Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tore Nordtun (A) [21:47:21] (ordfører for saken): La meg først for så vidt berømme forslagsstillerne her for deres sterke engasjement i disse miljøspørsmålene. Men jeg tror vi her må holde snørr og bart hver for seg, for å si det slik. Det er òg bra at det er interesse og engasjement rundt denne saken og helhetlig tenkning. Det må vi ha rundt et statlig selskap, eller selskap der staten har en stor eierandel. Spesielt i dette selskapet har staten en svært stor eierandel, og derfor er staten å betrakte som en dominerende eier. Men det som er litt synd, er at det som i utgangspunktet er en sunn interesse for selskapet, i dette tilfellet etter mitt syn har blitt kanalisert ut på en noe misforstått måte. Å være dominerende eier i et stort selskap med tusenvis av ansatte, er et stort ansvar. Dette selskapet forvalter i tillegg store, ja nesten ufattelige, verdier. Da å skulle søke å styre dette selskapet etter nær sagt dagsform og innfallsmetode, er ikke bare populistisk, men beint fram uansvarlig, etter min oppfatning. Hvordan staten skal opptre som eier, har vært gjenstand for en bred drøfting og god saksbehandling i denne sal for bare to år siden, i samband med eierskapsmeldingen – en sak som i hovedtrekk samlet bred tilslutning her på Stortinget og der Kristelig Folkepartis representant Sørfonn for øvrig var saksordfører på en forbilledlig måte.

Statens engasjement skal i hovedsak kanaliseres gjennom de som sitter i styret på vegne av staten. Staten har i tillegg årlige kontaktmøter med ledelsen i dette selskapet. En skal òg ha med seg at selskapet er underlagt aksjeloven, med de plikter som nettopp følger av det. Denne loven gjelder for alle aksjonærer, inklusiv staten. Dersom en først starter med å gjøre unntak fra våre prinsipp om statlig styring hver gang vi mener det er såkalt særlige gode grunner for det, mener jeg at vi er ute på en farlig vei som det er vanskelig å komme vekk fra. Staten må være en god og forutsigbar eier, det er den eneste måten man kan sikre og videreutvikle de store verdiene som ligger i våre statlige selskap i et lengre perspektiv. Det er det minste vi skylder det norske folk når vi forvalter disse store verdiene på vegne av oss alle. Av den grunn tar Arbeiderpartiet og jeg sterk avstand fra dette framlegget og mener at dette dokumentet må avvises, slik òg et solid flertall gjør i innstillingen.

Jeg vil presisere at dette ikke handler om saken i seg selv, men mer om man er for eller mot oljesalg, som er et prosjekt vi ikke har tatt stilling til. At forslagsstillerne kommer trekkende med dette representantforslaget dagen før generalforsamlingen, sier mer enn tusen ord. Dette handler om grunnleggende prinsipp for hvordan vi opptrer som eier i disse selskapene. I denne sammenheng må ansvarlig styring gå foran kortsiktig populisme, og vårt forvalteransvar på vegne av det norske folk må være det bærende prinsipp i denne saken. Derfor vil jeg i dag stemme for å avvise det framlagte Dokument nr. 8-forslaget.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [21:51:31]: Fremskrittspartiet støtter ikke Kristelig Folkepartis forslag, av den enkle grunn at i et demokratisk land bør vi unngå politisk styring av børsnoterte selskaps prioriteringer. Det blir feil. Ønsker vi å oppnå noe politisk, må vi bruke de generelle rammevilkårene og lovverket slik at en stimulerer eller forbyr bransjene å gjøre slikt generelt, og ikke prøve å overstyre gjennom aksjekjøp på generalforsamlinger.

Jeg vil minne om at Canada er et suverent land, et demokratisk land med en folkevalgt forsamling. Det er de som bestemmer hva som skal være lov eller ikke lov i sitt land. Det framstår egentlig som ganske arrogant når en i den norske politiske debatten kommer fra et rikt, og energirikt, land, og forteller Canada at de ikke skal få lov til å utnytte sine energiressurser. Spesielt blir det en smule hyklersk når vi vet at vi selv utvinner kull på Svalbard, som har et mye dårligere CO₂-regnskap enn oljesandprosjektet i Canada. Jeg har ikke hørt en eneste fra SV eller Kristelig Folkeparti som har tatt til orde for at vi skal stenge kullgruvene i Norge. Det er dessverre slik den politiske debatten er, en henger seg på i symbolsaker og lager en masse styr i media. Jeg vil allikevel ikke peke på Kristelig Folkeparti i denne sammenhengen, fordi syndbukken sitter hos SV som på en måte har forledet Kristelig Folkeparti til å tro at det faktisk var mulig å oppnå noe her.

Det var miljøvernminister Erik Solheim som først begynte å diskutere dette høylytt i den politiske debatten i Norge. Erik Solheim som i media og ikke minst på SVs landsmøte, gikk ut og sa at nå må vi ta politisk styring og stoppe dette. Regjeringspartimedlem Tore Nordtun fra Arbeiderpartiet burde ikke bli overrasket over at noen opposisjonspartier hopper på, når regjeringsrepresentanter faktisk gir uttrykk for at de vil noe. Det sier litt mer om SV og miljøpolitikken, som stort sett har blitt retorikk og fryktelig lite politikk. Det blir en kamp mot oljesand før generalforsamlingen, sågar etter generalforsamlingen, men ikke på generalforsamlingen. Da synes jeg SV i den saken burde holdt seg for god til i det hele tatt å uttrykke noe som helst, når de ikke kommer til å følge det opp.

Det blir litt som det vi opplevde i Goliat-saken, der en i innstillingen til budsjettet for inneværende år sier det er viktig å opprettholde letevirksomheten. En sier i innstillingen til Goliat at Goliat-utbygging er viktig. En tar altså ikke dissens på disse sakene i regjering, slik som de har gjort i saker som de mener det er viktig å uttykke partistandpunkt i. Men når en kommer i media, er det en helt annen sak. Når en kommer i debatter for å møte velgerne, kommer en med et helt annet budskap enn det en sørger for å få flertall for på Stortinget. Det er typisk SV å oppføre seg slik i denne sammenheng.

Det som ikke henger sammen, er når SV ikke klarer å framføre en helhetlig politikk som viser hvordan de mener at Canada eventuelt skulle møtt sine energibehov, når de ikke får utnyttet de ressursene de har. Når de ikke tar inn over seg at Det internasjonale energibyrået viser at selv innenfor et togradersscenario vil forbruket av gass øke i verden, forbruket av olje vil være noenlunde stabilt, og forbruket av kull vil reduseres. Hvis vi stopper enkelte lands mulighet for å utvinne oljesand, kan det isolert sett være et godt ment miljøtiltak, sett i forhold til å fortsette produksjonen av olje og gass på norsk sokkel. Men olje og gass på norsk sokkel kan ikke dekke verdens energibehov alene, ei heller kan fornybar energi, selv om vi skulle ønske det. Da vet vi at hvis en stopper oljesandaktiviteter, blir det mer kull med et dårligere CO₂-regnskap. Det må en ta inn over seg i denne debatten.

Og igjen: SV, og i denne sammenhengen også Kristelig Folkeparti, ville hatt troverdighet med et slikt forslag og en slik retorikk, hvis de først hadde gått inn for å stoppe norsk kullproduksjon. Da hadde en hatt en konsistent politikk. Det er bare to dager siden SV stod på denne talerstol og argumenterte for akkurat det motsatte, nemlig fortsatt kulldrift på Svalbard.

Jeg utfordrer egentlig energiministeren til i denne sammenhengen å være med og bidra til en mer faktabasert debatt, slik at debatten i framtiden – ut ifra et klimaperspektiv – ikke blir at oljesand i utlandet er fæle greier, mens kull i Norge er helt greit, men klarer å kvantifisere hva som er CO₂-regnskap innenfor de ulike energiteknologiene. Vi trenger en debatt og en klarhet i hva CO₂-regnskapet er hvis en bruker strøm i en elbil, som alltid vil regnes som null gram utslipp, mens hvis en bruker strøm til oppvarming i hus, er det 400 gram CO₂ for hver kWh vi bruker. Det er en form for regnskapsføring som gjør at en kan argumentere inn og ut akkurat det en ønsker, avhengig av om en synes det er greit med strøm, eller ikke greit med strøm, og greit med olje, eller ikke greit med olje. Vi må få klare fakta på bordet, som gjør at vi har en konsekvent diskusjon om hva det handler om.

Peter Skovholt Gitmark (H) [21:56:53]: Det var en samlet opposisjon som ønsket at denne saken skulle behandles hurtig, at man slapp å gå veien om komiteen, men tok den direkte i Stortinget, fordi forslaget som var ønsket behandlet av Kristelig Folkeparti, var av en slik natur at det hastet med å få et vedtak – dersom man gikk inn for det – i forkant av generalforsamlingen. Det mener jeg det var arrogant av flertallet ikke å gå inn for. At man nå har fått denne saken via komiteen, er en form for trenering av saken, og det har jeg ikke noe problem med å si, selv om Høyre ikke støtter opp om forslaget fra mindretallet.

La meg veldig tydelig si at Høyre ønsker et begrenset statlig eierskap, et statlig eierskap som er profesjonelt, et statlig eierskap som er forutsigbart, og et statlig eierskap som overlater de forretningsmessige betraktningene til styret. Det er også den klare begrunnelsen for hvorfor Høyre sier nei til denne typen forslag. Vi kan ikke se at Stortinget gjennom Dokument nr. 8-forslaget er med på å styre børsnoterte selskap, ei heller andre store statlig eide selskap.

La meg også si at klimagassutslippene globalt må ned, og tempoet for nedgangen må bli betydelig. Det er et samlet storting som ønsker en betydelig grad av satsing på fornybar energi, men like fullt er det slik at dersom man legger togradersmålet til grunn, vil den samlede bruken av petroleumsprodukter øke.

Jeg har heller ikke noen problemer med å henvise til at Canada, som har et av de mest stabile demokratiske styresett, fullt ut har rettighet over sine naturressurser gitt av det canadiske parlament, og ikke det norske. Samtidig er oljesand et produkt som dessverre har store miljømessige konsekvenser. Det er et faktum at det trengs om lag tre liter vann for å produsere én liter råolje fra oljesand, det er en betydelig energimengde som går med i produksjonen av oljesand, og med dagens teknologi ser man dessverre svært mange dagbrudd, selv om den teknologien som StatoilHydro ønsker å legge til grunn i Canada, ikke vil benytte seg av det. Det gjør at jeg personlig mener oljesand er noe svineri med dagens teknologi.

Det er ut fra et miljøaspekt beklagelig at StatoilHydro ønsker å bruke 12 milliarder kr på nettopp det prosjektet, men jeg har samtidig ingen problemer med at StatoilHydro, som et suverent selskap med ansvar for inntjening, gjør de betraktninger de mener er nødvendige for å sikre selskapets videre inntjening og dermed også danner basisen for fremtidig norsk velferd.

Så vil jeg si at de betraktninger Ketil Solvik-Olsen tar opp i sitt innlegg knyttet til kullkraft på Svalbard, er svært relevante. Hvordan enkelte, både fra posisjon og fra opposisjon, kan henvise til dette prosjektet og samtidig ikke trekke fram norske prosjekt, er på kanten av det hykleriske.

Jeg synes likevel at den personen som fortjener virkelig betegnelsen hyklersk, er statsråd Erik Solheim. Han burde ha vært her under debatten av denne saken. Han var svært aktiv i forkant av behandlingen av denne saken, og ikke minst det faktum at statsråden så ettertrykkelig ønsker å gjøre kjent sitt standpunkt, dermed skulle man tro også Regjeringens standpunkt, at dette prosjektet ikke fortjener å bli gjennomført, og at han nærmest ønsker å gå svært langt i å pålegge private aksjonærer å stemme imot, når han selv som statsråd sitter musestille når statsrådens kollega, olje- og energiministeren, med flere er med på å få gjennomført prosjektet, synes jeg er en dobbeltmoral som ikke tjener Det norske storting eller det demokratiske Norge.

Presidenten: Presidenten vil påpeke at «hyklersk» som betegnelse om kollegaer, politiske mot- eller meddebattanter, ikke er et parlamentarisk uttrykk.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [22:02:20]: Kristelig Folkeparti fremmet dette forslaget to dager før generalforsamlinga – ikke én dag før. Dette forslaget kan derfor ikke oppfattes som annet enn et demonstrasjonsforslag, og det syns jeg er synd. Hadde Kristelig Folkeparti virkelig villet få gjennomslag, hadde man benyttet en annen framgangsmåte. Det kan ikke komme som noen overraskelse på Kristelig Folkeparti at det ikke er flertall i dagens storting for å gjøre det partiet her foreslår.

Det er SV de første til å beklage, fordi oljesandsaken er svært alvorlig. Jeg vil derfor si høyt og tydelig: SV vil gjøre alt vi kan for å endre norsk eierskapspolitikk på dette punktet. Vi kan ikke være bekjente av at et selskap som det norske folk er majoritetseier av, går seg så totalt vill som de her har gjort. Jeg skal argumentere mer for hvorfor. Men la meg først konkludere med at SV kommer til å jobbe for at denne saken blir het i valgkampen. Det kan da ikke være veldig overraskende at en statsråd som uttaler seg på et partis landsmøte, går ut offensivt på partiets egen politikk og nettopp mobiliserer med tanke på valgkampen. Vi tar til etterretning at flertallet er som det er i dagens storting, men snart er det altså valg, og da vil vi mobilisere folket til å velge noe annet. Da kommer vi som i sak er enige med hverandre her i dag, til å trenge hverandres støtte. Det bør vi alle reflektere over, hvis det er saken som betyr noe, og det bør den.

Mange av oss har fått boka «Tar Sands» fra 2008, av den anerkjente forfatteren Andrew Nikiforuk. Der kan vi lese følgende:

• Hvert fat tjæreolje, bitumen, produserer tre ganger så mye klimautslipp som et fat konvensjonell olje.

• Tjæresand er verdens mest vannintensive oljeprodukt. Hvert fat krever forbruk av tre fat friskt vann fra Athabasca River.

• Tjæresandindustrien bruker like mye vann hvert år som en by med to millioner innbyggere.

• For å utvinne tjæreoljen brenner industrien nok fossilgass til å varme opp fire millioner hjem.

• Tjæresandprosjektet i Alberta vil ødelegge eller industrialisere en skog på størrelse med Florida, ødelegge det biologiske mangfoldet og hydrologien i regionen for alltid.

En rapport fra WWF i Storbritannia fra i fjor konkluderte med at det utnyttbare potensialet for olje fra tjæresand og oljeskifer i Nord-Amerika vil gi utslipp på 980 milliarder tonn CO₂. Med andre ord: Det blir tilnærmet umulig å nå togradersmålet. At Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen ikke bryr seg, er ingen overraskelse.

Klima- og energirådgiver Arild Skedsmo skriver på Verdens Naturfond Norges hjemmesider:

«Mens verden ledere forhandler om hvordan vi kan begrense bruken av fossil energi og fremme fornybare alternativer, er industrien nå i full gang med å forlenge fossilalderen. Det er uheldig, men forståelig at olje- og gasselskaper fortsetter den aktiviteten de har historisk kompetanse på, men det er noe helt annet at selskapene nå satser massivt på å utvikle ny teknologi for å utvinne energiressurser som oljesand og oljeskifer, som jorda ikke tåler at vi bruker.»

Ifølge fondet vil tjæresandprosjektet låse oss til fossilalderen i 100 år på overtid. CO₂-håndtering er utelukket, fordi det er teknisk umulig. Tjæreoljen vil i tillegg i hovedsak gå til å forsyne det amerikanske transportmarkedet, som nå er inne i en viktig endringsperiode. Man skal gå fra bensinslukende biler til energieffektive biler, delvis eller helt drevet på elektrisitet. Kanskje vil oljesandprosjektet forsinke en slik nødvendig overgang. Det vil i så fall være ille, fordi utslipp fra veitrafikk forårsaker en stor del av det klimaproblemet de fleste av oss tross alt bekymrer oss for, med unntak av Ketil Solvik-Olsen og noen av hans like.

Verdens Naturfond hevder også at dette prosjektet har ført til det største naturinngrepet som Norge noensinne har vært en del av indirekte gjennom StatoilHydro. Vi snakker om forringelse eller destruksjon av et område tilsvarende Sør-Norge. Hadde dette vært i Amazonas, ville vi ha brukt milliarder på å bevare området, hevder Naturfondet. Vi snakker nemlig om villmark, om uberørt natur verdt å ta vare på. Problemet er at Canada selv ikke er av den oppfatning. Vi må derfor drive et aktivt påvirkningsarbeid overfor Canada, presse på for en ny klimaavtale. Det hadde vært et kraftig signal om StatoilHydro hadde trukket seg ut av tjæresandprosjektet. Det hadde blitt lagt merke til.

Vår regjering har lagt opp til et mer aktivt og mer omfattende statlig eierskap enn tidligere regjeringer. Det gir derfor en ekstra bismak at Statoils planer om å investere i tjæresand i Canada ble kjent bare dager etter at Stortinget vedtok at

«statlige selskaper skal være i fremste rekke når det gjelder miljøtiltak innen sin bransje».

Setningen er hentet fra Regjeringas egen eierskapsmelding. Det er vanskelig å se at investeringene i tjæresand er i tråd med dette, og derfor må vi få på plass nødvendige virkemidler for å styre StatoilHydro i tråd med intensjonene.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her overteke presidentplassen.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [22:07:44]: Helt fra den spede begynnelse har utviklingen av norsk oljevirksomhet skjedd i en kombinasjon av industrielle og kommersielle strategier på den ene siden, og aktiv politikk gjennom myndighetsbestemte krav på den andre siden. Dette har gitt en virksomhet som drives med høy kvalitet og høye miljøstandarder i internasjonal målestokk. StatoilHydro står naturlig nok helt sentralt i dette bildet. Dette har vi vært stolte av, og dette bildet har profilert norsk oljevirksomhet og norsk industri over hele verden.

Vårt ledende oljeselskap, StatoilHydro, kjøpte seg i 2007 opp i oljesandproduksjon i Canada. Vi står dermed overfor den paradoksale situasjonen at StatoilHydro nå tar mål av seg til å produsere olje gjennom en av de mest utslippsintensive formene for oljeproduksjon.

Det er lett å forstå Erik Solheims uttalelse til SVs landsmøte hvor han uttalte – og jeg så ham i salen nå:

«(…) det ikke er akseptabelt at et nesten helt statlig eid selskap ser sin framtid i oljesand i Canada.»

Det er verre å forstå at regjeringen han sitter i, står for et helt annet syn.

Flertallet i komiteen viser til prinsippene for statlig eierskap som Stortinget gav sin tilslutning til i forbindelse med stortingsmeldingen Et aktivt og langsiktig eierskap. Kristelig Folkeparti står bak disse prinsippene og merknadene her.

Normalt er svaret på spørsmål om statlig inngripen i statlig eide selskaper at styret har ansvaret for selskapenes drift, mens staten utøver sin eiermakt gjennom generalforsamlingen. Men det vi nå drøfter, er en overordnet, strategisk investering som har store, negative miljøkonsekvenser, og som var oppe til behandling på generalforsamlingen. Likevel ønsker ikke Regjeringen å bruke eiermakten. Det er vanskelig å forstå at dette er i tråd med eierskapsmeldingen, herunder dens klare føringer når det gjelder betydningen av bedrifters samfunnsansvar og hensyn til miljøet i utøvelsen av det statlige eierskapet.

Dette er ikke dobbeltmoral i forhold til kulldrift på Svalbard, fordi dette er et nytt strategisk område som StatoilHydro gikk inn på i 2007. Fra den dagen StatoilHydro offentliggjorde at de gikk inn på dette området, har Kristelig Folkeparti hatt dette engasjementet. Vi har tatt saken opp med statsrådene, både her i salen og på andre måter, så dette har ingenting med populisme å gjøre.

I denne aktuelle saken er situasjonen at de private eierne er uenige med staten om det er riktig for StatoilHydro å engasjere seg videre i det sterkt forurensende oljesandprosjektet. Det viste seg også i voteringen på generalforsamlingen, hvor flere private, kommersielle eiere stemte for forslaget om å trekke seg ut, og enda flere valgte å være avholdende. Hvorfor skal staten som eier være mer tilbakeholden enn private eiere med å ta standpunkt til hva som er en bærekraftig strategi for selskapet? Skal staten som eier være mer tilbakeholden enn private eiere med å ta standpunkt til hva som er godt samfunnsansvar?

StatoilHydros investeringer har utløst en offentlig debatt og har høstet mye kritikk, ikke minst fra Regjeringen selv.

Det kan ikke være slik at det er lettere for både fagbevegelse, miljøorganisasjoner og andre instanser – som har sterke meninger om faglige rettigheter, miljøhensyn eller andre etiske forhold i enkeltprosjekter i store selskaper – å møte forståelse hos private eiere enn hos staten. Det kan vel heller ikke være dette Regjeringen la opp i eierskapsmeldingen? Men det er det som synes å være konsekvensen av flertallets holdning i denne saken. Her har vi andre private eiere som vil ta større miljøhensyn, og flertallets eneste budskap er at dette vil vi ikke ta i.

Det er stadig større grunn til å spørre hvilken rolle miljøvernministeren egentlig har i denne regjeringen. Jeg må også si at det er stadig større grunn til å spørre hvilken rolle SV har i denne regjeringen – med Goliat for noen minutter siden og oljesand i denne debatten. Begge to er de imot. De stemmer for, og jeg skjønner ikke at det holder.

Jeg tar med dette opp forslaget som Venstre og Kristelig Folkeparti står bak i denne innstillingen.

Presidenten: Representanten Line Henriette Holten Hjemdal har teke opp det forslaget ho refererte til.

Erling Sande (Sp) [22:13:02]: Lat meg starte her: I Senterpartiet er vi tilhengarar av ein sterkt offentleg eigarskap, vi er tilhengarar av ein aktivt eigarskap, og vi er tilhengarar av ein eigarskap som blir nytta til å fremje omsynet til miljø og klima, ikkje omvendt.

I brevet frå Olje- og energidepartementet til komiteen blir det vist til eigarskapsmeldinga. Der står det følgjande:

«Regjeringen har i St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap, gitt uttrykk for at den ønsker at statlig eide selskaper skal være i fremste rekke når det gjelder miljøtiltak innen sin bransje.»

Og i Regjeringa sitt årlege eigarpolitikkdokument står det følgjande:

«… det forventes at arbeidet med miljøspørsmål i det enkelte selskap må skje systematisk og dekke hele verdikjeden i virksomheten.»

Det kan godt hende at den oljesandinvesteringa som StatoilHydro no er inne på, er eit symptom på at vår eigarskap må bli tydelegare, også når det gjeld kva type aktivitetar vi ynskjer. Då er rette kanalen for å ta det opp til diskusjon ved revisjon av den samla utøvinga av statleg eigarskap, og ikkje gjennom enkeltrepresentantforslag i Stortinget. Skulle vi gå inn på ein slik praksis, er vi i realiteten med på å undergrave den offentlege eigarskapen. Ein robust offentleg eigarskap må vere meir føreseieleg enn som så. Det betyr ikkje at ein skal la vere å styre.

Vi i Senterpartiet er svært lite begeistra for oljesandaktiviteten til StatoilHydro. Det er ein ureinande aktivitet, den er ikkje miljøfremjande og denne type aktivitet møter på ingen måte dei miljøutfordringane som verda står overfor. Men kva mål og kva krav vi har på f.eks. miljø når det gjeld eigarskap, vil vi lyfte fram ved krossvegar i denne sal når vi drøftar vår samla offentlege og statlege eigarskap.

Gunnar Kvassheim (V) [22:15:38] (komiteens leder): Venstre har stilt seg undrende til StatoilHydros oljesandengasjement i Canada. Det er et dårlig miljøprosjekt som selskapet ikke burde vært inne i. Det er jo ikke å blande seg inn i kanadisk politikk og ressursforvaltning. Det er et synspunkt på hvordan et oljeselskap med et sterkt statlig eierinnslag bør prioritere.

Det er ikke vanskelig å få tilslutning til det synspunktet jeg nå har framført, ser det ut for. Til VG sa Marianne Marthinsen fra Arbeiderpartiet at Statoil ikke burde gått inn i dette prosjektet. Og hun legger til at det er bra om en slutter seg til forslaget om å trekke seg ut. Det konkluderte Marianne Marthinsen med overfor VG. Det er en annen konklusjon enn den hennes partifelle Tore Nordtun trakk i dag, og det skal bli spennende å se om Marianne Marthinsen følger det synspunktet som hun målbar overfor VG.

Erik Solheim, vår miljøvernminister, har også vært en av dem som har sagt at dette er et dårlig miljøprosjekt. Erik Solheim har faktisk fungert som politisk hare i denne saken. Det er han som har dratt opp feltet mer enn noen annen. Det er han som har bestemt fart, og det er han som har bestemt retning, og så hopper han ut av feltet en runde før mål. Tore Nordtun sier til VG at han undrer seg over dette engasjementet, dvs. Tore Nordtun sier mer korrekt at StatoilHydros «satsing på oljesand skurrer». Det tyder på at det i denne sal er et flertall som er undrende og skeptiske til dette engasjementet.

Når det gjelder synspunktet om å bruke eierskapet, har det vært mulig å få tilslutning til den tenkning som ligger bak Kristelig Folkeparti og Venstres forslag.

Erik Solheim var klinkende klar på landsmøtet i SV. Her både kunne og burde staten styre og gi beskjed til StatoilHydro om at dette engasjementet burde avvikles. Etterpå har vi fått klarhet i at det utsagnet kun var ment for internt bruk. Det hadde ingen gyldighet utover landsmøtesalen til SV.

Det forslaget som Kristelig Folkeparti og Venstre har fremmet, har et klart budskap, og det er utformet på en klok måte, som bygger på respekt for den arbeidsdeling som det er mellom eier og styrende organer.

Etter generalforsamlingen i StatoilHydro, der forslaget om å avvikle oljesandengasjementet ble nedstemt, har SV fortsatt sin dobbelkommunikasjon. Overskriften i Dagbladet var etterpå «SV-opprør mot oljesandvedtak». Ifølge Dagbladet skal bl.a. Inga Marte Thorkildsen skrive til statsråden og kreve et svar, kreve en forklaring, på hvordan det henger sammen at staten ikke stemte imot oljesandprosjektet på generalforsamlingen.

Jeg ser fram til statsrådens innlegg, og til å få innsikt i de svarene som han har gitt til opprørerne i SV.

Statsråd Terje Riis-Johansen [22:19:19]: Jeg er glad for at flertallet i komiteen slutter seg til mitt syn i denne saken. Det er helt i tråd med prinsippene om eierstyring, som er nedfelt i stortingsmeldinga om eierskap fra 2006. Et bredt flertall i Stortinget stilte seg bak denne meldinga, hvor det bl.a. står at den forretningsmessige ledelsen av selskapet og ansvaret for den, ligger hos selskapsledelsen. Jeg er overrasket over at mindretallet i komiteen ser ut til å ville fravike disse prinsippene i dette tilfellet.

Så viser mindretallet i innstillinga til at selskapet også bør ha et engasjement i andre energibærere. Det er jeg enig i. Det er et satsingsområde for StatoilHydro, og senest understreket på selskapets generalforsamling 19. mai i år. Her ble vedtektene endret til også å omfatte virksomhet i andre energiformer. Det betyr økt satsing på fornybar energi.

Mindretallet viser også til de globale miljøutfordringene vi står overfor. Det er store utfordringer som undertegnede fullt ut deler bekymringene for. Men samtidig er det åpenbart at denne typen spørsmål må løses på en helt annen måte, og på en langt bredere måte, enn det som foreslås i denne saken.

Fra Regjeringens side har vi et bredt engasjement når det gjelder klimaspørsmål. Det er nedfelt i klimaforliket i Stortinget, et forlik som Regjeringen jobber med basis i.

Når det gjelder StatoilHydros engasjement i Canada, er det en illustrasjon på at staten må kunne håndtere flere roller samtidig. Vi må kunne klare å være en langsiktig og forutsigbar eier på den ene siden, samtidig som vi jobber aktivt for å løse de klimautfordringene som vi står overfor på den andre siden.

Mindretallets forslag vil bidra til å svekke troverdigheten til det statlige eierskapet. Det vil føre til en sammenblanding av disse rollene. Det er en betydelig utfordring. En slik sammenblanding er ikke forenlig med aksjelovgivinga eller med statens eierskapsprinsipper.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tore Nordtun (A) [22:21:38]: I forbindelse med St.meld. nr. 13 for 2006–2007, Et aktivt og langsiktig eierskap, var Ingebrigt S. Sørfonn fra Kristelig Folkeparti ordfører for saken. Han uttalte følgende:

«Ein styrer ikkje via politiske signal direkte til bedriftene, men ein styrer via dei styrerepresentantane ein har valt inn i dei styrande organa, og som myndigheitsutøvar via dei regulatoriske tiltaka og rammevilkåra som vert gjevne. Det er derfor vi presiserer dette tydelig. Det står faktisk òg i meldinga frå regjeringa, og eg går ut frå at representanten for regjeringspartia er einig i det som står der, at regulatoriske tiltak er viktigare som styringsdokument enn ei politisk styring som minner om heilt andre regime.»

Er representanten Sørfonns uttalelse knyttet til statens eierskapsutøvelse ei god formulering?

Statsråd Terje Riis-Johansen [22:22:41]: Jeg tror jeg kan svare veldig kort og presist på det. Svaret på det er ja, det er en presis beskrivelse av også det jeg utdypet i mitt innlegg nettopp.

Peter Skovholt Gitmark (H) [22:23:02]: Det ble referert gjennom media og også fra en tidligere taler at representanten Inga Marte Thorkildsen har skrevet brev til statsråden. Hva var statsrådens svar på det?

Statsråd Terje Riis-Johansen [22:23:20]: Undertegnede og representanten Thorkildsen har hatt samtaler, konstruktive samtaler, om disse spørsmålene. Utover det har ikke jeg noe behov for å kommentere innholdet i dem fra denne talerstolen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [22:23:47]: Jeg synes statsråden har vært rimelig klar, og det er bra.

Men jeg vil henvise litt til representanten Thorkildsens innlegg, der en fikk inntrykk av at grunnen til at i hvert fall SV og gjerne regjeringspartiene stemte i mot, var at forslaget kom så sent, bare to dager før generalforsamling, og derfor måtte det oppfattes som et markeringsforslag og ikke som et reelt forslag. Det vil jo da indikere at hvis forslaget hadde blitt fremmet tidligere, ville en behandlet det med et annet resultat. Ville statsråden under noen omstendighet sagt at om dette forslaget hadde blitt fremmet én måned tidligere, to måneder tidligere, ville det gjort en forskjell? Jeg antar jo at statsråden vil si at politikken til Regjeringen hadde ligget fast uansett, og at det ikke har noe å si det tidspunktet som forslaget ble fremmet på. Hva mener statsråden om det? Har tidspunktet noe å si?

Statsråd Terje Riis-Johansen [22:24:41]: Jeg tror jeg kan uttrykke meg på følgende måte: Det faktum at forslaget ble fremmet i Stortinget, viser at forslaget ikke kan vedtas. Med det mener jeg at de rollene som jeg er opptatt av, også i mitt innlegg, og det behovet vi har for ryddighet i forhold til styring, er sånn at det ikke er mulig å drive et stort selskap basert på styring via forslag i Stortinget. Det vil over tid føre til en utvikling som ingen er tjent med, og aller minst de av oss som er opptatt av et statlig eierskap.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [22:25:39]: Som jeg sa i mitt tidligere innlegg, er det normalt at man skal bruke generalforsamlingen i slike saker som vi i dag drøfter. La meg få sitere fra eierskapsmeldingen:

«Innenfor de generelle og spesielle rammer som Stortinget fastsetter for virksomheten, fremmer staten som eier sine interesser gjennom generalforsamling/foretaksmøte.»

Og videre:

«Bestemmelsen i aksjeloven/allmennaksjeloven § 5-1 innebærer at statsråden gjennom generalforsamlingen står i et overordningsforhold til styret i statsaksjeselskaper, og kan gi instrukser som styret har plikt til å følge.»

Og la meg sitere fra innstillingen:

«Komiteen strekar under at staten som eigar må setja resultatmål for selskapa om langsiktig marknadsmessig avkastning i dei selskapa der staten primært har forretningsmessige mål. Dette er ikkje til hinder for at staten som eigar samtidig klårgjer forventningar om at selskapa har eit sterkt fokus på korleis omsyna til m.a. miljø, omstilling, mangfald, etikk, samt forsking og utvikling kan fylgjast opp i selskapa si utforming og oppfølging av forretningsmessige strategiar.»

Dette sa komiteen. Dette gav Stortinget sin tilslutning til. Det var på denne bakgrunn at vi bad om at Regjeringen brukte muligheten på generalforsamlingen til å følge opp Stortingets vilje.

Hvis vi tar denne konkrete saken, har representanten fra Høyre sagt at oljesvinn er noe svineri, representanten fra SV har sagt at dette er en viktig valgkampsak. SV vil jobbe for at StatoilHydro trekker seg ut av denne aktiviteten. Senterpartiet har sagt det samme. Arbeiderpartirepresentantene har sagt at de ikke har tatt stilling til saken. Da er det egentlig bare Fremskrittspartiet den rød-grønne regjeringen har støtte fra i denne konkrete saken. Ja, ja – kanskje vi ser en ny regjeringsforbindelse mellom noen partier, som noen av oss håper ikke skal regjere sammen i forhold til denne saken.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [22:28:35]: Det var representanten Thorkildsen som fikk meg til å ta ordet. Jeg håper Thorkildsen vil prøve å avklare litt om sin politikk og få en helhet i den politikken som nå har blitt ført.

I Thorkildsens innlegg kom det altså klart fram at SV stemmer imot Kristelig Folkepartis forslag. Vi vet fra to dager siden at SV stemmer for videre kulldrift i Norge. Men det er altså Fremskrittspartiet som får kjeften for det som StatoilHydro nå gjør, og det er vi som skal bære alle klimabyrder som StatoilHydro påfører verden. SV tar altså ikke noe ansvar for de vedtak de selv er med på, og for den regjeringen de sitter i. Denne kritikken mot Fremskrittspartiet kommer altså fra SV, som i dag stemmer for å bygge ut Goliat, og som i innstillingen til budsjettet for inneværende år, snakket varmt om viktigheten av å utvikle norsk olje- og gassindustri, og ikke minst å ivareta og opprettholde letevirksomheten. Jeg klarer ikke å få dette til å rime når representanten Thorkildsen med relativt kraftig røst, sannsynligvis i frustrasjon over sin egen politikk, kjefter på Fremskrittspartiet.

Jeg har også merket meg at statsråden sier at det ikke er gjennom forslag fra Stortinget man skal dirigere selskapene, mens SV hovedargument for ikke å støtte forslaget, var at det var fremmet for sent. Dette viser jo bare at uansett hva SV sier, ville forslaget ikke fått støtte fra den regjeringen SV støtter.

I tillegg kunne jo representanten Thorkildsen og SV, hvis de faktisk mente det de hevder de mener, men som de ikke kan støtte fordi forslaget ble fremmet så sent, selv ha fremmet det forslaget hvis de mente det var viktig – hvis de faktisk som parti mente noe med å gjennomføre det.

Så vil jeg også bare minne representanten Thorkildsen om når det gjelder klima og CO₂-utslipp, at Canada har Kyoto-forpliktelser. Økning av CO₂-utslipp som følge av energiprosjekt de selv iverksetter, er Canadas anliggende. De har rammer for hva de kan slippe ut, og de industriprosjektene de setter i gang, vil måtte komme inn under de rammene. Ergo: Hvis SV selv tror på den Kyoto-avtalen som de forsvarer, vil det i seg selv være begrensende for at de globale CO₂-utslipp ikke øker som følge av dette.

Til slutt ber jeg også representanten Thorkildsen begynne å peke på alle disse fornybarenergiprosjektene som en snakker om en skal komme med i stedet. En vet at i løpet av fire år har en ikke fått noen økning i småkraftutbyggingen, sannsynligvis på grunn av SVs politikk i Soria Moria-erklæringen. En har ikke en eneste vindmølle å vise til som har blitt realisert i Norge som følge av rød-grønn politikk. Det som skjedde hos Enova i går, der en avlyser tildeling av støtte samme dag som en innsetter nytt styre, uten noe forvarsel, viser bare hvorfor en ikke får resultater.

Jeg regner ikke med at representanten Thorkildsen tar ordet for å forklare, men jeg synes det er verdt å bemerke det likevel.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet i sak nr. 19.

(Votering, sjå side 4019)