Stortinget - Møte onsdag den 29. april 2009 kl. 10

Dato: 29.04.2009

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 8

Kenneth Svendsen (FrP) [11:57:04]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Øysamfunnene Værøy og Røst har stor produksjon av forskjellige typer fisk. Dessverre er kapasiteten på strømkabelen til øysamfunnene utnyttet. Dette fører til at bedrifter som står klare til å gjøre nødvendige nyinvesteringer, ikke får gjøre dette. Ett av disse firmaene er Lofoten Viking AS på Værøy. De står på trappene med en investering på 100 mill. kr. Strømsituasjonen vil kunne føre til at bedriften flytter fra Værøy.

Vil statsråden ta initiativ til å løse situasjonen på Røst og Værøy slik som den er løst til Træna?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [11:57:36]: Nettselskapene er gjennom lovverket pålagt ansvaret for å sikre tilstrekkelig leveringskvalitet på strøm til kundene i sine områder. Nettselskapenes ansvar for investeringer i nettet er styrket med forslaget om innføring av tilknytningsplikt i energiloven.

Naturgitte forhold kan gjøre at etableringa av nye og forsterkning av eksisterende overføringsforbindelser kan være kostbart. Etter energiloven med forskrifter kan finansiering av nettforsterkninger skje på to måter: av nettselskapet og dermed av alle nettkundene i området, eller med anleggsbidrag fra de nettkundene som forårsaker det økte overføringsbehovet. Det kan eventuelt være en kombinasjon av disse finansieringsmåtene. Det lokale nettselskapet avgjør om det skal kreves anleggsbidrag. Nettselskapet må i så fall ha en enhetlig praksis i hele konsesjonsområdet.

Reguleringa av nettselskapene gir i all hovedsak gode incentiver til effektiv utvikling og drift av overføringsforbindelser. Nettselskapenes inntekter kommer i all hovedsak fra nettleien. I tillegg har vi en egen støtteordning for utjevning av nettleie for nettselskapene med høyest kostnader. Regjeringa vil imidlertid se over den samlede regulering av nettet for å forsikre seg om at reguleringa er hensiktsmessig for å ha de rette incentivene til investeringer og effektiv drift. Norges vassdrags- og energidirektorat skal gjennomføre utredningen som også skal vurdere antallet nettnivåer og om det bør innføres en felles nasjonal nettariff.

Så har vi situasjonen på Træna, som har vært og fortsatt er ekstraordinær. Den bevilgningen som jeg varslet for en tid tilbake, og som vil bli fulgt opp i revidert nasjonalbudsjett, er unntaket som bekrefter regelen om at nettselskapene har ansvaret for investeringer i overføringskabler. Rødøy-Lurøy Kraftverk AS er blant de selskapene i landet med høyest nettleie, også etter tilskudd fra den nevnte utjevningsordningen. Manglende strømforsyning er den viktigste skranken for videre næringsutvikling i et ellers levedyktig lokalsamfunn. Det er dyrt å etablere lange kabelforbindelser, som vi så i dette tilfellet, og det er få nettkunder i det aktuelle området til å dele på kostnadene i form av tarifføkninger.

Værøy og Røst har mange av de samme utfordringene som Træna. Nettselskapet Lofotkraft har dog relativt lave tariffer i utgangspunktet sammenliknet med Rødøy-Lurøy. Lofotkraft har heller ikke vært støtteberettiget i noen av de årene som utjevningsordninga har eksistert.

Jeg fortsetter imidlertid å følge situasjonen på Værøy og Røst, samtidig som jeg også har understreket at det i utgangspunktet er nettselskapenes ansvar å sørge for sikker og tilstrekkelig strømforsyning. Jeg ser at den aktuelle situasjonen på Værøy og Røst er svært lite tilfredsstillende. Jeg har derfor meddelt øysamfunnene at jeg ønsker å besøke disse øyene i løpet av sommeren for å diskutere spørsmålet nærmere.

Kenneth Svendsen (FrP) [12:00:49]: Jeg takker for svaret, og jeg takker for den innsatsen som er gjort for å løse problemene på Røst. Det er veldig bra for det samfunnet.

Værøy og Røst har mange av de samme problemene, som statsråden også påpekte, men nå står det en bedrift klar til å investere. De har søkt om å få mer strøm, og det er det usikkert om de får. Hvis de ikke får mer strøm, betyr det at de flytter. Situasjonen er ikke så prekær at det fører til at man slår ut anleggene, men man kjører anleggene sånn som i dag. Hvis man bygger i framtiden, vil man få akkurat den samme situasjonen på Røst og Værøy som man har på Træna, nemlig at anlegget slås ut. Faren er nå at selskapet velger å investere andre steder og flytter fra Værøy, og det synes jeg ville være tragisk. Vil statsråden ta initiativ til et møte mellom Lofotkraft og Værøy og Røst for å finne en løsning på dette?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:01:51]: For å ta det siste først: Som jeg sa i mitt første svar, har jeg allerede varslet overfor lokale myndigheter og overfor engasjerte mennesker på Værøy og Røst at jeg ønsker å se på situasjonen på de øyene. Jeg har også varslet at jeg ønsker å besøke stedene. Når jeg gjør det, er jo det fordi jeg nettopp ser de problemene som representanten Svendsen her tar opp. Når jeg gikk inn og gjorde det jeg gjorde for Træna tidligere i år, var jo det fordi jeg bekymret meg over situasjonen på et øysamfunn hvor det ikke er mulig å drive næringsutvikling, hvor det ikke er mulig å ha en normal utvikling av området. Jeg har den største forståelse for den frustrasjonen som er der, men vi må samtidig ha respekt og forståelse for at vi har en nettpolitikk og et system som vi ikke må undergrave. Det vil fort være mange lokalsamfunn som vil ønske at staten går inn og tar deler av investeringene knyttet til nett, hvis man gjør det til en generell ordning. Så jeg er opptatt av at når vi gjør det, er det helt unntaksvis. Men igjen, jeg har sagt at jeg ønsker å besøke disse øysamfunnene, og det skal jeg gjøre.

Kenneth Svendsen (FrP) [12:03:03]: Nok en gang vil jeg takke for at man tar det initiativet og reiser og snakker med disse selskapene. Den gjennomgangen som også er varslet her, synes jeg er fornuftig. Det er selvfølgelig slik at nettselskapene har det overordnede ansvaret og også bør ha det i framtiden.

Men så er det selvfølgelig et dilemma at Kystverket bl.a. har brukt store midler for å legge til rette for næringsvirksomhet på Værøy, med mudring av havnen og mange tiltak for å fremme nye etableringer. Så kommer man til det punktet at bedriften velger å være på Værøy og gjøre nye etableringer, men muligheten for det stopper på grunn av at man mangler en annen type infrastruktur, som strøm. Spørsmålet mitt til slutt blir: Hvorfor gjør man ikke samme vedtaket for Værøy og Røst som man har gjort for Træna?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:03:58]: Som representanten er vel kjent med, har disse sakene versert relativt lenge i det politiske system. Dette er ikke en sak som dukket opp i år eller for den saks skyld i fjor. Jeg har vært opptatt av å gjøre noe med dette, og jeg har startet med den saken jeg mente hastet mest. Dette handler også om budsjettbevilgninger og prioriteringer innenfor rammer, og jeg er rimelig sikker på at det var en riktig måte å angripe problemet på. Så sier jeg igjen, som jeg har sagt nå, at jeg ønsker å se på situasjonen også på Værøy og Røst raskt, for å se hvordan vi eventuelt skal følge den opp videre.