Bent Høie (H) [11:38:03]: «Riksrevisjonen og Helsedirektoratet har påpekt systematiske brudd på pasientrettighetene. Eksempelvis har Riksrevisjonen vist til at frist for behandling i psykisk helsevern settes i henhold til sykehusets kapasitet, og ikke ut fra pasientenes behov for hjelp. Rapport om ventetider viser store variasjoner i tildeling av rett til behandling og omfanget av fristbrudd.
Hva har Regjeringen gjort for å rette opp disse feilene?»
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:38:33]: Spesialisthelsetjenesten mottar årlig over en million henvisninger. Det er avgjørende for helsehjelpen at henvisningene blir raskt vurdert. Lov om pasientrettigheter og forskrift om prioritering av helsetjenester mv. skal bidra til at pasientene som trenger det mest, skal få raskest helsehjelp. Likevel har det, slik stortingsrepresentant Høie peker på, vært ulik praktisering av prioriteringsforskriften og tildeling av rett til behandling. Dette er ikke akseptabelt, og vi har satt i gang flere tiltak for å rette på dette. Henvisninger skal vurderes i lys av forskriftens hovedvilkår: alvorlighet, forventet nytte og kostnadseffektivitet. Pasienter som blir vurdert til rett til nødvendig helsehjelp, skal få en medisinsk forsvarlig frist for når helsehjelpen senest skal starte. Pasienter som ikke vurderes som rettighetspasienter, kan settes på venteliste og få tilbud ved ledig kapasitet.
Riksrevisjonens rapport om undersøkelse av spesialisthelsetjenestens tilbud til voksne med psykiske problemer viste ulik praksis ved poliklinikkene i 2007–2008, for hvilke pasienter som får avslag på tildeling av rett til nødvendig helsehjelp.
Prioriteringsveilederne innen psykisk helsevern for voksne og for barn og unge legger grunnlaget for riktig prioritering. Veilederne skal være beslutningsstøtte i vurderingen av henvisninger. Det slås klart fast at det er pasientens tilstand som skal avgjøre om pasienten får rett til nødvendig helsehjelp, og for når det settes frist for utredning, behandling eller andre tiltak – det skal altså ikke være sykehusets kapasitet. Disse veilederne er laget etter Riksrevisjonens rapport.
Jeg vil nevne arbeidet som gjøres med videre omstilling av psykisk helsevern og for å styrke det kommunale tilbudet. Grepene som er varslet i statsbudsjettet for 2010, er konsentrert om helhet og samhandling. Blant annet er det bevilget 30 mill. kr til psykologer i kommunene. Dette skal komme mennesker med lettere og moderate psykiske lidelser til gode. 50 mill. kr er bevilget til forpliktende samhandlingsmodeller mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten innen det psykiske helsefeltet samt til videre satsing på ambulante tverrfaglige team i kommunene.
De distriktspsykiatriske sentrene skal være fundamentet i den fremtidige spesialiserte psykiske helsetjenesten. DPS-ene skal, i samarbeid med den kommunale tjenesten, sørge for at det etableres et helhetlig lokalbasert psykisk helsetilbud til befolkningen. Det er fortsatt behov for å styrke og videreutvikle DPS-ene. I oppdragsdokumentet har jeg bedt de regionale helseforetakene om å videreføre omstillingsarbeidet slik at sykehusfunksjonene blir mer spisset og de distriktspsykiatriske sentrene blir i stand til å utføre oppgavene sine.
Andel pasienter med rett til nødvendig helsehjelp og andel fristbrudd er viktige styringsparametre i oppdragsdokumentet. Departementet følger opp resultatene tertialvis sammen med de regionale helseforetakene.
Bent Høie (H) [11:41:43]: Både Riksrevisjonens rapport og Helsedirektoratets rapport slår fast at det er ulik praktisering av pasientrettighetsreglene. Statsråden har nå på en måte redegjort for de reglene og lovene som er. Det er ikke mangel på lover og regler i helsevesenet, men det er mangel på orden knyttet til oppfølging av disse rettighetene.
Så jeg må nesten gjenta spørsmålet: Hvilke konkrete tiltak har Regjeringen gjort etter at Riksrevisjonens rapport ble lagt fram i november 2008 – og Helsedirektoratets rapport ble lagt fram 2. kvartal 2009 – for å sikre at de pasientrettighetene som gjelder, blir fulgt opp i alle foretakene? Vi har nå i det siste sett klare eksempler på at det er manipulert med pasientrettighetene. Disse to rapportene slo fast – for over et år siden – at dette gjaldt flere helseforetak. Hvilke konkrete tiltak har Regjeringen gjort for å rette opp dette etter at rapportene ble lagt fram?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:42:50]: Etter at Riksrevisjonens rapport ble lagt frem, ble disse prioriteringsveilederne innenfor psykisk helsevern for voksne og barn laget for å legge grunnlaget for riktig prioritering. Det er pasientens tilstand – ikke om det er kapasitet på klinikken eller sykehuset – som skal være grunnlaget. Det for å følge opp pasientrettighetene etter pasientrettighetsloven.
Mitt inntrykk er i hvert fall at dette er noe som de regionale helseforetakene har stort fokus på, nettopp for å kunne oppfylle pasientrettighetene. For vi ønsker jo å gi et bedre tilbud og et likeverdig tilbud til pasientene – ikke et ulikt tilbud.
Bent Høie (H) [11:43:40]: Prioriteringsforskriften går på en prioritering når en har gitt rett til nødvendig helsehjelp. Innenfor psykiatrien er det laget prioriteringsforskrifter. Helsedirektoratets rapport gjaldt de somatiske fagområdene med store regionale variasjoner i rettighetstildelingen.
I VG den 31. januar i år sier helseministeren i forbindelse med utspillet fra Erna Solberg fra Høyre, at Erna Solberg umulig kan ha lest Riksrevisjonens rapport, og at disse forholdene ikke kan sammenlignes med forholdene ved Sykehuset Asker og Bærum.
I Riksrevisjonens rapport står det:
«Éin klinikk lèt heilt vere å gi pasientane den informasjonen som dei har krav på, men dette skjer også på andre klinikkar (…).»
Er dette totalt annerledes enn det som har skjedd i Asker og Bærum? Og hva har Regjeringen faktisk gjort for å følge opp dette overfor alle helseforetakene, også innenfor somatikken?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:44:45]: Nå svarte jeg på dette som dreide seg om psykisk helsevern, fordi jeg også oppfattet spørsmålet som å dreie seg om det.
Når det gjelder dette med prioriteringsveilederne, så er nettopp min presisering at de ble laget etter Riksrevisjonens rapport. Når det gjelder situasjonen i Asker og Bærum, tror jeg det egner seg for et eget forum, når både rapporten fra Helsetilsynet og politiets etterforskning er avklart. Jeg synes det blir feil å bringe det inn i denne diskusjonen. Vi er opptatt av å presisere overfor de regionale helseforetakene de rettighetene som pasientene har. Det er et ansvar som jeg opplever at de tar og som de jobber med hver eneste dag. Derfor utarbeider vi også hele tiden bedre og bedre verktøy, nettopp for å kunne følge opp pasientene og pasientenes rettigheter.
Presidenten: Da går vi videre til spørsmål 9 – og her begynner det å bli komplisert. Spørsmålet, fra representanten Ivar Kristiansen til miljø- og utviklingsministeren, er overført til samferdselsministeren som rette vedkommende, men vil bli besvart av olje- og energiministeren på vegne av samferdselsministeren, som er bortreist.