Per Roar Bredvold (FrP) [11:11:16]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren: «I avisen
Glåmdalen av 19. februar 2009 kan vi lese: «Rv 2-krigen over»
Kan statsråden nå bekrefte at hun vil gjøre alt for at vi nå endelig får
fortgang i arbeidet med rv. 2-traseen i Hedmark?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:11:36]: Spørsmålet om val av trasé for ny rv. 2 gjennom Sør-Odal kommune har vore
konfliktfylt gjennom heile planlegginga av prosjektet. Konflikten botner m.a. i
ulike syn på i kva grad val av trasé skal ta omsyn til jordvern.
Eg er kjend med at det føreligg ein endeleg godkjend reguleringsplan for denne
strekninga. Som eg òg orienterte Stortinget om i statsbudsjettet for 2009, vil
eg leggje fram ein eigen proposisjon om utbygging og finansiering av rv. 2 på
strekninga Kongsvinger–Slomarka når det ligg føre tilstrekkelege avklaringar.
Mellom anna skal det gjennomførast ekstern kvalitetssikring, såkalla KS2, av
kostnadsoverslaget.
Prosjektet vil verte omtala i den komande stortingsmeldinga om Nasjonal
transportplan for 2010–2019.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:12:26]: Jeg takker statsråden for svaret, som kanskje ikke gav meg så mye svar. Det er
klart at tiden går, og i forrige spørsmål var det også snakk om at slike
prosesser tar lang tid.
Folk begynner jo nå å bli veldig utålmodige etter å få en avklaring når det
gjelder denne viktige veien. Dette handler både om bosetting og om
næringspolitikk, det handler om mange forskjellige ting. Denne veien er også en
stor transittåre for bl.a. varer som kommer fra utlandet. Så det er stort behov
for og et sterkt ønske om – jeg understreker et sterkt ønske om – at man
snarest får avklart dette. Derfor ønsker jeg at statsråden i hvert fall
presiserer noe mer enn hun gjorde, når, hvordan og til hvilken kostnad denne
veien nå endelig skal bli ferdig – for ferdig må den snart bli.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:13:20]: Eg har gjort greie for prosessen slik som han no går. Det skal gjennomførast
ekstern kvalitetssikring. Det er eit system som førre regjering sette i verk,
og som fyrst no får full verknad. Det er eit godt instrument for å
kvalitetssikre store vegprosjekt. Men det tek noko meir tid, for det skal ut
til eksterne konsulentar som då skal gå gjennom heile prosjektet på nytt.
Eg håpar likevel at me skal få fram ei sak for Stortinget så snart som mogleg,
og som sagt kjem me tilbake til denne saka i stortingsmeldinga om Nasjonal
transportplan, som me skal leggje fram om kort tid.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:14:04]: Jeg takker statsråden for svaret – som var et svar.
Man skulle jo kanskje tenke litt videre om hva man skal mene om utbygging av
stamveier. Når det er en nasjonal oppgave å lage en stamvei, burde staten
kanskje også ha myndighet til å bestemme hvor veien skal gå. Grunnen til at jeg
sier dette, er at ting tar veldig lang tid. Vi skal ta vare på demokratiet
vårt, vi skal høre dem som høres skal. Men altså: Ting tar veldig lang tid. Det
koster penger, det kan koste menneskeliv, og det skaper ikke noen bolyst når
man lever i en så stor uvisshet som valg av veitrasé, i dette tilfellet rv. 2,
medfører for dem som bor langsmed den, for dem som ferdes langsmed den, for dem
som lever av veien, og for dem som lever på veien.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:15:00]: Ja, demokratiet tek tid. Demokratiske prosessar tek tid, og demokratiske
prosessar kostar pengar. Men eg har ikkje sett noko alternativ til det gode
demokratiet me har i Noreg, som eg kunne ynskje meg, og eg håpar at heller
ikkje representanten ynskjer seg eit anna styresett.
Det skapar kanskje ikkje bulyst at ting tek tid, men det skapar heller ikkje
bulyst å bli sentraldirigert og føle avmakt gjennom at vedtak vert gjort utan
at den vedtaket angår, får moglegheit til å prøve si sak. Det er det som har
skjedd i denne saka. Grunneigarar har prøvd si sak for rettssystemet og har
ikkje nådd fram, men har i alle fall hatt moglegheit til det som er ein god
rettsstat verdig: å få prøvd saka si. Eg ynskjer ikkje å kritisere det. Tvert
om er det ein viktig del av både rettssystemet og demokratiet vårt at alle skal
verte høyrde.