Asmund Kristoffersen (A) [14:03:27]: Når jeg blander meg inn i denne debatten nå, er det ikke for å sette noe til sides av det som er lagt fram i innstillingen. Det er utmerket, men jeg gjør det fordi jeg mener at Riksrevisjonens initiativ og undersøkelser er meget viktig og krever oppmerksomhet også i denne salen. Dessuten er jeg medlem av energi- og miljøkomiteen, og følger disse sakene tett.

Det er en selvfølgelighet at moderne samfunn er avhengig av en stabil og tilstrekkelig forsyning av strøm. Husholdninger, helsesektoren, industrivirksomheter, primærnæringene og viktig infrastruktur som finans, transport, telekommunikasjon, osv. er kritisk avhengig av at strømforsyningen fungerer. Vi er heldigvis i den situasjonen i Norge at dette fungerer meget godt, noe som har vært grunnlaget for vår velstandsutvikling.

Så har Riksrevisjonen som bakgrunn for sin rapport stilt to meget viktige og klare spørsmål. Det første er: Er overføringen av kraft i distribusjonsnettet sikker og pålitelig i alle deler av landet? Det andre spørsmålet er: I hvilken grad bidrar statlige virkemidler og styring til sikker og pålitelig overføring av kraft i distribusjonsnettet i alle deler av landet?

Selv om en slik undersøkelse som er foretatt, ikke gir noe fasitsvar på alle forhold, vekker noen av resultatene fra Riksrevisjonens undersøkelse berettiget oppsikt, og med krav om oppfølging.

Det er alvorlig når ca. halvparten av de selskapene som var med i undersøkelsen, har anlegg og nett med tekniske feil og mangler. Det er alvorlig når Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sier at nettselskapene foretar et høyst varierende vedlikehold. Ja, det sies like ut at deler av nettet ikke er tilstrekkelig vedlikeholdt. Det er ikke akseptabelt når det avdekkes at den tekniske standarden er betydelig redusert. Slik kan det bli når undersøkelsen viser at reinvesteringstakten i nettet i flere selskaper ikke er høy nok til å opprettholde den tekniske standarden. En skulle forvente at en i 2008 kunne vise til en stadig forbedret teknisk tilstand.

Det kommer også fram i Riksrevisjonens rapport at flere mener at inntektsrammereguleringen i liten eller svært liten grad gir nok insitamenter til forsvarlig drift og forbedring av nettet. Dette er uttalelser fra aktører i nettet.

Så er det positivt at det i feil- og avbruddsstatistikken kan vises til at påliteligheten i selve overføringen av kraft ikke er svekket, og det er viktig.

Jeg mener på bakgrunn av det som sies i rapporten, at det kan være grunn til å spørre om det fysiske og rutinemessige tilsynet er tilstrekkelig på plass. Dette bør de ansvarlige vurdere.

Jeg har også merket meg at Olje- og energidepartementet ser på de utfordringer som Riksrevisjonen har vist til med hensyn til utydelig ansvarsfordeling og samordning mellom NVE og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Den vitale utfordringen som jeg vet de berørte organene og departementet arbeider med, er hvorvidt de nåværende økonomiske virkemidlene og tilsynsordningene er gode nok for å få til godt vedlikehold, forbedringer og utbygging av nettet. Jeg har tillit til at dette gis høyeste prioritet. Riksrevisjonens rapport gir viktig bakgrunnsmusikk til dette arbeidet, og jeg tror den musikken er så pass høy at ingen skal tillate seg å sove i framtiden.

Per-Kristian Foss (H) [14:07:53] (ordfører for saken): Det er hyggelig å høre at Riksrevisjonens rapport er lest av flere enn komiteens medlemmer. Nå er det komiteens innstilling som foreligger til behandling, og jeg bad om ordet fordi jeg er saksordfører for denne enstemmige innstillingen. Det som Riksrevisjonen viser til, er at det er en grunnleggende oppgave for energimyndighetene i landet å sørge for tilfredsstillende sikkerhet i leveringen av energi.

Riksrevisjonen dokumenterer at om lag halvparten av de nettselskapene som har konsesjon til å bygge og drive distribusjonsnett, har anlegg med feil eller mangler, som etter en teknisk vurdering bør rettes opp. Og det er en alvorlig kritikk – det er jeg enig i.

Når man snakker om å sove i timen, må det åpenbart være noen som har gjort det tidligere, for dette er altså ikke nye forhold. Komiteen retter oppmerksomhet mot tre kritiske punkter. Det ene er at de økonomiske virkemidlene som energimyndighetene har til å prioritere vedlikehold, er åpenbart ikke tilstrekkelige – hvis ikke hadde noe annet skjedd. Det andre forholdet er NVEs tilsyn som heller ikke er tilstrekkelig. Det ligger en kritikk av NVE i rapporten, som jeg synes er tydelig. Den gjentas i innstillingen. Det tredje er en kritikk som ikke er ny, og som går på at to direktorater har vanskelig for å samarbeide. Det er ingen som har så vanskelig for å samarbeide som direktorater og departementer seg imellom. Her gjelder det Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, og Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE. De har åpenbart sine faglige kjepphester begge to, men samarbeidet mellom dem er mangelfullt. Det påpekes også i innstillingen.

Nå har det skjedd ting siden denne rapporten kom, for Stortinget behandlet denne saken så sent som den 2. desember, altså for 14 dager siden, og fattet et enstemmig vedtak hvor man ber Regjeringen levere en stortingsmelding om dette, hvor det gis en del oppdrag. Den innstillingen som Stortinget nå behandler, og formodentlig vedtar, gir ytterligere oppdrag til den stortingsmeldingen. Så det er mitt håp at departementet prioriterer den. La meg si det slik at dette er jo ikke partipolitisk, for dette er en enstemmig innstilling, så jeg tror at her kan departementet trygt følge opp og trygt komme med en melding uten fare for at det selv i et valgår skal bli trøbbel av det. Så mitt håp er at departementet prioriterer dette arbeidet, fordi dette vedrører jo menneskene i landet ganske direkte. For å si det slik, når lyset går, er det ikke mye som skjer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.