Per Roar Bredvold (FrP) [11:54:35]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til justisministeren:
«I Hedmark begås det daglig 16 forbrytelser som ikke blir oppklart. Selv om det er en liten bedring i forhold til tidligere, skaper dette frustrasjon og usikkerhet blant folk flest.
Hva vil statsråden bidra med på kort sikt for at folk skal få tilbake troen på sikkerhet i sin hverdag?»
Statsråd Knut Storberget [11:54:57]: Aller først må jeg bare si at folk har tydeligvis tro på sikkerhet i sin hverdag med tanke på de undersøkelser som nå er gjort om tillit til politiet. Politiet skårer veldig høyt, og Hedmark er ikke noe unntak. Det får vi være glad for. Vi bør ikke spre mer frykt enn vi faktisk trenger å gjøre.
Spørsmålet fra representanten har vært forelagt Politidirektoratet og politimesteren i Hedmark, som opplyser at oppklaringsprosenten i forbrytelsessaker for politidistriktet har ligget i underkant av målsettinga på 38 pst. de siste årene. Det har imidlertid vært en positiv utvikling i oppklaringsprosenten fra 2007–2009, med 37,0 pst. i 2007, 37,6 pst. i 2008 og 38,7 pst. i 2009 – det vanskelige året 2009. Så det er all grunn til å gi honnør til Hedmark politidistrikt for faktisk å ikke gå ned, men at man faktisk klarer å gå opp. De fleste uoppklarte saker gjelder vinningskriminalitet. Dette tar en på alvor, og politidistriktet jobber kontinuerlig for å bedre resultatet, for å skape mer trygghet og mindre kriminalitet.
Når det gjelder tillit og følt trygghet, skårer Hedmark politidistrikt meget bra i Innbyggerundersøkelsen for 2009. Undersøkelser viser også at antallet personer som har vært utsatt for kriminalitet i 2009, gjennomgående er lavere enn foregående år. Dette må vi glede oss over. Dette må derfor betegnes som en positiv utvikling.
Bemanningssituasjonen i politiet har vært en utfordring i flere år, først og fremst fordi det ble utdannet for få politifolk da den forrige regjeringa styrte, med støtte fra Fremskrittspartiet. Derfor har Regjeringa økt opptaket på Politihøgskolen til 552 studenter i 2009, og nå til rekordhøye 720 studenter i 2010, bl.a. med god hjelp av politihøyskolen som vi har etablert på Kongsvinger. Jeg vil tro at det vil lette rekrutteringen i Hedmark som sådan at vi skal utdanne 150 politihøyskolestudenter fra regionen. Dette er noe vi gjør for å følge opp behovene som ble avdekket i Politidirektoratets bemanningsrapport «Politiet mot 2020». I tiltakspakken som også ble lagt fram i januar i fjor, er det dessuten opprettet 460 nye sivile stillinger hos politi- og lensmannsetaten. Jeg tror det aldri har vært større løft hva gjelder sivile stillinger. Jeg vet at man har satt stor pris på det i Hedmark. Hedmark politidistrikt fikk 17 av disse sivile årsverkene og de videreføres nå i 2010. Hedmark kom godt ut i fordelingen av de sivile årsverkene. For ytterligere å øke politikraften med rask virkning er det, som en del av den nye særavtalen om arbeidstidsbestemmelser i politiet som trådte i kraft 1. oktober 2009, gjort avtale om å øke arbeidstiden for mange politiansatte med én time. Dette representerer en ressursøkning på om lag 230 årsverk. For Hedmark politidistrikt snakker vi om seks årsverk. Dette er for 2009/2010 et stort løft for politiet som i sum utgjør en satsing på over 1,3 milliarder kr.
Jeg vil også peke på at noe av det viktigste vi kan gjøre for å få oppklaringsprosenten opp, er å fortsette DNA-reformen. Etter at DNA-reformen ble innført, er antall søkbare personer i DNA-registeret økt med 40 pst., og utgjør nå i alt 16 600 personer. Nær 3 000 politifolk er i DNA-reformen utdannet for å sikre biologiske spor på åsteder, og det sikres dobbelt så mange spor på åstedene. Rundt halvparten av de spor som legges inn i registeret, treffer mot registrerte personer. I år skal vi bruke ca. 120 millioner kr på denne DNA-reformen.
For Hedmark politidistrikt, som representanten spør om, er budsjettet økt med 18 mill. kr fra 2008–2009, det er en økning på 8,3 pst. Budsjettet for 2010 er foreløpig ikke fordelt til distriktene.
Avslutningsvis vil jeg vise til at Regjeringa har sørget for en stor budsjettøkning til politiet i perioden 2005–2009 på over 2,3 milliarder kr. Dersom kompensasjon for lønns- og prisstigning trekkes fra, er styrkingen på over 1 milliard kr. I 2010 øker vi altså med 1,3 milliarder kr, etter prisstigning 1,2 milliarder kr. Vi vil følge opp denne investeringen i politikraft, slik at den omsettes i bedre forebygging, økt oppklaring og et mer synlig og tilgjengelig politi.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:59:33]: Jeg takker statsråden for et utfyllende og godt svar. Vi har alle et felles mål – både justisministeren, undertegnede, resten av dem som sitter i denne salen, og ellers ute – om at vi skal få ned kriminaliteten. Det er bra.
Men det som ikke er fullt så bra, er at selv om det er økte økonomiske midler og økt personell, øker også kriminaliteten. Det er dessverre mange som begår kriminelle handlinger.
Hvis man ser i avisen Glåmdalen 19. januar, står det nevnt et navn som er én av 5 779 uoppklarte saker. Hvis man blar videre i avisen, står det at seks av ti forbrytelser er uoppklarte. Det er klart at når man er én av de 5 779 sakene, eller én av de seks av de ti sakene som ikke blir oppklart, føler man en viss frustrasjon, og man føler en viss usikkerhet. Det er den usikkerheten som kanskje sprer seg litt, dessverre. Jeg gir stor honnør og har stor tillitt til alle som jobber med disse sakene, de gjør så godt de kan, men kriminaliteten er dessverre litt stor.
Statsråd Knut Storberget [12:00:45]: Jeg deler spørrerens bekymring for kriminaliteten. Men vi skal være varsomme med å si at den eksploderer, og særlig i Hedmark. Innbyggerundersøkelsene viser jo at det er færre som er utsatt for kriminalitet. Ser vi på antall drap, som er den groveste forbrytelsen, er de halvert i løpet av de siste 20 årene. Ser vi på verditransport-, post- og bankran, har vi nærmest nullet ut dem. På mange områder har man oppnådd veldig gode resultater.
Så har vi områder hvor vi har muligheter til å kunne forbygge bedre og forhindre at kriminalitet oppstår, og der vil jeg invitere Fremskrittspartiet til å være med i større grad. De byene som nå har strammet inn på sine skjenketider, har fått en nedgang på 30 pst. i voldskriminaliteten. For meg er det en gåte at ikke spørreren og Fremskrittspartiet i større grad kunne støttet denne typen tiltak, i stedet for å gå i motsatt retning, hvor man sier at man skal åpne alle kraner, som ville gitt mer kriminalitet, også i Hedmark. Der Fremskrittspartiet har mulighet til å forhindre at kriminalitet oppstår, er Fremskrittspartiet på en helt annen banehalvdel.
Dette er et brokete bilde. Vi kan ikke bare telle antall politifolk.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:01:56]: En sak har minst to sider.
I HA lørdag 12. desember ser vi at man reagerer på at man møter stengte dører, og dette gjelder på Hamar politihus. Det står der:
«På hverdager er politihuset stengt etter klokka 15.00, med unntak av torsdager. Da er det åpent for publikum til klokka 18.00.»
Det er klart at når man møter stengte dører i en by som Hamar når man har behov for hjelp, skaper det en viss frustrasjon. Jeg er helt enig i at politiet i størst mulig grad skal være ute og jobbe, men det hadde kanskje vært litt trygt og godt at det var noen åpne dører.
I tillegg sies det at det gis mer penger, og det er vel og bra. Men det er en del dyre etterforskninger, som man bl.a. kan lese om i Glåmdalen 18. januar. Der står det:
«Etterforskningen av Langelanddrapet har påført politiet i Kongsvinger 1,5 millioner kroner ekstra i utgifter. Og de får ikke dekket fem øre.»
Det er klart at hvis et lensmannskontor eller politidistrikt får en del slike dyre saker, vil det gå ut over etterforskning og jobb i andre saker – at man ikke har midler.
Statsråd Knut Storberget [12:03:10]: De kostnader Hedmark politidistrikt har hatt i drapssaken i Kongsvinger, kirkebrannsaken i Våler, som spørreren har vært opptatt av, og all annen type kriminalitet – når det dreier seg om over 1 mill. kr til å finne drapsmannen i Kongsvinger, hvor Kongsvinger gjorde en kjempejobb – blir dekket krone for krone av det offentlige. Det er ikke andre budsjetter man tar det fra, eller fra private eller egen lomme. Det er kroner som Hedmark politidistrikt dekker, og som kommer via politibudsjettet. Man kan jo ikke regne med, når det skjer alvorlige hendelser, at man skal tilleggsfinansiere dem. Alle de kronene og utgiftene som representanten Bredvold peker på, blir dekket av det offentlige. Vårt poeng er at det er viktig at politidistrikter settes i stand til å håndtere alvorlig kriminalitet, og det er derfor vi gjør de grepene vi gjør nå med å øke bemanningen så tydelig. Vi ville få en kjempeutfordring i norsk politi, også i Hedmark, hvis vi skulle innføre fremskrittspartipolitikk, f.eks. i forhold til skjenking, i forhold til trafikk og i forhold til andre typer forebyggingsområder, som ville skape en veldig vekst i kriminaliteten som ikke noe budsjett ville kunne klare å håndtere.