Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Arve Kambe til miljø- og utviklingsministeren, vil bli besvart av justisministeren på vegne av miljø- og utviklingsministeren.
Arve Kambe (H) [12:30:44]: Det er hyggelig at det er justisministeren som skal svare på spørsmål om strandsonen, særlig når han er fra Gjøvik!
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål:
«Mange kommuner, privatpersoner og næringsliv langs kysten har protestert i forbindelse med forslag til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Før forskriften er endelig vedtatt, rapporteres det at ulike fylkesmenn praktiserer tolkninger av naust, kaier og brygger ulikt. I naustområder skal det ikke tillates kai eller brygge foran naustet.
Vil statsråden følge høringsuttalelsene fra Vestlandets kystkommuner som ber om mer fleksibel tolkning og mer lokalt selvstyre?»
Statsråd Knut Storberget [12:31:25]: Dette er en sak som har aktualitet også utover Miljøverndepartementet. Som jurist og advokat kjenner jeg godt til loven og de stridigheter som kommer i kjølvannet av den. Jeg er sjøl fra innlandet, fra Elverum, og det er begrenset med saker derfra, men det er allikevel viktige nasjonale interesser som skal avveies opp mot det lokale sjølstyret i denne typen saker.
Lokalt sjølstyre er viktig, men det er også viktig å ta hensyn til overordnede interesser og til miljøet, også når det gjelder strandsonen.
Forbudet mot bygging i 100-metersbeltet langs sjøen er videreført i den nye plandelen i plan- og bygningsloven, som gjelder fra 1. juli i år. 100-metersbeltet har nasjonal interesse. Her skal det ikke tillates uheldig utbygging på bekostning av allmenne interesser, som friluftsliv, biologisk mangfold, landskap og kulturminner.
Etter den nye loven beholder kommunene ansvaret for planleggingen. Fylkesmennene skal hjelpe kommunene i arbeidet og passe på nasjonale hensyn, bl.a. strandsonen.
I forbindelse med at den nye loven ble satt i kraft sendte miljøvernministeren på høring et forslag til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen. Hensikten med retningslinjene er å unngå uheldig utbygging i strandsonen, samtidig som det skal tas hensyn til at forholdene langs kysten er forskjellige. Det er derfor foreslått ulike retningslinjer for sentrale områder der presset på arealene er stort, og for områder med mindre press på arealene. Der det er mindre press, gis det noe større rom for å legge til rette for utbygging. Denne utbyggingen må være avklart gjennom den kommunale planleggingen. Den bit-for-bit-utbyggingen som skjer gjennom dispensasjon i dag, er ingen tjent med – det undergraver jo egentlig hele regelverket. Heller ikke kommunens egen befolkning er tjent med det. Dette gjelder også for brygger og naust.
Forslaget til retningslinjer har ventet nok utløst et veldig sterkt engasjement, og det er veldig bra. Det grunnleggende engasjementet vil kunne bidra til at man faktisk også får velfungerende og gode regler på området. Miljøverndepartementet har mottatt ca. 135 høringsuttalelser. De har fått uttalelser fra mange kommuner på Vestlandet, også fra kommuner i Rogaland.
Forslaget behandles nå på grunnlag av det som har kommet inn i høringen. Retningslinjene skal vedtas av Kongen før de kan settes i verk, noe miljøvernministeren regner med vil skje på nyåret. Men man må komme tilbake til de konkrete avveininger og høringsinnspillenes vekt og verdi når dette kommer.
Arve Kambe (H) [12:34:04]: Det veldig mange langs kysten reagerer på, er følgende: Det er helt greit med nye statlige retningslinjer som kommunene skal forholde seg til. Det som ikke er greit, som veldig mange kommuner, utbyggere og grunneiere har protestert høylydt mot, er at 14 av 26 kommuner i Rogaland er foreslått med de strengeste vilkårene, altså på linje med områdene rundt Oslofjorden. De som har tatt turen til Vestlandets natur, vet at det åpenbart er en gedigen forskjell. For Hordalands vedkommende er det en enda større forskjell. Det er et stort overgrep mot utviklingen på Vestlandet som Regjeringen her legger opp til.
Så er det altså sånn at fylkesmennene før forskriften er laget, allerede er ute i fri dressur – jeg vil nesten kalle det det – og driver med sine egne tolkninger av forskriftene. Blant annet har naustene i Hordaland en maksgrense på 40 m2, mens den i Rogaland er på 30 m2. Hvordan vil statsråden bidra til at Regjeringen faktisk fører en enhetlig liberal praksis?
Statsråd Knut Storberget [12:35:11]: I den grad man skisserer dette som overgrep, er i hvert fall ikke overgrepet fullbyrdet, siden vi nå er inne i en behandling av høringsinnspill. Representanten Kambe bruker jo nå en god anledning til å øve ytterligere press i forhold til en del synspunkter. Og hvis man ønsker seg en mer liberal og forutsigbar praksis, er det et politisk standpunkt.
Jeg mener de to hensyn som miljøvernministeren og Regjeringa har vektlagt i dette, er helt avgjørende, og noen ganger er de motstridende: Det at man ønsker at strandsonen skal være tilgjengelig for de fleste av oss, og ikke bygges ned av de som har mye penger, må være et gode. Samtidig ønsker man å se differensiert på det. Høringsinnspillene skal hjelpe oss til å få mer forutsigbarhet, og ikke minst få en rasjonell bruk av strandsonen – at man nettopp ser forskjeller i strandsonene rundt omkring i Norge og ønsker å være fleksible i forhold til det.
Jeg mener at det løpet som Regjeringa nettopp har lagt opp, ikke er et overgrep, men faktisk skaper en bærekraftig politikk.
Arve Kambe (H) [12:36:22]: Det er altså sånn at fylkesmennene allerede har startet innskjerpelsen med basis i den nye plan- og bygningsloven før den nye forskriften kommer. Fylkemannens miljøvernsjef i Hordaland sier at foran naust skal det i framtiden ikke tillates å bygge noe som helst. Med andre ord: Et naust som logisk nok er bygd for å ha en båt inni, vil da i framtiden ikke kunne tillates å ha en kai, en brygge eller en flytebrygge utenfor seg, fordi det er et for vesentlig inngrep i strandsonen.
Det som da er det neste spørsmålet, er: Regjeringene Stoltenberg og Jagland har tidligere innført Brustadbua. Er det nå «Solheimboden» som skal innføres, med streng regulering i hele Kyst-Norge og fullstendig begrensning for framtidige naust?
Statsråd Knut Storberget [12:37:23]: Dette er en politikk for å sikre folks adgang til veldig viktige deler av Norge. Jeg håper at den debatten vil bevege seg på et annet nivå enn at man får karakteristikker à la det spørreren nå lanserer. Jeg tror at store deler av befolkningen er veldig opptatt av dette spørsmålet – å sikre seg adgang til noen av de vakreste områder i Norge og også ha muligheter for aktiv rekreasjon.
Så lager man altså forslag til et regelverk og jobber nå med retningslinjer som skal bidra til at reglene blir fleksible, slik at man tar hensyn til at det er noen områder der man kan tillate noe mer bygging. Det overordnede perspektivet må jeg si er veldig positivt, og jeg tror også befolkningen forstår hvorfor dette gjøres.