Jeg tror det å snakke om en normalisert rente,
og da ønske seg tilbake til f.eks. 1990-tallet, lenge før
både handlingsregel, inflasjonsmål og globalisering ikke er
noen særlig trøst for de låntakerne som nå sliter
med en sterkt økende rente. For flere hundre tusen i dette landet
er boutgifter også velferd.
Spørsmålet til finansministeren
er derfor nok en gang: Vil hun ta sterkere grep i budsjettpolitikken med
tanke på at vi nå ser en så uønsket utvikling for
mange låntakere?
Statsråd
Kristin Halvorsen [11:18:17]: Jeg synes at representanten
Flåtten skal stille det spørsmålet til seg selv, for
Høyre har ikke lagt fram noen alternative statsbudsjetter som skulle
tilsi at et unormalt lavt rentenivå i Norge hadde fortsatt. Hvis man
skulle gjort det, måtte det kuttes milliarder av kroner i offentlige
budsjetter. Det har Høyre ikke gjort.
Nå er det sånn
at den gledelige nyheten siden våren 2005, da Norges Bank regnet med
at rentenivået ville komme opp i 4,8 pst. i løpet av 2008,
er at det er langt flere mennesker sysselsatt enn det man trodde på
det tidspunktet, ca. 160 000. Og det er ingen som klarer å holde en
historisk lav arbeidsløshet over tid sammen med et unormalt lavt
rentenivå. Det har ikke Høyre noen oppskrift på, og det
har ingen andre noen oppskrift på. Så jeg synes at Høyre
skulle gjøre hjemmeleksa si før de går ut og gir inntrykk
av at hvis det fortsatt hadde vært en borgerlig regjering, så
hadde man hatt et unormalt lavt rentenivå i Norge.