Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Sonja Irene Sjøli (H) [20:22:00] (ordfører for saken): Vi skal i dag behandle et representantforslag fra
Fremskrittspartiet – Innst. S. nr. 353 for 2008–2009 – om å innføre en ny nasjonal
behandlingsnorm for nakkeskader i samsvar med WHOs konvensjon som Norge har
ratifisert.
En samlet komité deler forslagstillernes intensjon om å sikre at pasienter som
rammes av nakkeslengskade, får rask og korrekt diagnose, god medisinsk behandling
og oppfølging. Mange pasienter som rammes av nakkesleng, kan få betydelige
helseplager, og en enstemmig komité mener det er behov for å styrke
behandlingstilbudet til denne pasientgruppen.
Og videre sier en samlet komité at tilbudet i den norske helsetjenesten så langt
som mulig bør være i samsvar med anerkjente internasjonale retningslinjer.
Komiteen viser også til en interpellasjonsdebatt om tilbudet til nakkeslengskadde
8. januar i år, der statsråden opplyste at Helsedirektoratet mener at tilbudet om
behandling og diagnostisering av nakkeslengskadde i Norge er forsvarlig, og på
linje med tilbudet i sammenlignbare land. Komiteen er tilfreds med at det både har
vært et møte, og at det skal avholdes et møte til, mellom Helsedirektoratet og
Landsforeningen For Nakkeslengskadde om behandlingstilbudet nettopp til denne
pasientgruppen.
Komiteens flertall, unntatt Fremskrittspartiet, ber Regjeringen om å sørge for at
helsetjenesten har oppdatert kunnskap om den internasjonale utviklingen i
behandlingstilbudet til pasienter med nakkeslengskader.
Jeg regner med at Fremskrittspartiet vil redegjøre for sitt syn.
Det er fremmet to forslag i denne saken. Det er et fra regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet, og et fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Bakgrunnen
for at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke kan støtte forslaget fra
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet fullt ut, og derfor fremmer et eget
forslag, er at vi er svært usikre på hva ordene «skadeomfang», «jus» og
«forsikring» i flertallets forslag innebærer i denne sammenheng, hvor det er snakk
om WHOs retningslinjer for diagnostisering, behandling og oppfølging. Verken
Fremskrittspartiet eller regjeringspartiene har kunnet redegjøre for det, til
tross for utallige oppfordringer. Men det er jo mulig at vi i løpet av debatten
vil få en klargjøring av hva som ligger i dette.
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer altså et forslag hvor vi
«ber Regjeringen sørge for at alle parter som forholder seg til nakkeskader, må
forholde seg til WHOs retningslinjer gjennom å bruke ICD-10-koding og ICF ved bruk
av DRG (diagnoserelaterte grupper), diagnostisering og videre oppfølging.»
Jeg tar herved opp forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Presidenten: Representanten Sonja Irene Sjøli har tatt opp det forslaget hun refererte.
Sonja Mandt-Bartholsen (A) [20:25:11]: Først vil jeg takke saksordføreren for en veldig grei redegjørelse. Den var
dekkende for det som skjedde i komiteen.
Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet – og spesielt vil jeg da framheve
representanten Fredriksen – har engasjert seg i en litt annen type saker enn vi
tradisjonelt sett har i komiteen. Jeg har lyst til å berømme Fredriksen for
engasjementet og en innsikt i et tema som kanskje er litt ukjent for oss i
komiteen.
I utgangspunktet er det sjelden vi sier noe om hva slags behandling og hvilke
retningslinjer som skal brukes ved sykdommer, og vi bør nok være varsomme med det
også videre framover. Det bør være sånn at noen, altså departementet og de rette
instanser, sørger for at de faglige retningslinjene som skal brukes, blir fulgt.
Arbeiderpartiet er med på forslaget fra forslagsstillerne, der vi ber om at alle
som skal forholde seg til det systemet, altså WHOs system og retningslinjer, skal
gjøre det. Vi har fått tilbakemeldinger om at så skjer, men hvis det er slik at
det ikke skjer, er det viktig at vi her fra Stortingets talerstol presiserer hvor
viktig det er at de retningslinjene blir fulgt. Derfor synes vi det er greit å
være med på det forslaget. Blir ikke retningslinjene brukt, bør det i hvert fall
gjøres nå.
Når vi velger å stemme for forslaget fra Fremskrittspartiet, er det fordi vi mener
at hvis det har skjedd en feil – saksordføreren var inne på at den var ganske vid
den siste delen av forslaget som ikke er lik – så bør det ryddes opp der det har
skjedd, f.eks. i forsikring. Vi vet heller ikke nå hva slags konsekvenser det har,
men det bør jo være sånn at det ryddes opp overalt. Sånn sett dekker også
forslaget fra mindretallet det vi mener, og jeg synes det er synd at vi ikke har
klart å få til ett forslag, der vi kunne vært en felles komité.
Når det gjelder merknadene som Fremskrittspartiet har, har ikke vi gått inn i
disse fordi de er veldig detaljerte og faglige, og det har vi ikke forutsetninger
for å kunne ha kunnskap for å verifisere.
Igjen vil jeg skryte av forslagsstillerne, som har et ærlig engasjement for å
bedre hverdagen for nakkeskadde. De har – og spesielt representanten Fredriksen –
virkelig engasjert seg, og det medfører at Fremskrittspartiet endelig får vedtatt
et forslag i denne perioden fra helsekomiteen. Det synes jeg er litt hyggelig for
dem sånn helt på tampen, så da kan vi også gratulere dem med det.
Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [20:28:32]: Aller først: Takk for rosende ord! Jeg har også lyst til å si noen rosende ord til
Regjeringen, og spesielt til medlemmer fra regjeringspartiene i helse- og
omsorgskomiteen. Jeg vil også rose statsråden som i denne saken har tatt inn over
seg at mange nakkeskadde i Norge over lang tid har blitt til del en dårlig
behandling og oppfølging både av helsevesenet og av andre etater.
Jeg vet at vedtaket i dag vil kunne redde mange liv i framtiden, og jeg vet at
veldig mange med nakkeskade er glade i dag. Når det er sagt, vil jeg si at det er
også slik at dette forslaget alene ikke vil snu opp ned på all urettferdighet, men
om vi tar utgangspunkt i WHOs retningslinjer og implementerer dem både i
helsebehandling, i skadeoppfølging og ved behandling av forsikringssaker og jus,
har vi bygd en enhetlig plattform som et utgangspunkt for en god behandling
gjennom ICD-10-koder og diagnostiseringssystemet og ICF rehabilitering og
oppfølgingssystemet utarbeidet av WHO. For øvrig er det avtaler som Norge gjennom
sitt medlemskap i WHO, har ratifisert og anerkjent. Dette behandlings- og
kodesystemet tar for seg pasientens rolle og behov ved nakkeskader på en langt
bedre måte enn det WAD-systemet som er blitt brukt ved alvorlige nakkeskader i
Norge tidligere.
Slik jeg ser det, er det utrolig viktig at implementeringen av dette forslaget i
helsevesenet og andre etater i fortsettelsen blir fulgt opp internt i etatene og i
tett dialog og samarbeid med de ulike pasientorganisasjonene for nakkeskadde, for
jobben er ikke slutt med å vedta dette forslaget. Det er da arbeidet med å gi et
bedre tilbud til dem med alvorlige nakkeskader begynner.
Forslaget vil styrke pasientenes rettigheter når det gjelder skadeomfang og
oppfølging. Det vil også medføre store fordeler for samfunnet, idet
gjennomføringen av forslaget vil gi en fullstendig oversikt over aktører,
behandlere, pasienter, kostnader, tilstander, effekt osv. Det står i skarp
motsetning til hva tilstanden er i dag, hvor mangelen på struktur er stor.
Personer blir påført nakkeskader ved fødsel, fritidsaktiviteter, vold og ofte ved
trafikkulykker. Det er liten tvil om at det i fagmiljøene har vært uenighet om
metodikk og behandling, underrapportering av skader og for nære relasjoner mellom
det nevrologiske miljøet og deler av forsikringsselskapene. Blir forslaget fulgt
opp på en riktig måte, har man alle muligheter til å rydde opp og få på plass et
regime som er der for pasienten og ikke for særlige interesser.
Gjennomsnittlig behandlingstid for nakkeskader i forsikringssaker i Norge er på ni
år. I over 15 år har vi jevnlig lest om uverdig behandling og sågar om mennesker
som grunnet manglende oppfølging og smerter har tatt sine egne liv. Mangelen på
diagnostisering, og at man unnlater å ta ISO-sertifiserte følgebilder ved
forsikringssaker, tilsier at pasienten blir uten rettigheter både i helsevesenet,
i Nav og i øvrig behandlingstilbud. Selve systemsvikten skjer i det øyeblikket man
blir kategorisert som en forsikringssak. WHOs retningslinjer forsvinner ut av
helsevesenet, Nav-etaten og forsikringsdelen forsvinner som dugg for solen og blir
erstattet av WAD-systemet, som er utarbeidet på en slik måte at det ivaretar
forsikringsaktørers interesser framfor pasientenes behov.
Siden jeg er litt stolt av dem som sitter i komiteen sammen med meg, ønsker jeg
avslutningsvis å sitere Guro Birkeland, lege, jurist og generalsekretær i Norsk
Pasientforening: «Hvis pasienten var i sentrum, ville norsk helsevesen sett ganske
annerledes ut.»
Dette forslaget setter pasienten i sentrum. Jeg fremmer herved forslaget.
Presidenten: Representanten Jan-Henrik Fredriksen har fremmet det forslaget han refererte til.
Laila Dåvøy (KrF) [20:33:54]: Også jeg vil takke representantene for nok en gang å reise en debatt i Stortinget
om nakkeskader. Jeg viser bl.a. til interpellasjonsdebatten 8. januar i år. Men
også tidligere har problemstillinger rundt nakkeskadde vært tatt opp av ulike
representanter og partier, faktisk over mange år. Problemstillingen har stort sett
vært den samme: manglende diagnostisering og adekvat behandling for alvorlig
nakkeskadde, med påfølgende problemer ikke minst knyttet til forsikring.
I interpellasjonsdebatten i januar i år sa helseministeren at den behandlingen
nakkeskadde får i Norge, er forsvarlig og på høyde med det andre land som vi kan
sammenligne oss med, gir. Han ville den gangen invitere pasientorganisasjoner og
fagfolk rundt et felles bord for å gjennomgå behandlingstilbudet og den aktuelle
kritikken. Det kan jo være spennende å få høre resultatet av denne rådslagningen,
og om man kom til enighet om noe. Jeg synes det var en klok avgjørelse å sette
folk som er sterkt uenige, rundt en felles bord. Selv påpekte jeg den gangen
viktigheten av at også en fra Helse- og omsorgsdepartementet var representert i
denne samtaledebatten, ikke minst fordi Helsedirektoratet som faglig instans
tydeligvis var uenig med pasientorganisasjonene. Det ble også i januar påpekt
behov for kompetanseheving hos fastlegene på dette området. Jeg håper at det har
skjedd noe her, eller at man har planer om det.
Jeg skal ikke dra denne debatten lenge utover kvelden, men til sist vil jeg bare
si at jeg er veldig glad for at dette representantforslaget ender opp med at alle
partier er enige om at det er Verdens Helseorganisasjons behandlings- og
diagnostiseringsnorm som skal brukes, selv om vi har to litt separate forslag i
saken. Denne normen har jo også Norge ratifisert, som representanten Fredriksen
påpekte. Det har vist seg nødvendig å presisere helt spesifikt at det er den
normen som skal legges til grunn.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [20:36:25]: Bare noen få merknader fra min side.
Til representanten Dåvøy: Jeg kan i hvert fall bekrefte at vi har gitt oppdrag til
Helsedirektoratet om at det skal etableres en slik dialog. Men jeg er ikke nå på
stående fot i stand til å redegjøre for hvorvidt det har kommet i gang og
eventuelt omfanget av det.
Det som nå er viktig for meg å si, er at Regjeringens oppgave er å følge opp
Stortingets vedtak. Så nå må vi gå i gang med det. Jeg deler jo forslagsstillernes
intensjon om at nakkeskadde skal få en rask og korrekt diagnose samt god medisinsk
behandling og oppfølging, videre at helsetjenesten skal ha oppdatert kunnskap om
den internasjonale utviklingen i behandlingstilbud til pasienter med
nakkeslengskader. Jeg vil gi Helsedirektoratet i oppdrag å følge opp komiteens
tilrådning. Samtidig vil jeg også be Helsedirektoratet om å vurdere å etablere et
samarbeid med andre nordiske land for å komme fram til større faglig enighet om
hvordan nakkeskader skal klassifiseres og behandles i helsetjenesten.
Så må jeg si at når jeg ser på komiteens tilråding, vises det til begrepene jus og
forskning. Vi har ikke hatt denne saken til uttalelse i departementet – den er
ikke oversendt fra komiteen til oss til uttalelse – og for meg er det uklart hva
begrepene skadeomfang, jus og forskning viser til. Det høres i hvert fall fort ut
til at det er områder i politikken som ligger utenfor mitt konstitusjonelle
ansvarsområde. Derfor må vi i Regjeringen nå gå løs på helheten i forslaget, og
det må involvere flere departement. Dersom vi skulle ha problemer med å forstå
Stortingets vilje, må vi komme tilbake til Stortinget og få en dialog om det.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [20:38:46]: Jeg kan opplyse om at det står jus og forsikring.
Aller først vil jeg takke statsråden veldig mye for at man har klart å samforene
meninger, og for at man får igjennom dette forslaget i Stortinget i dag.
Det er slik at nakkeskader har veldig mange sider. Nå ønsker ikke jeg å få et
ja-/nei-svar fra statsråden, men jeg ønsker at han skal ta med seg noe tilbake når
det gjelder det. Veldig mange med nakkeskader er svake ressurspersoner som bruker
mye av livet sitt på disse skadene. Mange av dem blir behandlet i utlandet, og
bruker utlandet relatert til behandling. Men de får også avslag på sine søknader,
og når de får avslag, er ikke de begrunnet. Men hvis man bruker penger på advokat
og anker avgjørelsen, får man en begrunnelse. Kan statsråden se på om det er en
mulighet for å få til en bedre løsning enn vi i dag har med det systemet som
ligger der?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [20:40:03]: Jeg går ut fra at man nå henviser til at pasienter mener at norsk helsevesen ikke
har god nok kompetanse til å behandle den aktuelle lidelsen, og at man dermed
ønsker å få finansiert behandling i utlandet. Hvis man får avslag i første
instans, som er det aktuelle sykehuset der man går til behandling, er det vel
fordi sykehuset mener at man har god nok behandling i Norge for den aktuelle
lidelsen.
Da har man muligheten til å klage det inn for en egen nemnd, som jeg ikke har noen
instruksjonsmyndighet overfor eller muligheter til å styre. De vil vel da begrunne
sitt vedtak. Men jeg vil jo si at det er en begrunnelse i første instans også –
man mener at man har et relevant tilbud i Norge. Det er det som er begrunnelsen
for å avslå utenlands behandling.
Inge Lønning (H) [20:41:09]: Statsråden sa i sitt innlegg at det forslaget som mindretallet – altså Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre – står bak, forstår han innholdet i, mens det
forslag som flertallet står bak, med den lange opplisting av likt og ulikt,
forstår han ikke innholdet i, hvis jeg oppfattet riktig. Da er vi i samme båt, for
vi har slitt i komiteen også med å forsøke å få svar på hva forslaget egentlig
betyr, uten at det har lyktes. Og situasjonen blir jo enda litt mer eiendommelig i
og med at det flertallet som støtter forslaget, ikke støtter premissene for
forslaget, dvs. man sier bare at man vil stemme for et forslag som man ikke er i
stand til å redegjøre for innholdet i. Da må jeg si at jeg misunner ikke
statsråden den oppgave han blir pålagt. Og jeg forstod det slik at statsråden
heller ikke misunner seg selv. Er det riktig?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [20:42:24]: Jeg vet ikke om jeg har følelseslivet så veldig engasjert på den måten i saken.
Regjeringens oppgave er jo å iverksette Stortingets vilje, og jeg ser at det helt
klart er deler av dette vedtaket som sannsynligvis vil komme i Stortinget i kveld,
som direkte angår helsetjenesten, og som det er mitt konstitusjonelle ansvar å
følge opp. Når jeg ikke forstår f.eks. jus-begrepet oppi dette, forutsetter jeg at
det er andre statsråder som må følge opp den delen av vedtaket. Vi må få kartlagt
hvordan det skal skje. Hvis vi blir usikre, får vi komme tilbake til Stortinget på
egnet måte og spørre om vi har forstått det riktig.
Harald T. Nesvik (FrP) [20:43:19]: Jeg vil bare følge opp videre litt det som representanten Lønning var inne på. Det
er klart at det er forskjellige grenseoppganger som må gås i en sånn sak som
dette. Når man snakker om jus- og forsikringsbiten, er det bl.a. fordi man har en
del situasjoner der bruken av sakkyndige og hvem som blir hentet inn som
sakkyndige i en del av disse sakene, kan være vanskelig i seg selv, knyttet til
behandlingsbiten.
Spørsmålet mitt til statsråden er selvfølgelig om statsråden nå vil ta disse
grenseoppgangene også med de andre, som man har sagt her nå, slik at vi kan prøve,
i hvert fall så raskt som mulig, å få på plass et regelverk med tanke på å bruke
den behandlingsbiten som ligger her, slik at disse pasientene slipper å vente
unødig lenge før man får på plass et godt, adekvat tilbud.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [20:44:17]: Som sagt, enhver regjering som prøver seg på ikke å oppfylle Stortingets vilje,
vil jo i prinsippet ikke være i regjering veldig lenge. Vi har ambisjoner om å
være i regjering veldig lenge, så vi må gå løs på vedtaket nå, sånn som det
fattes. Det er jo ikke sånn at vedtaket fattes av komiteen. Det er et samlet
storting som fatter det, og dermed er det like forpliktende for enhver statsråd.
Det må vi ha som utgangspunkt.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Sonja Irene Sjøli (H) [20:45:17]: Innledningsvis vil jeg gi ros til forslagsstillerne, som har tatt opp dette
problemet. Det er vel et problem vi kjenner de fleste av oss, også gjennom folk vi
kjenner, enten det er slektninger eller naboer, som har slitt med nakkeslengskader
i årevis.
Men jeg har lyst til å gå litt tilbake til replikkordskiftet mellom statsråden og
representanten Lønning. Jeg synes jo det er litt oppsiktsvekkende at
regjeringspartiene ikke vet riktig hva de har gått inn på, og hva «skadeomfang,
jus og forsikring» betyr i denne sammenheng, hvor vi snakker om diagnostisering,
behandling og videre oppfølging. Jeg fikk heller ikke noen klargjøring fra
Fremskrittspartiet av hva det innebærer, og Mandt-Bartholsen var jo også rimelig
klar på at de vel heller ikke forstod hva dette innebar.
Heller ikke statsråden synes jeg har gitt noe svar på hva dette betyr, hva det
innebærer, og hvilke konsekvenser det har. Han sier sågar at det ligger utenfor
hans departements område. Så siden det er så stor usikkerhet om hva dette
innebærer, kunne jeg tenke meg å anbefale at vi samles her i Stortinget om ett
forslag. Det med «skadeomfang, jus og forsikring» er jo blitt sagt mange ganger,
så det ligger i forslaget, men jeg kunne tenke meg at vi samler oss om det som går
på diagnose, behandling og videre oppfølging. Jeg vil spørre Fremskrittspartiet om
de kan gå for et slikt forslag, at vi samles om ett forslag og får et enstemmig
storting. For det er jo ikke det at Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre ikke er
enige, men jeg har lært i de årene jeg har vært på Stortinget, at det er iallfall
viktig å forstå det du skal stemme over.
Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [20:47:55]: Jeg skal forsøke å gi et best mulig svar på det. At det står «skadeomfang, jus og
forsikring», har nettopp noe med det å gjøre at Norge har implementert et system
som heter WAD. Det er gradert i fire deler – de alvorligste tilfellene av
nakkeskader er kategorisert som WAD III og WAD IV. Får man den diagnostiseringen,
havner man helt på utsiden av Verdens Helseorganisasjons retningslinjer. WHOs
ICD-10-koder og ICF-kodesystem blir satt til side i det norske systemet, og man
forholder seg kun til WAD-systemet, dvs. at man omgår hele systemet som Verdens
Helseorganisasjon har utarbeidet som retningslinjer for behandling av nakkeskader,
og som Norge har ratifisert. Derfor er det særdeles viktig at direktoratet som
sådant gjør en jobb og får implementert dette på plass når det går på skadeomfang,
jus og forsikring, for det er der den store feilen i dagens system ligger, og det
er der vi ikke oppfyller våre internasjonale forpliktelser overfor Verdens
Helseorganisasjon. Derfor blir det på mange måter slik at man, hvis man tar vekk
det som går på skadeomfang, jus og forsikring, får en situasjon hvor man står på
stedet hvil. Så jeg vil si at ønsker man en forandring på det systemet som er der
i dag, må heller Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre gå for forslaget slik det
foreligger.
Inge Lønning (H) [20:50:35]: Statsråden har selvfølgelig helt rett i at enhver statsråd er forpliktet til å
følge Stortingets vilje. Men jeg vil anta at enhver statsråd som skal følge
Stortingets vilje, har et behov for å vite hva den går ut på for å kunne følge
den, og i denne saken er man jo i den underlige situasjon at hoveddelen av det
flertallet som ønsker å stemme for det forslaget som etter mine begreper språklig
sett er helt uforståelig, heller ikke er villig til å gi sin egen begrunnelse
eller sine premisser for hvordan det tolker forslaget.
Dermed er vi i den eiendommelige situasjon at det bare er Fremskrittspartiet som
har lagt inn premisser, mens regjeringspartiene går for konklusjonen, men
reserverer seg uttrykkelig i forhold til premissene. Det må man ha lov til å
gjøre, men da har man jo etter mitt skjønn en soleklar forpliktelse til å
formulere sine egne premisser som forklarer hvordan man forstår forslaget, og som
redegjør for hvorfor man stemmer for det. Det man risikerer i voteringen i dag, er
at det er et flertall som stemmer for et forslag som ingen er i stand til å
forklare innholdet av. Det synes jeg egentlig ikke er til spesiell heder for
Stortinget, for da vil man jo få en betydelig mistanke om at det er
utenforliggende hensyn som ligger bak, som har med politisk hestehandel å gjøre,
og som ikke har noe med sakens innhold å gjøre i det hele tatt – og det er ikke
spesielt hyggelig.
Spørsmålet her er jo ikke hvilke statsråder de forskjellige saksområder sorterer
under, spørsmålet er hva forslaget, slik det er formulert, betyr. Og det er
fremdeles ingen som har vært i stand til å oppklare hva det betyr, og dermed hva
Stortingets vilje eventuelt er dersom det er et flertall som stemmer for det.
Det eneste som er klarlagt gjennom debatten, er at den delen av forslaget som
ubestridelig har med helsevesenet og diagnostiseringssystemet å gjøre, er det
hundre prosent enighet om. Det andre er det et flertall som er for, men det er
ingen som er i stand til å redegjøre for hva det betyr.
Sonja Mandt-Bartholsen (A) [20:53:27]: Det stemmer at vi ikke har gått inn i merknadene til Fremskrittspartiet. Jeg sa i
mitt innlegg at de er veldig tekniske og veldig faglige, og vi kan ikke verifisere
dem. Men vi leser det forslaget vi er med på slik at når det gjelder det som
ramses opp i forhold til bl.a. forsikring, skal også WHOs retningslinjer gjelde.
Forsikringen skal følge de retningslinjene, og direktoratet skal utarbeide
retningslinjer som gjelder også for den bransjen.
Hva vi ikke vet, er konsekvensene i forhold til økonomien, som Høyre bl.a.
stresset i komiteen. Vi vet fremdeles ikke hvordan det blir i forhold til
forsikringsselskapene. Men vi mener det er viktig å få den ordningen implementert
de steder der nakkeskadde har en behandlingskjede. Så må direktoratet utarbeide de
retningslinjene som fanger opp disse tingene.
Inge Lønning (H) [20:54:52]: Jeg verdsetter i og for seg forsøket på en oppklaring, men må nok innrømme at jeg
ikke ble veldig mye klokere av det. Vi – Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre –
har skrevet i innstillingen at norsk erstatningsrett og forsikringslovgivning
reguleres gjennom helt andre mekanismer enn diagnoseskjema, og de forandres
eventuelt også gjennom helt andre prosesser, og med helt andre begrunnelser. Mitt
spørsmål til Sonja Mandt-Bartholsen er jo da: Er det det regjeringspartiene mener
å gå inn for, å pålegge helseministeren eller Regjeringen å forandre norsk
erstatningsrett og forsikringslovgivning?
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.
(Votering, se side 3822)
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.
Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle parter som forholder seg til
nakkeskader, må forholde seg til WHOs retningslinjer gjennom å bruke ICD-10-koding
og ICF ved bruk av DRG (diagnoserelaterte grupper) og diagnostisering, behandling,
oppfølging, skadeomfang, jus og forsikring.