Sonja Irene Sjøli (H) [12:12:11]: «Hvilke reduksjoner i klimagassutslipp kan den rød-grønne regjeringen vise til under helse- og omsorgsministerens ansvarsområde siden tiltredelsen i 2005, og hvordan vurderer statsråden disse resultatene i forhold til Norges nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp?»
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:12:34]: Takk for et aktuelt spørsmål.
Helse- og omsorgssektoren må, på lik linje med alle andre samfunnssektorer, ta ansvar for klimautfordringen. I klimameldingen er det fastsatt egne utslippsmål for fire hovedsektorer. Det er ikke satt et eget sektorpolitisk mål for klimagassutslipp fra helse- og omsorgssektoren. Departementet har heller ingen aktiv oppfølging eller oversikt over klimagassutslippene i vår sektor.
Helse- og omsorgssektoren bør imidlertid kjenne ansvar for å redusere utslippene, gjennom bl.a. å ha et aktivt forhold til energibruk, avfallshåndtering og transport. Dette er særlig fulgt opp i de nye sykehusprosjektene, f.eks. Akershus universitetssykehus, Ahus, som bl.a. har tatt i bruk ny teknologi til oppvarming i stor skala, og dette er et ambisiøst prosjekt i europeisk sammenheng.
Helse- og omsorgsdepartementet følger opp klimapolitikken gjennom styringen av de regionale helseforetakene. Med en bygningsmasse på ca. 4 millioner m2 bidrar helseforetakene til betydelige klimagassutslipp. Helseforetakene er pålagt å følge opp Handlingsplan 2007–2010 for Miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Planen skal bidra til at det offentlige går foran som ansvarlig forbruker og etterspørrer av miljøvennlige varer og tjenester.
Spesialisthelsetjenesten kjøper utstyr, forbruksmateriell og tjenester for mer enn 16 milliarder kr i året. Foretakene kan således bidra til å påvirke produsenter og leverandører på en positiv måte. De siste to årene har departementet stilt krav til de regionale helseforetakene om at de skal gå sammen om å utvikle dialog med leverandørene for å bidra til en god nasjonal klimapolitikk. I dette ligger valg av produkter, produksjon, emballasje, transport og sertifiseringsordninger.
De regionale helseforetakene er pålagt å kartlegge miljøtiltak som har overføringsverdi. De skal også utrede mulige nye klimatiltak i spesialisthelsetjenesten. Fra i år er det etablert et miljø- og klimaforum, der alle de regionale helseforetakene og helseforetakene er representert. De arbeider med å finne hensiktsmessige miljø- og klimaindikatorer som er egnet til rapportering.
Selv om klimaforliket var et stort skritt fremover for klimapolitikken, er tiltakene i forliket trolig ikke nok til å nå klimamålene. Derfor har Regjeringen opprettet faggruppen Klimakur 2020. Det skjedde allerede få måneder etter klimaforliket i Stortinget i 2008. Klimakur-rapporten som kommer i februar 2010, skal inneholde den mest omfattende menyen av nye virkemidler og tiltak som noen gang er presentert i Norge.
Regjeringen vil gå igjennom forslagene i Klimakur nøye, og legge frem for Stortinget en vurdering av klimapolitikken og behov for endrede virkemidler.
Sonja Irene Sjøli (H) [12:15:54]: Jeg takker for svaret.
Som statsråden sier, har Helse- og omsorgsdepartementet ansvaret for en betydelig bygningsmasse, bl.a. alle sykehusene. Det statsråden her redegjør for, er svært positivt hvis alle disse planene kommer opp og stå. Men jeg forstår det også slik at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har noe eget mål om noen aktiv oppfølging av resultatene, men det hadde jo vært å ønske. Jeg håper at statsråden vil komme tilbake til det, og at hun kanskje kunne si litt om hvordan hun har tenkt å følge opp byggeprosjekt i helse- og omsorgssektoren i etterkant av klimaforliket, som hun selv var inne på.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:16:48]: Som jeg sa, så måler man ikke sektorer, som helse- og omsorgssektoren, som total sektor, men prøver å gå inn på områder, f.eks. transport, energibruk, oppvarming osv. Det å følge opp byggeprosjekter er selvfølgelig viktig, men det er jo enda viktigere at man planlegger godt for å holde et så lavt energiforbruk som mulig. Vi vet jo at det er nettopp her at de gode klimagevinstene kan komme, ved at man går fra f.eks. oljefyr til andre typer oppvarming, som man har gjort mange steder. Det er veldig fokus på dette, selvfølgelig først og fremst av hensyn til miljøet og klimaet, men også av hensyn til lønnsomhet. Akkurat på dette området lønner det seg å være miljøvennlig.
Sonja Irene Sjøli (H) [12:17:42]: Og i den sammenhengen ville det jo være interessant å vite hva som faktisk kan spares i helse- og omsorgssektoren – en innsparing som kan brukes til mer helsetjenester. I klimaforliket står det at
«det skal stilles konkrete krav til energibruk og energiforsyning i offentlige byggeprosjekt. Kravene bør så langt det er praktisk mulig være strengere enn minimumskravene i teknisk forskrift».
Spørsmålet blir da: Vil statsråden sørge for at man når det gjelder de nye byggeprosjektene innen helse- og omsorgssektoren, stiller krav til energibruk som er strengere enn de generelle energikravene ved nybygg?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:18:33]: Det er veldig viktig å ha fokus på hva som kan spares, nettopp fordi det her dreier seg om en bygningsmasse på totalt 4 millioner m2. Det er mye areal, og det er klart at det å bruke energi på en mest mulig effektiv måte, er viktig.
Når det gjelder nye bygninger, stilles det krav til rehabilitering, som jo også er veldig viktig i denne sammenheng, fordi man kan gå over til nye måter å bruke energi på, samtidig som man kan klare å effektivisere energibruken, noe som er et veldig sterkt mål, både av hensyn til klimaet og av hensyn til økonomi.