Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:16:42] (ordfører for saken): Det gode forslaget fra Kristelig Folkeparti tar opp et viktig tema. Det synliggjør potensialet for å spare energi i samfunnet. Det er en viktig del av den totale energiforsyningen. Vi bør produsere mest mulig energi skånsomt og kostnadseffektivt, og så bør vi bruke den best mulig og egentlig minst mulig. En slik tilnærming er bra for nasjonen, men også for den enkelte husholdning og bedrift, som kan spare penger på å redusere sitt energiforbruk.

Da IEA framla sin energistudie for 2008, var energieffektivisering også det absolutt viktigste virkemiddelet en hadde for å redusere energiforbruket. Det stod for over halvparten av potensialet som IEA viste. Den øvrige delen gikk på å snu energiproduksjon fra kjernekraft og renset fossil energi over til fornybar energi.

Regjeringen varslet at enøk, eller energieffektivisering, skulle være prioritert område i energimeldingen. Det ville vært bra, for da hadde en fått en helhetlig tilnærming til dette, sett opp mot forbruk, sett opp mot produksjon og den langsiktige trenden. Dessverre er meldingen skrinlagt. Etter å ha opplevd Politisk kvarter i dag morges forstår jeg godt hvorfor det skjedde, for denne regjeringen viser at de åpenbart ikke klarer å bli enige om politikk og virkemiddelbruk i viktige politiske saker i Olje- og energidepartementet.

Det var også tilsvarende skuffende at energiministeren for å skjule denne uenigheten sa at nå var det viktigste å ta enkeltsaker og få behandlet dem, noe enhver tidligere regjering har klart å gjøre parallelt med å lage stortingsmeldinger. Så listet ikke statsråden opp energieffektivisering som et av de prioriterte områdene. Det betyr sannsynligvis ikke at de har skrinlagt alt arbeidet, men det er allikevel ikke av de høyest prioriterte områdene, bortsett fra i en debatt der vi kun diskuterer energieffektivisering. Derfor har Stortinget i dag en god mulighet til å sette temaet tilbake på prioriteringslisten.

En potensialstudie, som Kristelig Folkeparti foreslo, får støtte fra en samlet opposisjon, samt et lavenergiutvalg, som en samlet opposisjon foreslår, gjør at dette arbeidet kan fortsette og baseres på det som Energirådet har lagt fram for Regjeringen nå nettopp, selv om energimeldingen ble skrinlagt. Det kan gi oss en bred tilnærming fra eksperter uten politisk binding, noe som gjør at neste regjering uavhengig av farge har et dokument den kan jobbe med, noe man i dag ikke har. I dag skjer mye stykkevis og delt, og i tillegg begrenser ofte politikere spekteret av teknologi og løsninger. Det gir oss dårligere og dyrere løsninger enn ønskelig. Derfor må dette arbeidet komme inn i gode former som munner ut i handling. Nå eksisterer en rekke studier og rapporter, men lite skjer. Utviklingen under den rød-grønne regjeringen har sågar vært negativ, det ser en av rapportene om energiforbruk i f.eks. næringsbygg.

Regjeringspartiene ber i innstillingen Regjeringen vurdere en utredning om energieffektivisering. De ber altså kun om at det vurderes. Dette mener opposisjonen er for svakt. Det verken forplikter eller ansvarliggjør Regjeringen i særlig grad. Det har ikke manglet på ting som denne regjeringen skal vurdere, dem er det mange nok av, men det har manglet vedtak i Stortinget som forplikter Regjeringen til faktisk å levere noe, og ikke bare skrinlegge det når den ikke selv klarer å finne fram til løsninger. Det har vel vært tiltakspakker for det meste, hvis en ser på bioenergi, industrikraftregime – listen kan være nesten uendelig. Men det er ingenting av dette som er blitt lagt fram for Stortinget for vedtak. Dermed har ikke Regjeringen forpliktet seg til noe annet enn sine egne løfter og mediestunt om hva som skal leveres, og den kan gå fri fra enhver kritikk og en fair politisk behandling i denne sal. Derfor er det viktig å gjøre vedtak og ikke bare be Regjeringen om å gjøre noe som den kan skrinlegge uten at det får konsekvenser.

Samtlige bransjeorganisasjoner i energisektoren sier at virkemiddel og mål for Regjeringen ikke henger sammen. Småkraftbransjen, vindkraftbransjen, Norsk Bioenergiforening, Fjernvarmeforeningen og de som driver med energieffektivisering, sier at her er det ikke samsvar mellom mål og virkemiddel. Vi kan se på det som skjer i EU, der ambisjonene i utgangspunktet gjerne er mindre, men der de i hvert fall leverer noe som står i stil, og der en på sikt oppnår større resultater framfor å ha store ambisjoner en ikke klarer å konkretisere. Derfor er Kristelig Folkepartis forslag om en potensialstudie bra, og en samlet opposisjon støtter det. I tillegg er forslaget om et lavenergiutvalg bra, og det står også en samlet opposisjon bak.

Jeg har vært og besøkt en rekke bedrifter de siste ukene. Samtlige av dem viser at de har et stort potensial for å spare energi, men de trenger et rammeverk og virkemidler fra myndighetene som virker. Det ser det dessverre ikke ut som de får ennå, men forslaget i dag, hvis det blir vedtatt, kan pålegge Regjeringen å begynne arbeidet på en mer skikkelig måte.

Med dette tar jeg opp forslagene fra Fremskrittspartiet og opposisjonspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Terje Aasland (A) [11:22:09]: I en verden som skriker etter energi, og hvor klimaendringene kan true mange menneskers liv, er det helt nødvendig at også vi i Norge tenker på hvordan vi bruker energien vår, og om vi kan utnytte den på en bedre måte enn det vi gjør i dag. Det er utvilsomt store muligheter til akkurat det.

Vi har tradisjonelt hatt god tilgang – rikelig tilgang egentlig – på rimelig energi i flere former i dette landet. Det har vi for så vidt ennå, sett ut fra det inntektsnivået som gjelder i dette landet.

Infrastrukturen vår er underbygd det samme forbruksmønsteret som vi i dag utfordrer gjennom energieffektivisering innenfor en rekke områder – og kanskje på spesielt på to områder: innenfor transportsektoren og innenfor den måten vi bruker energi på i bygningene våre. Det er et stort potensial for energieffektivisering, ikke minst blant husholdninger, bygg og på transportområdet, som det er pekt på i forslaget. Det er selvfølgelig slik at Regjeringen fokuserer på dette området. Det er jo feil det som saksordføreren nettopp sa.

For å ta transportområdet først. Regjeringen har satset og satser på en avgiftsomlegging i en grønnere og mer miljøvennlig retning. Dette handler også om energieffektivisering. Regjeringen satser nå mer enn noen gang på kollektivtrafikk. Dette er også energieffektivisering. Dette forholdet vil denne regjeringen styrke i årene som kommer. Det vil være en tydelig markering av en energiomlegging innenfor transportsektoren, og det vil være en langt bedre energieffektivitet i de virkemidlene og de forslagene som kommer fra Regjeringen.

Så sier statsråden i brev til komiteen:

«Den mest miljøvennlige kilowattimen er den som ikke blir brukt og effektiviseringstiltak er ofte billigere enn å investere i ny produksjon.»

Det er selvfølgelig helt riktig, og det slutter jeg meg til.

Når det gjelder elektrisitet, er det to forhold som bør vektlegges etter min mening. Punkt 1: Tiltak for å redusere elektrisitetsbruken i enkeltbygninger samtidig som man foretar tiltak for å dempe forbruksveksten. Det er også omtalt i forslaget. Det andre forholdet er omlegging av energibruken fra høyforedlet elektrisitet til f.eks. fjernvarme når det gjelder oppvarming. Det er også inntatt i forslaget. Men er det nødvendig å gjennomføre potensialstudier for å øke tiltakslysten på disse områdene? Det er jo det som er spørsmålet.

Når det gjelder tiltakene, er jo Enova et av de viktige virkemidlene som staten besitter. Jeg trenger ikke gjenta økningen og forsterkningen av Enovas muligheter nettopp innenfor dette området, som denne regjeringen har sørget for, men det er en betydelig endring – ja, det er nesten svart-hvitt fra tiden før 2005 og fram til nå og årene som kommer. Resultatene som en kan vise til gjennom Enova, kunne ha vært bedre. Med de ressursene som Enova nå rår over, innenfor de mulighetene og de temaene som er tatt opp i forslaget, er det ingen tvil om at det er mulighetenes – skal vi si – tilstedeværelse som er etablert gjennom de årene denne regjeringen har sittet.

Hovedspørsmålet i denne saken blir: Hvordan oppnår man resultater? Oppnås dette gjennom nedsettelse av nye utvalg og nye, breie utredninger, eller ved å gjennomføre tiltak i tråd med det jeg har nevnt? Jeg har merket meg at i de seks sakene fra energi- og miljøkomiteen på dagsordenen i dag, foreslår opposisjonen følgende:

• at det nedsettes et bredt sammensatt lavenergiutvalg

• at det foretas en helhetlig potensialstudie for energieffektivisering innenfor de ulike samfunnssektorer

• at det utarbeides en helhetlig plan for CO₂-håndtering

• at det lages en stortingsmelding om vannkraftpolitikk

• at det lages en stortingsmelding om nettpolitikk

• at det lages en stortingsmelding om kjernekraft

• at man nå starter en utredning om en ordning for et nasjonalt marked for grønne sertifikater

Det er ikke videre ambisiøst å foreslå utredninger på utredninger og nedsettelse av utvalg. I beste fall kan opposisjonens – skal vi si – tiltakslyst i disse sakene være en betydelig byråkratisk sysselsetting uten at en nødvendigvis får tiltakene deretter. Det er langt mer krevende å foreslå tiltaksrettede politiske løsninger. Jeg er ikke i tvil om at det å videreføre den linjen som Regjeringen i dag har, er det som vil gi best resultater. Derfor tror jeg det er nødvendig nøye å opprettholde det fokus som Regjeringen har, og at en ikke forstyrrer målet med en rekke utredninger og en rekke utvalg.

Peter Skovholt Gitmark (H) [11:27:26]: En samlet komité er helt enig om at vi trenger en helhetlig tilnærming til landets energiforsyning. Likevel er det kun opposisjonen som står sammen om forslagene.

For Høyres vedkommende er det fem punkter som er viktige. Vi må få til en utvikling av norsk produksjon, vi må øke energieffektiviseringen, og vi er enige i det som er skrevet i innstillingen, nemlig at en kilowattime spart er den mest miljøvennlige kilowattimen. Vi trenger ny produksjon og ikke minst ny fornybar produksjon, og vi trenger helt andre støtteordninger enn det vi har i dag. Vi trenger å få på plass miljøkonsekvenser både i forhold til produksjonen og ny produksjon, og vi trenger å se på distribusjonen av strøm og annen kraft. Derfor er det behov for nettopp denne gjennomgangen, en potensialstudie for energieffektivisering foreslått av Kristelig Folkeparti. Regjeringen har ikke evnet å levere energimeldingen som har blitt lovet gjennom tre år. Hadde Regjeringen gjort jobben sin, hadde dette forslaget ikke vært nødvendig. Men når Regjeringen ikke gjør jobben sin, er det opp til opposisjonen å fremme forslag og muligheter for tiltak. Det er jo også grunnen til det Terje Aasland tar opp, til at det nå gjennom flere saker foreslås en rekke utredninger. Regjeringen tar ikke sin jobb på alvor og leverer ikke til Stortinget det Stortinget ønsker og ber om, og det som det er et sterkt behov for innenfor et samlet energimarked.

Denne potensialstudien burde ha vært unødvendig, men forslaget ligger her, og Regjeringen har ikke levert. Og det vil øke tiltakslysten dersom vi følger opp med mulighetsstudier og ser hvilke støtteordninger som skal til for å realisere de mulighetene som ligger her. For mulighetene er enorme. Vi har store muligheter når det gjelder husholdninger, bygg, industri og transport. Vi identifiserer en rekke av dem, men likevel har vi nesten ikke sett tiltak fra Regjeringens side for å gjøre noe som helst med dem. Ikke bare trenger vi denne mulighetsstudien, men vi trenger faktisk en helt annen grobunn for å se på tiltaksordninger, og det kommer først etter september neste år.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:30:45]: Jeg syns dette er et godt initiativ fra forslagsstillerne. Vi trenger å kartlegge potensialet for energieffektivisering i de ulike sektorene, og vi trenger å se helhetlig på hvordan vi kan få ned energiforbruket i Norge og bruke energien på en mer effektiv måte. Regjeringa har allerede planer om det første og vurderer hvordan vi kan få til det siste.

Klimaendringene og overforbruket i vår del av verden gjør det nødvendig med en kraftig energieffektivisering i bygninger og i transportsektoren, for å nevne to viktige områder. Det er f.eks. slik på transportsida at bensinbilene har en energieffektivitet på ca. 18–20 pst., som er fryktelig lavt – det meste av det man putter på tanken, går altså ut i form av varmetap – mens f.eks. elbilen har en energieffektivitet på 90 pst., og er helt uovertruffen i så måte. Det betyr at det vil være lurt å satse på elbiler. Det gleder meg i den forbindelse at den norske elbilprodusenten Think nå gjør det svært bra, til tross for finanskrisa – eller kanskje nettopp derfor. Det viser at vinnerne vil være dem som er framtidsretta og som forbereder seg på en annen klimavirkelighet.

Jeg kan også i den forbindelse nevne at General Motors i USA er i en helt annen situasjon, hvor de har satset på Hummer og bensinslukende biler av typen SUV og nå er på konkursens rand. Det er ikke tilfeldig. Det er også noe av grunnen til at vår regjering har vært framtidsretta og satset på – det har også tidligere regjeringer gjort, det skal sies i rettferdighetens navn – at nullutslippsbilene skal få en del fordeler som skal stimulere til å gjøre nullutslippsalternativet konkurransedyktig, og at det skal være mulig å få bilene til en pris som er levelig for folk flest.

Når det gjelder bygg, står den norske bygningsmassen for hele 40 pst. av Norges totale energiforbruk. Som Bellona påpekte da de lanserte sin nye rapport om temaet forrige mandag, er de fleste enige om at en dramatisk mer effektiv bruk av energi i bygg er et hovedvirkemiddel i arbeidet for å bremse klimaendringene. Bellona påpekte også en rekke hindre for å nå dit de fleste av oss vil. Her har vi en jobb å gjøre.

Det er innført noen virkemidler, og noen er på trappene. Men det er ikke tvil om at vi må gjøre mer, og at vi må ha en aktiv tilnærming til saken. Blant annet skal Regjeringa revidere byggforskriften oftere framover, og den anledninga bør vi benytte godt. Vi skal også ha tøffere krav til offentlige bygg enn til næringsbygg. Og det vil bli langt flere muligheter for kommuner og fylker til å stille krav med hensyn til energiform når den nye plan- og bygningsloven trer i kraft.

Det er viktig at nybygg har god kvalitet og lavt energibehov. I 2007 lanserte Regjeringa nye energikrav i forskriftene til plan- og bygningsloven. Så vidt jeg husker, var det sjampanjefest på kontoret til Natur og Ungdom, og det skjer vel ikke ofte – i hvert fall ikke for å feire en ny forskrift.

Med disse energikravene vil man på ett år spare 400 mill.–450 mill. kWh. Dette tilsvarer det årlige energiforbruket for ca. 20 000 boliger. Byggforskriftens energikrav skal skjerpes oftere i åra framover med et mål om passivhusstandard i 2020. Passivhus betyr hus med lavt energiforbruk.

Det blir dessuten forbud mot oljefyr i nye bygg fra 1. juli 2009. I tillegg må vi få på plass energimerkeordninga, støtte opp om Lavenergiprogrammet for bygg og anlegg og få et varmemarked til å fungere. Et hovedproblem i Norge er at vi bruker en høyverdig energiform som strøm til å varme opp husene våre. Det er sløsing med verdifull energi som kunne vært brukt til å elektrifisere sokkelen og bilparken f.eks. Dessuten setter det mange nordmenn i en strømfelle og skaper selvfølgelig en god del frykt når strømprisene øker.

Offentlig sektor må gå foran som et godt eksempel. Det er et paradoks, som komiteen påpeker, at staten, som disponerer 25 pst. av alle næringsbygg i Norge, står for 35 pst. av energiforbruket i næringsbygg. Dette må vi snu. Som komiteen påpeker, antas det at Norge har et meget stort potensial for energieffektivisering, men det er til nå ikke foretatt en grundig kartlegging av potensialet innenfor ulike sektorer og formål.

Enerigeffektivisering er definert som ett av seks satsingsområder i Energi21, med en egen delrapport om energibruk. Vi bør merke oss det som blir beskrevet der. Jeg regner også med at statsråden vil ha en aktiv tilnærming til dette, og sørge for at vi både gjennomfører studier som ser på potensialet for energieffektivisering, og ser på hvordan vi kan bruke energien vår på en mer fornuftig måte for å få ned energiforbruket totalt sett i vårt samfunn.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:35:56]: Mange rød-grønne politikere snakker ofte og lenge i media om viktigheten av energieffektivisering som klimatiltak. De samme partienes vilje til å forplikte seg til konkret handling gjennom politiske vedtak i Stortinget er ikke like påtakelig.

Regjeringens handlemåte i denne saken demonstrerer det som har blitt et mønster for de rød-grønne i energipolitikken: Det prates og loves mye, men lite eller ingenting blir gjort.

Da jeg fremmet dette forslaget, var det på bakgrunn av et konkret innspill fra energibransjen og industrien. De påpekte at det er vanskelig å få til en målrettet og helhetlig satsing på energieffektivisering i Norge. Grunnen er at man ikke har oversikt over hvor mye energi som brukes til ulike formål, og at det er manglende data over hvilke besparelser som kan realiseres på kort og lang sikt.

Det samme behovet ble også påpekt i sluttrapporten til Energi21. Også i delrapporten om energibruken framgår det at det er behov for utvikling av helhetlige analyser om hvor det er mest fornuftig å sette inn innsatsen for energieffektivisering. Det påpekes at det er behov for en metodikk for slik analyse, gjerne basert på EUs metoder for potensialvurderinger.

Representanten Aasland stiller spørsmål om det viktigste er å ha tiltak, eller be om meldinger og studier. Tiltak er viktig, men vi må vite hvor de skal settes inn. I går fikk Regjeringen ved statsråden overrakt Energirådets rapport. Vi kan lese i dagens Dagsavisen at vi kan tjene 250 milliarder kr på enøktiltak. Denne rapporten er viktig, men den er bare basert på estimater for EUs energieffektiviseringspakke og ikke på en studie av norske forhold.

Energieffektivisering og behovet for en kartlegging har blitt ytterligere aktualisert også de siste ukene, gjennom IEAs nye rapport, der det hevdes at vi trenger 54 pst. energieffektivisering hvis vi skal klare å nå 2-gradermålet. Vi kunne også lese i gårsdagens Dagsavisen at energibruket dessverre har økt i 2007 – i boligblokker, kirker, hoteller og forretningsbygg. Dagens kommentar fra statssekretær Stubholt er at disse tallene er skuffende. Hvis de er skuffende, må vi også gjøre noe med denne skuffelsen. Det mangler altså ikke dokumentasjon på behovet for dette forslaget vi nå har til behandling. Vi trenger en helhetlig gjennomgang av de forskjellige sektorene for å klare å finne fram til forskjellige energieffektiviseringsløsninger.

Hele opposisjonen samler seg bak dette forslaget. Vi mener at vi bør sette ned et lavenergiutvalg. Regjeringspartiene liker bedre å snakke om energieffektivisering enn å gjøre noe med det, så de foreslår i dag at saken vedlegges protokollen. Men i svarbrev av 25. august i år til komiteen fra olje- og energiministeren varsles følgende:

«Energieffektivisering, hvor de ulike sektorers energieffektiviseringspotensiale belyses, vil være et viktig tema i denne meldingen.»

I ettertid, nærmere bestemt 21. oktober, varslet den samme ministeren at han likevel ikke hadde tenkt å legge fram en energimelding. Vi kan konstatere nok et løftebrudd og nok et tilbakeslag på dette viktige området. Regjeringen slår seg på brystet med det de kaller en storsatsing på Enova. Svart-hvitt har det blitt omtalt som i denne debatten. Kanskje er 2,4 TWh i 2007 svart-hvitt i forhold til ny produksjon og det Enova har klart å legge til rette for når det gjelder sparing. Jeg mener at dette ikke er svart-hvitt.

Den sittende regjering viser nå tydelige tegn på at den har fått flertallssyken – den er handlingslammet og overmoden for en utskifting. Det er vel kanskje som med en trassig treåring som ønsker å bestemme alt helt selv: Som treåringer flest vet man alt best selv.

Erling Sande (Sp) [11:40:53]: Vi menneske er innretta slik at vi har lettare for å ha eit høgt forbruk av det vi har god tilgang til – og sparar fyrst når goda er knappe. Slik er det med energi òg. Vi har den fordelen i dette landet at vi har hatt god tilgang på energi – særs god. Dette er ein stor fordel som vi gjennom tidene har brukt til folkets beste. Det skal vi framleis gjere. Samtidig veit vi at klimautfordringane som verda står overfor, og som òg Noreg har forplikta seg til å bidra til å avgrense følgjene av, fordrar at vi både reduserer CO₂-utsleppa, sparar energi og produserer meir fornybar energi – for alt dette heng saman.

Med det som bakteppe bør vi som forbrukarar og nasjon både prøve å redusere straumbruken vår og bruke den energien vi produserer, på ein best mogleg måte. I Noreg bruker vi t.d. store mengder straum på oppvarming. Tilgjengeleg straum og eit kaldt klima har gjort dette til eit naturleg val. Det ligg etter Senterpartiets syn eit stort potensial i i større grad å bruke bioenergi som kjelde for oppvarming, og dermed frigjere straum til å bruke på område der det gjev større effektivitet. Samtidig vil ein kunne nyttiggjere seg mykje oppvarming som i dag går til det vi heime i Nordfjord kallar å fyre for kråkene. Vi kunne bruke den energien som ligg i avfall, matrestar, gjødsel, kloakk og ikkje minst i trevirke av ulik sort til oppvarming. Det er altså ein vinn-vinn-situasjon. Den elektrisiteten som vi frigjer, bør vi bruke til å erstatte energi som er tufta på fossile energikjelder. Transport og privatbilisme er ein openberr sektor å satse tyngre på å få elektrifisert. Industri og næringsliv, som petroleumsnæringa, er andre døme på sektorar. Rett energi på rett plass er derfor eit målretta og riktig klimatiltak.

Vi frå Senterpartiets side er derfor glade for den konstruktive og offensive haldninga Regjeringa har på dette feltet, og for signala om å satse endå meir offensivt i tida som kjem. Vi har eit stort potensial for energisparing i bygg, eit potensial som vi må hente ut gjennom dei krava vi stiller til energibruken i bygningar, og gjennom auka kompetanse i næringa når det gjeld energieffektive løysingar når ein byggjer.

Enova er eit viktig verkemiddel for å oppnå resultat på dette området. Auka forskingsinnsats er eit anna verkemiddel, fordi ei effektiv energiomlegging og energisparing i mange tilfelle er avhengig av gode teknologiske løysingar som gjev resultat.

I denne saka er opposisjonen utolmodig. Det er eit godt utolmod, for det står ikkje i kontrast til det som er Regjeringas målsetjing. Når vi i denne salen konkurrerer om å finne løysingar som er i tråd med regjeringserklæringa, er det ein situasjon som vi i Senterpartiet kan like. Men det som er endå viktigare, er at vi står samla om gode løysingar for miljøet.

Gunnar Kvassheim (V) [11:44:34] (komiteens leder): Energieffektivisering har vært et for lite sentralt tema i energidebatten. Det er kort og godt gjort for lite på dette området. Her synes jeg vi skal være ærlige nok til å si at det må flere regjeringer dele ansvaret for. Men det er gledelig at opposisjonspartiene klarte å få inn mange elementer i klimaforliket som vil ha betydning for det videre arbeidet når det gjelder energieffektivisering.

Norge har vært i en situasjon hvor vi har hatt rimelig tilgang på billig energi, i et omfang som har vært nødvendig. Resultatet har vært for lite fokus på energieffektivisering. I denne situasjonen tror jeg det er av stor betydning å få kartlagt potensialet og få laget en plan for å utløse potensialet for energieffektivisering innenfor de ulike sektorene.

Men i tillegg til en slik kartlegging kreves det aktiv handling. På mange områder kan en sette fart i dette allerede i dag for å få ut potensialet. Stikkord her er tilskuddsordninger. Det å bruke skatte- og avgiftspolitikken vil også kunne være virkningsfullt. Det trengs standarder, det trengs krav, det trengs merkeordninger, og det trengs en offensiv satsing på Lavenergiprogrammet i et samspill mellom myndighetene og næringene.

Venstre mener at et lavenergiutvalg er en god idé. Det kunne bidratt til å sette energieffektiviseringsarbeidet på dagsordenen med større tyngde og gitt et godt faglig grunnlag for å ta ut dette potensialet.

Som flere allerede har nevnt i debatten, er bygningsmassen sentral på dette området. Anslagene for hvor stort potensial som kan tas ut, varierer. Noen mener det er på rundt 10 TWh med tiltak som er kjent, og som allerede nå er kommersielt tilgjengelig. Jeg mener at innenfor energieffektivisering og energisparing burde det være mulig å ta ut et potensial som gjør at vi kan betjene det som nå gir vekst i energiforbruket i Norge.

Det som kjennetegner dette området, er at det er energi å spare, det er penger å spare for husholdninger, for bedrifter, for kommuner og for staten. Og det som er et fortrinn med dette området, er at potensialet kan tas ut mye raskere enn på andre områder.

Energieffektivisering kan også danne grunnlag for næringsutvikling innenfor veldig mange ulike fagområder. Jeg mener at de rørleggerne, de elektrikerne og de i ventilasjonsbransjen som tilegner seg kunnskap og entusiasme på dette området, har et klart konkurransefortrinn i det videre arbeidet for å styrke sin virksomhet. Jeg tror dette området kommer til å bli svært viktig for mange husholdninger og bedrifter, og da trengs det et næringsliv og fagfolk som er i stand til å betjene den økte interessen som kommer på dette området.

Jeg tror også at det å sette større trykk på energieffektivisering knyttet til bygningsmassen vil være et velegnet virkemiddel i disse krisetider, hvor det sies at en vil sette av ressurser rettet inn mot bygningsmassen. Jeg håper Regjeringen vil gjøre det på en slik måte at det kombineres med å sette energi- og miljøkrav til det arbeidet som skal gjøres.

Venstre fremmer i sitt alternative statsbudsjett forslag om et fond som er kalt Klimatek, som skal være et samspill mellom offentlige myndigheter og private aktører. Det er tenkt å være et fond som skal stimulere klimagründere og bistå bedrifter som jobber nettopp innenfor det området som vi diskuterer i dag.

På flere områder har vi tidligere gitt klare bestillinger, og det drar ut med å få leveransene. Det er tilfellet f.eks. når det gjelder toveiskommunikasjon. Jeg tror opplyste og engasjerte forbrukere er en nøkkel hvis vi skal lykkes på dette området. Så jeg etterlyser en avklaring fra statsråden om når hun vil legge fram et opplegg for toveiskommunikasjon.

Venstre foreslo i klimaforliket – og fikk det med der – at det skulle lages et opplegg med energisjekk av den enkelte husholdning, som kunne klarlegge potensialet for energisparing i den enkelte husstand.

Som det har vært påpekt i debatten, er også transportsektoren av stor betydning når en skal få fortgang i arbeidet med energieffektivisering. Det må en også fokusere på.

Jeg tror det er viktig at Norge slutter seg til EUs 2020-mål om 20 pst. energisparing. Jeg har lyst til å avslutte med å si at jeg synes det var pinlig at Regjeringens nøling i EU-direktivsaken om energieffektivisering i bygninger førte til at Norge ble trukket inn for EFTA-domstolen. Her burde vi være et foregangsland, ikke en sinke.

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:49:37]: Med et lite forbehold om avslutninga synes jeg at komiteens leder holdt et godt innlegg. Det var også konkret på noen områder som det er spesielt viktig å jobbe med for å komme videre med energieffektiviseringa. Når jeg starter med å si det, er det fordi jeg med interesse har fulgt debatten nettopp på jakt etter hva som er opposisjonens konkrete innspill på dette området. Jeg må bare innrømme at jeg der er skuffet.

Jeg oppfatter at det er et ønske om å få til noe når det gjelder energieffektivitet. Det er et ønske jeg deler fullt og helt, og noe det jobbes mye med. Jeg er slik sett også lutter øre når det gjelder gode innspill som gjør at vi kommer videre på dette området. Jeg skal love å ta gode innspill som faktisk bidrar til noe på dette området, med i mitt arbeid og i det arbeidet som jeg gjør sammen med Enova.

Det er ikke tvil om at de klimautfordringene vi står overfor, er høyst reelle. Alle som er i denne salen – og flere til – har et ekstremt stort ansvar for å klare å få til endringer som bidrar til forbedringer, som igjen bidrar til at vi kan nå togradersmålet – og ikke seksgraderstrusselen som ligger der.

Men når jeg leser opposisjonspartienes merknader i innstillinga og hører på opposisjonen her i Stortinget i dag, med det unntaket som jeg nå refererte til, hører jeg ikke noe av dette. Jeg hører bare kritikk av Regjeringa, og jeg hører krav og ønsker om utredninger og nye innstillinger. Med respekt å melde: Er det slik at stortingsopposisjonen mener at forskjellen på en god og en dårlig energipolitikk, en god og en dårlig energieffektiviseringspolitikk, er utredninger? Er det der forskjellen ligger når det gjelder det som diskuteres?

Vi kan gjerne bruke tid på å diskutere om det er Regjeringa eller andre som er som trassige treåringer, men med respekt å melde er heller ikke det noe bidrag til å få energieffektivisering opp og fram. Gode forslag som bidrar til mer energieffektivisering, trengs. Vi trenger definitivt ikke å bruke tid på hvorvidt en eller annen utredning er forskjellen på en god eller dårlig energieffektiviseringspolitikk.

Som mange er kjent med, var det en ganske tankevekkende rapport som ble lagt fram av IEA for 14 dager siden. De to mest relevante konklusjonene der i forhold til denne debatten, er for det første spørsmålet om hvilke miljø det er som legger fram en slik type rapport. Det er ikke den mest ytterliggående delen av miljøbevegelsen i verden som legger fram en rapport som underbygger deres påstander, det er energimiljøet – i og for seg et energimiljø som har mye av basisen sin i fossil energi – som legger fram en beskrivelse av mulige scenarioer framover. Den andre er at en så stor andel av det kuttet i klimautslipp som må komme, kommer nettopp fra energieffektivisering. Når IEA da viser til 50 pst., om lag, på energieffektiviseringsområdet, viser det at det å få til mer på dette området, er helt nødvendig, men det viser også at det er håp. Det viser også at vi, uten at det går ut over livsstandard eller levestandard, kan gjøre grep som faktisk bidrar til at togradersmålet nås, og som har et positivt fortegn.

Når det så gjelder det som gjøres fra Regjeringas side på dette området, konstaterer jeg at om jeg sier til opposisjonen i Stortinget at Enova gjør x og Enova gjør y, skaper det et begrenset engasjement. Men jeg kommer til å fortsette å gjøre det, fordi både denne regjeringa og også den forrige regjeringa har definitivt vært med på å definere Enova som et viktig instrument i miljøpolitikken og ikke minst nå i klimapolitikken. Ved å gjøre det har vi også sagt at ansvaret og gjennomføringa ikke er i det daglige arbeidet i Olje- og energidepartementet eller i Miljøverndepartementet, det ligger faktisk i Enova. Og Enova har altså nå en situasjon hvor en tredjedel av midlene brukes til energieffektiviseringstiltak. En halvpart av det som oppnås av resultater, nås gjennom energieffektiviseringstiltak.

Med alle mulig innganger med hensyn til at vi skal bruke mer penger på Enova – vi skal få til mer framover når det gjelder energieffektivisering, området skal løftes fram – må vi ikke gå oss vill i en debatt som går på at det at det er Enova som faktisk effektuerer det praktiske rundt energieffektiviseringspolitikken, betyr at det ikke gjøres noe. Det gjøres daglig et stort arbeid fra Enovas side med hensyn til å være ute i bedrifter, være ute i kommuner og også gi råd til privathusholdninger om hva som er gode effektiviseringstiltak på energi – og det trengs!

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:55:10]: Statsrådens innlegg viser problemet med å skifte statsråd hvert år, for hvert år begynner vi med en statsråd uten politisk hukommelse på fagområdet.

I denne sal har opposisjonspartiene hver for seg eller sammen foreslått å gjøre noe med avskrivningsreglene for tekniske installasjoner nettopp for å få energieffektivisering på plass. Vi har foreslått å gjøre noe med støttesystemet, så det blir mer teknologinøytralt. Vi har foreslått å foreta en utvidelse f.eks. når det gjelder rentbrennende vedovner, både for å få unna svevestøv og for å få en større bredde her. Det har vært mange konkrete forslag i denne sal som samtlige har blitt nedstemt av Regjeringen. Nettopp derfor prøver opposisjonen en litt annen tilnærming, der en sier at Regjeringen skal få lov til å bestemme litt mer om innholdet, men kom i hvert fall med noe som Stortinget kan vedta! Det er det vi prøver på her. Derfor er jeg interessert i å vite om statsråden ser på merknadene fra de rød-grønne, der man ber Regjeringen vurdere å få gjennomført en utredning, som noe som han kommer til å gjøre, eller om han synes det er fullstendig overflødig – noe innlegget hans tyder på.

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:56:20]: Som jeg har sagt også i kommunikasjonen med komiteen, er det å se på hvordan vi best når målsettingen innenfor energieffektivisering, noe jeg ønsker å gjøre og noe vi gjør.

Så ble det tidlig i høst, som representanten Solvik-Olsen tidligere kommenterte, ganske riktig sagt at jeg så for meg at det kunne være en mulighet å ta det gjennom en energimelding. Når jeg har valgt ikke å gjøre det, betyr det at arbeidet fortsetter, men med en annen ramme rundt det. Det betyr at det å gå inn og se på potensialet, det å jobbe konkret med enkelte områder med tanke på hva vi kan oppnå når det gjelder energieffektivisering, er kjempeviktig. Det er absolutt ett av de områdene som det bør gjøres mer på framover enn det som har vært gjort fram til i dag. Senest i går ettermiddag hadde jeg invitert og samlet Energi-Norge til en felles idédugnad rundt dette temaet. Vi diskuterte energieffektivisering i tre timer, i tillegg til noen temaer knyttet til internasjonalisering, for nettopp å komme videre på dette området.

Så svaret er ja – det jobbes med det, og det skal vi fortsette med.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:57:38]: Det er en skuffet statsråd som er til stede her i salen i dag, og det må han jo gjerne være – skuffet over sin egen innsats eller over hvordan vi andre debatterer denne saken. Men vi i opposisjonen prøver å ta bransjen og industrien på alvor. Når de gir oss tydelig beskjed om at man ikke vet hvor det er mest lønnsomt å drive energieffektivisering, for man vet ikke hvor energien brukes eller hvor mye som brukes på hvert enkelt sted, ber vi om en helhetlig potensialstudie, slik EU har gjort. Ja, som EU-motstander vil jeg si at de likevel gjør noe klokt i EU på dette området.

Statsråden viser til Regjeringens viktigste tiltak, Enova. Men heller ikke i sitt innlegg nevner han et eneste konkret tiltak som Enova driver med når det gjelder energieffektivisering. Men de hadde en idédugnad i går i tre timer. Jeg ber om fem eksempler fra denne idédugnaden på nye energieffektiviseringstiltak som statsråden vil presentere for Stortinget når bordet er ryddet.

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:58:47]: Jeg får kanskje unnskylde stemmen min i dag, det er mulig den kommer til å bli en viss utfordring i forhold til antall innlegg.

Representanten Holten Hjemdal skal selvsagt på egnet vis få presentert tiltak, når vi har tiltak å komme med som oppfølging av det som ble gjort enten i går eller i andre sammenhenger.

Jeg mener at det å vise til at Enova leverer konkrete TWh i resultat på energieffektivisering, er et svar. Jeg synes det er helt uforståelig at ikke representanten Holten Hjemdal og andre mener at det er et svar om at det jobbes med energieffektivisering. Vi kan gjerne diskutere enkelttiltak også her i Stortinget med hensyn til hva som fungerer best, men at Enova kan komme tilbake og si at de har brukt en tredjepart av midlene sine på energieffektivisering, de har en halvpart av måloppnåelsen sin innenfor energieffektivisering, må da være et bevis på at det ikke er et stort mørke der ute i forhold til å jobbe på energieffektiviseringsområdet.

Så sier jeg (presidenten klubber) … Det kan vi komme tilbake til.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Ivar Kristiansen (H) [12:00:08]: Statsråden går ganske offensivt ut og velger som innfallsport å harselere med opposisjonen og stiller spørsmål om den store forskjellen er antall utredninger. Jeg synes det er en ganske merkelig innfallsvinkel at ikke statsråden, som er nummer tre i rekken, har fått med seg hele den serien med konkrete forslag som er fremmet av opposisjonen, og at han heller ikke har fått med seg alle de konkrete forslag som hans to forgjengere kom med og har kommet med, på område etter område. Mens visjonen ligger der oppe, er altså gjennomføringsevnen mange trinn lenger ned. Det synes jeg er bedrøvelig.

Men det verste er antakelig at man ikke lytter til bransjens ønske, som strutter etter å gjennomføre en politikk med hensyn til utvinning av ny fornybar energi.

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:01:17]: Hvem som lytter og ikke lytter, kan vi sikkert diskutere uten å bli enige. Jeg forsøker å formidle et budskap knyttet til hva som faktisk skjer innenfor energieffektivisering i Norge pr. i dag. Det er mulig at det for representanten Kristiansen og andre er uinteressant å referere til Enova. Jeg mener at det ikke er det. Når vi har valgt å bruke Enova som virkemiddel for å oppnå energieffektivisering, må vi også kunne bruke resultatene fra Enova som eksempler og bevis på hva som skjer og ikke skjer. Jeg mener at resultatene fra Enova ikke er dårlige i forhold til de rammene de har fått for å jobbe med dette.

Så kan vi diskuterer om vi skal tilføre mer ressurser. Denne regjeringa har valgt å tilføre mer ressurser til energieffektiviseringsområdet enn den regjeringa som Ivar Kristiansens parti var en del av. Det betyr at vi satser mer på dette området nå. Vi har i tillegg sagt at det skal settes av mer midler innenfor Energifondet til neste år, og det betyr at Enovas rammer kommer til å øke tilsvarende framover. Det betyr mer midler til Enova for å drive energieffektivisering seinere.

Gunnar Kvassheim (V) [12:02:32]: Innledningsvis har jeg bare lyst til å be om å få bekreftet det som var statsrådens svar til Ketil Solvik-Olsen, nemlig at det vil bli gjennomført en studie av potensialet på de ulike sektorene for å få kartlagt hvor mye en der kan få effektivisert energibruken. Hvis svaret på det spørsmålet er ja, er det positivt for det betyr at den intensjonen som forslagsstillerne har, blir kvittert ut. Det vil være et verktøy i det videre arbeidet, i tillegg til mange andre tiltak.

Jeg ønsker å be om statsrådens bekreftelse på at når Regjeringen skal utforme en krisepakke, utforme tiltak knyttet til bygningsmassen, vil en være opptatt av å få en innretning som gjør at en òg kan gjøre noe av den miljø- og klimajobben som skal gjøres.

Så er det spørsmål nummer tre: Synes statsråden Venstres idé om et klimatek-fond for å kanalisere investeringsstøtte til bedrifter og klimagründere er en god idé som en vil vurdere i det løpende arbeidet med krisetiltak?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:03:39]: I forhold til det første spørsmålet fra representanten Kvassheim når det gjelder å se på energieffektiviseringspotensialet innenfor ulike sektorer, er svaret ja. Det er vi i gang med, og det skal vi jobbe mer med.

Så til det andre spørsmålet. Når det gjelder å se på energieffektiviseringspotensialet innenfor bygningsmassen i forhold til det som nå kommer av nye tiltak inn mot finanskrisen, ønsker jeg å se på mulighetene for det. Svaret er altså ja på spørsmålet om å se på om det finnes koplinger her som gir sysselsettingseffekt i forhold til behov vi har for det utover våren og sommeren, og som samtidig gir en klima- og energigevinst.

Når det gjelder å se på ulike fondskonstruksjoner som kan bidra overfor næringsliv og klima, er jeg – som jeg sa i mitt innlegg – positiv i forhold til forslag fra Stortinget, nye tanker, som kan bidra til å komme videre innenfor energieffektivisering. Jeg skal gjerne se på det som ett av mulige tiltak for å komme lenger.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:04:47]: Det er hyggelig at statsråden sier han er positiv til forslag fra opposisjonen. Faktum er like fullt at hver gang opposisjonen fremmer forslag i denne sal, blir de nedstemt. Da er den invitten egentlig veldig lite verdt. Det er òg ganske graverende at statsråden, når han snakker om at dette er et av de viktigste arbeidene han har, viser til IEA og at dette er en av de største utfordringene verden har. Men det er altså ikke viktig nok til at han på eget initiativ vil komme til Stortinget og legge fram en sak, slik at vi kunne få en politisk behandling av den her i salen. Det er altså noe som Regjeringen skal holde på med på egen hånd uten å involvere Stortinget i særlig grad.

Når vi tar det opp, er det fordi bransjen, som riktignok møter Regjeringen, sitter tilbake etterpå uten å ha noe vedtak å forholde seg til, uten noen rammevilkår så de vet hva de kan gjøre. Derfor er det viktig å vite om statsråden vil sikre at det blir levert en tiltakspakke for Stortinget som vi kan behandle i denne sal, eller om han bare planlegger å gjøre vedtak internt uten at en blir forpliktet til å levere.

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:05:52]: For å ta spørsmål to først. Når det gjelder tiltakspakken, og da antar jeg representanten tenker på det som Regjeringa nå i fellesskap jobber med og som representanten Kvassheim nettopp var inne på, er det en sak som Stortinget vil få seg presentert og slik sett også få mulighet til å diskutere.

Når det gjelder hans kommentar at vi har et næringsliv uten rammevilkår eller uten kjennskap til rammevilkårene, er jeg uenig. Jeg mener at det arbeidet som Enova gjør med å være ute i bedriftene og jobbe konkret med energieffektiviseringstiltak, er rammen for dette arbeidet nå, og det er en kjent ramme, en kjent størrelse. I alle fall får jeg veldig mange gode tilbakemeldinger fra konkrete bedrifter som mener at de har tjent penger på dette, og som mener at man har gjort klima- og miljøsaken en stor tjeneste med den jobbingen som har vært i samarbeid mellom næringslivet og Enova.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Tord Lien (FrP) [12:07:08]: Stadig oftere når vi diskuterer ting i denne sal innenfor energi- og miljøkomiteens virkeområde, får jeg store vanskeligheter med å få med meg hva regjeringspartiene egentlig mener. Det kan hende at det er mine evner det skorter på, men det kan også hende at det er det at det nærmer seg valg, og at man ikke er så enig som man liker å gi inntrykk av.

Jeg har lyst til å si at jeg synes representanten Thorkildsen holdt et godt innlegg. Hun sier bl.a. at hun er fornøyd med opposisjonens initiativ, noe for så vidt også statsråden er inne på når han sier at det jobbes med de tingene som opposisjonen etterlyser i dag.

En liten ting til når det gjelder representanten Thorkildsens innlegg, og det gjelder elbiler. Da har jeg lyst til også å inkludere oppladbare hybridbiler, som kan ha potensial til å bli en families eneste bil. Mange familier i Norge har ikke råd til å ha mer enn én bil, og da er det viktig at den både er miljøvennlig og kan gå langt, noe en elbil ennå ikke kan gjøre.

Energibedriftenes Landsforening sier at fordi man har et stort potensial for høyere virkningsgrad på disse bilene, er det behov for 6 TWh ny energi. Da blir det spennende å høre hvordan representanten Thorkildsen forholder seg når vi senere i dag skal diskutere vannkraft, som er den billigste og beste måten å forsyne disse elbilene og oppladbare hybridbilene på.

Så kommer vi til paradokset, for både statsråden og representanten Thorkildsen sier at dette er et bra initiativ, og at de jobber med det, mens representanten Aasland beskriver dette som en byråkratisering, og som unødvendig og bortkastet arbeid. Det må vel kanskje være fordi representanten Aasland ikke ønsker å få en debatt om dette i Stortinget. Sist jeg sjekket Norges lover, var Stortinget det øverste politiske organet i dette landet. Det håper jeg ikke Regjeringen har tenkt å endre på. Det virker nesten som om representanten Aasland er fornærmet over at opposisjonen tar dette initiativet. Det er klart at man må jo spørre seg selv om hvorfor opposisjonen gjør det. Som sagt: Med bakgrunn i at vi i dette hus fortsatt er det øverste politiske organ i landet, er det slik at alt det Regjeringen har levert til Stortinget om energi, er en blekke på fire sider. I løpet av tre år er ikke det veldig mye, kan man si. Og så sier man at det er i budsjettet man legger de viktige rammevilkårene. Hvis vi skal legge det til grunn, er det jo slik at rammevilkårene for vindkraftproduksjonen er blitt endret hvert eneste år Regjeringen har levert et budsjett. Når det gjelder energieffektivisering, har de, utover det som kommer fra Enova, blitt endret for første gang i år, noe som er bra – men altfor sent og ikke bra nok.

Terje Aasland (A) [12:10:23]: Aller først har jeg lyst til å gi uttrykk for at hvis det blir mer energieffektivisering i dette huset, blir kanskje representantene nødt til å bruke stillongs og vanter, for det er ganske lav temperatur her i dag.

Men til Liens innlegg har jeg lyst til å understreke et par ting. Vi er ikke imot å få kartlagt potensialstudien. Det skriver vi sågar i vår flertallsmerknad. Det hadde vært ønskelig med bedre resultater fra Enova enn det vi har hatt fram til nå, men det er altså et faktum at Regjeringen nå har gitt Enova helt andre ressurser enn det som har vært tilfellet tidligere. Det betyr også at de tiltakene som ligger i kjølvannet av Enova – ulike programmer rettet inn mot områder som er spesielt omtalt i forslaget – mest sannsynlig vil gi bedre resultater. Vår utfordring er noe som vi ikke automatisk kan løse i denne sal, fordi mye av vurderingene knyttet til energieffektivisering henger sammen med mulighetene og vurderingene når det gjelder økonomiske forhold. I mange tilfeller er det fremdeles langt billigere å la være å foreta energieffektiviseringstiltak. Regjeringen har veldig tydelig trukket opp linjer med tanke på krav til bygninger når det gjelder energieffektivitet og energibruk. Og vi kunne selvfølgelig kanskje gått enda lenger. Men hvor går i utgangspunktet smertegrensen? Og hvor er fornuften? Det er jo der det ligger – å få utløst det potensialet. Jeg tror det er en kombinasjon av marked og styring som vil løse utfordringene.

Så beklager jeg at jeg kanskje var litt overrasket over at Fremskrittspartiet denne dagen – gjennom sine forslag til de seks sakene vi skal behandle – kanskje kom til å forestå tidenes største byråkratisering opp mot Olje- og energidepartementet og i utledningen av det. Det er bare å erkjenne at situasjonen kanskje er endret litt når det gjelder Fremskrittspartiet og deres holdning til byråkratiske løsninger.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:13:02]: Jeg tror ingen i denne sal er uenig i at den mest miljøvennlige terawattimen er den vi ikke bruker. Men det påligger oss alle et stort ansvar for å bruke energi på en fornuftig måte, både som enkeltmennesker, fra industriens side, fra oss som storsamfunn og som politikere. Og det er her denne saken vi nå diskuterer, kommer inn. Det må aldri bli slik at kunnskap er farlig. Kunnskap er viktig for å ta de rette beslutninger, for å gjøre de rette tiltak og for å nå det målet som vi alle har om at vi ikke skal ha en temperaturøkning på over 2 grader.

Fra 1990 til 2007 har vi hatt en økning i bruk av elektrisitet på 28,1 TWh i Norge. I Sverige har det vært en økning på 16 TWh og i Danmark 5,3 TWh.

Enova er et viktig redskap, men spørsmålet er om vi kan slå oss til ro med den utviklingen når vi ser hva våre naboland har klart, kontra det vi har klart så langt. Vi vet at situasjonen er forskjellig. Vi har vannressurser på en helt annen måte enn det de har i Danmark. De har brukt vinden mye tidligere. Vi skal bruke den. Men spørsmålet som må stilles fra denne talerstol i dag, er jo om dagens energiminister synes at den økningen han her ser når det gjelder bruk av elektrisitet, er en økning som han er fornøyd med med tanke på de klimautfordringer som vi står overfor.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:15:15]: Jeg syns det er bra at vi diskuterer energieffektivisering i salen her, for vi kan ikke bare diskutere ny produksjon når det er snakk om hvordan vi skal komme klimaendringene til livs.

Jeg har bare lyst til å komme med en kommentar til representanten Tord Lien. Jeg takker først for de hyggelige ordene. Dem satte jeg pris på. Jeg er også veldig enig når det gjelder plug-in hybrider, de bilene som nå kommer for fullt fra 2010, som kommer til å representere et alternativ for vanlige familier i Norge som trenger biler av en viss størrelse og ikke kan ha f.eks. en liten Buddy.

Det som vi er nødt til å få gjort noe med, er infrastrukturen knyttet til transport, muligheten til å lade opp batteriene. Her foregår det masse spennende rundt omkring i byene og også i noen distrikter, bl.a. har Lærdal tatt mål av seg til å bli en distriktskommune som satser på infrastruktur for elbil, og det syns jeg er et eksempel til etterfølgelse. Det er også slik at vi har initiativer internasjonalt som f.eks. Better Place, som er veldig spennende, som etablerer seg bl.a. i Israel og i deler Danmark. De er i dialog med norske myndigheter for å se på muligheten for også å ha batteribyttestasjoner. Her kommer det til å skje en revolusjon, og det er også noe av grunnen til at SV ser det som mulig å fremme et forslag om at vi internasjonalt skal jobbe for et forbud mot nybilsalg av bensinbiler fra 2015. Det mener vi er fullt ut realistisk.

Når det gjelder vannkraft, mener jeg at det viktigste på det området er opprusting og utvidelse av allerede eksisterende vannkraftutbygginger og å legge til rette for mini-, mikro- og småkraftutbygging, men hvor man har planer, slik at man ser dette i en helhet. Det er også fryktelig viktig, som jeg var inne på i mitt innlegg, å konvertere strøm fra oppvarming til elektrifisering bl.a. av transportsektoren og av sokkelen. Der har vi en betydelig jobb å gjøre. Noe av det som Regjeringa har gjort på det området, er å bevilge 100 mill. kr mer til Enova i år i revidert budsjett, hvor vi bl.a. får 10 000 kr til også å installere solfangere, i tillegg til pelletsovn og varmepumper.

Det er også viktig at vi får på plass energiplaner i kommunene. Det jobber vi også aktivt med. Men der har vi en utfordring bl.a. når det gjelder kompetansen i kommunene, fordi mange kommuner ikke har miljørådgivere. Det bør vi jobbe med framover. Kanskje vi kunne fått et lokalt miljøløft. Kommunene kan spare betydelige summer hvis de iverksetter energieffektiviserings- og økonomiseringsprogrammer, men da trenger de kunnskap. Enova kan brukes, men jeg tror også vi trenger å styrke den lokale kompetansen i kommuneadministrasjonen.

Veldig kort en liten merknad til Fremskrittspartiet: Det er i hvert fall på ett område de prøver å få gjort noe med det såkalte byråkratiet, og det gjelder tilsynene. De kutter bl.a. Petroleumstilsynet med en del millioner kroner. Det syns jeg er et dårlig eksempel til etterfølgelse.

Tord Lien (FrP) [12:18:32]: Dette ble en friskere debatt enn man kunne tro.

Jeg har lyst til å bringe inn et nytt tema. Det virkelig store og for så vidt ganske kostnadseffektive potensialet for energieffektivisering i Norge ligger nok i industrien, som er en stor forbruker av kraft i Norge, og som, som representanten Sande var inne på, i noen grad «fyrer for kråka» i dag med sin overskuddsvarme. Men mange av disse prosjektene er meget kostbare, og de er avhengige av at industrien generelt har langsiktige og gode nok rammevilkår til å tørre å ta disse investeringsbeslutningene. Det kan man vel ikke si at industrien har oppfattet at de har hatt under dagens regjering.

Man kan kanskje ikke legge skylden på Regjeringen for hele den sviktende internasjonale markedssituasjonen – man kunne selvfølgelig være fristet til å prøve på det, men det ville vel ikke være veldig troverdig – men derimot høye og stadig voksende energipriser er et problem som Regjeringen har ansvaret for. To av regjeringspartiene, riktignok ikke det partiet statsråden representerer, men de to andre regjeringspartiene, har ansvaret for at det nå spres stor grad av usikkerhet om hvilket klimakvoteregime vi vil ha etter 2013. De to andre regjeringspartiene sier at man skal ha et langt strengere klimakvoteregime for norsk industri enn det EU legger opp til for sine bedrifter. I en slik setting er det stor usikkerhet for hele framtiden til norsk industri, og det kommer ikke til å bli investert én krone i energieffektiviseringsprosjekter før man har fått avklart hvor Regjeringen og flertallet i denne salen står i forhold til klimakvoteloven.

En annen ting man kan gjøre for å realisere en større grad av energieffektiviseringspotensialet i norsk industri, er å se på den ordningen som er i dag, hvor f.eks. Petter Stordalen, andre hotelleiere og for så vidt Olav Thon, som eier en rekke kjøpesentre, får mye høyere støtte pr. spart kWh enn industrien. Det er en utfordring som statsråden kan ta med seg videre.

Til representanten Aasland vil jeg si at jeg fortsatt ikke skjønner hvordan det kan bidra til en stor byråkratisering faktisk å legge fram det arbeidet som Regjeringen tydeligvis likevel gjør, for Stortinget. Det kan ikke jeg se at innebærer noen stor grad av byråkratisering. Jeg vil kanskje heller kalle det for politisering, men det er kanskje farlig.

Helt avslutningsvis må jeg si at jeg er veldig glad for at representanten Inga Marte Thorkildsen nå snur i spørsmålet om småkraft og sier at det er riktig å bygge ut også småkraftverk i Norge, til tross for at det ikke er nevnt i Soria Moria-erklæringen.

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:21:47]: Aller først: Når det gjelder den smått tiltakende byråkratidebatten rundt dette, kan jeg meddele at vi i disse dager som følge av økte bevilgninger til NVE og slik sett flere konsesjonssaker og -søknader som forhåpentligvis blir behandlet, og kanskje også flere ankesaker, vurderer om vi nå også må bruke biblioteket til kontor oppe hos oss. Så vi er i hvert fall i ferd med å utnytte kontorlokalene. Slik sett får vi tro at det holder en stund til.

Kunnskap er ikke farlig, sa representanten Holten Hjemdal. Det er jeg enig i. Nettopp derfor tror jeg det er så viktig at vi holder fast på et prinsipp i forhold til dette området også, hvor vi legger rammer for hva slags mål vi setter for bl.a. energieffektivisering, og så aksepterer vi at fagfolk sitter og vurderer hvordan Stortingets bevilgede rammer best gir sparte TWh, ny fornybar TWh, osv. gjennom et system som nettopp er bemannet med fagfolk.

Så tok også representanten Holten Hjemdal opp vurderingene rundt de 28 TWh som representanten viste til var økingen i elforbruket fra 1990 til 2007. Det er et stort tall, det er jeg helt enig i. I forhold til å gå inn i tallene og vurdere det som ligger i dem, tror jeg nok at en må se på noen enkeltelementer her. Det er jo enkeltelementer som Ormen Lange, Hustad Marmor og Hydro Aluminium, som vel må sies å ha vært ønskede prosjekter fra denne salen. Det er ikke så mange månedene siden vi stod i denne salen og hvor ikke minst representanter fra Holten Hjemdals parti var veldig opptatt av hvordan det skulle brukes mye energi på en annen stor bedrift litt lenger nedover på Vestlandet. Så det at energiforbruket har økt i denne perioden, skal ikke jeg bagatellisere, men det er iallfall en adressering i forhold til at det også har vært gjort politiske vedtak, og det har vært et ønske om industrietableringer som åpenbart har trengt mye energi.

Når det da gjelder ferden videre, mener jeg at vi må bruke mindre elektrisitet på oppvarming, og jeg mener vi må legge flere vannrør for å flytte varme. Slik sett er det bra at det i de siste årene har vært brukt 8 milliarder kr på å få vannrør til varmeleveranse på plass. Vi skal bruke mer på det framover. Vi bruker slik sett en mindre del av elektrisiteten til oppvarming, og mer til transport. Også elbil har vært nevnt her i dag, og jeg mener det å bruke elektrisitet på transport er fornuftig. Vi skal også elektrifisere i forhold til offshore, på sokkelen. Der trenger vi også å frigi elektrisitet. Der finnes det ikke alternativer til det, som det f.eks. gjør når det gjelder oppvarming.

Så må jeg si helt til slutt: Når representanten Lien er opptatt av forutsigbare rammevilkår for næringslivet for å drive energieffektivisering, og så nevner lave energipriser som ett av de tiltakene, sier det vel litt om at når det kommer til stykket, er dette et litt mer krevende område enn som så.

Presidenten: Representanten Inga Marte Thorkildsen har hatt ordet to gonger før og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:25:14]: For å slutte der hvor statsråden slapp, kunne man trekke fram både elavgifta, fyringsoljeavgifta og avgiftspolitikken når det gjelder biler generelt, hvor Fremskrittspartiet kommer ut med et særdeles dårlig resultat når det gjelder energieffektivisering. Tvert imot vil resultatet bli økt forbruk av fossil energi og dårligere klimaregnskap. Men det bryr antakelig ikke partiet seg om.

Så til spørsmålet om vannkraftutbygging, og småkraftutbygging i særdeleshet: Det har aldri vært slik at SV er imot småkraftutbygging. Poenget er at vi ønsker å få det inn i planer hvor man ser helheten, slik at vi ikke bygger ut litt her og litt der, og ikke ser resultatet før det er for sent og man har bygd ut for mye av norsk natur. Det har vært vårt standpunkt hele veien – og det er det fortsatt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:26:14]: Politisk debatt preges dessverre ofte av at en slenger litt med leppa uten å ha begrunnelse for det. Fremskrittspartiet har en veldig god bilpolitikk, som ville sørget for at de som trenger store familiebiler, ville ha råd til å kjøpe dem, samtidig som det ville stimulere til en hybridisering av bilparken som gjør at utslippene går ned. I tillegg ønsker vi en samferdselspolitikk der en også fjerner køene fra veiene, slik at en fjerner utslippene som er der.

Når det gjelder småkraftverk, registrerer jeg at representanten Thorkildsen sier at SV ikke har vært imot det. Da bør hun snakke med den forrige energipolitiske talsmannen i SV, som jublet da Soria Moria-erklæringen ble framlagt, for der tok de småkraftverk ut av grønt sertifikat-ordningen med den begrunnelse at nå var det nok småkraftverk i Norge. Jeg er veldig glad for at SV er i bevegelse, og jeg får håpe de beveger seg enda lenger i retning av en realistisk politikk.

Så til representanten Aasland: At det er byråkratisering å legge fram for Stortinget gjennom en stortingsmelding det arbeidet som Regjeringen gjør, synes jeg er svært snodig. Men da kan jo en effektivisering fra Regjeringens side være å la være å framlegge statsbudsjettet hvert år også, hvis det er slik en tenker på det. Det blir en helt meningsløs tilnærming. Det handler jo her om å frata politikerne på Stortinget innflytelse over den jobben som Regjeringen gjør. Det er mulig det er Aaslands ønskede politikk. Jeg synes ikke det er noen positiv retning.

Så vil jeg oppsummere litt: Til tross for harselering over forslaget og påstand om byråkratisering bør en kunne tolke Regjeringens signaler dit hen at potensialstudien vil gjennomføres fordi en allerede gjør jobben, påstår Regjeringen, og da må en kunne forelegge den for Stortinget. Slik tror jeg alle i salen kan oppfatte det. Statsråden får korrigere meg hvis en tar feil. Så innspill fra opposisjonen kan være at en i potensialstudien ser på muligheten til å bruke skatte- og avgiftsregimet for å gjøre det økonomisk lønnsomt å gjennomføre tiltak, f.eks. ved å kunne skrive av tiltak på selvangivelsen eller ved ytterligere å forbedre avskrivningssatsene.

En annen tilnærming kan være å likebehandle energieffektiviseringstiltak med kraftutbyggingstiltak. Nå ser en at Elkem Aluminium utvikler en teknologi rundt karbotermisk aluminiumsproduksjon som kan kutte energibruken med opptil 30 pst. Globalt kan det bety en energibesparelse på 150 TWh eller mer. Men de får svært liten støtte fra det offentlige. Hadde derimot Elkem opprettet et vindkraftselskap som skulle bygge ut like mye kraft i Norge som de kan spare i Norge, kunne de sannsynligvis ha fått milliardstøtte. Men de avspises med noen titalls millioner for å utvikle noe som er energisparende. Det å foreta en likebehandling her kan være et svært viktig virkemiddel som faktisk gjør at det som alle her snakker så hyggelig om, også kunne realiseres. For her står ikke virkemidlene i stil. Det er jo nettopp derfor også opposisjonen gang på gang har sagt at man ønsker å få en helhetlig tilnærming, slik at vi kan se virkemidlene i sammenheng, og ikke bare ser på ett og ett om gangen. Men jeg ser fram at studien blir forelagt Stortinget.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.

(Votering, sjå side 913)