Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Det blir videre foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Irene Lange Nordahl (Sp) [19:08:03]: (ordfører for saken): Representantforslaget om eier- og maktforholdene i fiskerinæringen omfatter flere ulike temaer innen fiskeripolitikken. Forslaget omfatter deltakerloven, regler ved generasjonsskifte og eierskap i kystflåten. Dette er temaer som helt klart viser politiske skillelinjer på dette området mellom regjeringspartiene og opposisjonen.

Jeg vil i mitt innlegg redegjøre for regjeringspartienes standpunkt i denne saken, og jeg regner med at opposisjonen vil redegjøre for sitt syn.

La meg innledningsvis starte med å si at jeg er glad for at vi stadig har debatter om viktige fiskeripolitiske problemstillinger i denne salen. Det er viktig, ikke minst for Norge som fiskerinasjon, og som en framtidsrettet og ledende aktør i det globale sjømatmarkedet. Fiskerinæringen er viktig for sysselsetting og verdiskaping langs kysten, og norsk sjømateksport var i 2009 på hele 44,7 mrd. kr.

Norge har særegne muligheter knyttet til vår plass i nord og ved kysten. Regjeringspartiene er opptatt av at verdiskapingen av våre felles fiskeriressurser i størst mulig grad skal komme de fiskeriavhengige kystsamfunnene til gode. Vi er opptatt av å ha en variert flåte og rettferdig fordeling av fiskeriressursene, som bidrar til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, og som kan sikre industrien helårig, stabil tilgang på råstoff.

Regjeringspartiene har et klart fiskeripolitisk ønske om å opprettholde et havfiskemiljø i Nord-Norge utover de industrieide torsketrålerne, gjennom nordnorske eierskap, for å bidra til råstofftilførsel til foredlingsanlegg i landsdelen og aktivitet for ulike grupper av leverandører samt å bidra til lokal rekruttering. Derfor understreker vi viktigheten av at fylkesbindingene blir overholdt for å opprettholde en geografisk spredning av både den konvensjonelle kyst- og havfiskeflåten og den relative fordelingen av slike fartøy mellom fylkene, slik at målsettingen og intensjonene i dagens regelverk blir overholdt.

Jeg har lagt merke til at Høyre og Fremskrittspartiet ikke er så opptatt av å beholde fylkesbindingene, og jeg vil understreke at en slik politikk vil ramme de fiskeriavhengige kystsamfunnene i nord.

Når det gjelder deltakerloven, er regjeringspartiene opptatt av å beholde både denne loven og råfiskloven. I den sammenheng vil jeg vise til at FKD har besluttet å opprette en arbeidsgruppe som skal se på følgende områder: erfaringene fra prøveordningen med meklingsinstans ved uenighet om fastsettelse av minstepris på omsetning av fisk i første hånd og den evalueringen som er gjort av prøveordningen, eventuelt foreslå tiltak, samt oppdatering av råfiskloven i forhold til utviklingen av salgslagssystemet etter at loven ble vedtatt i 1951.

Mandatet for arbeidsgruppen er begrenset av at hovedtrekkene i salgslagssystemet og omsetningsmonopolet skal ligge fast, herunder at det fortsatt skal fastsettes en minstepris for fisk i første hånd, og det understrekes at dette er en gjennomgang av tekniske forhold i råfiskloven.

Når det gjelder deltakerloven, har hovedregelen om at bare aktive fiskere kan gis ervervstillatelse for fiskefartøy, gitt grunnlag for at norsk fiskeflåte i dag i det alt vesentlige består av selvstendige fiskere som eier sine egne fartøy, og som selv styrer sin virksomhet, som andre selvstendige næringsdrivende.

Denne regelen ivaretar deltakerlovens formål, å legge til rette for at høstingen av de marine ressursene fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode. Det er derfor ikke noen tvil om at deltakerlovens bestemmelser her har bidratt til at lovens formål ivaretas, og vi kan ikke se argumenter for å endre dette.

En samlet komité understreker at deltakerloven § 7 også i praktisk utøvelse skal gjennomføres i tråd med målsettingene og intensjonene i disse unntaksreglene, og tilpasningene som er gjort i annet regelverk for samme formål.

På bakgrunn av dette mener de rød-grønne partiene at det ikke er grunnlag for en påstand om at regelverket medfører unødvendig byråkrati i forbindelse med generasjonsskifter, og at forslaget på dette grunnlaget bør avvises.

Harald T. Nesvik (FrP) [19:12:33]: Først av alt tar jeg opp forslagene som Fremskrittspartiet enten står alene om eller er sammen med andre om. Så er det gjort.

Av og til er det selvfølgelig slik at man ønsker at verden sto stille. Av og til er det sikkert slik at man ønsker at ingen endringer skal skje, og at man trygt kan sitte på plassen sin og bare tro at alt går som det skal. Det er dessverre slik at også innenfor næringslivet og andre steder endrer situasjonen seg med jevne mellomrom, også innenfor fiskerinæringen.

Jeg skal nevne et enkelt eksempel. I disse dager har vi en oppløsning, eller deling, av et rederi i Norge, Møgster-rederiet, knyttet til bl.a. det med utskillelse av båter. Vi har sett i FiskeribladetFiskaren bl.a. prisene satt på kvoter, osv. Her kommer nettopp problemstillingen inn i bildet veldig fort i forbindelse med et generasjonsskifte i et rederi. Hvis den ene parten har hatt en eierandel som er på under 50 pst., og ikke har vært aktiv fisker, må han da søke om dispensasjon for å kunne ta over. Den dispensasjonen blir gitt over et visst antall år, det er vel fem år. Hva så? Det viser jo faktisk at regelverket ikke er tilpasset den virkeligheten vi befinner oss i.

Jeg skal ta et annet eksempel. Hvorfor er det av absolutt viktighet at hvis du driver et rederi som består både av en fiskebåt og sju supplybåter, sier man følgende gjennom deltakerloven: Du har ikke lov til å eie denne fiskebåten hvis ikke du er aktiv fisker. Vel, da er mitt spørsmål: Hvilken kompetanse er det vi skal kreve av dem som skal drive rederi i framtiden? Man har fått en masse sånne kombinasjonsrederier, som driver både med fiskeri og supply- og offshorevirksomhet. Det viser jo med all tydelighet at kanskje tiden har gått litt fra det mest rigide regelverket i deltakerloven. Jeg satte meg ned på kontoret mitt før i dag og leste deltakerloven en gang til, nettopp for å se på om det er ting som det er absolutt grunn til å vurdere. Ja, selvfølgelig er det det! Derfor bør jo statsråden igangsette et arbeid nettopp med å se på om det er regler og forskrifter tilknyttet denne loven som man med fordel kan forsøke å endre – ikke forsøke å endre, statsråden og regjeringen kan jo endre – slik at de blir mer tilpasset virkeligheten som er der ute per i dag.

Når det gjelder denne saken, som jeg også hørte nå fra representanten Lange Nordahl, prøver man altså nok en gang å nøre opp under nord–sør-konflikten og viktigheten av å holde på fylkesdelingen, fylkesbindingene. Hvorfor det? Det hadde vært fristende å si at fisken ser jo ikke fylkesgrensen under vann. Men det er jo helt åpenbart at her er det er altså bostedsadressen, hvor langt nord du kommer fra, som er det som skal være bestemmende, ikke hvor fiskeriavhengig du er. Lange Nordahl viser til fiskeriavhengighet – men det er jo mange kommuner langs hele kysten som er fiskeriavhengige. Se på Herøy, se på Austevoll, se på Egersund. Ja, det er mange kommuner som er fiskeriavhengige, men det ser altså ut som om enkelte mener at fiskeriavhengighet er synonymt med Nord-Norge. Det er det ikke. Vi må ha en flåte som er tilpasset hele fiskeriet. Strukturen i flåten må være av en sånn karakter og med en variasjon som gjør at vi kan høste bærekraftig av det naturen gir oss. Man kan ikke lage sånne konstruerte problemstillinger mellom nord og sør. Det er greit å flytte konsesjonen fra sør til nord, men du må bare ikke prøve å gjøre det motsatte! Dette viser med all tydelighet at det er på tide i hvert fall å foreta en gjennomgang og en modernisering av deltakerloven.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp de forslag som han refererte til.

Frank Bakke-Jensen (H) [19:17:18]: Jeg får si det sånn at hvis det er noen forslag igjen, så tar jeg dem opp med en gang.

Presidenten: Det er ett igjen.

Frank Bakke-Jensen (H) [19:17:27]: Ja, så har jeg ikke glemt det.

Hverdagen – også for fiskeren – er i stadig endring. Det må samfunnsdebatten være åpen på. Modernisering av flåte, ny industri, fiske på nye arter, produktutvikling, nye og endrede markeder, større fokus på flerbestandsforvaltning, nye modeller for eierskap og fiskeriflåte engasjert i andre næringer og industrier, som f.eks. oljevern, er blant flere momenter som bør være en aktiv del av en debatt om sjømatnæringen.

Samtidig er det sånn at sjømatnæringen i aller høyeste grad er regulert gjennom lovverk og forskrifter. Den er regulert slik at den skal oppfylle samfunnets ønske om at vi skal ha både kystflåte og havgående flåte, vi skal ha konvensjonelt og pelagisk fiskeri, og vi skal ha en industri som kan skape sysselsetting og velstand langs hele kysten. Lovverket skal oppfylle samfunnets ønske om hvor eierne skal være bosatt, hvem som kan eie, regler for hvor mye man kan eie, fra hvem man kan kjøpe, og til hvem man kan selge.

Vi leser av departementets svarbrev at statsråden er vel kjent med dette lovverket. Vi i Høyre mener også at det er behov for reguleringer, men vi hevder at det er helt avgjørende at reguleringen virker etter sin hensikt. Dessverre er det grunn til å tro at det i enkelte tilfeller ikke er sånn.

Vår intensjon med forslaget er å skaffe mer kunnskap om eier- og maktforholdene i fiskerinæringen. Det er beklagelig, og etter min mening også ganske betenkelig, at regjeringen Stoltenberg ikke ønsker mer kunnskap og åpenhet rundt dette feltet.

I fiskerisektoren har denne problemstillingen de siste årene vært tema for en rekke debatter. Noen av tilfellene gjaldt eierskifte i fiskeindustribedrifter, hvor anlegg og virksomhet blir værende i nord sammen med trålerne som sørger for råstofftilførselen, men hvor eierskifte har medført endring fra nord til sør. En del tillatelser gjaldt salg av såkalte småtrålere fra fiskeindustrien til aktive fiskere. Noen av sakene gjaldt strukturordninger, som bør være velkjent for regjeringspartiene. Også arv og generasjonsskifter skaper problemer og debatter i denne næringen.

Høyre ba Stortingets utredningsseksjon undersøke fordelingen av henholdsvis verdier, ressurser og eiere mellom nord og sør samt å få rede på hvor eierne bak selskapene som er registrert her, faktisk bor. Fra Fiskeridirektoratet fikk Stortingets utredningsseksjon vite at direktoratet har et eierregister der de skal ha en oversikt over eiere i første ledd, men at eierskapet innenfor fiskerinæringen er spredt sånn at det er vanskelig å komme med en konkret oversikt.

Hvis man baserer seg på Fiskeridirektoratets eierregistre, er det vanskelig å forklare hvordan fangstverdien fordeles i forhold til eier. Det er etter Høyres mening ganske uheldig hvis det offentlige ikke har oversikt over de reelle eierne og maktforholdene i næringen, når vi har et lovverk som skal regulere denne typen.

Svaret fra fiskeri- og kystministeren av 14. juni 2010 var heller ikke så veldig betryggende:

«All informasjon om eiere fra merkeregisteret er imidlertid ikke alltid like lett å presentere som statistikk.»

Nei vel, men vi har da et lovverk, og da må det være mulig å etterspørre hvordan det står til.

Jeg blir litt imponert når jeg hører representanten Lange Nordahl her påstår at Høyre skal oppheve fylkesbinding og slike ting. Nå kom saken litt brått på, men jeg satt og talte opp sildekvoter som er solgt fra Finnmark og Troms siste halvannet år. Jeg kom til 13. Jeg mener jeg skal komme til nærmere 20 før kvelden er omme. Disse kvotene er også solgt nedover til Møre. Grunnen til at man selger dem, er at man har fått en strukturordning, som ble endret under tidligere fiskeriminister Helga Pedersen, der man ikke får lov til å fullstrukturere, slik som man kunne ha gjort med en del andre. Nå er de kvotene av en slik størrelse at de ikke er lønnsomme, for det å sitte med én sildekvote skaper ikke lønnsomhet, og man selger den i stedet, slik at man skal kunne få økonomi til annet i driften.

Dette er altså en strukturordning, en politikk og en regulering som gjør at vi tømmer landsdelen for rettigheter. Så må representanten Lange Nordahl gjerne påstå at det er Høyre som er den store, stygge ulven her, men jeg foreslår at hun reiser nordover og spør om det er slik at alt er trygt og godt, og om vi har konservert alle rettighetene.

Presidenten: Representanten Frank Bakke-Jensen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [19:22:14]: Deltakerloven er en viktig pilar i en sak der man drøfter eier- og maktforhold i fiskerinæringen. Det er deltakerloven som gir rett til å delta i fiske og fangst, og du kan ikke fiske for å tjene til livets opphold, ha ervervsmessig fiske, uten at det er gitt tillatelse. I Merkeregisteret dokumenteres eierforhold, enten man er alene eller har fartøy i et selskap med flere eiere. I Fartøyregisteret finner man alle opplysninger om fartøyet, hvem som eier og antall konsesjoner fartøyet har. Deltakerloven burde sammen med disse registrene gi en god oversikt over eier- og maktforhold i fiskerinæringen.

Forslagsstillerne påpeker at det er unøyaktig statistikk fra Fiskeridirektoratet. Dette gjelder bl.a. restriksjoner mot å selge fartøy fra et område til et annet, eller salg fra Nord-Norge til Sør-Norge. Det påpekes også manglende kontroll på hvor eierne bak selskapene som er registrert f.eks. i nord, faktisk bor. Jeg er enig med Høyre i at det er uheldig dersom direktoratet har et system som er unøyaktig. Da må det ryddes opp.

Enhver lov som man begynner å gi dispensasjoner fra, kan uthules. Derfor er det viktig å begrense adgangen til slike dispensasjoner. Myndighetene må ha kontroll på hvem som eier og driver båtene.

En annen lov, råfiskloven, er også en viktig pilar i fiskeripolitikken. Fiskeressursene må forvaltes i et langsiktig perspektiv. Hensynet til levedyktige bestander må gå foran kortsiktige næringshensyn, slik at fiskeressursene fortsatt kan danne grunnlag for eierskap og sysselsetting både på sjø og på land.

Kristelig Folkeparti mener at det ved fordeling av kvoter bør legges mer vekt på å skape lokale arbeidsplasser både på sjø og på land. Det er viktig med fornyelse av fiskeflåten, men en må unngå at fornyelsen fører til behov for langt større kvoter for å forrente investeringene. Det er viktig å sikre ungdom mulighet til å komme inn i næringen og kunne starte som fisker uten store investeringer i båt og utstyr.

Mange unge har også mulighet til å starte med fiske ved å føre videre familiens selskap. Kristelig Folkeparti er sammen med Høyre og Fremskrittspartiet om et forslag om å endre regelverket, slik at generasjonsskifter kan skje på en mer ubyråkratisk måte, og at regjeringen gjør rede for problemstillingene knyttet til generasjonsskifter i familieeide selskaper. Her må vi ha smidige ordninger. Jeg utfordrer regjeringen til å se på dette som en del av forenklingen som skal skje fremover, uten at dette uthuler det lovverket vi har i fiskerinæringen.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [19:25:31]: I innstillingen er ulike partier innom forskjellige forhold. Jeg skal nøye meg med å kommentere noen av dem.

Et hovedformål med deltakerloven er å opprettholde en fiskereid flåte. Loven oppstiller derfor et aktivitetskrav – man må altså ha vært aktiv fisker på eller med norsk fiskefartøy for å få adgang til å eie et fartøy som skal drive ervervsmessig fiske. Så har vi noen unntak fra dette. Det er unntak for fartøy under 15 meter for å kunne starte som fisker med eget fartøy. Det er adgang til dispensasjon når «næringsmessige og regionale hensyn tilsier det», og det er egne regler for arv og generasjonsskifte.

Et mindretall av komiteens medlemmer fremmer forslag om å endre regelverket, slik at generasjonsskifter kan skje på en mer ubyråkratisk måte. Jeg minner om at disse reglene ble endret i 2004, på grunnlag av et forslag fra regjeringen Bondevik II, for å legge bedre til rette for at en arving eller den som overtar etter et generasjonsskifte, kan få en midlertidig ervervstillatelse for fem år – selv om man på det tidspunktet ikke oppfyller det alminnelige aktivitetskravet.

Senere har vi gjort endringer i reglene for fiskermanntallet, slik at dette fikk et reelt innhold også i kystflåten.

Generasjonsskifte i et fiskebåtrederi er ikke gjenstand for en mer eller mindre byråkratisk behandling enn andre søknader, men det må søkes om ervervstillatelse, og fiskerimyndighetene skal ha inn alle opplysninger om det nye eierforholdet. Forutsetningen for å gå fra den midlertidige tillatelsen til en ordinær tillatelse er imidlertid at det alminnelige aktivitetskravet er oppfylt. Det er ikke nødvendig å være fisker om bord på fartøyet for å oppfylle aktivitetskravet. En eier som administrerer driften fra land, kan også godkjennes som aktiv fisker i lovens forstand. Man kan gjerne diskutere om et slikt aktivitetskrav skal gjelde for den som overtar et fartøy som arving. Jeg mener at det er nødvendig. I motsatt fall ville vi i løpet av noen tiår ha undergravd aktivitetskravet og prinsippet om en fiskereid flåte.

Forslagsstillerne har etterlyst en sak om eier- og maktforhold i fiskerinæringen og kritiserer forvaltningens påståtte manglende oversikt over situasjonen. Som jeg gikk gjennom i mitt brev til komiteen: Fiskeriforvaltningen har oversikt over eiersituasjonen og kan til enhver tid framskaffe informasjon både om hvor mye og hva en enkelt person eller foretak eier, og hvordan eierspredningen er i en fartøygruppe eller i flåten som sådan.

I mange tilfeller er det kompliserte eierforhold i et foretak. Det er grunnen til at de åpne registrene ikke alltid viser fram tilstrekkelige opplysninger til at en bare ut fra det kan sette sammen slike oversikter. Informasjon er imidlertid tilgjengelig i direktoratets interne registre og arkiv. Det er bl.a. behovet for å kunne utarbeide slike oversikter som gjør at vi må ha noen «byråkratiserende» ordninger – søknadsplikt ved eierendring og informasjon om eierskap gjennom selskapsleddene, bakover til personer.

Med bakgrunn i det jeg har sagt nå, har jeg ikke sett noen grunn til å legge fram en slik sak som mindretallet ber om, rett og slett fordi det ikke er noen indikasjoner på at det foreligger et problem. Den største konsentrasjonen finner vi i torsketrålgruppen, hvor en utvidelse av konsentrasjonsmuligheten som ble åpnet gjennom en instruks fra departementet i 2003, nå er nedfelt i konsesjonsforskriften fra 2006.

Når det gjelder kystflåten, ble det foretatt en gjennomgang i et høringsnotat fra departementet i 2007, uten at vi fant grunn til å innføre noen eierskapsbegrensninger.

Jeg må derfor si meg tilfreds med at komiteens flertall avviser mindretallets forslag – ikke fordi regjeringen er imot åpenhet om eierforholdene i norsk fiskeflåte, men fordi det er åpenhet, og ikke fordi regjeringen viker tilbake for å se det reelle bildet av eierforholdene, men fordi vi har oversikt. Skal vi beholde den oversikten, er vi avhengig av en søknadsplikt og en plikt til å gi informasjon om eierforholdene i søknader. Skal vi opprettholde en fiskereid flåte, må det også være slik at arvinger velger å bli fiskere om bord eller aktive administrerende redere for å beholde eierskapet til fiskefartøyet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [19:30:34]: Mitt spørsmål er følgende til statsråden:

I en familie der man foretar et generasjonsskifte, er det tre barn. Den ene personen er økonom og bor i Oslo. Den andre personen jobber med noe helt annet og bor i utlandet. Og den tredje personen bor i Norge, da i nærheten, og kan ta over rederiet. I forbindelse med generasjonsskiftet deles rederiet opp i tre like deler. Man deler altså med ca. 33 pst. på hver. I henhold til deltakerloven er det ikke godkjent som eierskap, fordi eierandelen til vedkommende som skal drive rederiet, og som da må være aktiv fisker, er for lav. Spørsmålet mitt til statsråden er: Hva er det mest fornuftige i en sånn situasjon? Skal man måtte selge båten, eller skal man tvinge de andre til å gi fra seg sin del av arven for at statsråden skal få viljen sin – en fiskereid flåte?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [19:31:28]: Å gå inn i diskusjon om hvordan den enkelte fordeler sin arv, synes jeg vel er å gå litt langt, men jeg ser problemstillingen. Jeg er selv andre generasjon – ikke til en fiskeflåte, så vi har ikke sånne regler.

For meg og for regjeringen er det viktig å ha en fiskereid flåte. Hvis vi uthuler det regelverket gjennom å tillate at en ikke har det, ser jeg for meg at vi om noen tiår har en flåte som er eid av – ja, jeg skal kanskje ikke nevne yrkesgrupper her, for det kan oppfattes som noe negativt, men som er eid av en som i hvert fall ikke er aktiv i driften, verken av rederiet eller av båten. Det vil jeg synes er uheldig. Jeg tror på en fiskereid og aktiv fiskeflåte.

Harald T. Nesvik (FrP) [19:32:20]: Da skal jeg dra mitt resonnement litt videre, for da kommer nemlig moroa med deltakerloven. Hvis økonomipersonen som bor i Oslo, flytter sin virksomhet hjem, driver virksomheten fra rederikontoret og sier at jeg fører nå regnskap også for dette, dvs. at jeg er med på driften, er det greit. Da kan man etter deltakerloven for det første få en dispensasjon hvis man er med og driver rederiet. Da kan man først få en femårsdispensasjon, og så kan den gjøres permanent, fordi man er med og drifter rederiet sammen med den andre arvingen. Den tredje står da utenfor. Da er det greit.

Da er mitt spørsmål til statsråden følgende: Er man blitt noe mer fisker for det?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [19:33:09]: Nå skal jeg prøve å tenke, selv om det begynner å bli langt på dag.

Så vidt jeg vet – jeg må ta et lite forbehold – er det ikke bostedsplikt knyttet til aktivitetskravet. Så hvor aktiviteten utøves, så fremt noen er aktiv – det er aktiviteten som bestemmer, ikke hvor i landet man bor, tror jeg. Jeg må ta et lite forbehold. Jeg har ekspertene sittende bak her, så vi skal i hvert fall få avklart spørsmålet før kvelden er omme. Men jeg vil tro at det er aktiviteten som avgjør.

Frank Bakke-Jensen (H) [19:33:58]: Da vi startet å jobbe med denne saken, sendte vi en forespørsel til Stortingets utredningsseksjon, og vi fikk det svaret som statsråden har lest, at man ikke kunne gi det her.

Spørsmålet mitt må nå egentlig bli av rent administrativ art: Synes statsråden at Stortinget skal få svar når man spør og det tilsynelatende foreligger gode svar?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [19:34:27]: Svaret er: Ja, Stortinget skal få svar på de spørsmål Stortinget ber om.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.