Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [18:53:42]: (ordførar for saka): Stortinget behandlar i dag tre lovproposisjonar som alle heilt eller delvis har eit innhald som har samanheng med innføring av ny alderspensjon i folketrygda frå årsskiftet.

Den saka som ligg føre, har også samanheng med behandlinga av statsbudsjettet. Nokre av forslaga er ukompliserte og uproblematiske å støtte, mens andre er vanskelegare. I fleire av forslaga er det derfor heller ikkje ein samrøystes komité. Dei tre regjeringspartia støttar alle dei forslaga som regjeringa har lagt fram, Framstegspartiet har eigne forslag, mens Kristeleg Folkeparti og Høgre går imot eit av forslaga.

Eg vil kort kommentere dei viktigaste forslaga. Det er positivt at foreldrepengar, svangerskapspengar og svangerskapsrelaterte sjukepengar no skal telje med som arbeidsinntekt i kravet til minsteinntekt for å få dagpengar. Det vil bety at særleg fleire kvinner vil få rett til dagpengar når dei blir arbeidsledige.

Mange er nok ikkje like tilfredse med at særreglane for retten til dagpengar som me no har for arbeidstakarar over 64 år, blir tekne bort. Komiteens fleirtal, alle unntatt Framstegspartiet, er likevel komne til at dette er ei endring som kan aksepterast. Særreglane kan føre til at dagpengar blir brukte som førtidspensjonering, og at alderspensjonen blir spart til seinare. Ein stor del av arbeidstakarane vil frå nyttår få rett til fleksibel alderspensjon eller ny AFP og vil kunne ha nytte av det. Dei vil òg ha rett til dagpengar i inntil to år, etter vanlege reglar som gjeld for andre og yngre arbeidstakarar. Det blir òg ei overgangsordning for dei som allereie er inne i systemet, slik at dei ikkje får noka endring i 2011.

Kristeleg Folkeparti støttar endringa, men me meiner at det er særs viktig å følgje med på korleis endringa vil slå ut, og om ho får uheldige verknader. Det er spesielt viktig at Nav brukar ressursar på å følgje desse arbeidssøkjarane godt opp, slik at flest mogleg vel å klare å kome ut i arbeid.

Regjeringa, med støtte frå regjeringspartia, foreslår ei innstramming i regelverket for sjukepengar frå trygda til personar over 67 år. I dag har personar over 67 år som tek ut alderspensjon, ein avgrensa sjukepengerett: 60 dagar dersom inntekta er over 2 G. No innfører ein tilsvarande for dei som ikkje har valt å ta ut alderspensjonen. Dette er eit dårleg seniortiltak, og Kristeleg Folkeparti, Framstegspartiet og Høgre støttar derfor ikkje lovendringa.

Mange arbeidstakarar har gjennom tariffavtalar rett til full løn under sjukdom. Det gjeld bl.a. i det statlege tariffområdet og andre som følgjer dette regelverket. Det gjer at lovendringa vil skyve utgifter over på arbeidsgivarane, mens folketrygda sparar pengar. Etter Kristeleg Folkepartis oppfatning er ikkje dette eit tiltak som vil stimulere arbeidsgivarar til å tilsetje eldre arbeidstakarar. Med den eine handa innfører ein altså ei pensjonsordning som betyr at alle må stimulerast til å arbeide lenger for å få same pensjon som i det tidlegare systemet. Det er bra. Men med den andre handa gjer regjeringa det no vanskelegare for dei som ønskjer å arbeide lenger. Resultatet kan bli at enkelte blir nøydde til å ta ut pensjon tidlegare enn dei hadde tenkt. Då lykkast ein ikkje med dei intensjonane som er bak bl.a. Pensjonsreforma.

I løpet av våren 2011 vil regjeringa leggje fram eit høyringsnotat med ein brei gjennomgang av regelverket som gjeld forholdet mellom korttidsytingar og alderspensjon for personar over 62 år. Det er etter mi meining uheldig at det ikkje har blitt endelege ordningar før Pensjonsreforma tek til å gjelde. I samband med dette burde det òg blitt teke ein grundig gjennomgang av heile seniorpolitikken. Det er behov for å gjennomgå tiltak som stimulerer til å arbeide lenger og arbeidsgivarar til å sysselsetje seniorar. Utforminga av regelverket og korleis det påverkar seniorpolitikken må ein sjå spesielt på.

Regjeringa foreslår ei avgrensing i lengda på arbeidsavklaringpengar for personar som tidlegare har motteke sjukepengar i ei viss tid dei siste tre åra og igjen blir arbeidsuføre, og personar som ikkje er i aktiv behandling eller deltek på arbeidsretta tiltak. Kreftforeininga har i høyringsrundar peika på at dette kan ramme enkelte kreftpasientar med lang behandlingstid og svingane utvikling.

Kristeleg Folkeparti er usikker på korleis lovendringa kan slå ut. Når me likevel vel å støtte endringa, legg me til grunn at departementet vil sjå nærare på denne problemstillinga og vurdere om det er behov for å utvide unntaka. Det er viktig at personar i slike livssituasjonar har tryggleik for livsopphald utan at dei blir avhengige av økonomisk sosialhjelp.

Steinar Gullvåg (A) [18:59:35]: Tatt i betraktning tidspunktet på døgnet skal jeg begrense meg til noen få korte merknader, først og fremst hva angår særreglene for dagpenger for personer over 64 år, som nå fjernes. Dette forplikter etter min oppfatning arbeids- og velferdsetaten til å legge like stor vekt på eldre arbeidssøkere som på yngre. Jeg minner i den forbindelse om at grunnen til at det i sin tid ble innført særregler for arbeidsledige over 64 år, nettopp var at det viste seg vanskeligere å formidle arbeid til eldre arbeidssøkere. Jeg ser derfor ikke bort fra at arbeidssøkere i aldersgruppen over 62 år som ønsker å stå videre i arbeid, har behov for særlige arbeidsmarkedstiltak.

Når særreglene fases ut i løpet av neste år, finner jeg grunn til å gjenta at flertallet i komiteen, altså alle partier unntatt Fremskrittspartiet, forutsetter at ingen skal stå uten ytelse i 2011. Ingen skal med andre ord være nødt til å søke sosialhjelp som følge av at særreglene blir opphevet. Jeg forutsetter også at Nav, som lovet, følger opp arbeidsledige over 64 år, og at det rapporteres særskilt om dette. Jeg antar at departementet vil finne en anledning til å rapportere videre til Stortinget.

På ett punkt i denne samleproposisjonen er det også uenighet mellom forlikspartiene. Det gjelder sykepenger for arbeidstakere i alderen 67–70 år. Det er ingen uenighet om at alle som har pensjonsgivende inntekt, skal ha full rett til sykepenger fram til 67 år, selv om de i tillegg tar ut alderspensjon og AFP i privat sektor. Det er når arbeidstakerne fyller 67 år uenigheten oppstår.

Her mener regjeringen og regjeringspartiene at sykepengene rimeligvis bør avkortes til 60 dager, forutsatt at arbeidsinntekten altså overskrider to ganger grunnbeløpet i folketrygden. Når arbeidstakeren har fylt 70 år, vil det ikke kunne kreves sykepenger. Jeg går ut fra at mindretallspartiene da vil argumentere for sitt standpunkt.

Sluttelig vil jeg bemerke at personer som i perioder får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging, også må sikres rett til arbeidsavklaringspenger. Det gjelder også om de tidligere har mottatt slik ytelse og er blitt syke igjen. Blant andre kan dette gjelde kreftpasienter. Med de endringene som nå gjøres i regelverket, antar jeg at disse er fanget opp.

Robert Eriksson (FrP) [19:02:48]: (komiteens leder): Bare for ordens skyld: La meg aller først få lov til å fremme de forslag som Fremskrittspartiet har alene eller sammen med andre, sånn at forslagene i alle fall er tatt opp.

La meg ellers få starte med de endringer som er foreslått i forhold til sykepengeregelverket, og da spesielt for dem som ikke har tatt ut alderspensjon fra 67 til 70 år. Fremskrittspartiet er helt enig i den argumentasjonen som saksordføreren bruker, og derfor har vi også sluttet oss til det i merknads form og fremmer sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti et alternativt forslag til vedtak i dag.

Jeg synes det er litt merkelig at man legger opp til en ny reform, som det er påpekt, som skal motivere flere til å stå lenger i arbeid, samtidig som at de som gjør det, ikke skal ha de samme rettighetene som andre yrkesaktive fordi de har passert en viss alder. Jeg synes med respekt å melde at det er aldersdiskriminerende, og det er ikke i tråd med god seniorpolitikk, etter mitt skjønn. Det er bakgrunnen for at Fremskrittspartiet fremmer det forslaget.

Når det gjelder arbeidsavklaringspenger, velger Fremskrittspartiet også der å fremme et eget forslag. Grunnen til det er at vi har lyttet til bl.a. Kreftforeningen, som det er godt redegjort for av saksordføreren. Vi har kommet til motsatt konklusjon og tror det kan være fornuftig, som det er foreslått, å ha en forlengelse fra 6 måneder til 1 år, nettopp fordi mange mennesker trenger lengre tid på å komme tilbake. Jeg synes det er viktig at man gir folk den muligheten fremfor at de kanskje prøver i 6 måneder, så er det stopp, og så blir de det jeg kaller tvangspensjonert og/eller uføretrygdet.

Når det gjelder supplerende stønad, viser jeg til våre merknader både i budsjettinnstillingen og i tidligere debatter. Vi mener at dette er et område som bør over på kommunal, og anser at de endringene som gjøres nå, er å linke denne ytelsen i større grad opp til pensjonssystemet.

Når det gjelder dagpenger, merker jeg meg det som representanten fra Arbeiderpartiet sier, at man skal sørge for at ingen skal stå uten ytelser. Da er mitt spørsmål: Hvilke type ytelser skal man sikre? Alle, unntatt Fremskrittspartiet, støtter endringene i lovverket. Man fjerner særreglene. Det vil da bety at de ikke kan få dagpenger. Hvilke andre typer ytelser er det? Jo, det betyr at de enten blir satt over på pensjon – nærmest mot sin vilje ved at de må ta ut tidligpensjon, fordi det ikke er andre muligheter for inntektssikring – eller de må få uførepensjon. Det synes Fremskrittspartiet blir en utrolig feil vei å gå, og vi mener at det også er helt ulogisk i forhold til det som det legges opp til i pensjonsreformen, og i forhold til at det skal lønne seg å stå lenger i arbeid. Her burde man, etter mitt skjønn, beholdt de særreglene.

Med det har jeg vel tatt opp våre forslag og kommet med begrunnelse for vår votering.

Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt opp de forslagene han refererte til – det inkluderer også forslaget som Kristelig Folkeparti og Høyre er med på.

Statsråd Rigmor Aasrud [19:06:45]: Regjeringen har i denne proposisjonen lagt fram forslag til endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover. De materielle endringene i folketrygdloven er i hovedsak knyttet til budsjettforslaget for 2011 og til innføringen av ny alderspensjon. I tillegg foreslås også enkelte lovtekniske justeringer, presiseringer og opprettinger i folketrygdloven, arbeidsmarkedsloven og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

For å styrke kvinners rettigheter til dagpenger foreslår regjeringen å ta svangerskapspenger, svangerskapsrelaterte sykepenger og foreldrepenger inn i kvalifikasjonsgrunnlaget for rett til dagpenger. Lovendringen styrker kvinnelige arbeidstakere i forbindelse med graviditet og fødsel.

Regjeringen foreslår å oppheve særreglene for dagpengemottakere på 64 år eller mer. Avvikling av særreglene innebærer at dagpengeregelverket for eldre blir likt det som gjelder for øvrige dagpengemottakere. For å sikre forutsigbarhet for dagpengemottakere som allerede er berørt av særreglene, foreslår regjeringen en overgangsperiode på ett år. Arbeidsdepartementet vil be Arbeids- og velferdsdirektoratet om å følge ledige i denne gruppen særlig opp, som flere har sagt i denne salen tidligere, med sikte på å hjelpe dem som trenger det til å komme tilbake i arbeid.

Innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 62 år gir frihet til å kombinere arbeids- og pensjonsinntekter uten avkorting. I proposisjonen foreslår regjeringen at dagpengene ikke skal samordnes mot alderspensjon og ny AFP i privat sektor, og at arbeidsavklaringspenger ikke skal samordnes mot alderspensjonen.

Den nye alderspensjonen innebærer også at det er nødvendig å gjøre tilpasninger i sykepengeregelverket fra 1. januar 2011 for personer over 62 år. Regjeringen foreslår at personer mellom 62 og 67 år fortsatt skal ha fulle sykepengerettigheter som i dag. Personer mellom 67 og 70 år med arbeidsinntekt over 2 G får en begrenset rett til sykepenger i inntil 60 dager uavhengig av om det er tatt ut alderspensjon. Et mindretall går imot dette siste forslaget og mener det innebærer at en større kostnad skyves over på arbeidsgivere som betaler full lønn under sykdom. Det er riktig at personer mellom 62 og 70 år som ikke tar ut alderspensjon, har fulle sykepengerettigheter i dag. I praksis er det imidlertid få eller ingen som vil tjene på ikke å ta ut alderspensjon ved 67 år etter dagens regler. Uttak av pensjon er heller ikke til hinder for at man opptjener større pensjon fram til 70 år. Man har følgelig ingenting å tape på å ta ut alderspensjon, og for de fleste vil sykepenger i inntil 60 dager ved siden av en full alderspensjon gi en høyere samlet utbetaling enn kun sykepenger.

I proposisjonen foreslås det også at perioden der en kan få arbeidsavklaringspenger uten å fylle kravet om at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten eller kravet om at en skal ha behov for behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten skal begrenses til seks måneder. Personer som etter de seks månedene har behov for bistand for å komme i arbeid, vil kunne få arbeidsavklaringspenger etter hovedregelen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.