Ivar Kristiansen (H) [11:46:22]: Dette har jo lenge vært en komplisert sak, så hvorfor skulle den løses så kjempekjapt i dag – men jeg setter pris på at tidligere landbruksminister i alle fall er villig til å besvare mitt spørsmål, som lyder som så:
«En forferdelig dyretragedie har fått lov å utvikle seg over flere år på Nordlandsbanen, hvor tusenvis av rein og elg er blitt drept på Saltfjellet. Stadig flere føler avmakt over at ingen ser ut til å ta ansvar for dyretragediene som ikke minst rammer reindriftsnæringen. Nå kan det se ut til at det vil ta ytterligere tid med å få på plass beskyttelsestiltak, fordi en ny reguleringsplan angivelig må på plass.
Vil statsråden øyeblikkelig iverksette tiltak som kan stanse dyremassakren?»
Statsråd Terje Riis-Johansen [11:47:12]: Jeg får starte med å gjøre oppmerksom på at jeg svarer på spørsmålet etter avtale med miljø- og utviklingsministeren, og for øvrig så er det vel fortsatt noen tog som går på diesel.
Når det gjelder spørsmålet som ble stilt, vil jeg si at antall dyrepåkjørsler varierer fra år til år og gjennom året, bl.a. som en følge av snømengde, dyrenes aktiviteter og tilgangen på fôr. De siste årene er det gjort mye godt arbeid i Jernbaneverket, ikke minst med tanke på tiltak som er forebyggende, men også når det gjelder tiltak som skal minimere dyreplagene i forbindelse med påkjørsler, når det skjer.
Oppsetting av gjerder er det mest effektive tiltaket for å hindre at vilt og tamrein kommer ut på toglinjen, men det vil være svært kostbart å måtte gjerde inn hele jernbanenettet. Reindriftsnæringen i Nord-Trøndelag har påtatt seg ansvaret for koordinering og prioritering av tiltak langs hele Nordlandsbanen, og totalt har reindriftsnæringen kommet med forslag til Jernbaneverket om gjerding av tre strekninger – til sammen 15 kilometer.
Når det gjelder øvrige tiltak, har Jernbaneverket ryddet skog og gjennomført sprøyting på de mest belastede strekningene. I tillegg er det gjennomført akutte tiltak, som oppkjøring av ledeveier langs sporet i forbindelse med større snøfall og reparasjoner av ødelagt gjerde i Dunderlandsdalen. Et annet strakstiltak Jernbaneverket har bidratt med midler til, er bruk av helikopter til samling og flytting av tamrein ut til kysten.
Etter hva Samferdselsdepartementet har fått opplyst, har Jernbaneverket og de kommunene med flest påkjørsler på Nordlandsbanen et godt samarbeid om de utfordringene som dette representerer. I 2009 ble det bevilget 5 mill. kr over statsbudsjettet til gjerding på Nordlandsbanen. 2 mill. kr skulle brukes til gjerding på Saltfjellet, mellom Semska og Sørelva, men disse pengene ble ikke brukt i 2009. Dette tiltaket forutsatte dispensasjon fra vernereglene, men fylkesmannens vedtak om dispensasjon fra disse reglene ble påklaget av flere, og Jernbaneverket måtte utsette arbeidet med å sette opp gjerdet. Midlene er derfor overført til årets budsjett. Etter det jeg er kjent med, er dispensasjonsvedtaket nå opphevet av Direktoratet for naturforvaltning, og saken er returnert til fylkesmannen for fornyet behandling.
Fylkesmannen i Nordland har, ut fra sin samordningsinstruks, innkalt de berørte partene til et møte 4. februar for å samordne arbeidet med tiltak for å få ned antall påkjørsler. Det er i morgen. Jernbaneverket arbeider videre med en konsekvensutredning rundt oppsetting av et gjerde på Saltfjellet, med tanke på å gjennomføre dette i 2010.
Å stanse togtrafikken på Nordlandsbanen, eller kreve at togene kjører saktere, vil føre til at mer av togtrafikken blir overført til lastebil- og biltrafikk på veiene. Derfor mener jeg at dette ikke er en god løsning.
Ivar Kristiansen (H) [11:50:10]: Vi er utsatt for en alvorlig handlingslammelse i denne saken. Jeg tok opp saken første gang i mai 2007, og var optimist etter at jeg fikk svar fra daværende samferdselsminister. Etter den tid er antakelig mellom 1 000 og 2 000 dyr ihjelkjørt, massakrert. Denne saken lider under at dyrevern ofres av alle parter, herunder statlige instanser og naturvernorganisasjoner som ivaretar sine særinteresser. Så med åpne øyne betaler man med at man nå på denne tiden massakrerer dyr nesten daglig. Jeg går ut fra at statsråden er enig i at dette ikke kan fortsette. Noen må ta et ansvar for å skjære igjennom. Vil statsråden nå ta et ansvar for å skjære igjennom, eller skal man fortsatt være vitne til at kanskje 500 til 1 000 nye dyr skal ofres før det blir iverksatt tiltak?
Statsråd Terje Riis-Johansen [11:51:16]: Ut fra den prosessen som har pågått så langt, er det åpenbart at det er enighet om at det er noen deler av traseen som er mer utsatt enn andre. Det er samtidig satt av penger til å gjøre noe i de mest belastede områdene. Det er jo, som jeg viste til i mitt hovedinnlegg, en realitet at prosessen har tatt noe tid, fordi det har vært noe uenighet med hensyn til verneinteresser og hvorvidt det å sette opp gjerder i området er forsvarlig. Nå er det grunn til å tro at den prosessen er på sporet – iallfall på siden av sporet, i overført betydning – i den forstand at arbeidet kan komme i gang igjen. Det bør bety at en får ned tapstallene når mer gjerde kommer på plass. For øvrig er jeg ikke i tvil om at det også jobbes med de andre tiltakene, som hver for seg er viktige tiltak, men gjerde er påpekt som det viktigste enkelttiltaket. Der har jeg forventninger til at 2010 blir et år hvor en får mer gjerde på plass.
Ivar Kristiansen (H) [11:52:25]: Mitt spørsmål vil være om statsråden – som tidligere landbruksminister og som fagmann på området – nå tar et personlig ansvar for å sjekke konklusjonene fra morgendagens møte som fylkesmannen i Nordland har innkalt til. Jeg vil ha en bekreftelse på dette, for hvis ikke, får man fra Regjeringens hold ta ansvar for at tusenvis av dyr meies ned på Nordlandsbanen, noe som har utviklet seg til Europas største nærmest organiserte dyretragedie. Jeg vil minne statsråden om at reindriftsnæringen var på plass på Saltfjellet lenge, lenge før planer om nasjonalpark var tiltenkt, og lenge før jernbanen kom på plass. Her handler det om at noen må ta ansvar, at ikke særinteresser får lov til å komme på bekostning av en næring som lider nå. De som driver med reindriftsnæring, lider tap, ikke bare i form av dyr, men økonomiske tap og andre tap som nå krever politisk handling og ikke at man bruker et kelnerspråk: Dette er ikke mitt bord, det er en annens bord.
Statsråd Terje Riis-Johansen [11:53:29]: Jeg tar fullt og helt utfordringa ut fra mitt tidligere engasjement, også for reindriftsnæringa i Norge. Som landbruksminister er en også reindriftsminister. At reindriftsnæringa i Norge har store utfordringer – dels som følge av lønnsomhet, dels som følge av rovdyr, men også som følge av, skal vi si, det tekniske oppimot storsamfunnet rundt – er helt, helt åpenbart. Jeg er også trygg på at det er vurderinger som samferdselsministeren deler. Jeg skal ta med den klare henstillinga som kommer fra representanten Kristiansen om også å følge opp møtet som skal være i morgen, politisk, til samferdselsministeren, og jeg er helt trygg på at det vil bli gjort.