Kenneth Svendsen (FrP) [11:57:04]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:
«Øysamfunnene Værøy og Røst har stor produksjon av forskjellige typer fisk.
Dessverre er kapasiteten på strømkabelen til øysamfunnene utnyttet. Dette fører
til at bedrifter som står klare til å gjøre nødvendige nyinvesteringer, ikke
får gjøre dette. Ett av disse firmaene er Lofoten Viking AS på Værøy. De står
på trappene med en investering på 100 mill. kr. Strømsituasjonen vil kunne føre
til at bedriften flytter fra Værøy.
Vil statsråden ta initiativ til å løse situasjonen på Røst og Værøy slik som
den er løst til Træna?»
Statsråd Terje Riis-Johansen [11:57:36]: Nettselskapene er gjennom lovverket pålagt ansvaret for å sikre tilstrekkelig
leveringskvalitet på strøm til kundene i sine områder. Nettselskapenes ansvar
for investeringer i nettet er styrket med forslaget om innføring av
tilknytningsplikt i energiloven.
Naturgitte forhold kan gjøre at etableringa av nye og forsterkning av
eksisterende overføringsforbindelser kan være kostbart. Etter energiloven med
forskrifter kan finansiering av nettforsterkninger skje på to måter: av
nettselskapet og dermed av alle nettkundene i området, eller med anleggsbidrag
fra de nettkundene som forårsaker det økte overføringsbehovet. Det kan
eventuelt være en kombinasjon av disse finansieringsmåtene. Det lokale
nettselskapet avgjør om det skal kreves anleggsbidrag. Nettselskapet må i så
fall ha en enhetlig praksis i hele konsesjonsområdet.
Reguleringa av nettselskapene gir i all hovedsak gode incentiver til effektiv
utvikling og drift av overføringsforbindelser. Nettselskapenes inntekter kommer
i all hovedsak fra nettleien. I tillegg har vi en egen støtteordning for
utjevning av nettleie for nettselskapene med høyest kostnader. Regjeringa vil
imidlertid se over den samlede regulering av nettet for å forsikre seg om at
reguleringa er hensiktsmessig for å ha de rette incentivene til investeringer
og effektiv drift. Norges vassdrags- og energidirektorat skal gjennomføre
utredningen som også skal vurdere antallet nettnivåer og om det bør innføres en
felles nasjonal nettariff.
Så har vi situasjonen på Træna, som har vært og fortsatt er ekstraordinær. Den
bevilgningen som jeg varslet for en tid tilbake, og som vil bli fulgt opp i
revidert nasjonalbudsjett, er unntaket som bekrefter regelen om at
nettselskapene har ansvaret for investeringer i overføringskabler. Rødøy-Lurøy
Kraftverk AS er blant de selskapene i landet med høyest nettleie, også etter
tilskudd fra den nevnte utjevningsordningen. Manglende strømforsyning er den
viktigste skranken for videre næringsutvikling i et ellers levedyktig
lokalsamfunn. Det er dyrt å etablere lange kabelforbindelser, som vi så i dette
tilfellet, og det er få nettkunder i det aktuelle området til å dele på
kostnadene i form av tarifføkninger.
Værøy og Røst har mange av de samme utfordringene som Træna. Nettselskapet
Lofotkraft har dog relativt lave tariffer i utgangspunktet sammenliknet med
Rødøy-Lurøy. Lofotkraft har heller ikke vært støtteberettiget i noen av de
årene som utjevningsordninga har eksistert.
Jeg fortsetter imidlertid å følge situasjonen på Værøy og Røst, samtidig som
jeg også har understreket at det i utgangspunktet er nettselskapenes ansvar å
sørge for sikker og tilstrekkelig strømforsyning. Jeg ser at den aktuelle
situasjonen på Værøy og Røst er svært lite tilfredsstillende. Jeg har derfor
meddelt øysamfunnene at jeg ønsker å besøke disse øyene i løpet av sommeren for
å diskutere spørsmålet nærmere.
Kenneth Svendsen (FrP) [12:00:49]: Jeg takker for svaret, og jeg takker for den innsatsen som er gjort for å løse
problemene på Røst. Det er veldig bra for det samfunnet.
Værøy og Røst har mange av de samme problemene, som statsråden også påpekte,
men nå står det en bedrift klar til å investere. De har søkt om å få mer strøm,
og det er det usikkert om de får. Hvis de ikke får mer strøm, betyr det at de
flytter. Situasjonen er ikke så prekær at det fører til at man slår ut
anleggene, men man kjører anleggene sånn som i dag. Hvis man bygger i
framtiden, vil man få akkurat den samme situasjonen på Røst og Værøy som man
har på Træna, nemlig at anlegget slås ut. Faren er nå at selskapet velger å
investere andre steder og flytter fra Værøy, og det synes jeg ville være
tragisk. Vil statsråden ta initiativ til et møte mellom Lofotkraft og Værøy og
Røst for å finne en løsning på dette?
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:01:51]: For å ta det siste først: Som jeg sa i mitt første svar, har jeg allerede
varslet overfor lokale myndigheter og overfor engasjerte mennesker på Værøy og
Røst at jeg ønsker å se på situasjonen på de øyene. Jeg har også varslet at jeg
ønsker å besøke stedene. Når jeg gjør det, er jo det fordi jeg nettopp ser de
problemene som representanten Svendsen her tar opp. Når jeg gikk inn og gjorde
det jeg gjorde for Træna tidligere i år, var jo det fordi jeg bekymret meg over
situasjonen på et øysamfunn hvor det ikke er mulig å drive næringsutvikling,
hvor det ikke er mulig å ha en normal utvikling av området. Jeg har den største
forståelse for den frustrasjonen som er der, men vi må samtidig ha respekt og
forståelse for at vi har en nettpolitikk og et system som vi ikke må
undergrave. Det vil fort være mange lokalsamfunn som vil ønske at staten går
inn og tar deler av investeringene knyttet til nett, hvis man gjør det til en
generell ordning. Så jeg er opptatt av at når vi gjør det, er det helt
unntaksvis. Men igjen, jeg har sagt at jeg ønsker å besøke disse øysamfunnene,
og det skal jeg gjøre.
Kenneth Svendsen (FrP) [12:03:03]: Nok en gang vil jeg takke for at man tar det initiativet og reiser og snakker
med disse selskapene. Den gjennomgangen som også er varslet her, synes jeg er
fornuftig. Det er selvfølgelig slik at nettselskapene har det overordnede
ansvaret og også bør ha det i framtiden.
Men så er det selvfølgelig et dilemma at Kystverket bl.a. har brukt store
midler for å legge til rette for næringsvirksomhet på Værøy, med mudring av
havnen og mange tiltak for å fremme nye etableringer. Så kommer man til det
punktet at bedriften velger å være på Værøy og gjøre nye etableringer, men
muligheten for det stopper på grunn av at man mangler en annen type
infrastruktur, som strøm. Spørsmålet mitt til slutt blir: Hvorfor gjør man ikke
samme vedtaket for Værøy og Røst som man har gjort for Træna?
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:03:58]: Som representanten er vel kjent med, har disse sakene versert relativt lenge i
det politiske system. Dette er ikke en sak som dukket opp i år eller for den
saks skyld i fjor. Jeg har vært opptatt av å gjøre noe med dette, og jeg har
startet med den saken jeg mente hastet mest. Dette handler også om
budsjettbevilgninger og prioriteringer innenfor rammer, og jeg er rimelig
sikker på at det var en riktig måte å angripe problemet på. Så sier jeg igjen,
som jeg har sagt nå, at jeg ønsker å se på situasjonen også på Værøy og Røst
raskt, for å se hvordan vi eventuelt skal følge den opp videre.