Ivar Kristiansen (H) [12:11:42]: Jeg har følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Ny strømkabel fra Lofoten og ut til kommunene Værøy og Røst er kostnadsberegnet til 160 mill. kr. Det lokale energiselskapet makter ikke å påta seg oppgaven med å få på plass ny kabel selv om staten lover å stille opp med 33 mill. kr til finansiering av kabel. Mangel på stabil strømleveranse hemmer kraftig utviklingen i de to meget aktive fiskerikommunene.

Hvilke grep kommer statsråden til å foreta seg, slik at ny strømkabel snarlig kan komme på plass?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:12:24]: Nettselskapene har tilknytningsplikt og ansvar for å sikre tilstrekkelig leveringskvalitet på strøm til kundene i sine områder. NVE regulerer nettselskapene gjennom inntektsrammer siden de er i en monopolsituasjon. Innenfor energilovens rammer er det opp til selskapene å utøve dette ansvaret.

Naturgitte forhold kan gjøre etablering av nye og forsterkning av eksisterende overføringsforbindelser kostbare. Finansiering av nettforsterkninger skjer vanligvis på to måter – enten av nettselskapet gjennom økning av nettleien til alle nettkundene i området eller med anleggsbidrag fra de nettkunder som forårsaker det økte overføringsbehovet. Det kan eventuelt være en kombinasjon av disse finansieringsmåtene.

Jeg vil minne om at det lenge har vært drøftet løsninger mellom Lofotkraft, Nordland fylkeskommune og de aktuelle kommunene for å sikre strømforsyningen til Værøy og Røst. Situasjonen har stått uløst gjennom flere regjeringer, inkludert Bondevik II.

Situasjonen på Værøy og Røst er utfordrende. Det er derfor Regjeringa gikk til det ekstraordinære skrittet å bevilge direkte støtte for å bidra til å realisere en ny sjøkabel. Det er imidlertid Lofotkraft AS som har tilknytningsplikt og ansvar for leveringskvaliteten i området.

Sikker og tilstrekkelig strømforsyning er viktig for næringsutvikling og for å sikre bosetting på disse øyene. Det er Lofotkraft og de lokale kommunene som har kunnskap om situasjonen i området, og som kjenner framtidige behov. Med utgangspunkt i ansvaret som selskapet er tildelt, og sin lokale kunnskap, må Lofotkraft sjøl avgjøre hvordan dette skal løses.

Hvorvidt Lofotkraft må beregne anleggsbidrag for kabelen til Værøy og Røst, avhenger av om det er enkeltkunder som entydig utløser investeringen, og om Lofotkraft bruker anleggsbidrag i sitt område. Bevilgningene fra staten og fylkeskommunen kommer til fratrekk i investeringskostnaden som det kan kreves et forholdsmessig anleggsbidrag for. Lofotkraft må også vurdere om investeringen i stedet kan forsvares dekket gjennom nettariffen og ut fra hensynet til forsyningssikkerhet og forbruksutvikling.

Vi har en egen statlig støtteordning for utjevning av nettleie for nettselskapene med høyest kostnader, på til sammen 60 mill. kr. Lofotkraft har relativt lave tariffer i utgangspunktet og har ikke vært støtteberettiget i noen av årene utjevningsordningen har eksistert. Men skulle tariffendringene for Lofotkraft bli svært store, vil utjevningsordningen fange opp dette og bidra til at økningen blir mindre enn den ellers ville ha blitt for kundene i området.

Jeg håper det blir en løsning på situasjonen på Værøy og Røst. Blant annet derfor har jeg tatt grep, som representanten etterspør. Men jeg understreker samtidig at det fra Regjeringens side ikke er aktuelt med ytterligere bevilgninger. Det er nå opp til Lofotkraft å vurdere behovet og hvorvidt den ekstraordinære bevilgningen fra staten i årets budsjett skal benyttes.

Ivar Kristiansen (H) [12:15:33]: Jeg synes dette var et veldig skuffende svar, på den måten at man velger å sammenligne kommuner som Værøy og Røst med hvilke som helst andre kommuner, til tross for at dette er kommuner som er i en helt ekstraordinær situasjon.

Den pelagiske bedriften Lofoten Viking kan kjøre med kanskje 50–60 pst. kapasitet og har store planer for å utvide og ta inn flere titalls nye medarbeidere. Det kan ikke bygges nye hus, folk som eksempelvis har behov for å bygge boliger osv., må stanse dette, fordi det ikke er kapasitet. Så slår man fast at man har gjort det som skal gjøres, og så tar man en innersving ved å skylde på Bondevik II-regjeringen, som så dagens lys for åtte–ni år siden. Jeg ville heller ha sett fremover.

Betyr dette at siste ord fra dagens olje- og energiminister i denne saken er sagt?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:16:40]: For det første er det som representanten Kristiansen her sier, at disse kommunene blir behandlet som en hvilken som helst annen kommune, feil. Det er jo nettopp det de ikke blir. Vi har gått inn med støtte til Træna i en tidligere fase, og vi har lagt på bordet over 30 mill. kr til dette området for å bidra til nettutvikling. Men utgangspunktet er at alle andre kommuner dekker opp dette gjennom de virkemidlene jeg skisserte, altså anleggsbidrag og en eventuell økning av nettariffen, i tillegg til at staten er inne og regulerer ut de som har høyest nettleie.

Så premissen for spørsmålet, utgangspunktet for det representanten Kristiansen sier, er feil. Vi har ønsket å bidra, vi har lagt penger på bordet – på en måte som ikke er vanlig, på en annen måte enn den forrige regjeringen gjorde – noe som er et ønske om å bidra til utvikling i området, nettopp fordi dette er en spesiell situasjon, nettopp fordi vi ser at det er enkeltbedrifter som er i en krevende situasjon når det gjelder strømleveransen slik den er i dag.

Ivar Kristiansen (H) [12:17:48]: Igjen: Jeg synes statsråden må slutte å snakke om hva den forrige regjering, som gikk av for snart fem år siden, ikke gjorde. Og det er ingen feil i min premiss for spørsmålet.

Når man sammenligner med Træna, vil jeg si at det er prisverdig at man gikk inn og løste Trænas tilsvarende problem. Men der tok man høyde for å ta 60 pst. av kostnaden. I dette tilfellet er man nede på en femtedel. Når situasjonen er den at Lofotkraft sier at dette har de ikke mulighet til, toer statsråden sine hender og sier at det får bli en annen kelner som ivaretar dette bordet. Det synes jeg ikke er en offensiv nok tilnærming til den meget akutte og vanskelige situasjonen som disse to typiske fiskerikommunene er i.

Derfor må jeg bare spørre på nytt: Er statsråden villig til å se fremover og ta et nytt initiativ – gjerne som følge av at det er behov for et spleiselag – i samarbeid med Nordland fylkeskommune for å løse den akutte situasjonen?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:18:56]: Jeg blir jo noe forundret når representanten Kristiansen her står og gir inntrykk av at det er Høyre-politikk å drive nettutjamning – å bruke tilskudd for å drive distriktspolitikk i Norge. Det har aldri vært Høyre-politikk. Det representanten Kristiansen her etterspør, er rød-grønn politikk, som han ønsker mer av. Vi har faktisk på dette området levert på en måte som man ikke har levert før, og som er et bidrag til nettutvikling i disse områdene.

Og som jeg sa i svaret mitt: Det er et bidrag som nå er gitt fra staten, et tilbud til disse kommunene som ikke gis til hvilken som helst kommune – for å bruke representanten Kristiansens sjargong. Slik sett ligger nå saken lokalt med hensyn til om en ønsker å benytte seg av disse pengene til å drive nettutvikling i området.