Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Peter Skovholt Gitmark til forsvarsministeren, vil bli besvart av justisministeren på vegne av forsvarsministeren.
Peter Skovholt Gitmark (H) [12:26:37]: Jeg har følgende spørsmål til statsråden:
«Hvordan har utviklingen i klimagassutslipp vært innenfor forsvarsministerens ansvarsområde siden den rød-grønne regjeringens tiltredelse i 2005, hvordan vurderer statsråden disse resultatene i forhold til Norges nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp, og hvordan kan Forsvaret bidra til å redusere klimagassutslipp i fremtiden?»
Statsråd Knut Storberget [12:27:04]: På vegne av forsvarsministeren skal jeg svare på dette viktige spørsmålet.
Klimautfordringene har høy oppmerksomhet i forsvarssektoren. Det er en utfordring å redusere utslipp av klimagasser i forsvarssektoren, samtidig som den operative kapasiteten opprettholdes. Viktige bidrag er å forminske bruken av energi og å anvende fornybare energikilder ved bygg og anlegg. Med støtte fra Enova ble det i 2006 igangsatt to prosjekter i Forsvaret, ett om energiledelse og ett Enøk-prosjekt. Målsettingen er en årlig reduksjon av energiforbruket i bygningsmassen på 90 Gigawatt timer, GWh, samt konvertering fra oppvarming basert på fossil energi til CO2-nøytrale energikilder på 75 GWh. Programmet fokuserer på kommunikasjon, informasjon, motivasjon og opplæring.
Det gjennomføres Enøk-tiltak for å erstatte varmesentraler basert på fossile energikilder med varmepumpe- og biobrenselteknologi. Slike konverteringstiltak innebærer en reduksjon av klimagassutslipp knyttet til oppvarming på over 60 pst. Forsvarets anlegg på Rena, Setermoen og Elverum – det er jo steder jeg kjenner veldig godt – får varme basert på bioenergi eller fjernvarme. Dette er svært viktige prosjekter for bioenergi, i hvert fall de jeg kjenner til på Rena og Elverum.
De største kildene til klimautslipp er fly og fartøyer. Regjeringa vedtok i forrige periode å bygge om Kystvaktens Nordkappklassefartøyer for å redusere utslipp av nitrogenoksider med 30 pst. Ombyggingen resulterer også i 5 pst. reduksjon av CO2-utslippene. For øvrig er Kystvaktens tre nye gassdrevne fartøyer i Barentshavklassen under levering. Fartøyene vil ha 25 pst. lavere CO2-utslipp enn tilsvarende dieseldrevne fartøyer. Stadig økt bruk av simulatortrening, der man ellers ville anvendt kjøretøy, fartøy eller fly, gir dessuten en klar klimagevinst – noe man høster store fordeler av, bl.a. på treningssenteret på Rena.
Ved alle anskaffelser av nytt materiell, varer og tjenester skal det stilles krav til miljø, herunder energieffektivitet, energiforbruk og utslipp. Utslippskravene ved anskaffelser av kjøretøyer som ikke brukes til forsvarsspesifikk virksomhet, skjerpes fra 2010.
Forsvarets aktivitetsnivå i Norge og deltakelse i utenlandsoperasjoner vil være avgjørende for sektorens samlede miljøpåvirkning. Som et ledd i arbeidet med å forbedre miljøsatsingen gir Forsvarsdepartementet ut miljøretningslinjer med virkning fra 1. januar 2010.
Etter at klimaforliket ble vedtatt i Stortinget i 2008, nedsatte Regjeringa faggruppen Klimakur 2020. Klimakur-rapporten, som nå lages av Statens forurensingstilsyn og andre etater, skal vise hvordan Norge skal kunne nå klimamålene om å redusere utslippene med 15–17 millioner tonn CO2-ekvivalenter i forhold til referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007.
Etter Klimakur vil Regjeringa derfor legge fram for Stortinget en vurdering av klimapolitikken og behov for endrede virkemidler.
Peter Skovholt Gitmark (H) [12:30:12]: Jeg takker for svaret.
Ettersom statsråden ikke er den relevante fagstatsråd, avstår jeg fra videre oppfølging.