Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sonja Irene Sjøli (H) [20:22:00] (ordfører for saken): Vi skal i dag behandle et representantforslag fra Fremskrittspartiet – Innst. S. nr. 353 for 2008–2009 – om å innføre en ny nasjonal behandlingsnorm for nakkeskader i samsvar med WHOs konvensjon som Norge har ratifisert.

En samlet komité deler forslagstillernes intensjon om å sikre at pasienter som rammes av nakkeslengskade, får rask og korrekt diagnose, god medisinsk behandling og oppfølging. Mange pasienter som rammes av nakkesleng, kan få betydelige helseplager, og en enstemmig komité mener det er behov for å styrke behandlingstilbudet til denne pasientgruppen.

Og videre sier en samlet komité at tilbudet i den norske helsetjenesten så langt som mulig bør være i samsvar med anerkjente internasjonale retningslinjer. Komiteen viser også til en interpellasjonsdebatt om tilbudet til nakkeslengskadde 8. januar i år, der statsråden opplyste at Helsedirektoratet mener at tilbudet om behandling og diagnostisering av nakkeslengskadde i Norge er forsvarlig, og på linje med tilbudet i sammenlignbare land. Komiteen er tilfreds med at det både har vært et møte, og at det skal avholdes et møte til, mellom Helsedirektoratet og Landsforeningen For Nakkeslengskadde om behandlingstilbudet nettopp til denne pasientgruppen.

Komiteens flertall, unntatt Fremskrittspartiet, ber Regjeringen om å sørge for at helsetjenesten har oppdatert kunnskap om den internasjonale utviklingen i behandlingstilbudet til pasienter med nakkeslengskader.

Jeg regner med at Fremskrittspartiet vil redegjøre for sitt syn.

Det er fremmet to forslag i denne saken. Det er et fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og et fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Bakgrunnen for at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke kan støtte forslaget fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet fullt ut, og derfor fremmer et eget forslag, er at vi er svært usikre på hva ordene «skadeomfang», «jus» og «forsikring» i flertallets forslag innebærer i denne sammenheng, hvor det er snakk om WHOs retningslinjer for diagnostisering, behandling og oppfølging. Verken Fremskrittspartiet eller regjeringspartiene har kunnet redegjøre for det, til tross for utallige oppfordringer. Men det er jo mulig at vi i løpet av debatten vil få en klargjøring av hva som ligger i dette.

Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer altså et forslag hvor vi

«ber Regjeringen sørge for at alle parter som forholder seg til nakkeskader, må forholde seg til WHOs retningslinjer gjennom å bruke ICD-10-koding og ICF ved bruk av DRG (diagnoserelaterte grupper), diagnostisering og videre oppfølging.»

Jeg tar herved opp forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Sonja Irene Sjøli har tatt opp det forslaget hun refererte.

Sonja Mandt-Bartholsen (A) [20:25:11]: Først vil jeg takke saksordføreren for en veldig grei redegjørelse. Den var dekkende for det som skjedde i komiteen.

Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet – og spesielt vil jeg da framheve representanten Fredriksen – har engasjert seg i en litt annen type saker enn vi tradisjonelt sett har i komiteen. Jeg har lyst til å berømme Fredriksen for engasjementet og en innsikt i et tema som kanskje er litt ukjent for oss i komiteen.

I utgangspunktet er det sjelden vi sier noe om hva slags behandling og hvilke retningslinjer som skal brukes ved sykdommer, og vi bør nok være varsomme med det også videre framover. Det bør være sånn at noen, altså departementet og de rette instanser, sørger for at de faglige retningslinjene som skal brukes, blir fulgt.

Arbeiderpartiet er med på forslaget fra forslagsstillerne, der vi ber om at alle som skal forholde seg til det systemet, altså WHOs system og retningslinjer, skal gjøre det. Vi har fått tilbakemeldinger om at så skjer, men hvis det er slik at det ikke skjer, er det viktig at vi her fra Stortingets talerstol presiserer hvor viktig det er at de retningslinjene blir fulgt. Derfor synes vi det er greit å være med på det forslaget. Blir ikke retningslinjene brukt, bør det i hvert fall gjøres nå.

Når vi velger å stemme for forslaget fra Fremskrittspartiet, er det fordi vi mener at hvis det har skjedd en feil – saksordføreren var inne på at den var ganske vid den siste delen av forslaget som ikke er lik – så bør det ryddes opp der det har skjedd, f.eks. i forsikring. Vi vet heller ikke nå hva slags konsekvenser det har, men det bør jo være sånn at det ryddes opp overalt. Sånn sett dekker også forslaget fra mindretallet det vi mener, og jeg synes det er synd at vi ikke har klart å få til ett forslag, der vi kunne vært en felles komité.

Når det gjelder merknadene som Fremskrittspartiet har, har ikke vi gått inn i disse fordi de er veldig detaljerte og faglige, og det har vi ikke forutsetninger for å kunne ha kunnskap for å verifisere.

Igjen vil jeg skryte av forslagsstillerne, som har et ærlig engasjement for å bedre hverdagen for nakkeskadde. De har – og spesielt representanten Fredriksen – virkelig engasjert seg, og det medfører at Fremskrittspartiet endelig får vedtatt et forslag i denne perioden fra helsekomiteen. Det synes jeg er litt hyggelig for dem sånn helt på tampen, så da kan vi også gratulere dem med det.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [20:28:32]: Aller først: Takk for rosende ord! Jeg har også lyst til å si noen rosende ord til Regjeringen, og spesielt til medlemmer fra regjeringspartiene i helse- og omsorgskomiteen. Jeg vil også rose statsråden som i denne saken har tatt inn over seg at mange nakkeskadde i Norge over lang tid har blitt til del en dårlig behandling og oppfølging både av helsevesenet og av andre etater.

Jeg vet at vedtaket i dag vil kunne redde mange liv i framtiden, og jeg vet at veldig mange med nakkeskade er glade i dag. Når det er sagt, vil jeg si at det er også slik at dette forslaget alene ikke vil snu opp ned på all urettferdighet, men om vi tar utgangspunkt i WHOs retningslinjer og implementerer dem både i helsebehandling, i skadeoppfølging og ved behandling av forsikringssaker og jus, har vi bygd en enhetlig plattform som et utgangspunkt for en god behandling gjennom ICD-10-koder og diagnostiseringssystemet og ICF rehabilitering og oppfølgingssystemet utarbeidet av WHO. For øvrig er det avtaler som Norge gjennom sitt medlemskap i WHO, har ratifisert og anerkjent. Dette behandlings- og kodesystemet tar for seg pasientens rolle og behov ved nakkeskader på en langt bedre måte enn det WAD-systemet som er blitt brukt ved alvorlige nakkeskader i Norge tidligere.

Slik jeg ser det, er det utrolig viktig at implementeringen av dette forslaget i helsevesenet og andre etater i fortsettelsen blir fulgt opp internt i etatene og i tett dialog og samarbeid med de ulike pasientorganisasjonene for nakkeskadde, for jobben er ikke slutt med å vedta dette forslaget. Det er da arbeidet med å gi et bedre tilbud til dem med alvorlige nakkeskader begynner.

Forslaget vil styrke pasientenes rettigheter når det gjelder skadeomfang og oppfølging. Det vil også medføre store fordeler for samfunnet, idet gjennomføringen av forslaget vil gi en fullstendig oversikt over aktører, behandlere, pasienter, kostnader, tilstander, effekt osv. Det står i skarp motsetning til hva tilstanden er i dag, hvor mangelen på struktur er stor.

Personer blir påført nakkeskader ved fødsel, fritidsaktiviteter, vold og ofte ved trafikkulykker. Det er liten tvil om at det i fagmiljøene har vært uenighet om metodikk og behandling, underrapportering av skader og for nære relasjoner mellom det nevrologiske miljøet og deler av forsikringsselskapene. Blir forslaget fulgt opp på en riktig måte, har man alle muligheter til å rydde opp og få på plass et regime som er der for pasienten og ikke for særlige interesser.

Gjennomsnittlig behandlingstid for nakkeskader i forsikringssaker i Norge er på ni år. I over 15 år har vi jevnlig lest om uverdig behandling og sågar om mennesker som grunnet manglende oppfølging og smerter har tatt sine egne liv. Mangelen på diagnostisering, og at man unnlater å ta ISO-sertifiserte følgebilder ved forsikringssaker, tilsier at pasienten blir uten rettigheter både i helsevesenet, i Nav og i øvrig behandlingstilbud. Selve systemsvikten skjer i det øyeblikket man blir kategorisert som en forsikringssak. WHOs retningslinjer forsvinner ut av helsevesenet, Nav-etaten og forsikringsdelen forsvinner som dugg for solen og blir erstattet av WAD-systemet, som er utarbeidet på en slik måte at det ivaretar forsikringsaktørers interesser framfor pasientenes behov.

Siden jeg er litt stolt av dem som sitter i komiteen sammen med meg, ønsker jeg avslutningsvis å sitere Guro Birkeland, lege, jurist og generalsekretær i Norsk Pasientforening: «Hvis pasienten var i sentrum, ville norsk helsevesen sett ganske annerledes ut.»

Dette forslaget setter pasienten i sentrum. Jeg fremmer herved forslaget.

Presidenten: Representanten Jan-Henrik Fredriksen har fremmet det forslaget han refererte til.

Laila Dåvøy (KrF) [20:33:54]: Også jeg vil takke representantene for nok en gang å reise en debatt i Stortinget om nakkeskader. Jeg viser bl.a. til interpellasjonsdebatten 8. januar i år. Men også tidligere har problemstillinger rundt nakkeskadde vært tatt opp av ulike representanter og partier, faktisk over mange år. Problemstillingen har stort sett vært den samme: manglende diagnostisering og adekvat behandling for alvorlig nakkeskadde, med påfølgende problemer ikke minst knyttet til forsikring.

I interpellasjonsdebatten i januar i år sa helseministeren at den behandlingen nakkeskadde får i Norge, er forsvarlig og på høyde med det andre land som vi kan sammenligne oss med, gir. Han ville den gangen invitere pasientorganisasjoner og fagfolk rundt et felles bord for å gjennomgå behandlingstilbudet og den aktuelle kritikken. Det kan jo være spennende å få høre resultatet av denne rådslagningen, og om man kom til enighet om noe. Jeg synes det var en klok avgjørelse å sette folk som er sterkt uenige, rundt en felles bord. Selv påpekte jeg den gangen viktigheten av at også en fra Helse- og omsorgsdepartementet var representert i denne samtaledebatten, ikke minst fordi Helsedirektoratet som faglig instans tydeligvis var uenig med pasientorganisasjonene. Det ble også i januar påpekt behov for kompetanseheving hos fastlegene på dette området. Jeg håper at det har skjedd noe her, eller at man har planer om det.

Jeg skal ikke dra denne debatten lenge utover kvelden, men til sist vil jeg bare si at jeg er veldig glad for at dette representantforslaget ender opp med at alle partier er enige om at det er Verdens Helseorganisasjons behandlings- og diagnostiseringsnorm som skal brukes, selv om vi har to litt separate forslag i saken. Denne normen har jo også Norge ratifisert, som representanten Fredriksen påpekte. Det har vist seg nødvendig å presisere helt spesifikt at det er den normen som skal legges til grunn.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [20:36:25]: Bare noen få merknader fra min side.

Til representanten Dåvøy: Jeg kan i hvert fall bekrefte at vi har gitt oppdrag til Helsedirektoratet om at det skal etableres en slik dialog. Men jeg er ikke nå på stående fot i stand til å redegjøre for hvorvidt det har kommet i gang og eventuelt omfanget av det.

Det som nå er viktig for meg å si, er at Regjeringens oppgave er å følge opp Stortingets vedtak. Så nå må vi gå i gang med det. Jeg deler jo forslagsstillernes intensjon om at nakkeskadde skal få en rask og korrekt diagnose samt god medisinsk behandling og oppfølging, videre at helsetjenesten skal ha oppdatert kunnskap om den internasjonale utviklingen i behandlingstilbud til pasienter med nakkeslengskader. Jeg vil gi Helsedirektoratet i oppdrag å følge opp komiteens tilrådning. Samtidig vil jeg også be Helsedirektoratet om å vurdere å etablere et samarbeid med andre nordiske land for å komme fram til større faglig enighet om hvordan nakkeskader skal klassifiseres og behandles i helsetjenesten.

Så må jeg si at når jeg ser på komiteens tilråding, vises det til begrepene jus og forskning. Vi har ikke hatt denne saken til uttalelse i departementet – den er ikke oversendt fra komiteen til oss til uttalelse – og for meg er det uklart hva begrepene skadeomfang, jus og forskning viser til. Det høres i hvert fall fort ut til at det er områder i politikken som ligger utenfor mitt konstitusjonelle ansvarsområde. Derfor må vi i Regjeringen nå gå løs på helheten i forslaget, og det må involvere flere departement. Dersom vi skulle ha problemer med å forstå Stortingets vilje, må vi komme tilbake til Stortinget og få en dialog om det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [20:38:46]: Jeg kan opplyse om at det står jus og forsikring.

Aller først vil jeg takke statsråden veldig mye for at man har klart å samforene meninger, og for at man får igjennom dette forslaget i Stortinget i dag.

Det er slik at nakkeskader har veldig mange sider. Nå ønsker ikke jeg å få et ja-/nei-svar fra statsråden, men jeg ønsker at han skal ta med seg noe tilbake når det gjelder det. Veldig mange med nakkeskader er svake ressurspersoner som bruker mye av livet sitt på disse skadene. Mange av dem blir behandlet i utlandet, og bruker utlandet relatert til behandling. Men de får også avslag på sine søknader, og når de får avslag, er ikke de begrunnet. Men hvis man bruker penger på advokat og anker avgjørelsen, får man en begrunnelse. Kan statsråden se på om det er en mulighet for å få til en bedre løsning enn vi i dag har med det systemet som ligger der?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [20:40:03]: Jeg går ut fra at man nå henviser til at pasienter mener at norsk helsevesen ikke har god nok kompetanse til å behandle den aktuelle lidelsen, og at man dermed ønsker å få finansiert behandling i utlandet. Hvis man får avslag i første instans, som er det aktuelle sykehuset der man går til behandling, er det vel fordi sykehuset mener at man har god nok behandling i Norge for den aktuelle lidelsen.

Da har man muligheten til å klage det inn for en egen nemnd, som jeg ikke har noen instruksjonsmyndighet overfor eller muligheter til å styre. De vil vel da begrunne sitt vedtak. Men jeg vil jo si at det er en begrunnelse i første instans også – man mener at man har et relevant tilbud i Norge. Det er det som er begrunnelsen for å avslå utenlands behandling.

Inge Lønning (H) [20:41:09]: Statsråden sa i sitt innlegg at det forslaget som mindretallet – altså Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre – står bak, forstår han innholdet i, mens det forslag som flertallet står bak, med den lange opplisting av likt og ulikt, forstår han ikke innholdet i, hvis jeg oppfattet riktig. Da er vi i samme båt, for vi har slitt i komiteen også med å forsøke å få svar på hva forslaget egentlig betyr, uten at det har lyktes. Og situasjonen blir jo enda litt mer eiendommelig i og med at det flertallet som støtter forslaget, ikke støtter premissene for forslaget, dvs. man sier bare at man vil stemme for et forslag som man ikke er i stand til å redegjøre for innholdet i. Da må jeg si at jeg misunner ikke statsråden den oppgave han blir pålagt. Og jeg forstod det slik at statsråden heller ikke misunner seg selv. Er det riktig?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [20:42:24]: Jeg vet ikke om jeg har følelseslivet så veldig engasjert på den måten i saken. Regjeringens oppgave er jo å iverksette Stortingets vilje, og jeg ser at det helt klart er deler av dette vedtaket som sannsynligvis vil komme i Stortinget i kveld, som direkte angår helsetjenesten, og som det er mitt konstitusjonelle ansvar å følge opp. Når jeg ikke forstår f.eks. jus-begrepet oppi dette, forutsetter jeg at det er andre statsråder som må følge opp den delen av vedtaket. Vi må få kartlagt hvordan det skal skje. Hvis vi blir usikre, får vi komme tilbake til Stortinget på egnet måte og spørre om vi har forstått det riktig.

Harald T. Nesvik (FrP) [20:43:19]: Jeg vil bare følge opp videre litt det som representanten Lønning var inne på. Det er klart at det er forskjellige grenseoppganger som må gås i en sånn sak som dette. Når man snakker om jus- og forsikringsbiten, er det bl.a. fordi man har en del situasjoner der bruken av sakkyndige og hvem som blir hentet inn som sakkyndige i en del av disse sakene, kan være vanskelig i seg selv, knyttet til behandlingsbiten.

Spørsmålet mitt til statsråden er selvfølgelig om statsråden nå vil ta disse grenseoppgangene også med de andre, som man har sagt her nå, slik at vi kan prøve, i hvert fall så raskt som mulig, å få på plass et regelverk med tanke på å bruke den behandlingsbiten som ligger her, slik at disse pasientene slipper å vente unødig lenge før man får på plass et godt, adekvat tilbud.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [20:44:17]: Som sagt, enhver regjering som prøver seg på ikke å oppfylle Stortingets vilje, vil jo i prinsippet ikke være i regjering veldig lenge. Vi har ambisjoner om å være i regjering veldig lenge, så vi må gå løs på vedtaket nå, sånn som det fattes. Det er jo ikke sånn at vedtaket fattes av komiteen. Det er et samlet storting som fatter det, og dermed er det like forpliktende for enhver statsråd. Det må vi ha som utgangspunkt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Sonja Irene Sjøli (H) [20:45:17]: Innledningsvis vil jeg gi ros til forslagsstillerne, som har tatt opp dette problemet. Det er vel et problem vi kjenner de fleste av oss, også gjennom folk vi kjenner, enten det er slektninger eller naboer, som har slitt med nakkeslengskader i årevis.

Men jeg har lyst til å gå litt tilbake til replikkordskiftet mellom statsråden og representanten Lønning. Jeg synes jo det er litt oppsiktsvekkende at regjeringspartiene ikke vet riktig hva de har gått inn på, og hva «skadeomfang, jus og forsikring» betyr i denne sammenheng, hvor vi snakker om diagnostisering, behandling og videre oppfølging. Jeg fikk heller ikke noen klargjøring fra Fremskrittspartiet av hva det innebærer, og Mandt-Bartholsen var jo også rimelig klar på at de vel heller ikke forstod hva dette innebar.

Heller ikke statsråden synes jeg har gitt noe svar på hva dette betyr, hva det innebærer, og hvilke konsekvenser det har. Han sier sågar at det ligger utenfor hans departements område. Så siden det er så stor usikkerhet om hva dette innebærer, kunne jeg tenke meg å anbefale at vi samles her i Stortinget om ett forslag. Det med «skadeomfang, jus og forsikring» er jo blitt sagt mange ganger, så det ligger i forslaget, men jeg kunne tenke meg at vi samler oss om det som går på diagnose, behandling og videre oppfølging. Jeg vil spørre Fremskrittspartiet om de kan gå for et slikt forslag, at vi samles om ett forslag og får et enstemmig storting. For det er jo ikke det at Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre ikke er enige, men jeg har lært i de årene jeg har vært på Stortinget, at det er iallfall viktig å forstå det du skal stemme over.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [20:47:55]: Jeg skal forsøke å gi et best mulig svar på det. At det står «skadeomfang, jus og forsikring», har nettopp noe med det å gjøre at Norge har implementert et system som heter WAD. Det er gradert i fire deler – de alvorligste tilfellene av nakkeskader er kategorisert som WAD III og WAD IV. Får man den diagnostiseringen, havner man helt på utsiden av Verdens Helseorganisasjons retningslinjer. WHOs ICD-10-koder og ICF-kodesystem blir satt til side i det norske systemet, og man forholder seg kun til WAD-systemet, dvs. at man omgår hele systemet som Verdens Helseorganisasjon har utarbeidet som retningslinjer for behandling av nakkeskader, og som Norge har ratifisert. Derfor er det særdeles viktig at direktoratet som sådant gjør en jobb og får implementert dette på plass når det går på skadeomfang, jus og forsikring, for det er der den store feilen i dagens system ligger, og det er der vi ikke oppfyller våre internasjonale forpliktelser overfor Verdens Helseorganisasjon. Derfor blir det på mange måter slik at man, hvis man tar vekk det som går på skadeomfang, jus og forsikring, får en situasjon hvor man står på stedet hvil. Så jeg vil si at ønsker man en forandring på det systemet som er der i dag, må heller Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre gå for forslaget slik det foreligger.

Inge Lønning (H) [20:50:35]: Statsråden har selvfølgelig helt rett i at enhver statsråd er forpliktet til å følge Stortingets vilje. Men jeg vil anta at enhver statsråd som skal følge Stortingets vilje, har et behov for å vite hva den går ut på for å kunne følge den, og i denne saken er man jo i den underlige situasjon at hoveddelen av det flertallet som ønsker å stemme for det forslaget som etter mine begreper språklig sett er helt uforståelig, heller ikke er villig til å gi sin egen begrunnelse eller sine premisser for hvordan det tolker forslaget.

Dermed er vi i den eiendommelige situasjon at det bare er Fremskrittspartiet som har lagt inn premisser, mens regjeringspartiene går for konklusjonen, men reserverer seg uttrykkelig i forhold til premissene. Det må man ha lov til å gjøre, men da har man jo etter mitt skjønn en soleklar forpliktelse til å formulere sine egne premisser som forklarer hvordan man forstår forslaget, og som redegjør for hvorfor man stemmer for det. Det man risikerer i voteringen i dag, er at det er et flertall som stemmer for et forslag som ingen er i stand til å forklare innholdet av. Det synes jeg egentlig ikke er til spesiell heder for Stortinget, for da vil man jo få en betydelig mistanke om at det er utenforliggende hensyn som ligger bak, som har med politisk hestehandel å gjøre, og som ikke har noe med sakens innhold å gjøre i det hele tatt – og det er ikke spesielt hyggelig.

Spørsmålet her er jo ikke hvilke statsråder de forskjellige saksområder sorterer under, spørsmålet er hva forslaget, slik det er formulert, betyr. Og det er fremdeles ingen som har vært i stand til å oppklare hva det betyr, og dermed hva Stortingets vilje eventuelt er dersom det er et flertall som stemmer for det.

Det eneste som er klarlagt gjennom debatten, er at den delen av forslaget som ubestridelig har med helsevesenet og diagnostiseringssystemet å gjøre, er det hundre prosent enighet om. Det andre er det et flertall som er for, men det er ingen som er i stand til å redegjøre for hva det betyr.

Sonja Mandt-Bartholsen (A) [20:53:27]: Det stemmer at vi ikke har gått inn i merknadene til Fremskrittspartiet. Jeg sa i mitt innlegg at de er veldig tekniske og veldig faglige, og vi kan ikke verifisere dem. Men vi leser det forslaget vi er med på slik at når det gjelder det som ramses opp i forhold til bl.a. forsikring, skal også WHOs retningslinjer gjelde. Forsikringen skal følge de retningslinjene, og direktoratet skal utarbeide retningslinjer som gjelder også for den bransjen.

Hva vi ikke vet, er konsekvensene i forhold til økonomien, som Høyre bl.a. stresset i komiteen. Vi vet fremdeles ikke hvordan det blir i forhold til forsikringsselskapene. Men vi mener det er viktig å få den ordningen implementert de steder der nakkeskadde har en behandlingskjede. Så må direktoratet utarbeide de retningslinjene som fanger opp disse tingene.

Inge Lønning (H) [20:54:52]: Jeg verdsetter i og for seg forsøket på en oppklaring, men må nok innrømme at jeg ikke ble veldig mye klokere av det. Vi – Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre – har skrevet i innstillingen at norsk erstatningsrett og forsikringslovgivning reguleres gjennom helt andre mekanismer enn diagnoseskjema, og de forandres eventuelt også gjennom helt andre prosesser, og med helt andre begrunnelser. Mitt spørsmål til Sonja Mandt-Bartholsen er jo da: Er det det regjeringspartiene mener å gå inn for, å pålegge helseministeren eller Regjeringen å forandre norsk erstatningsrett og forsikringslovgivning?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.