Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at
taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til fem replikkar med svar
etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.
Vidare foreslår presidenten at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den
fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Truls Wickholm (A) [13:44:55]: I dag skal vi vedta miljøpakke Trondheim. Denne pakken vil legge grunnlaget for et
framtidsrettet, effektivt og miljøvennlig transportsystem i Trondheimsområdet.
Pakken støttes av seks partier, og dermed et stort flertall i Trondheim bystyre.
Den har som mål å redusere CO2-utslippene med 20 pst. innen 2018.
Andelen som reiser miljøvennlig – gang-, sykkel- og kollektivtransport – skal økes
til 50 pst. innen 2018. Dermed skal andelen som reiser med privatbil, reduseres
med 50 pst. innen samme tidspunkt.
Det er beklagelig at partiet Høyre ikke har kunnet være med på denne dugnaden for
miljøet og klimaet. Det er viktig at vi har fått denne saken fram i Stortingets
vårsesjon, slik at Trondheim – og klimaet – dermed slipper å vente helt til
oktober med å få den vedtatt. I proposisjonen står det at Statens vegvesen mener
at det vil ta om lag åtte måneder fra Stortingets vedtak til innkrevingen kan
starte opp. Når Stortinget nå gjør sitt vedtak her i dag, betyr det også at
Regjeringen må ha fokus på å komme i gang så raskt som mulig med innkrevingen i
trinn 1. Flertallet mener at midten av februar 2010 må bli sett på som siste frist
for å få på plass dette.
Fylkeskommunen forutsetter at midler til kollektivtrafikk, drift og investering
utgjør mer enn en femtedel av den totale miljøpakken, og at dette også prioriteres
fra oppstart av perioden. Dette synet deler flertallet i komiteen. I tillegg til
denne femtedelen vil Trondheim også kunne få midler fra belønningsordningen for
kollektivtrafikk. Sammen vil dette utgjøre en kraftfull satsing på
kollektivtrafikken. Det er viktig å presisere at midlene som tas inn via bompenger
eller drivstoffavgift, skal komme i tillegg til eksisterende bevilgninger.
Det pågår nå en betydelig omlegging av kollektivtrafikken i Trondheim. For
eksempel vil innfasingen av hybridbusser på linje 5 føre til en reduksjon av
CO2-utslippene på 40 tonn når bussen står på holdeplassen, fordi
motoren ikke er i gang. Dobling av belønningsmidlene som ble varslet i NTP, gir
også en større statlig medfinansiering av miljøtiltak i Trondheim enn det som var
forutsatt. Belønningsmidlene kommer i tillegg til inntektene i miljøpakken og
bevilgningene fra fylkeskommunen.
Flertallet i komiteen mener at de økonomiske andelene til drift og investeringer i
kollektivtrafikk ikke må reduseres, heller ikke dersom de store
investeringsprosjektene i pakken blir dyrere enn forventet. Det er også viktig at
man i KS1-prosessen har fokus på å finne fram til de prosjektene som best kan
ivareta de målene som er satt i miljøpakken. Klimaeffekten må legges til grunn for
prioritering mellom prosjektene både i trinn 1 og i trinn 2.
I pakken omtales også et opplegg for innkreving av lokal drivstoffavgift som skal
kunne brukes både til drift og investeringer i kollektivtrafikken i tillegg til
veianlegg. Det har lenge vært et ønske i denne sal at det legges fram en lovsak
som gjør dette mulig. Dette er også i tråd med Regjeringens politikk, at lokale
myndigheter må ha flere verktøy i arbeidet for reduksjon av klimautslipp på
samferdselssektoren.
Det er i denne pakken lagt opp til differensierte priser i betalingssnittene i
pakken. Det er en forutsetning for statens økonomiske engasjement at
investeringsordningen skal ha trafikkregulerende effekt. Derfor må takstene bidra
til bedre trafikkflyt, og dette vil bl.a. kreve høyere takster i rushtiden.
Dette er en bra dag for Trondheim. Vi får på plass en kraftfull samferdselssatsing
som kombinerer opprusting av vei med klimatiltak og kollektivsatsing.
Arne Sortevik (FrP) [13:48:50]: La meg starte med å ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.
Tiltak på riksveier er vi for, men vi er også for at staten skal bruke av sin
velfylte kasse til å finansiere de tiltakene.
Jeg synes å huske at det fra lokale forhold knyttet til kommunevalget i 2005 var
partier, bl.a. Arbeiderpartiet, som var veldig tydelig på at man ikke ville ha ny
bomring i Trondheim. Nå er man like tydelig på at man vil ha en miljøpakke
istedenfor.
Jeg siterer fra en leder i Adresseavisen 24. april 2008, der tittelen er «Falskt
flagg»:
«Alle partiene i Trondheim, unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, vil innføre
avgifter for å finansiere investeringer i veier og kollektivtilbud. Det som i
realiteten er en gigantisk avgiftspakke forsøkes kamuflert som «klimaforlik»,
bensinavgift blir «miljøavgift», bompenger kalles «punktfinansiering».
Politikerne undervurderer velgerne med sin politiske nytale. Den storstilte
pengeinnsamlingen er et svært lite effektivt middel til å løse
klimautfordringene.»
Jeg har også merket meg at bl.a. SINTEF Teknologi og samfunn var noe skeptisk til
om miljømålet lar seg realisere med de tiltakene som ligger i pakken.
Her innføres trinn 1 av en pakke som kommer i flere trinn. Det neste trinnet er å
legge til rette gjennom lovendring for mer drivstoffavgift. Det er
Fremskrittspartiet imot. Derfor fremmer vi også forslag og sier at det vil vi ikke
ha. Her kommer det i denne delen av en samlet pakke også innføring av
rushtidsavgift, en slags minirushtidsavgift om man vil. Det vil Fremskrittspartiet
heller ikke ha. I denne pakken er det på samme måte som vi har fått i Oslopakke 3,
åpning for at en del av bompengeinnbetalingen skal brukes til drift av
kollektivtransport. Foreløpig er det ganske uklart og ganske vanskelig å få tak i
hva dette egentlig går ut på, og hva som skal bli brukt. Jeg viser til noe av det
som stod i forbindelse med saken:
«Det er ein føresetnad at bruk av bompengar til driftstiltak for
kollektivtrafikken skal gi ei reell styrking av kollektivtilbodet.»
Men så sent som i svar på spørsmål fra komiteen, i et brev datert 10. juni i år,
slås det fast at det er
«vanskelig å gi et anslag på hvor mye av bompengeinntektene som vil bli brukt til
kollektivtransport.»
Men det haster altså å komme i gang med ekstraskatt. Det haster å få dette på
plass så fort som mulig, slik at bilistene nå kan få en ny gigantregning på nesten
4 milliarder kr i denne delen av avgiftspakken for biltrafikken i Trondheim.
Fremskrittspartiet vil ha en statlig finansiering av nødvendige veitiltak, og har
fremmet forslag om det.
Presidenten: Representanten Arne Sortevik har teke opp det forslaget han refererte til.
Trond Helleland (H) [13:52:38]: Høyre har merket seg at det er bred enighet om å etablere en miljøpakke for
transport i Trondheim, men det er betydelig uenighet om virkemidlene som tas i
bruk.
Først noen ord om saksbehandlingen her i Stortinget. Dette er en pakke med nye
prinsipper for inndriving av avgifter til veibygging og til drift av
kollektivtrafikk. Det hadde vært på sin plass med høring, og det hadde vært på sin
plass med befaring for å se på hva pakken vil innebære for innbyggerne i Trondheim
og i nabokommunene. Høyre stiller seg derfor svært kritisk til Regjeringens
saksbehandling. Saken sendes til Stortinget 14 dager før vårsesjonens slutt. Dette
vitner om en arroganse overfor demokratiet og Stortinget og gir ikke rom for en
forsvarlig saksbehandling.
Høyre i Trondheim var ikke en del av flertallet som støttet opplegget for
miljøpakken for transport. På denne bakgrunn vil Høyre stemme imot den foreslåtte
pakken og imot innstillingen her i dag og samtidig presentere alternative
løsninger for en framtidsrettet miljøpakke for transport i Trondheim.
Høyre ønsker ikke at det skal innføres en lokal drivstoffavgift. Det videre
arbeidet med dette må stoppes, og all lokal medfinansiering må gjøres gjennom
bompenger, dersom man ønsker å bruke det.
Høyre vil som følge av motstand mot drivstoffavgiften gå imot den foreslåtte
bomstasjonen på østsiden av byen, Være. Denne settes opp på en strekning som ikke
omfattes av utbyggingsprosjektene i pakken, og den eneste hensikten med bommen er
å hindre folk i å kjøre til Malvik – en nabokommune – for å fylle drivstoff.
Vi går også imot den såkalte rushtidseffekten i bompengeinnkrevingen. Det heter
altså ikke «rushtidsavgift» i Trondheim. Det heter «rushtidseffekt». Satsene for
passering skal differensieres slik at det er dyrere å kjøre i rushtiden. Dette er
rushtidsavgift – ingenting annet – noe Høyre er sterkt imot.
Høyre ønsker å gjennomføre utbyggingen av E6 sør, fra Tonstad til Jaktøyen,
raskere enn Regjeringen legger opp til, at veien bygges i ett sammenhengende
prosjekt som OPS, og at man starter lengst nord og går sørover. I pakken fra
Trondheim kommune legges det opp til at den skal bygges i tre etapper, med endene
først og midten til slutt – altså en repetisjon av det vi nettopp har diskutert
langs Mjøsa: begynne i hver sin ende, ta en pause og ta midten til slutt.
Regjeringen skriver heldigvis noen kloke ord om dette i innstillingen:
«Viss konsekvensane av prioriteringane i formannskapet og fylkesutvalet er at
det ikkje er rom for å bygge ut E6 Jaktøyen–Tonstad som ein del av miljøpakka,
er det grunn til å stille spørsmål om det er riktig å krevje inn bompengar i
bompengesnittet på Klett. Utan ei satsing på utbygging av E6 Jaktøyen–Tonstad
som det er lagt opp til i St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan
2010-2019, vil det ikkje vere god samanheng mellom betaling og nytte for dei
trafikantane som passerer denne bomstasjonen. Det vil derfor vere naturleg å
kome tilbake til dei konkrete prioriteringane av riksvegprosjekta i samband med
utarbeidinga av handlingsprogrammet for riksvegar i trinn 2 av miljøpakka.»
Høyre sier seg helt enig med Regjeringen i dette og vil vise til at utbygging av
E6 er et høyt prioritert prosjekt i Høyres alternativ til Nasjonal transportplan.
Vi viser til våre merknader knyttet til korridor 6, hvor Høyre ønsker at
strekningen E6 Trondheim–Oppland grense organiseres som et OPS-prosjekt og bygges
ut i hensiktsmessige parseller. I den sammenheng vil vi peke på at det er naturlig
å komme i gang med utbygging av prosjektet Tonstad–Jaktøyen, som er avgjørende for
et godt transporttilbud ut og inn i Trondheim fra sør.
Høyre fremmet i NTP forslag om både å sette av en egen pott på 3 milliarder kr til
bybane/kollektivtraseer og om å trappe opp belønningsordningen til 1 milliard kr i
løpet av planperioden.
Dette kunne bidratt til å redusere bilistenes andel av finansieringen og
tilsvarende økt den statlige andelen av finansiering av miljøpakken for transport
i Trondheim.
Trondheim trenger en miljøpakke for transport, men Høyre vil ikke støtte den
framlagte proposisjonens virkemidler. Drivstoffavgift og rushtidsavgift er etter
Høyre mening nye former for skattlegging, som bør unngås. Det å tyne folk som er
avhengige av bil i jobben, virker lite motiverende for mer miljøvennlig atferd.
Jeg håper Trondheimspakken vil vise at utelukkende å satse på negative virkemidler
– pisk i stedet for gulrot – vil være feilslått politikk. Bare så synd at
innbyggerne i og rundt Trondheim må være prøvekaniner for et rød-grønt
transporteksperiment!
Hallgeir H. Langeland (SV) [13:57:33]: Lat meg starta med å replisera til Høgre når det gjeld demokratiaspektet, at det
faktisk har vore eit svært stort engasjement frå Trondheim sine folkevalde for å
driva denne saka gjennom før sommaren, slik at dei kunne koma i gang med det
viktige miljøarbeidet. Det er faktisk det lokaldemokratiske intiativet som gjer at
me har lytta til det og no legg opp til denne gjennomføringa. Det burde Høgre òg
vera interessert i når dei eventuelt sit i regjering – lytta til lokaldemokratiet,
slik denne regjeringa gjer.
Eg vil gratulera Trondheim med eit flott initiativ. Å ha ei målsetjing om 20 pst.
reduksjon i klimagassutsleppa innan 2018 synest eg er glimrande! Det kostar, og då
må ein gjera ein del vonde ting. Eg vil berre seia at det er viktig at ein
prioriterer det som har klimaeffekt først, slik saksordføraren var inne på. Det
trur eg blir essensielt dersom ein skal få til den målsetjinga ein har om å
redusera klimagassutsleppa med 20 pst.
Det er veldig positivt at 50 pst. av miljøpakka går til miljøprosjekt,
kollektivtrafikk og gang- og sykkelvegar. Det er slike prioriteringar me i SV
ønskjer oss frå fleire byar. Me gler oss til å sjå reaksjonane i andre byar i
Noreg på det Trondheim no gjer, om det vil få effekt, f.eks. for mitt eige område,
Nord-Jæren, der ein òg jobbar med liknande pakkar som den pakka som me vedtek her
i dag.
Heilt til slutt: Høgre er med i klimaforliket, men partiet synleggjer ikkje
gjennom forslaga sine korleis dei skal redusera klimagassutsleppa. Dei er altså i
ferd med å bevega seg vekk frå klimaforliket ved berre å seia ja til meir veg, men
ikkje fortelja korleis ein skal få ned klimagassutsleppa. Då er det rart, synest
eg, at Høgre heller ikkje høyrer på NHO, lastebileigarane og andre, som meiner at
ein må ha regulering av trafikken, spesielt i rushtida. Næringslivet ber oss altså
om reguleringar som vil gjera at varetransporten kan gå lettare, dei kan tena meir
pengar, og det er bra for klimaet. Høgre seier berre ja til alt, og så seier dei
ingenting om korleis dei skal redusera klimagassutsleppa, som dei har forplikta
seg til i klimaforliket. Altså: Kva for tiltak er det Høgre har som skal redusera
biltrafikken? Det høyrer me lite om. Men det har Erna Solberg skrive under på, og
ein får rekna med at Høgre snart kjem med nokre forslag, og viser korleis dei skal
få ned klimagassutsleppa – ikkje berre snakka om det.
Ein liten visitt til Framstegspartiet og deira stadige bompengeharselas. Me
kjenner jo situasjonen i Oslo, så eg skal ikkje repetera den. Siv Jensen sitt
lokallag har bedt oss om å gje bompengar til drifta av kollektivtransporten. Det
er eit klokt forslag som Stortinget har vareteke.
Så er det også slik at Arne Sortevik og Framstegspartiet i fleire budsjett har
stemt for at ein kan ta inn 14,5 milliardar kr av bilistane, då dei styrte landet
saman med Bondevik II. Det har dei gløymt når dei står her i dag og forsøkjer å
dela ut pengar frå statskassa. Då dei var i posisjon, tok dei ikkje vekk ein
einaste milliard. Dei stemte altså for at bilistane skulle betala 14,5 milliardar
kr i bompengar. Så slik er livet – det er ikkje alltid like lett når det kjem til
realitetane. Det er lett å bruka luftpengar, slik som Framstegspartiet no gjer.
Jan Sahl (KrF) [14:01:34]: Kristelig Folkeparti vil gi ros til politikerne i Trondheim kommune og
Sør-Trøndelag fylkekommune for å ha fått på plass en offensiv og framtidsrettet
pakke og et opplegg med en klar miljøprofil. Nabokommunene til Trondheim har også
gitt sin prinsipielle tilslutning til at denne miljøpakken blir etablert.
Det pågår nå en omlegging av kollektivtrafikken i Trondheim. Det er gledelig at
økningen i belønningsordningen, som skyldes klimaforliket, vil bidra til
ytterligere å styrke kollektivtrafikken i Trondheim. Trondheim er ett av flere
eksempler på den positive effekten av økt belønningsordning.
En kan diskutere hvorvidt Stortinget burde få denne type saker til behandling rett
før perioden avsluttes. Det er på grensen til det forsvarlige. Men jeg vil likevel
si at av hensyn til prosessene som har vært lokalt, og av hensyn til framdriften i
prosjektet, er det bra at departementet sørget for å få denne saken til behandling
nå. Det ville vært unødvendig om Stortinget skulle bidra til å forsinke dette.
Kristelig Folkeparti lokalt var en del av det politiske flertallet som støttet
opplegget for miljøpakken for transport i Trondheim. Ja, Kristelig Folkeparti har
vært en pådriver for å få dette gjennom, og da støtter selvfølgelig Kristelig
Folkeparti sentralt proposisjonen.
Jenny Klinge (Sp) [14:03:16]: Denne saka gjeld ei omfattande miljøpakke i storbyen i trivelege Trøndelag. Så
vidt eg hugsar, betyr namnet Trond han som «trivst», så Trondheim er såleis ein
triveleg by.
Uansett kor kjekt ein har det ein stad, vil likevel sterk trafikkvekst, aukande
miljøproblem og støy redusere trivselen. Ikkje berre det – med bilkøar går også
kollektivtrafikken seinare. Det blir ein vond sirkel med periodevis dårleg
framkomst, og dette verkar hemmande for næringslivet og handelsstanden. Vi som
ferdast ein del i området der, veit at noko må gjerast. Men det kan somtid fortone
seg kanskje ikkje som politisk sjølvmord, men i alle fall som politisk sjølvpining
å gjennomføre verksame trafikkregulerande tiltak.
Derfor vil eg gi ros til Trondheim kommune for eit djervt arbeid som
forhåpentlegvis vil løyse mange av trafikk- og miljøproblema i byen.
Eg vil særleg peike på planane dei har for eit heilskapleg sykkelvegnett, som er
eit grep som vil føre til færre bilar, betre luft og ikkje minst meir frisk luft
til alle dei som kan ta sykkelen fatt.
Sjølv om alle kan vere einige i at ulike avgifter kan vere ergerlege å betale, er
eg likevel overtydd om at denne pakka samla sett vil bidra sterkt til at Trondheim
også framover vil vere ein triveleg by.
Borghild Tenden (V) [14:04:59]: Jeg vil først takke saksordføreren for en grundig gjennomgang.
Venstre har både lokalt og sentralt vært en pådriver for denne miljø- og
transportpakken i Trondheim. Blant annet gikk stortingsrepresentant Odd Einar
Dørum ut i siste valgkamp og mente at Trondheim trengte en Oslopakke 3.
Jeg kjenner til at det har vært til dels harde debatter i bystyret, men etter
hvert innså stadig flere partier at en bompengeløsning var den eneste veien å gå
for å løse de store utfordringene som Trondheim stod overfor. Bilene holdt rett og
slett på å ta kvelertak på Midtbyen. I tillegg har departementet vært tydelig og
brukt belønningsordningen som lokkemiddel – og det er bra.
Venstre lokalt er svært fornøyd med denne innstillingen. Til tross for at jeg
deler Høyres kritikk av at det har gått litt kjapt i komiteen, vet jeg at mange
lokalt er svært fornøyd med at de nå kan komme i gang, og det haster!
Når det gjelder takstene i bomringen, blir jeg som Akershus-representant ikke
veldig imponert, og jeg undrer meg litt over at Samferdselsdepartementet på sin
nettside viser en svært stor grad av entusiasme. Men jeg skal la det ligge og
glede meg over at Trondheim nå får fart på miljø- og
framkommelighetsutfordringene.
Statsråd Liv Signe Navarsete [14:06:32]: Miljøpakken for transport i Trondheim inneheld ei rekkje tiltak som m.a. har som
mål å redusere CO2-utsleppa med 20 pst. innan 2018, auke delen som
reiser med miljøvenleg transport og redusere reisene med privatbil. For å nå desse
måla vert det satsa på ei rekkje ulike tiltak. Det er prioritert å vidareføre
utbygginga av eit hovudvegnett, som m.a. skal avlaste biltrafikken rundt dei
sentrale byområda. Eg viser til at miljøpakken vil gi betre framkomst,
trafikktryggleik og betre lokalmiljø.
Finansieringa av miljøpakka er basert på innkrevjing av bompengar, på statlege,
fylkeskommunale og kommunale midlar. Eventuell brukarbetaling i form av lokal
avgift på omsetnad av drivstoff må Regjeringa kome tilbake til i samband med trinn
2 av miljøpakken, då det i dag ikkje er lovmessig grunnlag for å ta i bruk dette.
Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune ynskjer å kunne starte bygginga
av dei høgast prioriterte veg- og kollektivprosjekta i pakken så snart som mogleg.
Dei har derfor bede om å få fremje miljøpakken i to trinn, der første trinn av
pakken inneheld tiltak og verkemiddel som pr. i dag er avklarte i forhold til
lovverk og økonomiske rammer. Formålet med trinn 1 er å leggje til rette for å
innføre ei trafikantbetaling i Trondheim basert på lokale vedtak. Trinn 2 vil
innehalde ein heilskapleg plan og endelege prioriteringar av prosjekt og tiltak i
miljøpakka, der òg omsynet til arealbruken er vurdert. I og med at pakken vert
lagd fram i to trinn, er det naturleg nok i den proposisjonen som no er til
handsaming, ikkje ei fullstendig framstilling av pakken. Dette må me kome tilbake
til på same måte som me gjorde det ved handsaminga av Oslopakke 3.
Departementet går – i tråd med dei lokale forslaga – inn for eit opplegg med
tidsdifferensierte takstar som ein del av finansieringsgrunnlaget for miljøpakken
for transport i Trondheim. Ei slik ordning gjer at dei trafikantane som belastar
vegsystemet mest, må betale mest. Dette gir den mest rettferdige fordelinga av
betalingsplikta og inneber ein viss trafikkregulerande effekt.
Til slutt vil eg framheve at det er all grunn til å gi ros til dei lokale
styresmaktene for ein framtidsretta og miljøvenleg pakke som har kome i stand
basert på eit forlik mellom seks parti i bystyret i Trondheim. Og ein takk til
komiteen for ei rask handsaming av saka.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Arne Sortevik (FrP) [14:09:04]: Til akkurat det siste: Mener statsråden at komiteen har hatt tid til en forsvarlig
saksbehandling? Dette er den siste saken vi behandler i Stortingets sal knyttet
til en slik pakke. Vi begynte for fire år siden med Bergensprogrammet som en av de
første sakene, hvor det var en omfattende behandling. Blant annet var det befaring
på transportkomiteens første reise, og det var lokal høring om saken i Bergen.
Også der var det lokale flertall, men det ble også – sikkert til glede og gagn for
saken – anledning til en grundig behandling og faktisk også en befaring på stedet
for å sette seg inn i en så omfattende bompengepakke, som vi altså nå ser igjen i
denne pakken i Trondheim, som går i hurtigtogsfart i løpet av en knapp uke i
komiteen. Har det vært en forsvarlig saksbehandling?
Statsråd Liv Signe Navarsete [14:10:09]: Min del av dette arbeidet er å ha ei forsvarleg handsaming og leggje fram eit
forsvarleg saksgrunnlag for Stortinget. Så er det Stortinget og komiteen, med
komitéleiaren i spissen, som avgjer handsaminga av dei ulike sakene. Eg vil ikkje
på noko vis kritisere Stortinget for deira handsaming. Eg er glad for at ein har
valt å føreta ei rask handsaming av denne saka.
Trond Helleland (H) [14:10:42]: Det er vanskelig å kritisere statsråden for behandlingen i komiteen. Men når
komitélederen blir nevnt, så har komitélederen sammen med resten av
Fremskrittspartiets representanter og Høyre skrevet en protokolltilførsel der vi
bad om at denne saken ble utsatt, etter at den hadde blitt nedstemt i komiteen.
Det er for så vidt opp til Stortinget å vurdere om saksbehandlingen har vært
tilfredsstillende. Jeg mener at den på ingen måte har vært det.
Det som er et av problemene våre med å behandle denne pakken nå, er at det
innføres nye prinsipper. Det er drivstoffavgift – ok, en har hatt det i Tromsø –
men her skal en ha bompenger, drivstoffavgift og såkalt rushtidseffekt. Statsråden
var i sitt innlegg inne på at det betyr differensierte takster i bompasseringen.
Er rushtidseffekt etter statsrådens mening det samme som rushtidsavgift?
Statsråd Liv Signe Navarsete [14:11:42]: Det som er lagt fram her, er ein pakke der ein har lagt opp til ei differensiert
innkrevjing. Det er ikkje frå dei som har sydd saman denne pakken, brukt ordet
rushtidsavgift, men ein har differensiert satsane på vegen. Eg kan ikkje setje
likskapsteikn mellom dei, men det er heller ikkje poenget. Poenget er at ein skal
oppnå både målsetjingane om at færre skal bruke bil, og målsetjingane om å få ned
klimagassutsleppa, og slik sett er ein viss trafikkregulerande effekt av dette
venta.
Borghild Tenden (V) [14:12:30]: I debatten om Oslopakke 3 ble det reist en problemstilling rundt klimaforliket og
belønningsordningen. I klimaforliket står det at det er en forutsetning at det
inngås bindende avtaler om tiltak for å redusere biltrafikken.
Ser samferdselsministeren Oslopakke 3 og Trondheimspakken som bindende avtaler for
å redusere biltrafikken?
Statsråd Liv Signe Navarsete [14:13:03]: Nei, dette er ikkje ein bindande avtale for å redusere biltrafikken. Dette er
pakkar som på nokre punkt vil redusere biltrafikken, men der det òg finst element
av vegutbygging som vil ha motsett effekt. Likevel er det for den pakken som me
behandlar i dag, ein føresetnad at ein får ein sterk reduksjon i
CO2-utslepp. For Oslopakke 3 veit me jo av KS-utgreiingane at den
ynskte nedgangen i klimagassutslepp kanskje ikkje vert så stor.
Når det gjeld forpliktande avtalar, vil dei bli inngått direkte mellom den enkelte
byen og staten i form av avtalar som det då skal skrivast under på, og ha
spesifikke tiltak. Her har me jo ein kombinasjon av tiltak som reduserer
klimagassutslepp og aukar kollektivbiten, men det er òg ein del andre tiltak inne
i pakken.
Tord Lien (FrP) [14:14:12]: Flere fra statsrådens parlamentariske grunnlag i Stortinget har argumentert med at
lokaldemokratiet vil ha dette. Statsråden tilhører et parti som i hvert fall i
gamle dager var opptatt av lokaldemokratiet. Situasjonen er den at ved siste
lokalvalg i 2007 stemte ca. 80–85 pst. av velgerne i Trondheim på et parti som var
imot bomring, imot drivstoffavgift og imot rushtidsavgift – altså 80–85 pst. av
velgerne stemte imot alle disse tiltakene og for partier som var imot disse
tiltakene.
Mener da statsråden at dagens votering er en støtte og en heder og en ære for det
norske lokaldemokratiet, eller er det grunn til å si at lokaldemokratiet har ført
velgerne bak lyset i denne saken?
Statsråd Liv Signe Navarsete [14:15:11]: Som statsråd held eg meg til dei vedtaka som vert gjorde av dei valde
representantane lokalt, i motsetning til det me ser Framstegspartiet gjer i denne
salen i mange saker, i alle fall dei som går på bompengefinansiering, der ein
lokalt har ynskt seg det. Derfor meiner eg denne saka absolutt er i tråd med
lokaldemokratiet og med gode lokaldemokratiske tradisjonar, at ein gjer lokale
vedtak som vert følgde opp sentralt.
Så vil det alltid vere slik at dei vedtaka som vert gjorde lokalt, vert gjorde ut
frå ulike føresetnader. Eg har ikkje moglegheit til å gå inn og sjå på grunnlaget
for dei – det må det enkelte partiet gjere. Det vert jo det enkelte partiet sin
kommunikasjon med veljarane som i så fall vil avklare om dei opplever at dei vert
varetekne.
Trond Helleland (H) [14:16:06]: I og med at dette blir min siste replikk til statsråden i denne stortingsperioden
og på dette området, hadde det vært hyggelig å få et svar på det jeg stilte
spørsmål om i stad. Jeg er fullstendig klar over at politikerne i Trondheim har
definert dette som en såkalt rushtidseffekt. Men det jeg ønsket å vite – i og med
at statsråden har jobbet en del med disse tingene – var om hun kunne se noen
forskjell mellom det som ellers blir omtalt som rushtidsavgift, og dette som nå
omtales som rushtidseffekt. Er det akkurat det samme opplegget, eller er det noen
forskjell på det?
Statsråd Liv Signe Navarsete [14:16:42]: Det finst nok nokre forskjellar, men vi har jo ikkje så mykje erfaring med
rushtidsavgift. Derfor ligg det nok nokre forskjellar i dette systemet sett opp
mot det som me tradisjonelt har kalla rushtidsavgift. Så eg vel å halde meg til
det som ein har brukt lokalt, og som er brukt i innstillinga, nemleg at dette er
ei bompengeavgift som har ein rushtidseffekt. Det burde halde både for meg og for
representanten Helleland.
Elles har det vore mange gode spørsmål frå representanten Helleland i
replikkrundane. Eg håpar jo at han opplever å ha fått svar på nokre av dei òg.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [14:17:42]: Først vil jeg kommentere representanten Langelands innlegg. Han hevdet at det har
vært et stort påtrykk fra de folkevalgte i Trondheim for å få denne saken presset
igjennom før sommeren. Hadde jeg representert de rød-grønne, hadde jeg gjort
akkurat det samme – for å si det sånn: Det er ikke akkurat noen kioskvelter å gå
ut i valgkampen og tvinge på trønderne både drivstoffavgift, rushtidsavgift og nye
bommer rundt Trondheim.
Høyre følger opp Trondheim Høyres krav i bystyret. Vi sier nei til
drivstoffavgift, vi sier nei til rushtidsavgift, og vi sier nei til ny bom på
Være. Høyre holder det vi lover. Høyre sier et klart nei til rushtidsavgift.
Trondheims innbyggere trodde også lenge at Arbeiderpartiet ville si nei til
rushtidsavgift, og det trodde de ut fra Rita Ottervik og Jens Stoltenbergs løfter
i valgkampen. Da sa nemlig både Ottervik og Stoltenberg nei til rushtidsavgift.
Derfor brytes i dag nok et valgløfte, og vi er vitne til nok et løftebrudd.
For Trondheims befolkning vil drivstoffavgiften komme på toppen av alle andre
avgifter som bilistene må betale. En stor del av bilistene vil fylle drivstoff
utenfor byen for å slippe avgiften. Bommen på Være ved Malvik etableres kun for å
hindre den lekkasjen og gir ingen nye veier til dem som passerer bommen. Disse
ekstraavgiftene er etter Høyres mening nye former for skattlegging, som bør
unngås. Folk som ikke har noe valg og må bruke bilen til jobben, er dem som rammes
hardest av dette. Ofte er det barnefamilier, familier med små barn som må levere i
barnehage, og som kanskje må kjøre gjennom byen for å komme seg på jobb.
Høyre sier ja til raskere utbygging av E6 fra Tonstad til Jaktøyen, og vi sier ja
til større statlige bevilgninger til vei- og miljøprosjekt i Trondheim. Utbygging
av E6 er et prosjekt som Høyre prioriterer høyt. Høyre ønsker å bygge ut hele E6
fra Trondheim til grensen mot Oppland og organisere det som et OPS-prosjekt.
Trønderne har jo selv erfart hvor vellykket en sånn organisering er. Høyre mener
det er meningsløst å bygge E6 sørover fra Tonstad i tre etapper, med midten først
og endene til slutt.
For Høyre går større veisatsing hånd i hånd med en satsing på miljø og
kollektivtrafikk. Derfor har vi også foreslått en opptrapping av
belønningsordningen til storbyene, fra dagens litt over 300 mill. kr pr. år til 1
milliard kr pr. år.
Tord Lien (FrP) [14:21:13]: Man skal få høre mye i denne salen. Det er en historisk dag, sa saksordføreren.
Ja, det er i hvert fall et historisk usolidarisk vedtak vi gjør i dag.
Jeg kjenner ikke samferdselsdebatten så godt som samferdselskomiteen gjør, men jeg
kjenner Trondheim desto bedre. Det er altså engang sånn at i Trondheim går alle
bussrutene rett inn og rett ut fra byen. Hvis man da er så uheldig, som mange er,
å ha små barn i en barnehage som ikke ligger på den aksen som tilfeldigvis går inn
til byen, er man avhengig av bil. Disse menneskene har ikke noe valg, og det er
dem det går hardest ut over. Det er ikke alle disse folkene som tjener like bra
som stortingsrepresentantene gjør, og dermed får de en vanskeligere hverdag.
Så tilbake til mitt spørsmål til statsråden. Det er altså sånn at i 2007 gikk et
betydelig flertall av partiene i Trondheim til valg på «motstand mot
rushtidsavgift». Jeg er jo lekmann, jeg er ikke medlem av transport- og
kommunikasjonskomiteen, så jeg må si jeg blir litt forvirret av disse begrepene.
Men jeg tror heller ikke velgerne forstår forskjellen mellom rushtidsavgift og
avgift med rushtidseffekt og mellom bomring og bompunkter med en eller annen annen
effekt. Drivstoffavgift er for så vidt noe mer tydelig.
Så vil jeg bare slutte meg til forrige taler. Det er klart at flertallet i
bystyret i Trondheim vil ha denne saken behandlet i Stortinget før valget, for å
ha denne avgiftsbyrden som et tema i valgkampen har jeg full forståelse for at
Arbeiderpartiet ikke ønsker. Der tror jeg statsråden er inne på noe viktig. Hun sa
at dette står i en god, historisk tradisjon. Ja, det er at Arbeiderpartiet sier
noe når det er valg, og så gjør de det stikk motsatte når de kommer til makten.
Slik sett står dette i en helt glimrende historisk tradisjon. Jeg skjønner godt at
Arbeiderpartiet ikke ønsker å ta denne debatten i valgkampen.
Så er det mange som har snakket om køene. Nå er det noen køer utenfor Trondheim,
men de store køene i Trondheim er skapt av det samme flertallet som har stengt de
fleste veiene, nærmest med den målsetting å skape mer kø. Så kan man gå til
Stortinget og si: Se hvor mange køer vi har i Trondheim, og så får man lov til å
innføre alle mulige avgifter for sine egne innbyggere. Det er fordi
lokaldemokratiet i Trondheim selv ved flertallet, alle partiene utenom
Fremskrittspartiet og Høyre, har valgt å stenge nesten halvparten av
utfartskapasiteten fra Trondheim sentrum.
Så er det slik at de samme lokalpolitikerne har i 10–15–20 år snakket om å
konkurranseutsette busstjenesten. Hvis vi ser på busstilbudet i Oslo, på hva man
har fått til her med hyppigere avganger, og hvor mye bedre busstilbudet har blitt
på grunn av konkurranseutsetting – det har politikerne i Trondheim i årevis
blånektet å gjøre. Nå subsidierer de en trikk som er over dobbelt så dyr som
bussen. Det bruker de pengene på. Da blir jeg veldig betenkt når vi i dag vedtar å
innføre en hel haug med avgifter uten at vi vet hva pengene faktisk skal gå til.
Truls Wickholm (A) [14:24:31]: Det var interessant at foregående representant ønsker å se til Oslo. Her har man
nettopp brukt inntektene fra betalingssnittene, som jeg tror de kaller det, til å
finansiere kollektivtrafikken. Den pakken er det Fremskrittspartiet som står i
førersetet for, og de har søkt Samferdselsdepartementet om å få lov til å opprette
en bompengering, og så kan de bruke pengene til å drifte kollektivtrafikken sin og
til å investere i kollektivtrafikken. Men hvis en reiser til Trondheim, er dette
altså prinsipielt feil.
Fremskrittspartiet tror ikke på klimaforliket. De tror heller ikke på
klimautfordringene, så det er kanskje ikke så rart at de så behovet for å få på
plass en klimapakke. Jeg vil gi ros til politikerne i Trondheim som greide, bare
fire måneder etter klimaforliket på Stortinget, å få på plass denne klimapakken
for byen. Det er ingen tvil om at de også har sett de samme utfordringene som man
så i Stortinget, og ønsket å gjøre noe lokalt med det. Jeg sier igjen: Det er
beklagelig at Høyre ikke ønsker å være en del av denne klimadugnaden.
Så til Høyres påstand om uforsvarlig saksbehandling. Det blir litt rart når
representanten Halleraker står på denne talerstolen og gratulerer Stortinget og
Bømlo med dagen i saken om en pakke som hadde en tilnærmet lik behandlingstid. Så
lenge Høyre var for veisatsingen, var det antakeligvis greit med kort
behandlingstid. Da blir det lite prinsipielt. Det er tydelig at dette er retorikk
fra Høyres side.
Linda C. Hofstad Helleland vil heller ha OPS enn bom. Da lurer jeg på om dette er
et fullt statlig finansiert OPS-prosjekt. Er dette et nytt OPS-prosjekt hvor det
ikke skal være noen bompengeinntekter? Jeg ber velgerne også legge merke til
Høyres kamuflering av bompenger med OPS. Jeg synes Høyre skal være ærlig og si at
når de sier OPS, så mener de bompengeprosjekter.
Dette er en bra, helhetlig pakke for Trondheim, som investerer i kollektivtrafikk.
De skal få på plass et helhetlig gang- og sykkelveinett, satse på trafikksikkerhet
og bekjempe støy. De skal også redusere CO2-utslippene med 20 pst.
Dette er absolutt bra!
Helt til slutt vil jeg bare si at Jens Stoltenberg har lovt at staten aldri skal
tvinge norske kommuner til å innføre rushtidsavgift. Det har han heller ikke
gjort. Her har det vært et ønske fra et stort lokalt flertall av seks partier om å
innføre en rushtidseffekt, og det sier Stortinget ja til.
Arne Sortevik (FrP) [14:27:39]: Det er mange måter å drive utpressing på. Denne regjeringen har dyrket
utpressingsvirkemiddelet til nærmest fullkommenhet.
Det er også forskjell på Kvammapakken og Bømlopakken i forhold til
Trondheimspakken, som er langt mer omfattende og langt mer kompleks. Derfor synes
jeg at sammenligningen til Bergensprogrammet er mye mer relevant, og der ble det
tid til en langt bredere og langt mer grundig behandling.
Dette er de brutte løfters pakke. Det er de brutte løfters pakke, hvor
løftebruddene kamufleres i nytale, hvor bompenger erstattes med miljøavgifter.
Dette er en skattepakke med ekstraskatt helt generelt, med rushtidsavgift, med
avgift i begge retninger, som vi heller ikke har tid til å problematisere, og med
bruk av bompenger til kollektivdrift.
Bilistene skal i denne delen av pakken, som vi behandler her i dag, og som
flertallet godkjenner, stilles i utsikt 3 900 mill. kr i bompenger. Det hadde vært
rimelig å få et anslag over hvor mye av de pengene som skal brukes til drift av
kollektivtrafikken, men det får vi altså ikke.
Så en helt annen ting til slutt. Også for mitt vedkommende er det siste sak med
statsråden, siste debatt med samferdselsministeren, som skal ha ros for stort
engasjement og sterk fokusering på samferdsel. Vi er ganske uenige om hvorvidt det
engasjementet og fokuseringen har gitt Norge god samferdselspolitikk. Det har i
alle fall gitt bilistene store ekstraregninger. Det løftet som er kommet i
Nasjonal transportplan, som vi behandlet i forrige uke, er et løfte om enda mer
bompenger.
Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.
Trond Helleland (H) [14:29:53]: Jeg husker starten av denne stortingsperioden da en nyvalgt, ung og entusiastisk
representant fra Oslo, Truls Wickholm, gikk i bresjen for å ha en bred høring om
Bergensprogrammet. Vi hadde til og med høring om saken i Bergen på et folkemøte,
der flere hundre var til stede og hadde mulighet til å stille komiteen til veggs,
stille spørsmål og komme med innlegg. Så går tiden, og representanten glir inn
folden, og i løpet av to uker skal vi behandle en pakke som gjelder Trondheim, som
er mer omfattende når det gjelder bruk av nye virkemidler, og som har en helt
annen innretning når det gjelder drivstoffavgift, rushtidsavgift og andre
virkemidler.
Så til representantene Wickholm og Langeland: Nei, Høyre kamuflerer ikke hva vi
mener. Jeg sa i mitt innlegg at Høyre lokalt og Høyre sentralt har åpnet for
bompengeinntekter knyttet til miljøtransportpakken i Trondheim. Såpass ærlige er
vi at vi sier det vi mener. Men vi ønsker altså å stemme imot denne pakken, ikke
fordi det har vært kort tid til saksbehandlingen i Stortinget, men fordi det er
nye prinsipper for skattlegging av bilistene. Og som representanten Lien påpekte,
så er det ikke noe busstilbud i Trondheim som kan fange opp de problemene som nå
oppstår for bilistene. For dem som kjører inn til Trondheim forbi Lerkendal osv.,
der det tidligere var et kollektivfelt, er det en evig kamp for å komme seg inn
til byen. Det er nå beregnet en time fra Klæbu og inn til Trondheim nå om morgenen
– altså en økning på en halv time. Og det er altså ikke noe busstilbud som er
tilpasset bygdene og grendene i nabokommunene til Trondheim. Jeg trodde at
Trondheim skulle være en by som er åpen for innpendling, og som er avhengig av
det.
Men dette er utfordringen til bystyret i Trondheim. Vår utfordring i Stortinget er
å ta hensyn til de prinsippene som skal legges til grunn. Det er derfor Høyre har
ment at saksbehandlingstiden og behandlingen av denne saken er for dårlig, for det
er helt riktig, som representanten Sortevik sier, selv om jeg er uenig i bruk av
bompenger i de ulike pakkene, at det er dusinvare. Vi har hatt noen og tretti
slike bompengeproposisjoner til behandling i Stortinget tidligere i denne
perioden. Men dette er altså den første pakken som inneholder nye elementer, som
rushtidsavgift, og drivstoffavgift. Dette er helt nye elementer som Stortinget får
kastet på seg, og som man skal avgjøre i løpet av én ukes saksbehandling i
komiteen. Det er for dårlig.
Truls Wickholm (A) [14:33:03]: Det er jo hyggelig å bli omtalt som ung og lovende – eller hva det nå var
representanten Helleland sa. Men min kritikk av Høyre og Linda Hellelands
argumentasjon gikk på at man sier at man ikke vil være med på rushtidsavgiften.
Man vil ikke være med på dette opplegget, fordi det er en innføring av en
ekstraskatt og en urettferdig skatt for Trondheims innbyggere. Så går også Trond
Helleland opp på talerstolen og sier at Høyre er for bompengeinnkreving, at det er
helt greit, og at dette er en del av et OPS-prosjekt. Da blir det litt forvirrende
for oss som sitter i salen, tror jeg, og kanskje også for velgerne, å skjønne hva
Høyre egentlig mener. Er bompengeinnkreving usosial skatt, eller er det en helt
akseptert del av veiprosjekter og OPS-prosjekter, som Høyre er for?
Når det gjelder behandlingen, behandlet Stortinget også Oslopakke 3 i to trinn. I
trinn 1 innførte vi et nytt prinsipp om at man kunne bruke inntekter fra
bompengeringen til å drifte kollektivtrafikken. Det var en sak som hadde tilnærmet
like lang behandlingstid i Stortinget, fordi det da var viktig også for Høyre å få
på plass denne pakken i Oslo. Men når Høyre er imot pakken, er det prinsipielt
feil å gjøre ting raskt for å løse ting lokalt.
Drivstoffavgiften er heller ikke til behandling nå. Den vil vi komme tilbake til i
fase 2, og da vil Stortinget også få rikelig anledning til å diskutere hvordan det
skal gjøres, hva det eventuelt vil bety for Trondheims innbyggere, og også som et
prinsipp for samferdsel i resten av landet.
Hallgeir H. Langeland (SV) [14:35:22]: Eg trur den litle ueinigheita som er i familien Helleland, lèt seg rydda opp i.
Den hørdest ikkje veldig alvorleg ut. Men det er meir alvorleg det som Høgre no
har kome fram til, for det vil eg karakterisera som eit løftebrot. Erna Solberg
har nemleg skrive under på at ein må redusera biltrafikken i byområda viss ein
skal få pengar frå belønningsordninga. Det signalet har Erna Solberg sendt til
Trondheim kommunestyre og til bystyret. Det er sendt rundt om i Noreg. Trondheim
svarar på det signalet frå Høgre, men Høgre seier, nei, dette vil me ikkje vera
med på. Høgre svarar altså ikkje på kva ein skal gjera for å redusera
biltrafikken. Kva skal ein gjera med trafikkbiletet i Trondheim for å få ned
klimagassutsleppa? Det svarar jo ikkje Høgre på. Og då er det eit brot med det som
står i klimaforliket. Poenget er ikkje kva dei meiner lokalt i dei ulike partia.
SV har vore tydeleg på rushtidsavgift heile vegen i mange år, for me har trudd på
at det verkar. Det har verka i Stockholm, og det har verka i London. Tida har
gått, og lastebileigarane har slutta opp om SV. NHO er no for dette etter mange
år, fordi dei ser at det er lurt. Dei ser at det blir mindre klimagassutslepp, og
dei ser at trafikken glir betre, og at næringslivet tener pengar. Høgre og
høgresida har ikkje svaret på spørsmålet om korleis dei skal få ned bilkøane. Dei
berre pøser på med pengar til asfalt og håper det løyser seg sjølv.
Nei, eg meiner at Høgre her har eit forklaringsproblem. Framstegspartiet har no
sitt løp, men kvar gong dei har makt, er det altså sånn at då sit Arne Sortevik,
Per Sandberg og Siv Jensen og stemmer for at ein skal flå bilistane med 14,5
milliardar kr. Det har dei gjort fleire gonger når dei har hatt makt, utan
spørsmål om å fjerna bompengeringane. Faktisk lét Framstegspartiet dei bli
ståande. Ein kan jo tvila på Framstegspartiets vilje i desse sakene og i
bompengeproblematikken, når ein i posisjon ikkje fjernar ein bom i det heile, men
lèt dei stå og gladeleg tek imot pengane frå bilistane.
Det er veldig bra at Trondheim no får denne miljøpakka. Eg trur fleire byar kjem
til å kopiera det Trondheim gjer, for eg trur fleire byar vil vera opptekne av å
gjera det som er bra for klimaet, som er bra for næringslivet, og som er bra for
folk flest.
Presidenten: Trond Helleland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort
merknad, begrenset til 1 minutt.
Trond Helleland (H) [14:38:25]: Jeg kan berolige klimakamerat Langeland med at Høyre fortsatt står ved
klimaforliket på alle punkter, inkludert det punktet som sier at en kan innføre
rushtidsavgift «eller andre trafikkregulerende tiltak». Derfor har Høyre – og her
er familien Helleland samstemt – gått inn for at en kan innføre bompunkter i
Trondheim. Men det vi går imot, er bomstasjon på Være, inn mot Malvik kommune, som
overhodet ikke har noe med nybygging av veier å gjøre, men bare vil hindre folk i
å kjøre til nabokommunen for å fylle bensin der.
Høyre går imot denne pakken fordi det innføres nye prinsipper. Vi ønsker en god
utvikling av miljø og transport i Trondheim. Det mener vi – det viste jeg også til
i mitt innlegg – kan gjøres på andre måter og gjennom å stimulere, bruke gulrot
istedenfor kun pisk, som representanten Langeland har gjort seg til talsmann for.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
(Votering, se side 3816)
Stortinget samtykkjer i at bompengeselskapet får løyve til å krevje inn bompengar
til delvis bompengefinansiering av miljøpakke for transport i Trondheim etter
vilkåra i St.prp. nr. 85 (2008–2009) og Innst. S. nr. 347 (2008–2009).
Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og
fastsetje nærare reglar for finansieringsordninga.