Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter, og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti, og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per Sandberg (FrP) [10:47:01]: (komiteens leder og ordfører for saken): Mange saker får et nyansert bilde etter hvert som de skrider frem. Og jeg synes at denne saken kanskje er et bevis på det. Det betyr ikke at Fremskrittspartiet ser bort fra nødvendigheten av at Stortinget burde ha fått seg forelagt en større sak. Jeg viser til at komiteen samlet sier:

«Man ser at dette fagfeltet har vært preget av utvikling uten noen form for effektivitets- og strukturtanke som basis.»

Bedre kunne det ikke ha vært sagt av komiteen. Det har ikke manglet på innspill for å få til en bredere debatt om å bli mer effektiv og å endre strukturer, men det har aldri blitt tatt et initiativ – ikke siden 2001, da man vedtok en omorganisering, der Fremskrittspartiet og Høyre var de eneste partiene som stemte imot.

Siden den gangen har det skjedd veldig mye på dette feltet. Antallet asylsøkere har blitt stabilt meget høyt, og apparatet har dessverre ikke fulgt med. Det ser man ikke minst i debatten som går, og har gått, rundt antall asylmottak, som går opp og ned. Man har også en debatt rundt de ansatte.

Saksbehandlingstiden har vært økende, og som både komiteen og statsråden viser til i sitt brev, er den altså 240 dager. Det er selvfølgelig helt uakseptabelt, og det er et bevis på at det ikke har vært nok fokus på å bli mer effektiv. Når man da i tillegg har ankemuligheter i mange av disse sakene, er det naturlig at man burde ha sett bredere på hele området.

Jeg viser også til innstillingen, der kommunalkomiteen støtter flertallet, altså regjeringen, i å få økt kapasitet. Kanskje burde utgangspunktet for oss alle sammen vært at vi skulle fått redusert kapasitet. Men det betyr at man må gjøre flere grep for å redusere antall asylsøkere som benytter seg av asylinstituttet på en ikke helt riktig måte. Men her bygger man altså opp et apparat og øker kapasiteten, for sannsynligvis da å forholde seg til det tilsiget av asylsøkere man har.

Derfor mener Fremskrittspartiet at det burde ha vært forelagt en større og helhetlig sak for Stortinget, der man hadde koblet inn det som går på grep og tiltak utover det som allerede er gjennomført i forhold til antall asylsøkere. Schengen, Dublin – det er mange problemstillinger som har dukket opp det siste året, som er en utfordring for å bli mer effektiv i saksbehandlingen. Ikke minst gjelder det det som går på å avklare identitet. Vi har fått et ID-senter, men jeg er ikke så sikker på at det er særlig ideelt når det gjelder dem som ikke har ID i det hele tatt. Da får man en problemstilling knyttet til å lete etter ID.

Derfor er heller ikke Fremskrittspartiet like sikker som flertallet når man rett og slett slår fast her at den omorganiseringen som kommer nå, er god nok, og vil gi mer effektivitet og mer treffsikkerhet, ID-senteret til tross.

Jeg vil avslutte med et ønske: Vi burde allerede nå, på dette tidspunkt, hatt klare planer om utvikling av informasjonskanaler. Jeg registrerer at statsråden legger veldig mye vekt på at det nå skal skje i samarbeid mellom to direktorat. Jeg mener at Stortinget i mye større grad burde ha vært på banen der, for også å bidra i så måte.

Til slutt vil jeg fremme det forslaget Fremskrittspartiet står bak. Jeg vil samtidig signalisere at om Fremskrittspartiets forslag eventuelt måtte falle, stemmer vi selvfølgelig for Høyres forslag.

Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt opp det forslaget han refererte til.

Jan Bøhler (A) [10:52:47]: Det forslaget fra Høyre som vi behandler her i dag, om at politiet fortsatt skal ha ansvaret for avklaring av identiteten til asylsøkere og dermed sikres den samme informasjonen som i dag, er jeg enig i – det framgår også av statsrådens svar til komiteen. Dette handler jo om hvordan vi kan få ned saksbehandlingstiden, hvordan samarbeidet mellom Politiets utlendingsenhet og UDI i asylsaker kan effektiviseres, hvordan de kan samordnes på en bedre måte – få en bedre struktur og samspill i sitt arbeid for å få ned saksbehandlingstiden. Men det er ikke noen tvil om at politiet fortsatt skal ha ansvar for å motta og registrere asylsøkere, foreta identitetssamtalen raskest mulig, ha ansvar for alt som angår tvangsmyndighet – altså visitasjon, undersøkelse, fengsling etter utlendingsloven, ansvar for tvangsreturer, osv. UDI har sin del, som er et registreringsintervju, og det er jo de som fatter vedtaket. Men politiets rolle når det gjelder ID-avklaring, vil være på plass, som i dag. Det er åpenbart behov for at politiet kommer inn tidlig, for det kan være viktige ting i bagasjen til dem som kommer – ting de bringer med seg som politiet ved hjelp av sin tvangsmyndighet kan beslaglegge, og som kan gjøre at man kan få slått fast identiteten raskest mulig. Så det som er litt uklart for meg når det gjelder forslaget, er: Hva er egentlig uenigheten i den delen av samordningen mellom UDI og politiet som gjelder asylsaker? Det framgår jo også av det saksordføreren sier i sin innledning; han er opptatt av å belyse dette: Det er en utvikling i saken. Det har nå vært et samarbeid om en arbeidsgruppe knyttet opp mot Politidirektoratet, hvor fagforeningene og de ulike aktørene i det samspillet som skal være mellom politiet og UDI, har jobbet seg fram til felles konklusjoner og anbefalinger – hvordan denne strukturen kan bli mest mulig effektiv og gi politiet og UDI hver sin mest mulig presise og gode rolle.

Så hvis Høyres forslag om at man når det gjelder identiteten til asylsøkere, skal sikres den samme informasjonen som i dag, osv., kunne oversendes regjeringen, ville det vært en fordel for denne debatten. Regjeringspartiene kan ikke stemme for noe som allerede ligger til grunn for dette arbeidet og som framgår av statsrådens svar, osv. Så jeg håper at man gjennom debatten kan ta dette som en nødvendig og god fordypning – som en kommentar i denne prosessen. Men jeg tror ikke det er noen uenighet om at politiet skal ha sin klare rolle i dette ID-arbeidet.

Anders B. Werp (H) [10:56:24]: Etter Høyres mening er det viktig at vi fra Stortingets side har et kontinuerlig fokus på utlendingsforvaltningen, for det er et felt som berører veldig mange områder som denne sal, og representantene her, jobber med. Førstelinjeprosjektet har Høyres støtte i den sammenheng, for det har som mål å gi økt effektivitet i utlendingsforvaltningen: raskere saksbehandling, bedre service med tilfredsstillende kvalitet – ikke minst at det skal ivareta rettssikkerhetsaspektet som jo naturligvis er helt avgjørende i et demokrati og en rettsstat. Høyres hensikt med å fremme dette representantforslaget er altså å støtte førstelinjeprosjektet, være positiv til den prosessen. Men vi mener altså at det er elementer i dette som fortsatt trenger, og har rom for, forbedringer.

Jeg vil også understreke at det med rask og god saksbehandling av asylsaker i aller høyeste grad har en human dimensjon, for det er viktig at vi behandler dem som ønsker å komme til Norge og bosette seg her, på en slik måte at de føler seg både ivaretatt og behandlet på en fair måte. I disse prosessene har politiet etter Høyres mening en viktig rolle, derfor har vi fremmet dette forslaget. Etter vår mening er det viktig å verne om asylinstituttet som ordning. Politiet sitter på erfaring, fullmakter og kompetanse om ID-registrering, visitering – ikke minst må politiet sikres nødvendig informasjon på dette feltet. Vi ser en utvikling med grenseoverskridende kriminalitet som vokser, hvor ikke minst dette med menneskesmugling får en stadig større plass, dessverre. Derfor mener Høyre at politiet fortsatt har en viktig rolle i dette bildet. Den 19. oktober ble justiskomiteen invitert til en orientering fra UDI og politiets side – en veldig god orientering som ga mange nyttige avklaringer. En av avklaringene var at politiet fortsatt skulle ha viktige oppgaver på asylfeltet. Det var det betydningsfullt for Høyre å få klarlagt, for det var nemlig ikke slik tidligere i prosessen, slik foregående taler refererte til. Da var det skapt usikkerhet, og den usikkerheten ønsket Høyre å få klarhet i – ikke bare det, men også få gitt et signal om at vi ønsker, og understreker, at politiet skal ha en oppgave knyttet til asylsakene.

Men redegjørelsen den 19. oktober ga altså viktige avklaringer, så vi er tilfreds med det vi fikk høre der. Vi ønsker fortsatt fokus på dette området – som jeg sa innledningsvis. Vi ønsker på ingen måte fra Høyres side å detaljstyre forvaltningen, det tilligger ikke denne sal å gjøre det. Men det tilligger denne sal å gi tydelige politiske signaler. Det er det Høyre gjør, nemlig at vi ønsker å understreke politiets oppgaver og ansvar.

Jeg merker meg representanten Bøhlers – det jeg opplever som en – invitasjon til Høyre om å oversende vårt forslag til videre behandling. Jeg skal ta en rask konsultasjon med fraksjonen, og så kommer jeg tilbake med et svar på det spørsmålet, men inntil videre tar jeg opp Høyres forslag.

Presidenten: Representanten Anders B. Werp har tatt opp det forslaget han refererte til.

Akhtar Chaudhry (SV) [11:01:04]: Jeg har tidligere fra denne talerstolen framført at det finnes bortimot 42 millioner mennesker rundt omkring i verden som søker en trygg havn. De er forfulgte mennesker, de er mennesker på søk etter trygghet fra tortur, fra voldtekt osv. – 42 millioner mennesker. De aller fleste av dem søker nødhavn enten i sitt eget land eller i naboland. Det er veldig få av dem som klarer å komme og banke på vår dør, og da mener vi – både regjeringen og SV – at de skal behandles med respekt og verdighet. I det ligger det at vi skal gjøre alt vi kan for at det blir en rask, effektiv og grundig behandling av deres søknader. De som har krav på beskyttelse, skal få det raskest mulig, og de som ikke har det, skal også få et klart og raskt svar, slik at de kan forlate landet fortest mulig – igjen for å gi verdighet og plass til dem som trenger beskyttelse. Den reformen som regjeringen nå jobber med, er nettopp tiltenkt dette: å bruke minst mulig tid, bruke færrest mulig hender, færrest mulig pulter, til å gå gjennom én og samme sak. Vi husker at vi for en tid tilbake – under den forrige regjering, mener jeg å huske – hadde en såkalt 15-månedersregel. Det betydde at kapasiteten var så liten at folk satt lenge og ventet på svar på sine søknader, og de som ikke fikk svar innen 15 måneder, fikk bli. Det er ikke sikkert at de hadde krav på det, men siden vi ikke hadde kapasitet, fikk de simpelthen bli fordi de ikke fikk behandlet sakene sine.

Neste poeng som opposisjonen tar opp, er et legitimt poeng. Der tror jeg det er tverrpolitisk enighet i hele Stortinget. Identiteten til dem som kommer til landet, må bli avklart, og være sikker, slik at vi vet hvem som befinner seg på norsk jord, og hvordan vi skal behandle vedkommende. Det kan ikke utelukkes at det kommer folk med urent mel i posen. Der har regjeringen forsikret oss om at den jobben skal gjøres på en minst like god måte som i dag. Politiet skal ha tilgang til opplysninger om alle som kommer til landet. All nødvendig informasjon skal tilflytes politiet, slik at de får gjort jobben sin på en skikkelig og god måte. Da mener jeg at vi i utgangpunktet er enige i intensjonene. Men vi ser at regjeringen allerede gjør den jobben på en god måte, og vi har tillit til den jobben som gjøres. Stortinget har bedt om å bli løpende orientert, og det er jeg sikker på vi kommer til å bli.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:04:44]: For Kristeleg Folkeparti er det viktig å redusere saksbehandlingstida til asylsøkjarar. Dette er jo eigentleg menneske som har livet sitt på vent. Derfor ønskjer Kristeleg Folkeparti å sikre at dei menneska som ikkje veit korleis skjebnen deira blir avgjort, skal få kortast mogleg tid å vente. Me ønskjer at det arbeidet som ein gjer med å effektivisere rutinane for særleg å sikre at barn og barnefamiliar raskare kan få beskjed om det er grunnlag for opphald i Noreg, eller om dei skal bli sende heim, må førast vidare.

Sånn sett deler me Høgres syn om at politiet framleis skal ha ansvaret for avklaring av identiteten til asylsøkjarar og sikre den informasjonen som dei har i dag. Me meiner at det er riktig at politiet skal bruke meir ressursar på politiarbeid og mindre på saksbehandling.

Men ut frå det òg representanten Bøhler og for så vidt representanten Werp var inne på – men særleg Bøhler – oppfattar me det som at intensjonen bak Høgre sitt forslag allereie er ivareteken. Så me deler ikkje den same bekymringa, men eg er glad for representanten Bøhler sitt innlegg og hans imøtekomande haldning. For Kristeleg Folkeparti er det viktig at ein får teke vare på begge behova – både for å få til ei betre saksbehandling og for å sikre at politiet får den informasjonen som dei treng. Det er òg vår oppfatning at ei ny arbeidsdeling mellom politiet og UDI må evaluerast. I ei slik evaluering er det spesielt viktig at både saksbehandlingstid og politiets moglegheit til å kjempe mot kriminell verksemd som undergrev asylinstituttet, må vektleggjast.

Det er jo òg slik at asylinstituttet blir misbrukt i visse tilfelle. Tidlegare debattar i denne salen, bl.a. om organisert kriminalitet, har òg belyst behovet for å sikre at ein ser på den delen, slik at ein held oppe det truverdet asylinstituttet skal ha.

Men eg oppfattar det slik, som eg sa, at det meste av behova er ivaretekne allereie, så for Kristeleg Folkeparti sin del har me ikkje noko behov for å stemme for forslaget, og me støttar innstillinga frå komiteen om at det blir lagt ved protokollen.

Statsråd Knut Storberget [11:07:17]: Jeg er glad for den støtten som denne typen tiltak får av alle partier. Vi snakker jo egentlig om prosess og hva slags hensyn som skal ivaretas. Men jeg har lyst til å understreke: Jeg opplever som den største utfordringen – ved siden av det å få effektuert vedtak som fattes i utlendingsforvaltningen – at vedtakene kommer raskere enn det de gjør i dag. Det er bakgrunnen for at vi gjør de grep som nå er foreslått inn i førstelinjetjenesten, men også det vi gjør på asylfeltet. Jeg vil sterkt avvise representanten Sandbergs framstilling om at dette er noe som liksom bare har ligget på vent. Det er slik at regjeringen siden 2007 har drevet godt arbeid opp mot det å gjøre forvaltningen mer effektiv, satt i gang gode prosjekter, og det er dét som nå ligger til grunn for de reformer som vi er i ferd med å gå inn i.

UDI og Politidirektoratet har – på oppdrag fra Justisdepartementet – sammen utredet og foreslått omorganisering av behandlingen av oppholdssaker, altså førstelinjeprosjektet, og foreslått endringer i den innledende asylsaksbehandlingen, og det er to forskjellige prosesser.

Så til oppholdssakene: Når det gjelder omorganisering av søknadsbehandlingen av oppholdssaker, er ikke disse vurderingene ferdigstilt ennå, men det er like rundt hjørnet. Formålet er en raskere og mer effektiv saksbehandling av oppholdssakene, og bedre service. Jeg er helt enig med representanten Werp: Dette handler om humanisme.

De fleste søknader om oppholdstillatelse fremmes fra utenriksstasjonene. Politiet kan innvilge enkelte sakstyper hvor det kan søkes fra Norge, og en stor grad av søknadsbehandlingen består av fornyelse av søknader.

Jeg ønsker at politiet skal konsentrere seg om sine kjerneoppgaver, som er kriminalitetsbekjempelse og -forebygging. UDI skal behandle og avgjøre søknader. I Europa er Norge ett av få land hvor politiet er inne i selve søknadsbehandlingen av oppholdssakene, og i politiet er det i stor grad sivilt ansatte som behandler oppholdssøknader. Politiet fikk i sin tid ansvaret for behandlingen av sakene fordi politiet holder til på mange steder i landet; det var ikke som ledd i en samlet strategi eller plan. Nye teknologiske løsninger og færre krav til personlig oppmøte gjør at det ikke lenger er nødvendig med den samme fysiske tilstedeværelsen. Politiet skal fortsatt ha oppgaver i tilknytning til sine kjerneoppgaver, som å behandle bortvisningssaker, opprette utvisningssaker, territorialkontroll og oppgaver som krever tvangsmyndighet.

Identitetsvurderinger er vanligvis ikke et stort problem i oppholdssakene. De fleste framlegger dokumentasjon på identitet når de søker om en oppholdstillatelse.

Det har også blitt tatt opp som en bekymring at politiet vil miste muligheten til å oppklare straffesaker og bekjempe den tiltakende organiserte kriminaliteten hvis politiet ikke lenger skal ha ansvaret for å motta og behandle oppholdssøknader.

Jeg mener at kriminalitetsforebygging og -bekjempelse må skje på andre måter enn gjennom søknadsbehandling av oppholdssakene. Det vil være viktig å sikre gode rutiner og hjemler for at politiet får opplysninger fra utlendingssaker som er nødvendige for kriminalitetsbekjempelsen. Politiutdannede personer som frigjøres som følge av omorganiseringen, skal ikke overføres til UDI, men vil bli brukt til å styrke det øvrige politiarbeidet, altså en vinn-vinn-situasjon for begge sektorer.

Så til den innledende asylsaksbehandlingen, som egentlig er gjenstand for debatten her: Når det gjelder den innledende saksbehandlingen for asylsøkere, så har POD og UDI utredet en ny modell som regjeringa har gitt sin tilslutning til. Organisasjonene har vært involvert i denne prosessen – og så langt vi har sett, også sluttet seg til. Regjeringa har besluttet å følge anbefalingene i den innledende asylsaksbehandlingen. Med «den innledende asylsaksbehandlingen» menes mottak og registrering av asylsøkere. Vedtak i sakene er det UDI som fatter.

Politiet skal fortsatt motta og registrere asylsøkere og foreta en identitetssamtale. Politiet skal også utføre oppgaver som krever tvangsmyndighet, slik som visitasjon, undersøkelse og fengsling etter utlendingsloven, og politiet har selvfølgelig ansvaret for tvangsreturer av dem som ikke har lovlig opphold. UDI vil foreta et kort registreringsintervju i den innledende fasen, slik at enkle saker kan avgjøres umiddelbart. Jeg finner grunn til å understreke at identitetsarbeidet i forbindelse med asylsaker fortsatt skal ligge hos politiet, og at politiet sikres den informasjonen de får i dag. Forslaget fra representantene er derfor etter mitt skjønn godt ivaretatt med den nye modellen, men det er grunnlag for å være oppmerksom på det, og derfor støtter jeg anmodningen om at det gjøres om til et oversendelsesforslag.

Opprettelsen av nytt Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter, NID, vil bidra til å styrke identitetsarbeidet. Det er nå bestemt at senteret skal være underlagt Politidirektoratet og ikke politiets utlendingsenhet. Senteret åpnet formelt 15. november 2010, altså for ikke så mange dager siden.

Presidenten: Det blir replikkordskifte, på inntil fem replikker. Første replikant er representanten Per Sandberg, som så vidt presidenten forstår, har bedt om én replikk.

Per Sandberg (FrP) [11:12:30]: I hvert fall foreløpig.

Jeg registrerer at statsråden igjen avviser hva representanten Sandberg sier i sitt innlegg. Men jeg kan gjerne sitere fra innstillingen. Det er en enstemmig komité som uttaler følgende:

«Man ser at dette fagfeltet har vært preget av utvikling uten noen form for effektivitets- og strukturtanke som basis.»

Komiteen, samlet, sier videre:

«Dette har medført et sendrektig system med enkeltpersoner som tapere i form av lang saksbehandlingstid. Også det faktum at man har saksbehandlet fra hvert lensmannskontor og hver politistasjon rundt i landet, har sannsynligvis ført til ulik saksbehandling, noe som i sin tur skader rettssikkerheten.»

Det er en samlet komité som står bak dette, og da er mitt spørsmål: Er statsråden fortsatt uenig?

Statsråd Knut Storberget [11:13:27]: En av grunnene til at vi faktisk har gått inn i dette – å skape reform og at vi legger om systemet – er jo mye den beskrivelsen som Per Sandberg siterer fra komitéinnstillingen. Det at man har hatt veldig mange enheter i politiet som behandler disse sakene, og ulik praksis, skaper en rettssikkerhetsutfordring, men det skaper ikke minst en utfordring med hensyn til det å kunne få avgjort sakene raskt. Det er jo derfor jeg mener at det må være bra at man faktisk gjør det grepet man nå gjør i forhold til asylsaksbehandling, som alle er enige om, til og med organisasjonene. Da er det mitt håp – når vi har såpass bred enighet også om det – at reformen blir vellykket, slik at vi klarer å få ned saksbehandlingstida i asylsakene, noe vi allerede ser at vi er i ferd med å kunne klare.

Per Sandberg (FrP) [11:14:30]: Det var et ganske enkelt spørsmål. Jeg reagerte litt på det at statsråden i sitt innlegg tok avstand fra undertegnedes innlegg der jeg siterte fra innstillingen. Og jeg prøver igjen: Er statsråden enig i det en samlet komité sier i sin innstilling og den beskrivelsen som er gitt – uavhengig av hva undertegnede, altså representanten Sandberg, sa på talerstolen?

Statsråd Knut Storberget [11:15:03]: Jeg får gjenta det: Jeg syns at beskrivelsen fra komiteen er dekkende, først og fremst fordi man ser at saksbehandlingstida er for lang, og at man får forskjellige resultater. Samtidig betyr ikke det at verken Justisdepartementet eller daværende Arbeidsdepartementet, da man hadde ansvaret for disse sakene i 2007 og 2008, ikke tok grep for å gjøre noe med dette. Hele bakgrunnsarbeidet for førstelinjeprosjektet og også asylsaksbehandlingen startet opp med grundige utredninger og grundig arbeid for å kunne gjøre reform i 2007. Og det er også kvalitetssikret etter Finansdepartementets regimer om kvalitetssikring, noe som har bidratt til at vi i dag er ved et tidspunkt hvor man kan fatte beslutning, og det er det vi er i ferd med å gjøre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Anders B. Werp (H) [11:16:22]: Jeg skal være veldig kort: Høyre gjør om sitt forslag til et oversendelsesforslag.

Presidenten: Det er notert.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.