Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

Stortinget - Møte onsdag den 19. november 2008 kl. 10

Dato:
President: Carl I. Hagen
Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 1

Svein Flåtten (H) [11:23:38]: Jeg har dette spørsmålet til finansministeren:

«Flere statsråder, med statsminister, finansminister og næringsminister i spissen, har gått hardt ut mot banker som etter Norges Banks siste reduksjon i styringsrenten ikke har satt ned renten i sine banker. Dette fremtrer som et forsøk på å presse bankene til en rentebeslutning som passer Regjeringen.

Hvilken informasjon er det statsråden og Regjeringen sitter på om bankenes inntjening og soliditet som tilsier at Regjeringen vet bedre enn bankene selv hva som er et riktig rentenivå for den enkelte bank?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:24:26]: La meg begynne med å si at jeg har forståelse for at bankenes utlånsrenter går opp når bankenes innlånskostnader går opp. Det er imidlertid viktig at utlånsrentene ikke settes mer opp enn det er grunnlag for, og jeg regner også med at utlånsrentene reduseres når bankenes innlånskostnader reduseres, slik som de gjør nå.

Det er på denne bakgrunn jeg har oppfordret bankkunder til å utøve forbrukermakt overfor sin bank hvis de synes rentenivået er urimelig. Norske bankkunder er svært lojale. Jeg har litt spøkefullt sagt at mange skifter bank sjeldnere enn de skifter ektefelle, og ser på banken som en del av familien og ikke som noe de har et kundeforhold til. Derfor har vi tatt mange initiativer for at bankkunder også skal være mer krevende og opplyste.

Ved hjelp av Finansportalen kan man sammenlikne prisen på tjenestene til de ulike bankene og bruke informasjonen her enten som forhandlingsgrunnlag overfor den banken man allerede har et kundeforhold til, eller til å skifte bank.

Bankene konkurrerer om innskudd, innlån og utlån. Det er viktig for næringsliv og husholdninger at det er åpenhet om hva de enkelte bankene tilbyr sine kunder. Dette ansporer bankene til effektiv drift og forhindrer at bankene tar unødig store rentemarginer fra husholdninger og næringsliv.

Innskudd fra kunder finansierer totalt sett nær to tredjedeler av bankenes utlån. Det vi vet om bankenes renteinntekter og utgifter generelt, er som følger: Den gjennomsnittlige innskuddsrenten har økt med 1,68 prosentpoeng i de tolv månedene fram til utgangen av første halvår i år, mens den gjennomsnittlige utlånsrenten i samme periode økte med 1,83 prosentpoeng. Bankenes rentemargin, dvs. differansen mellom gjennomsnittlig utlånsrente og gjennomsnittlig innskuddsrente, steg dermed med 0,15 prosentpoeng.

Målt i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital viser foreløpige regnskapstall for perioden fram til og med tredje kvartal i år at de totale renteinntektene til bankene har økt noe mer enn totale rentekostnader.

Hoveddelen av bankenes finansieringsbehov utover innskudd dekkes gjennom låneopptak i verdipapirmarkedene og da særlig gjennom obligasjonslån. Ved opptak av slike lån er det vanlig at bankene inngår såkalte rentebytteavtaler, som omgjør fastrentelån til noe som ligner lån med flytende rente. Rentebytteavtaler inngås fordi bankenes utlån til kunder i all hovedsak gis til flytende rente. Denne praksis gjør at endringer i de kortere pengemarkedsrentene også får betydning for bankenes kostnader ved eksisterende, langsiktige innlån.

Tremåneders pengemarkedsrente, NIBOR‑renten, som det heter, benyttes ofte som en indikator både på hvor mye bankene må betale for å låne penger seg imellom, og på betingelsene i obligasjonsmarkedet. Denne renten har tradisjonelt ligget om lag 0,2 til 0,3 prosentpoeng over Norges Banks styringsrente, men uroen i finansmarkedene har de siste ukene ført til at differansen har økt betraktelig. I perioder har differansen vært på over 2 prosentpoeng de siste månedene. Markedet for lån mellom banker har i tillegg fungert svært dårlig, og det har vært flere dager med liten eller ingen handel.

Norges Bank har tilført langt mer likviditet til banksystemet enn vanlig for å bedre forholdene. Norges Bank har også utvidet løpetiden og redusert kravene til sikkerhet for lån til bankene. Regjeringens tiltak overfor bankene, som Stortinget sluttet seg til 24. oktober, vil bli iverksatt innen kort tid. Disse tiltakene, sammen med Norges Banks senking av styringsrenten 16. og 29. oktober, bidrar til lavere pengemarkedsrenter. Flere banker har derfor besluttet å kutte renten til kundene eller unnlatt å iverksette varslede økninger. Det er jeg glad for, for vi må forvente at kundene skal få del i den rentenedgangen vi nå ser.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Svein Flåtten (H) [11:28:55]: Jeg takker for svaret.

Mitt spørsmål gikk for så vidt ikke på hvor ofte man burde bytte verken bank eller ektefelle, for å si det slik. Det synes jeg folk skal stå fritt til å gjøre som de vil med, selv om statsråden mener at man skal skifte bank ofte. Men det var ikke det spørsmålet gikk på. Jeg oppfatter det egentlig slik at i svaret har finansministeren på sett og vis forsvart den rentedifferansen som har oppstått, via sine tekniske påpekninger.

Mitt spørsmål gikk egentlig på hvorfor finansministeren og andre i Regjeringen så tungt gikk ut mot bankene for å presse dem til å gjøre andre forretningsmessige vurderinger enn det som kanskje var det riktige. Det er jo ikke bare boligkundene som er avhengige av bankene. Det finnes en mengde bedrifter som skal ha lån, som er avhengige av at banken tjener penger, osv.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:30:01]: Mitt svar kan også leses som et varmt forsvar for ekteskapet. Det kan jeg gjerne komme tilbake til ved en annen anledning, men nå til svaret til representanten Flåtten.

Jeg synes det er en rørende omtanke for bankenes soliditet Flåtten legger for dagen. Vi er avhengig av å ha solide banker. Vi er også avhengig av at kundene ser ikke bare at vi klarer å få finansmarkedet og pengeflyten til å fungere igjen, men at de selv får del i rentenedgangen. Det er fordi dette er viktige signaler, ikke bare når det gjelder de beslutningene enkeltpersoner tar, som har betydning for hvordan aktiviteten kommer til å være i norsk økonomi framover, og for arbeidsplassene, men også når det gjelder hva slags beslutninger bedriftene tar.

Veldig mye av det vi nå sliter med, er tillit og usikkerhet om framtiden. Da er bankene helt sentrale. Den beskjeden som går til kundene når bankene følger rentenedgangen og ikke faller for fristelsen til å ta høyere marginer enn før, er enormt viktig med tanke på hvordan arbeidsmarkedet utvikler seg videre.

Svein Flåtten (H) [11:31:11]: Omtanken min for bankene er for så vidt ikke rørende. Men jeg har omtanke for at de skal ha god soliditet, og at de også skal tjene penger, for det kommer til å gagne både kundene, bedriftene og alle som er avhengige av å finansiere prosjekter.

Så er det også slik at styret og ledelsen i bankene i Norge stort sett er private forretninger, selv om staten eier en del i DnB NOR. Den store bekymringen min er nok en gang – og det har jeg ikke fått noe svar på i dag – om finansministeren mener det er riktig av f.eks. finansministeren eller statsministeren å gripe så sterkt inn for å påvirke de forretningsmessige beslutningene som gjøres i f.eks. styret eller i den daglige ledelsen i så store banker som f.eks. DnB NOR, som så mange mennesker er avhengig av.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:32:08]: Vi skal ha solide banker, og vi har solide banker, som har hatt moderate tap og god inntjening de senere årene. Derfor har ikke vi det problemet som mange andre land har, nemlig at de sliter med banker med dårlig soliditet. Vårt problem er likviditeten.

Verken statsministeren eller jeg har avsatt noen styrer i noen banker, men vi har påpekt den veldig klare utfordringen som bankene har. Det er å la kundene få del i den rentenedgangen vi har sett, både gjennom nedgangen i styringsrenten og når det gjelder pengemarkedsrenten. Det er forventninger som vi har til bankene, og som har stor betydning for hvordan situasjonen på arbeidsmarkedet kommer til å utvikle seg. Det er viktig at dette signalet går fra oss, fra bankkundene osv. Selvsagt er det slik at styrene skal balansere for også å drive solid bankdrift. Men bankene er også avhengig av tillit, og dette er et avgjørende spørsmål når det gjelder tilliten til bankene.

: