Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Tore Nordtun (A) [21:47:21] (ordfører for saken): La meg først for så vidt berømme forslagsstillerne her for
deres sterke engasjement i disse miljøspørsmålene. Men jeg tror vi her må holde
snørr og bart hver for seg, for å si det slik. Det er òg bra at det er interesse
og engasjement rundt denne saken og helhetlig tenkning. Det må vi ha rundt et
statlig selskap, eller selskap der staten har en stor eierandel. Spesielt i dette
selskapet har staten en svært stor eierandel, og derfor er staten å betrakte som
en dominerende eier. Men det som er litt synd, er at det som i utgangspunktet er
en sunn interesse for selskapet, i dette tilfellet etter mitt syn har blitt
kanalisert ut på en noe misforstått måte. Å være dominerende eier i et stort
selskap med tusenvis av ansatte, er et stort ansvar. Dette selskapet forvalter i
tillegg store, ja nesten ufattelige, verdier. Da å skulle søke å styre dette
selskapet etter nær sagt dagsform og innfallsmetode, er ikke bare populistisk, men
beint fram uansvarlig, etter min oppfatning. Hvordan staten skal opptre som eier,
har vært gjenstand for en bred drøfting og god saksbehandling i denne sal for bare
to år siden, i samband med eierskapsmeldingen – en sak som i hovedtrekk samlet
bred tilslutning her på Stortinget og der Kristelig Folkepartis representant
Sørfonn for øvrig var saksordfører på en forbilledlig måte.
Statens engasjement skal i hovedsak kanaliseres gjennom de som sitter i styret på
vegne av staten. Staten har i tillegg årlige kontaktmøter med ledelsen i dette
selskapet. En skal òg ha med seg at selskapet er underlagt aksjeloven, med de
plikter som nettopp følger av det. Denne loven gjelder for alle aksjonærer,
inklusiv staten. Dersom en først starter med å gjøre unntak fra våre prinsipp om
statlig styring hver gang vi mener det er såkalt særlige gode grunner for det,
mener jeg at vi er ute på en farlig vei som det er vanskelig å komme vekk fra.
Staten må være en god og forutsigbar eier, det er den eneste måten man kan sikre
og videreutvikle de store verdiene som ligger i våre statlige selskap i et lengre
perspektiv. Det er det minste vi skylder det norske folk når vi forvalter disse
store verdiene på vegne av oss alle. Av den grunn tar Arbeiderpartiet og jeg sterk
avstand fra dette framlegget og mener at dette dokumentet må avvises, slik òg et
solid flertall gjør i innstillingen.
Jeg vil presisere at dette ikke handler om saken i seg selv, men mer om man er for
eller mot oljesalg, som er et prosjekt vi ikke har tatt stilling til. At
forslagsstillerne kommer trekkende med dette representantforslaget dagen før
generalforsamlingen, sier mer enn tusen ord. Dette handler om grunnleggende
prinsipp for hvordan vi opptrer som eier i disse selskapene. I denne sammenheng må
ansvarlig styring gå foran kortsiktig populisme, og vårt forvalteransvar på vegne
av det norske folk må være det bærende prinsipp i denne saken. Derfor vil jeg i
dag stemme for å avvise det framlagte Dokument nr. 8-forslaget.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [21:51:31]: Fremskrittspartiet støtter ikke Kristelig Folkepartis forslag, av den enkle grunn
at i et demokratisk land bør vi unngå politisk styring av børsnoterte selskaps
prioriteringer. Det blir feil. Ønsker vi å oppnå noe politisk, må vi bruke de
generelle rammevilkårene og lovverket slik at en stimulerer eller forbyr bransjene
å gjøre slikt generelt, og ikke prøve å overstyre gjennom aksjekjøp på
generalforsamlinger.
Jeg vil minne om at Canada er et suverent land, et demokratisk land med en
folkevalgt forsamling. Det er de som bestemmer hva som skal være lov eller ikke
lov i sitt land. Det framstår egentlig som ganske arrogant når en i den norske
politiske debatten kommer fra et rikt, og energirikt, land, og forteller Canada at
de ikke skal få lov til å utnytte sine energiressurser. Spesielt blir det en smule
hyklersk når vi vet at vi selv utvinner kull på Svalbard, som har et mye dårligere
CO2-regnskap enn oljesandprosjektet i Canada. Jeg har ikke hørt en
eneste fra SV eller Kristelig Folkeparti som har tatt til orde for at vi skal
stenge kullgruvene i Norge. Det er dessverre slik den politiske debatten er, en
henger seg på i symbolsaker og lager en masse styr i media. Jeg vil allikevel ikke
peke på Kristelig Folkeparti i denne sammenhengen, fordi syndbukken sitter hos SV
som på en måte har forledet Kristelig Folkeparti til å tro at det faktisk var
mulig å oppnå noe her.
Det var miljøvernminister Erik Solheim som først begynte å diskutere dette høylytt
i den politiske debatten i Norge. Erik Solheim som i media og ikke minst på SVs
landsmøte, gikk ut og sa at nå må vi ta politisk styring og stoppe dette.
Regjeringspartimedlem Tore Nordtun fra Arbeiderpartiet burde ikke bli overrasket
over at noen opposisjonspartier hopper på, når regjeringsrepresentanter faktisk
gir uttrykk for at de vil noe. Det sier litt mer om SV og miljøpolitikken, som
stort sett har blitt retorikk og fryktelig lite politikk. Det blir en kamp mot
oljesand før generalforsamlingen, sågar etter generalforsamlingen, men ikke på
generalforsamlingen. Da synes jeg SV i den saken burde holdt seg for god til i det
hele tatt å uttrykke noe som helst, når de ikke kommer til å følge det opp.
Det blir litt som det vi opplevde i Goliat-saken, der en i innstillingen til
budsjettet for inneværende år sier det er viktig å opprettholde letevirksomheten.
En sier i innstillingen til Goliat at Goliat-utbygging er viktig. En tar altså
ikke dissens på disse sakene i regjering, slik som de har gjort i saker som de
mener det er viktig å uttykke partistandpunkt i. Men når en kommer i media, er det
en helt annen sak. Når en kommer i debatter for å møte velgerne, kommer en med et
helt annet budskap enn det en sørger for å få flertall for på Stortinget. Det er
typisk SV å oppføre seg slik i denne sammenheng.
Det som ikke henger sammen, er når SV ikke klarer å framføre en helhetlig politikk
som viser hvordan de mener at Canada eventuelt skulle møtt sine energibehov, når
de ikke får utnyttet de ressursene de har. Når de ikke tar inn over seg at Det
internasjonale energibyrået viser at selv innenfor et togradersscenario vil
forbruket av gass øke i verden, forbruket av olje vil være noenlunde stabilt, og
forbruket av kull vil reduseres. Hvis vi stopper enkelte lands mulighet for å
utvinne oljesand, kan det isolert sett være et godt ment miljøtiltak, sett i
forhold til å fortsette produksjonen av olje og gass på norsk sokkel. Men olje og
gass på norsk sokkel kan ikke dekke verdens energibehov alene, ei heller kan
fornybar energi, selv om vi skulle ønske det. Da vet vi at hvis en stopper
oljesandaktiviteter, blir det mer kull med et dårligere CO2-regnskap.
Det må en ta inn over seg i denne debatten.
Og igjen: SV, og i denne sammenhengen også Kristelig Folkeparti, ville hatt
troverdighet med et slikt forslag og en slik retorikk, hvis de først hadde gått
inn for å stoppe norsk kullproduksjon. Da hadde en hatt en konsistent politikk.
Det er bare to dager siden SV stod på denne talerstol og argumenterte for akkurat
det motsatte, nemlig fortsatt kulldrift på Svalbard.
Jeg utfordrer egentlig energiministeren til i denne sammenhengen å være med og
bidra til en mer faktabasert debatt, slik at debatten i framtiden – ut ifra et
klimaperspektiv – ikke blir at oljesand i utlandet er fæle greier, mens kull i
Norge er helt greit, men klarer å kvantifisere hva som er CO2-regnskap
innenfor de ulike energiteknologiene. Vi trenger en debatt og en klarhet i hva
CO2-regnskapet er hvis en bruker strøm i en elbil, som alltid vil
regnes som null gram utslipp, mens hvis en bruker strøm til oppvarming i hus, er
det 400 gram CO2 for hver kWh vi bruker. Det er en form for
regnskapsføring som gjør at en kan argumentere inn og ut akkurat det en ønsker,
avhengig av om en synes det er greit med strøm, eller ikke greit med strøm, og
greit med olje, eller ikke greit med olje. Vi må få klare fakta på bordet, som
gjør at vi har en konsekvent diskusjon om hva det handler om.
Peter Skovholt Gitmark (H) [21:56:53]: Det var en samlet opposisjon som ønsket at denne saken skulle behandles hurtig, at
man slapp å gå veien om komiteen, men tok den direkte i Stortinget, fordi
forslaget som var ønsket behandlet av Kristelig Folkeparti, var av en slik natur
at det hastet med å få et vedtak – dersom man gikk inn for det – i forkant av
generalforsamlingen. Det mener jeg det var arrogant av flertallet ikke å gå inn
for. At man nå har fått denne saken via komiteen, er en form for trenering av
saken, og det har jeg ikke noe problem med å si, selv om Høyre ikke støtter opp om
forslaget fra mindretallet.
La meg veldig tydelig si at Høyre ønsker et begrenset statlig eierskap, et statlig
eierskap som er profesjonelt, et statlig eierskap som er forutsigbart, og et
statlig eierskap som overlater de forretningsmessige betraktningene til styret.
Det er også den klare begrunnelsen for hvorfor Høyre sier nei til denne typen
forslag. Vi kan ikke se at Stortinget gjennom Dokument nr. 8-forslaget er med på å
styre børsnoterte selskap, ei heller andre store statlig eide selskap.
La meg også si at klimagassutslippene globalt må ned, og tempoet for nedgangen må
bli betydelig. Det er et samlet storting som ønsker en betydelig grad av satsing
på fornybar energi, men like fullt er det slik at dersom man legger togradersmålet
til grunn, vil den samlede bruken av petroleumsprodukter øke.
Jeg har heller ikke noen problemer med å henvise til at Canada, som har et av de
mest stabile demokratiske styresett, fullt ut har rettighet over sine
naturressurser gitt av det canadiske parlament, og ikke det norske. Samtidig er
oljesand et produkt som dessverre har store miljømessige konsekvenser. Det er et
faktum at det trengs om lag tre liter vann for å produsere én liter råolje fra
oljesand, det er en betydelig energimengde som går med i produksjonen av oljesand,
og med dagens teknologi ser man dessverre svært mange dagbrudd, selv om den
teknologien som StatoilHydro ønsker å legge til grunn i Canada, ikke vil benytte
seg av det. Det gjør at jeg personlig mener oljesand er noe svineri med dagens
teknologi.
Det er ut fra et miljøaspekt beklagelig at StatoilHydro ønsker å bruke 12
milliarder kr på nettopp det prosjektet, men jeg har samtidig ingen problemer med
at StatoilHydro, som et suverent selskap med ansvar for inntjening, gjør de
betraktninger de mener er nødvendige for å sikre selskapets videre inntjening og
dermed også danner basisen for fremtidig norsk velferd.
Så vil jeg si at de betraktninger Ketil Solvik-Olsen tar opp i sitt innlegg
knyttet til kullkraft på Svalbard, er svært relevante. Hvordan enkelte, både fra
posisjon og fra opposisjon, kan henvise til dette prosjektet og samtidig ikke
trekke fram norske prosjekt, er på kanten av det hykleriske.
Jeg synes likevel at den personen som fortjener virkelig betegnelsen hyklersk, er
statsråd Erik Solheim. Han burde ha vært her under debatten av denne saken. Han
var svært aktiv i forkant av behandlingen av denne saken, og ikke minst det faktum
at statsråden så ettertrykkelig ønsker å gjøre kjent sitt standpunkt, dermed
skulle man tro også Regjeringens standpunkt, at dette prosjektet ikke fortjener å
bli gjennomført, og at han nærmest ønsker å gå svært langt i å pålegge private
aksjonærer å stemme imot, når han selv som statsråd sitter musestille når
statsrådens kollega, olje- og energiministeren, med flere er med på å få
gjennomført prosjektet, synes jeg er en dobbeltmoral som ikke tjener Det norske
storting eller det demokratiske Norge.
Presidenten: Presidenten vil påpeke at «hyklersk» som betegnelse om kollegaer, politiske mot-
eller meddebattanter, ikke er et parlamentarisk uttrykk.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [22:02:20]: Kristelig Folkeparti fremmet dette forslaget to dager før generalforsamlinga –
ikke én dag før. Dette forslaget kan derfor ikke oppfattes som annet enn et
demonstrasjonsforslag, og det syns jeg er synd. Hadde Kristelig Folkeparti
virkelig villet få gjennomslag, hadde man benyttet en annen framgangsmåte. Det kan
ikke komme som noen overraskelse på Kristelig Folkeparti at det ikke er flertall i
dagens storting for å gjøre det partiet her foreslår.
Det er SV de første til å beklage, fordi oljesandsaken er svært alvorlig. Jeg vil
derfor si høyt og tydelig: SV vil gjøre alt vi kan for å endre norsk
eierskapspolitikk på dette punktet. Vi kan ikke være bekjente av at et selskap som
det norske folk er majoritetseier av, går seg så totalt vill som de her har gjort.
Jeg skal argumentere mer for hvorfor. Men la meg først konkludere med at SV kommer
til å jobbe for at denne saken blir het i valgkampen. Det kan da ikke være veldig
overraskende at en statsråd som uttaler seg på et partis landsmøte, går ut
offensivt på partiets egen politikk og nettopp mobiliserer med tanke på
valgkampen. Vi tar til etterretning at flertallet er som det er i dagens storting,
men snart er det altså valg, og da vil vi mobilisere folket til å velge noe annet.
Da kommer vi som i sak er enige med hverandre her i dag, til å trenge hverandres
støtte. Det bør vi alle reflektere over, hvis det er saken som betyr noe, og det
bør den.
Mange av oss har fått boka «Tar Sands» fra 2008, av den anerkjente forfatteren
Andrew Nikiforuk. Der kan vi lese følgende:
Hvert fat tjæreolje, bitumen, produserer tre ganger så mye klimautslipp som
et fat konvensjonell olje.
Tjæresand er verdens mest vannintensive oljeprodukt. Hvert fat krever
forbruk av tre fat friskt vann fra Athabasca River.
Tjæresandindustrien bruker like mye vann hvert år som en by med to millioner
innbyggere.
For å utvinne tjæreoljen brenner industrien nok fossilgass til å varme opp
fire millioner hjem.
Tjæresandprosjektet i Alberta vil ødelegge eller industrialisere en skog på
størrelse med Florida, ødelegge det biologiske mangfoldet og hydrologien i
regionen for alltid.
En rapport fra WWF i Storbritannia fra i fjor konkluderte med at det utnyttbare
potensialet for olje fra tjæresand og oljeskifer i Nord-Amerika vil gi utslipp på
980 milliarder tonn CO2. Med andre ord: Det blir tilnærmet umulig å nå
togradersmålet. At Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen ikke bryr seg, er ingen
overraskelse.
Klima- og energirådgiver Arild Skedsmo skriver på Verdens Naturfond Norges
hjemmesider:
«Mens verden ledere forhandler om hvordan vi kan begrense bruken av fossil
energi og fremme fornybare alternativer, er industrien nå i full gang med å
forlenge fossilalderen. Det er uheldig, men forståelig at olje- og gasselskaper
fortsetter den aktiviteten de har historisk kompetanse på, men det er noe helt
annet at selskapene nå satser massivt på å utvikle ny teknologi for å utvinne
energiressurser som oljesand og oljeskifer, som jorda ikke tåler at vi bruker.»
Ifølge fondet vil tjæresandprosjektet låse oss til fossilalderen i 100 år på
overtid. CO2-håndtering er utelukket, fordi det er teknisk umulig.
Tjæreoljen vil i tillegg i hovedsak gå til å forsyne det amerikanske
transportmarkedet, som nå er inne i en viktig endringsperiode. Man skal gå fra
bensinslukende biler til energieffektive biler, delvis eller helt drevet på
elektrisitet. Kanskje vil oljesandprosjektet forsinke en slik nødvendig overgang.
Det vil i så fall være ille, fordi utslipp fra veitrafikk forårsaker en stor del
av det klimaproblemet de fleste av oss tross alt bekymrer oss for, med unntak av
Ketil Solvik-Olsen og noen av hans like.
Verdens Naturfond hevder også at dette prosjektet har ført til det største
naturinngrepet som Norge noensinne har vært en del av indirekte gjennom
StatoilHydro. Vi snakker om forringelse eller destruksjon av et område tilsvarende
Sør-Norge. Hadde dette vært i Amazonas, ville vi ha brukt milliarder på å bevare
området, hevder Naturfondet. Vi snakker nemlig om villmark, om uberørt natur verdt
å ta vare på. Problemet er at Canada selv ikke er av den oppfatning. Vi må derfor
drive et aktivt påvirkningsarbeid overfor Canada, presse på for en ny klimaavtale.
Det hadde vært et kraftig signal om StatoilHydro hadde trukket seg ut av
tjæresandprosjektet. Det hadde blitt lagt merke til.
Vår regjering har lagt opp til et mer aktivt og mer omfattende statlig eierskap
enn tidligere regjeringer. Det gir derfor en ekstra bismak at Statoils planer om å
investere i tjæresand i Canada ble kjent bare dager etter at Stortinget vedtok at
«statlige selskaper skal være i fremste rekke når det gjelder miljøtiltak innen
sin bransje».
Setningen er hentet fra Regjeringas egen eierskapsmelding. Det er vanskelig å se
at investeringene i tjæresand er i tråd med dette, og derfor må vi få på plass
nødvendige virkemidler for å styre StatoilHydro i tråd med intensjonene.
Sigvald Oppebøen Hansen hadde her overteke
presidentplassen.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [22:07:44]: Helt fra den spede begynnelse har utviklingen av norsk oljevirksomhet skjedd i en
kombinasjon av industrielle og kommersielle strategier på den ene siden, og aktiv
politikk gjennom myndighetsbestemte krav på den andre siden. Dette har gitt en
virksomhet som drives med høy kvalitet og høye miljøstandarder i internasjonal
målestokk. StatoilHydro står naturlig nok helt sentralt i dette bildet. Dette har
vi vært stolte av, og dette bildet har profilert norsk oljevirksomhet og norsk
industri over hele verden.
Vårt ledende oljeselskap, StatoilHydro, kjøpte seg i 2007 opp i oljesandproduksjon
i Canada. Vi står dermed overfor den paradoksale situasjonen at StatoilHydro nå
tar mål av seg til å produsere olje gjennom en av de mest utslippsintensive
formene for oljeproduksjon.
Det er lett å forstå Erik Solheims uttalelse til SVs landsmøte hvor han uttalte –
og jeg så ham i salen nå:
«(…) det ikke er akseptabelt at et nesten helt statlig eid selskap ser sin
framtid i oljesand i Canada.»
Det er verre å forstå at regjeringen han sitter i, står for et helt annet syn.
Flertallet i komiteen viser til prinsippene for statlig eierskap som Stortinget
gav sin tilslutning til i forbindelse med stortingsmeldingen Et aktivt og
langsiktig eierskap. Kristelig Folkeparti står bak disse prinsippene og merknadene
her.
Normalt er svaret på spørsmål om statlig inngripen i statlig eide selskaper at
styret har ansvaret for selskapenes drift, mens staten utøver sin eiermakt gjennom
generalforsamlingen. Men det vi nå drøfter, er en overordnet, strategisk
investering som har store, negative miljøkonsekvenser, og som var oppe til
behandling på generalforsamlingen. Likevel ønsker ikke Regjeringen å bruke
eiermakten. Det er vanskelig å forstå at dette er i tråd med eierskapsmeldingen,
herunder dens klare føringer når det gjelder betydningen av bedrifters
samfunnsansvar og hensyn til miljøet i utøvelsen av det statlige eierskapet.
Dette er ikke dobbeltmoral i forhold til kulldrift på Svalbard, fordi dette er et
nytt strategisk område som StatoilHydro gikk inn på i 2007. Fra den dagen
StatoilHydro offentliggjorde at de gikk inn på dette området, har Kristelig
Folkeparti hatt dette engasjementet. Vi har tatt saken opp med statsrådene, både
her i salen og på andre måter, så dette har ingenting med populisme å gjøre.
I denne aktuelle saken er situasjonen at de private eierne er uenige med staten om
det er riktig for StatoilHydro å engasjere seg videre i det sterkt forurensende
oljesandprosjektet. Det viste seg også i voteringen på generalforsamlingen, hvor
flere private, kommersielle eiere stemte for forslaget om å trekke seg ut, og enda
flere valgte å være avholdende. Hvorfor skal staten som eier være mer
tilbakeholden enn private eiere med å ta standpunkt til hva som er en bærekraftig
strategi for selskapet? Skal staten som eier være mer tilbakeholden enn private
eiere med å ta standpunkt til hva som er godt samfunnsansvar?
StatoilHydros investeringer har utløst en offentlig debatt og har høstet mye
kritikk, ikke minst fra Regjeringen selv.
Det kan ikke være slik at det er lettere for både fagbevegelse,
miljøorganisasjoner og andre instanser – som har sterke meninger om faglige
rettigheter, miljøhensyn eller andre etiske forhold i enkeltprosjekter i store
selskaper – å møte forståelse hos private eiere enn hos staten. Det kan vel heller
ikke være dette Regjeringen la opp i eierskapsmeldingen? Men det er det som synes
å være konsekvensen av flertallets holdning i denne saken. Her har vi andre
private eiere som vil ta større miljøhensyn, og flertallets eneste budskap er at
dette vil vi ikke ta i.
Det er stadig større grunn til å spørre hvilken rolle miljøvernministeren egentlig
har i denne regjeringen. Jeg må også si at det er stadig større grunn til å spørre
hvilken rolle SV har i denne regjeringen – med Goliat for noen minutter siden og
oljesand i denne debatten. Begge to er de imot. De stemmer for, og jeg skjønner
ikke at det holder.
Jeg tar med dette opp forslaget som Venstre og Kristelig Folkeparti står bak i
denne innstillingen.
Presidenten: Representanten Line Henriette Holten Hjemdal har teke opp det forslaget ho
refererte til.
Erling Sande (Sp) [22:13:02]: Lat meg starte her: I Senterpartiet er vi tilhengarar av ein sterkt offentleg
eigarskap, vi er tilhengarar av ein aktivt eigarskap, og vi er tilhengarar av ein
eigarskap som blir nytta til å fremje omsynet til miljø og klima, ikkje omvendt.
I brevet frå Olje- og energidepartementet til komiteen blir det vist til
eigarskapsmeldinga. Der står det følgjande:
«Regjeringen har i St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig
eierskap, gitt uttrykk for at den ønsker at statlig eide selskaper skal være i
fremste rekke når det gjelder miljøtiltak innen sin bransje.»
Og i Regjeringa sitt årlege eigarpolitikkdokument står det følgjande:
«… det forventes at arbeidet med miljøspørsmål i det enkelte selskap må skje
systematisk og dekke hele verdikjeden i virksomheten.»
Det kan godt hende at den oljesandinvesteringa som StatoilHydro no er inne på, er
eit symptom på at vår eigarskap må bli tydelegare, også når det gjeld kva type
aktivitetar vi ynskjer. Då er rette kanalen for å ta det opp til diskusjon ved
revisjon av den samla utøvinga av statleg eigarskap, og ikkje gjennom
enkeltrepresentantforslag i Stortinget. Skulle vi gå inn på ein slik praksis, er
vi i realiteten med på å undergrave den offentlege eigarskapen. Ein robust
offentleg eigarskap må vere meir føreseieleg enn som så. Det betyr ikkje at ein
skal la vere å styre.
Vi i Senterpartiet er svært lite begeistra for oljesandaktiviteten til
StatoilHydro. Det er ein ureinande aktivitet, den er ikkje miljøfremjande og denne
type aktivitet møter på ingen måte dei miljøutfordringane som verda står overfor.
Men kva mål og kva krav vi har på f.eks. miljø når det gjeld eigarskap, vil vi
lyfte fram ved krossvegar i denne sal når vi drøftar vår samla offentlege og
statlege eigarskap.
Gunnar Kvassheim (V) [22:15:38] (komiteens leder): Venstre har stilt seg undrende til StatoilHydros
oljesandengasjement i Canada. Det er et dårlig miljøprosjekt som selskapet ikke
burde vært inne i. Det er jo ikke å blande seg inn i kanadisk politikk og
ressursforvaltning. Det er et synspunkt på hvordan et oljeselskap med et sterkt
statlig eierinnslag bør prioritere.
Det er ikke vanskelig å få tilslutning til det synspunktet jeg nå har framført,
ser det ut for. Til VG sa Marianne Marthinsen fra Arbeiderpartiet at Statoil ikke
burde gått inn i dette prosjektet. Og hun legger til at det er bra om en slutter
seg til forslaget om å trekke seg ut. Det konkluderte Marianne Marthinsen med
overfor VG. Det er en annen konklusjon enn den hennes partifelle Tore Nordtun
trakk i dag, og det skal bli spennende å se om Marianne Marthinsen følger det
synspunktet som hun målbar overfor VG.
Erik Solheim, vår miljøvernminister, har også vært en av dem som har sagt at dette
er et dårlig miljøprosjekt. Erik Solheim har faktisk fungert som politisk hare i
denne saken. Det er han som har dratt opp feltet mer enn noen annen. Det er han
som har bestemt fart, og det er han som har bestemt retning, og så hopper han ut
av feltet en runde før mål. Tore Nordtun sier til VG at han undrer seg over dette
engasjementet, dvs. Tore Nordtun sier mer korrekt at StatoilHydros «satsing på
oljesand skurrer». Det tyder på at det i denne sal er et flertall som er undrende
og skeptiske til dette engasjementet.
Når det gjelder synspunktet om å bruke eierskapet, har det vært mulig å få
tilslutning til den tenkning som ligger bak Kristelig Folkeparti og Venstres
forslag.
Erik Solheim var klinkende klar på landsmøtet i SV. Her både kunne og burde staten
styre og gi beskjed til StatoilHydro om at dette engasjementet burde avvikles.
Etterpå har vi fått klarhet i at det utsagnet kun var ment for internt bruk. Det
hadde ingen gyldighet utover landsmøtesalen til SV.
Det forslaget som Kristelig Folkeparti og Venstre har fremmet, har et klart
budskap, og det er utformet på en klok måte, som bygger på respekt for den
arbeidsdeling som det er mellom eier og styrende organer.
Etter generalforsamlingen i StatoilHydro, der forslaget om å avvikle
oljesandengasjementet ble nedstemt, har SV fortsatt sin dobbelkommunikasjon.
Overskriften i Dagbladet var etterpå «SV-opprør mot oljesandvedtak». Ifølge
Dagbladet skal bl.a. Inga Marte Thorkildsen skrive til statsråden og kreve et
svar, kreve en forklaring, på hvordan det henger sammen at staten ikke stemte imot
oljesandprosjektet på generalforsamlingen.
Jeg ser fram til statsrådens innlegg, og til å få innsikt i de svarene som han har
gitt til opprørerne i SV.
Statsråd Terje Riis-Johansen [22:19:19]: Jeg er glad for at flertallet i komiteen slutter seg til mitt syn i denne saken.
Det er helt i tråd med prinsippene om eierstyring, som er nedfelt i
stortingsmeldinga om eierskap fra 2006. Et bredt flertall i Stortinget stilte seg
bak denne meldinga, hvor det bl.a. står at den forretningsmessige ledelsen av
selskapet og ansvaret for den, ligger hos selskapsledelsen. Jeg er overrasket over
at mindretallet i komiteen ser ut til å ville fravike disse prinsippene i dette
tilfellet.
Så viser mindretallet i innstillinga til at selskapet også bør ha et engasjement i
andre energibærere. Det er jeg enig i. Det er et satsingsområde for StatoilHydro,
og senest understreket på selskapets generalforsamling 19. mai i år. Her ble
vedtektene endret til også å omfatte virksomhet i andre energiformer. Det betyr
økt satsing på fornybar energi.
Mindretallet viser også til de globale miljøutfordringene vi står overfor. Det er
store utfordringer som undertegnede fullt ut deler bekymringene for. Men samtidig
er det åpenbart at denne typen spørsmål må løses på en helt annen måte, og på en
langt bredere måte, enn det som foreslås i denne saken.
Fra Regjeringens side har vi et bredt engasjement når det gjelder klimaspørsmål.
Det er nedfelt i klimaforliket i Stortinget, et forlik som Regjeringen jobber med
basis i.
Når det gjelder StatoilHydros engasjement i Canada, er det en illustrasjon på at
staten må kunne håndtere flere roller samtidig. Vi må kunne klare å være en
langsiktig og forutsigbar eier på den ene siden, samtidig som vi jobber aktivt for
å løse de klimautfordringene som vi står overfor på den andre siden.
Mindretallets forslag vil bidra til å svekke troverdigheten til det statlige
eierskapet. Det vil føre til en sammenblanding av disse rollene. Det er en
betydelig utfordring. En slik sammenblanding er ikke forenlig med aksjelovgivinga
eller med statens eierskapsprinsipper.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tore Nordtun (A) [22:21:38]: I forbindelse med St.meld. nr. 13 for 2006–2007, Et aktivt og langsiktig eierskap,
var Ingebrigt S. Sørfonn fra Kristelig Folkeparti ordfører for saken. Han uttalte
følgende:
«Ein styrer ikkje via politiske signal direkte til bedriftene, men ein styrer
via dei styrerepresentantane ein har valt inn i dei styrande organa, og som
myndigheitsutøvar via dei regulatoriske tiltaka og rammevilkåra som vert
gjevne. Det er derfor vi presiserer dette tydelig. Det står faktisk òg i
meldinga frå regjeringa, og eg går ut frå at representanten for
regjeringspartia er einig i det som står der, at regulatoriske tiltak er
viktigare som styringsdokument enn ei politisk styring som minner om heilt
andre regime.»
Er representanten Sørfonns uttalelse knyttet til statens eierskapsutøvelse ei god
formulering?
Statsråd Terje Riis-Johansen [22:22:41]: Jeg tror jeg kan svare veldig kort og presist på det. Svaret på det er ja, det er
en presis beskrivelse av også det jeg utdypet i mitt innlegg nettopp.
Peter Skovholt Gitmark (H) [22:23:02]: Det ble referert gjennom media og også fra en tidligere taler at representanten
Inga Marte Thorkildsen har skrevet brev til statsråden. Hva var statsrådens svar
på det?
Statsråd Terje Riis-Johansen [22:23:20]: Undertegnede og representanten Thorkildsen har hatt samtaler, konstruktive
samtaler, om disse spørsmålene. Utover det har ikke jeg noe behov for å kommentere
innholdet i dem fra denne talerstolen.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [22:23:47]: Jeg synes statsråden har vært rimelig klar, og det er bra.
Men jeg vil henvise litt til representanten Thorkildsens innlegg, der en fikk
inntrykk av at grunnen til at i hvert fall SV og gjerne regjeringspartiene stemte
i mot, var at forslaget kom så sent, bare to dager før generalforsamling, og
derfor måtte det oppfattes som et markeringsforslag og ikke som et reelt forslag.
Det vil jo da indikere at hvis forslaget hadde blitt fremmet tidligere, ville en
behandlet det med et annet resultat. Ville statsråden under noen omstendighet sagt
at om dette forslaget hadde blitt fremmet én måned tidligere, to måneder
tidligere, ville det gjort en forskjell? Jeg antar jo at statsråden vil si at
politikken til Regjeringen hadde ligget fast uansett, og at det ikke har noe å si
det tidspunktet som forslaget ble fremmet på. Hva mener statsråden om det? Har
tidspunktet noe å si?
Statsråd Terje Riis-Johansen [22:24:41]: Jeg tror jeg kan uttrykke meg på følgende måte: Det faktum at forslaget ble
fremmet i Stortinget, viser at forslaget ikke kan vedtas. Med det mener jeg at de
rollene som jeg er opptatt av, også i mitt innlegg, og det behovet vi har for
ryddighet i forhold til styring, er sånn at det ikke er mulig å drive et stort
selskap basert på styring via forslag i Stortinget. Det vil over tid føre til en
utvikling som ingen er tjent med, og aller minst de av oss som er opptatt av et
statlig eierskap.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [22:25:39]: Som jeg sa i mitt tidligere innlegg, er det normalt at man skal bruke
generalforsamlingen i slike saker som vi i dag drøfter. La meg få sitere fra
eierskapsmeldingen:
«Innenfor de generelle og spesielle rammer som Stortinget fastsetter for
virksomheten, fremmer staten som eier sine interesser gjennom
generalforsamling/foretaksmøte.»
Og videre:
«Bestemmelsen i aksjeloven/allmennaksjeloven § 5-1 innebærer at statsråden
gjennom generalforsamlingen står i et overordningsforhold til styret i
statsaksjeselskaper, og kan gi instrukser som styret har plikt til å følge.»
Og la meg sitere fra innstillingen:
«Komiteen strekar under at staten som eigar må setja resultatmål for selskapa om
langsiktig marknadsmessig avkastning i dei selskapa der staten primært har
forretningsmessige mål. Dette er ikkje til hinder for at staten som eigar samtidig
klårgjer forventningar om at selskapa har eit sterkt fokus på korleis omsyna til
m.a. miljø, omstilling, mangfald, etikk, samt forsking og utvikling kan fylgjast
opp i selskapa si utforming og oppfølging av forretningsmessige strategiar.»
Dette sa komiteen. Dette gav Stortinget sin tilslutning til. Det var på denne
bakgrunn at vi bad om at Regjeringen brukte muligheten på generalforsamlingen til
å følge opp Stortingets vilje.
Hvis vi tar denne konkrete saken, har representanten fra Høyre sagt at oljesvinn
er noe svineri, representanten fra SV har sagt at dette er en viktig valgkampsak.
SV vil jobbe for at StatoilHydro trekker seg ut av denne aktiviteten.
Senterpartiet har sagt det samme. Arbeiderpartirepresentantene har sagt at de ikke
har tatt stilling til saken. Da er det egentlig bare Fremskrittspartiet den
rød-grønne regjeringen har støtte fra i denne konkrete saken. Ja, ja – kanskje vi
ser en ny regjeringsforbindelse mellom noen partier, som noen av oss håper ikke
skal regjere sammen i forhold til denne saken.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [22:28:35]: Det var representanten Thorkildsen som fikk meg til å ta ordet. Jeg håper
Thorkildsen vil prøve å avklare litt om sin politikk og få en helhet i den
politikken som nå har blitt ført.
I Thorkildsens innlegg kom det altså klart fram at SV stemmer imot Kristelig
Folkepartis forslag. Vi vet fra to dager siden at SV stemmer for videre kulldrift
i Norge. Men det er altså Fremskrittspartiet som får kjeften for det som
StatoilHydro nå gjør, og det er vi som skal bære alle klimabyrder som StatoilHydro
påfører verden. SV tar altså ikke noe ansvar for de vedtak de selv er med på, og
for den regjeringen de sitter i. Denne kritikken mot Fremskrittspartiet kommer
altså fra SV, som i dag stemmer for å bygge ut Goliat, og som i innstillingen til
budsjettet for inneværende år, snakket varmt om viktigheten av å utvikle norsk
olje- og gassindustri, og ikke minst å ivareta og opprettholde letevirksomheten.
Jeg klarer ikke å få dette til å rime når representanten Thorkildsen med relativt
kraftig røst, sannsynligvis i frustrasjon over sin egen politikk, kjefter på
Fremskrittspartiet.
Jeg har også merket meg at statsråden sier at det ikke er gjennom forslag fra
Stortinget man skal dirigere selskapene, mens SV hovedargument for ikke å støtte
forslaget, var at det var fremmet for sent. Dette viser jo bare at uansett hva SV
sier, ville forslaget ikke fått støtte fra den regjeringen SV støtter.
I tillegg kunne jo representanten Thorkildsen og SV, hvis de faktisk mente det de
hevder de mener, men som de ikke kan støtte fordi forslaget ble fremmet så sent,
selv ha fremmet det forslaget hvis de mente det var viktig – hvis de faktisk som
parti mente noe med å gjennomføre det.
Så vil jeg også bare minne representanten Thorkildsen om når det gjelder klima og
CO2-utslipp, at Canada har Kyoto-forpliktelser. Økning av
CO2-utslipp som følge av energiprosjekt de selv iverksetter, er
Canadas anliggende. De har rammer for hva de kan slippe ut, og de
industriprosjektene de setter i gang, vil måtte komme inn under de rammene. Ergo:
Hvis SV selv tror på den Kyoto-avtalen som de forsvarer, vil det i seg selv være
begrensende for at de globale CO2-utslipp ikke øker som følge av dette.
Til slutt ber jeg også representanten Thorkildsen begynne å peke på alle disse
fornybarenergiprosjektene som en snakker om en skal komme med i stedet. En vet at
i løpet av fire år har en ikke fått noen økning i småkraftutbyggingen,
sannsynligvis på grunn av SVs politikk i Soria Moria-erklæringen. En har ikke en
eneste vindmølle å vise til som har blitt realisert i Norge som følge av rød-grønn
politikk. Det som skjedde hos Enova i går, der en avlyser tildeling av støtte
samme dag som en innsetter nytt styre, uten noe forvarsel, viser bare hvorfor en
ikke får resultater.
Jeg regner ikke med at representanten Thorkildsen tar ordet for å forklare, men
jeg synes det er verdt å bemerke det likevel.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet i sak nr. 19.
(Votering, sjå side 4019)
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.
Dokument nr. 8:109 (2008–2009) – representantforslag fra stortingsrepresentantene
Dagfinn Høybråten og Line Henriette Holten Hjemdal om at staten sørger for at
StatoilHydro trekker seg ut av oljesandaktiviteter i Canada – avvises.