Svein Harberg (H) [11:54:13]: «Regjeringen har i St.meld. nr. 44 for 2008–2009 Utdanningslinja grundig dokumentert et raskt økende behov for studieplasser ved høyere utdanning. Voksende ungdomskull, økt krav til kompetanse og i tillegg en virkelighet som oftere gir arbeidsledighet som alternativ til utdanning, understreker dette. Statsråden har uttalt at departementet og politisk ledelse er godt forberedt på veksten.

Hvilken overordnet plan har statsråden for å øke antall studieplasser og sikre unge utdanning istedenfor arbeidsledighet?»

Statsråd Tora Aasland [11:54:51]: Regjeringen har nettopp i St.meld. nr. 44 for 2008–2009 Utdanningslinja vurdert hvordan større ungdomskull og flere studenter gir gode muligheter til å fylle samfunnets behov for kompetanse i årene som kommer, og dermed også hindre at flere blir arbeidsledige.

Jeg vil først understreke at det vi kaller «utdanningsbølgen», innebærer en unik mulighet. Om vi lykkes med å tilby god utdanning til flere, står vi også bedre rustet til å møte utfordringene i framtiden – om det er globale miljø- og klimautfordringer, eldrebølgen eller framtidens verdiskaping.

For å være godt forberedt på en kommende økning i søkningen til høyere utdanning er den første forutsetningen å ha et godt analysegrunnlag på plass. Stortingsmeldingen Utdanningslinja er sentral i grunnlaget for vår overordnede plan for å kunne tilby høyere utdanning til flere. Siden stortingsmeldingen ble lagt fram, har Statistisk sentralbyrå lagt fram nye befolkningsframskrivninger. Kunnskapsdepartementet har lagt disse nye framskrivningene til grunn og oppdatert våre vurderinger av hvordan antall mennesker i høyere utdanning vil utvikle seg. De viser at dersom studietilbøyeligheten holder seg på dagens nivå, vil endringer i demografi alene føre til en økning på rundt 17 000 studenter fram mot 2013. Dersom man antar at studietilbøyeligheten øker med 10 pst. de neste fire årene – noe som er noe sterkere enn gjennomsnittlig økning de siste 20 årene – vil antall studenter kunne øke med 33 000 fram mot 2013. Disse oppdaterte, mulige utviklingsbanene ble gjort kjent gjennom pressen i starten av denne uken, og Regjeringen vil meddele tallene til Stortinget på egnet måte i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen.

En kraftig vekst i studietallene ble observert allerede i inneværende år. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2009 fremmet derfor Regjeringen forslag om å bevilge til sammen 115 mill. kr til 3 800 nye studieplasser, i tillegg til økt satsing på fagskoleutdanningen. Dette sluttet Stortinget seg til. Regjeringen har foreslått å føre videre denne satsingen, slik at kapasiteten økes ytterligere med om lag 2 600 studieplasser i 2010. Det betyr om lag 6 400 flere studieplasser i 2010 sammenliknet med 2008. Dette utgjør en satsing på 327,8 mill. kr i 2010. I tillegg foreslås det å videreføre om lag 100 mill. kr til videreutvikling av ny lærerutdanning i 2010. Dette er en tydelig satsing på høyere utdanning.

For å kunne møte økt studietilstrømming må det settes i verk tiltak på flere områder. En del av veksten må komme i form av nye studieplasser finansiert av Stortinget, som jeg nettopp har redegjort for. I departementets planarbeid vil behovet for nye bygg og annen infrastruktur selvfølgelig være integrert. Videre må eksisterende kapasitet ved lærestedene utnyttes. Det er i varierende grad ledig kapasitet innenfor mange fag ved de fleste av våre læresteder. Derfor må det enkelte lærested bidra med å legge planer for å utnytte sin kapasitet på best mulig måte. Jeg har i den forbindelse uttalt at studenter i framtiden nok må være forberedt på å flytte på seg mer enn før for å ta det studietilbudet de ønsker seg. Det er heller ikke slik at all økning må finne sted ved universiteter og høyskoler. Vi vil stimulere til økning av utdanning i utlandet, og at flere søker seg til fagskoler etter videregående skole.

Svein Harberg (H) [11:58:03]: Jeg takker for svaret, som for så vidt ikke inneholder noe nytt i forhold til det som har kommet fram de siste dagene. Men jeg registrerer at det likevel er et stort gap mellom det som nå ligger i budsjettene og hvis en fortsetter den takten på nye plasser, og behovet – selv det nedskrevne behovet – som foreligger. Så vi vil jo få en stor utfordring.

Statsråden har sagt at hun ikke vil stenge noen ute fra muligheten til å ta høyere utdanning, og vil ikke at universitetene skal være for eliten. Hun ser det som en samfunnsoppgave å legge til rette for at våre høyere utdanningsinstitusjoner kan ta imot flere nye studenter uten at det går ut over kvaliteten.

Rektor ved Universitetet i Oslo har flere dager denne uken vært ute og ropt et varsko. Han sier at rammebetingelsene må være til stede, slik at en kan ta imot nye studenter uten å svekke kvaliteten. Har han etter statsrådens oppfatning feil virkelighetsbilde når han roper dette varskoet?

Statsråd Tora Aasland [11:59:07]: Vi er alle opptatt av at det blir en økning, bare de demografiske tallene i seg selv tilsier det. Jeg mener at Regjeringen har truffet bra med den økningen i antall studieplasser man har lagt opp til i revidert, og som vi viderefører i 2010. Når vi i tillegg tenker på de nye mulighetene man får både innenfor fagskolene og innenfor etter- og videreutdanning – for dette handler ikke bare om ungdom, det handler også om å gi voksne nødvendig kompetanse – mener jeg at vi er godt skodd for å kunne ta en økning i antall nye studenter. Men jeg er fullstendig klar over at det er en krevende utfordring vi har foran oss. Vi må ha så gode analyseverktøy som mulig, så god statistikk og så gode prognoser som mulig, for å treffe så riktig vi kan. Og så vet vi også at det er et spørsmål om hvordan vi utnytter kapasiteten i vårt system, og eventuelt også i forhold til studier i utlandet. For morgendagens samfunn vil kreve mange forskjellige typer kompetanse, og alle de nye studentene skal ikke inn på våre universiteter alene, men mange andre steder.

Svein Harberg (H) [12:00:14]: Jeg registrerer at det fortsatt ikke er en overordnet plan som ivaretar det totale behovet de nærmeste tre–fire årene.

En samlet gruppe organisasjoner innen høyere utdanning har ropt et varsko og sagt at her er det store utfordringer, man må begynne nå. Statsråden viser til nybygg ved universiteter og høyskoler. Det er forsvinnende lite i statsbudsjettet for 2010 som utløser nye studieplasser. Dette må jo på plass nå, for det tar tid å bygge nye studieplasser.

Så viser statsråden til at man kan fylle opp eksisterende skoler. Det tilbudet er der jo hele tiden.

Ikke minst viser statsråden til studier i utlandet. I statsbudsjettet for 2010 ser jeg ingen endring i finansieringen av utenlandsstudier. Vil statsråden gjøre noe med dette, slik at en utløser flere studenter til utlandet, uten at de får en forverret studieøkonomi?

Statsråd Tora Aasland [12:01:15]: Jeg er selvsagt helt enig med representanten i at de tiltak vi nå setter inn, må være sterkt knyttet opp til at kvaliteten ikke forringes, men heller forbedres. Det er et klart mål også for meg.

Jeg mener at vi har en overordnet plan. Grunnlaget for planen ligger i stortingsmeldingen, og jeg ser fram til at Stortinget både skal behandle meldingen og legge den fram til debatt, slik at vi sammen med Stortinget kan legge de nødvendige byggesteiner til den planen og det plangrunnlaget som er der i dag.

Når det gjelder stimulering til studier i utlandet, er det nøye redegjort for i internasjonaliseringsmeldingen, som nylig ble lagt fram for Stortinget. En av de viktigste strategiene i den meldingen er å ansvarliggjøre lærestedene selv – ikke minst her i Norge – slik at de har en strategi for internasjonalisering, i den forstand at de kan garantere sine studenter utdanning med en kvalitet som gir et godt utbytte, både for studentene selv og for den institusjonen de eventuelt kommer tilbake til, og kommer fra. Så dette ansvaret er delt mellom institusjonene og myndighetene. Og jeg tar selvsagt min del av ansvaret – ved å inspirere og motivere dem til dette arbeidet.