Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:28:03]: «NRK Finnmark melder 24. januar 2011 at Alcoa, verdens største aluminiumsprodusent, vil bygge et smelteverk til 15 milliarder kroner i Finnmark. Det kan gi inntil 500 arbeidsplasser og drives av gass fra Snøhvit. Prosjektet blir således ganske likt Hydros verk i Qatar. Regjeringens CO₂-rensekrav gir Alcoa strengere og mer kostbare rammebetingelser i Norge enn i konkurrentland, samtidig som lokalisering i Norge ikke påvirker de globale CO₂-utslippene.

Vil regjeringen revurdere vilkårene slik at industrien kan utvikle seg i Norge?»

Statsråd Erik Solheim [11:28:53]: La meg først si – uten å kjenne detaljene i dette prosjektet – at det selvsagt er utelukkende positivt hvis et stort selskap som Alcoa ønsker å etablere seg i Norge. Jeg kjenner ikke premissene for dette og de forutsetningene som ligger til grunn, og en del av dem vil heller ikke ligge under mitt ansvar. Men et stort selskap som Alcoa må selvsagt – som alle andre som ønsker å investere i Norge, enten de er norske eller internasjonale selskaper – tilpasse seg det regelverk som gjelder i Norge. Det gjelder lønnskostnader, det gjelder miljøbetingelser og det gjelder alle andre forutsetninger for å investere i Norge, inkludert den norske klimapolitikken.

I Soria Moria-erklæringen, som ligger til grunn for regjeringens arbeid, står det at «alle nye gasskraftkonsesjoner skal basere seg på rensing og deponering av CO₂ ved oppstart». Dette er en ambisiøs norsk klimapolitikk som seks partier i Stortinget står bak. Fremskrittspartiets potensielle regjeringspartner skryter til og med av at de har bidratt til å forsterke denne politikken og ønsker ytterligere å forsterke den, så det er altså et bredt flertall i Norge for at vi skal redusere våre utslipp. Da er det vanskelig å tenke seg at det skal være mulig, hvis vi skulle lempe på det syn at gasskraftverk må være basert på rensing.

Vi har et ambisiøst mål om å redusere klimagassutslippene med 30 pst. innen 2020. Det anses realistisk at to tredjedeler av de reduksjonene skal finne sted nasjonalt. Det innebærer et behov for nasjonale utslippsreduksjoner i størrelsesorden 12–14 millioner tonn fram til 2020. I løpet av høsten vil jeg legge fram en melding for Stortinget som konkretiserer hvordan regjeringen vil oppfylle disse ambisiøse målene. Men jeg tror jeg allerede nå kan slå fast at det ikke er mulig å nå disse målene uten en bredt anlagt politikk som inkluderer samferdsel, som inkluderer olje og gass, men som også inkluderer betydelige reduksjoner fra landbasert industri.

I en verden med en global klimakrise, hvor alle land må bidra på sin måte, er det ikke framtidsrettet å lempe på miljøbetingelsene for å tiltrekke investeringer til Norge. Alle som ønsker å investere i Norge, norske som utenlandske, må tilpasse seg de ambisiøse miljømålene som et dundrende flertall i Stortinget har fastsatt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:31:14]: Utfordringen her er at «et dundrende flertall» har vedtatt rammebetingelser som bare betyr at man flytter utslipp og ikke kutter utslipp. I denne konkrete saken, der Alcoa har sendt sin norske direktør på tur til Finnmark for å snakke med fylkespolitikere, sier direktøren at ja, vi ønsker å investere i dette, men vi trenger rammebetingelser som gjør at en kan investere i Norge med de samme CO₂-kostnader som en har i andre land. Man snakker om at vi skal bruke norsk Snøhvit-gass, slik at CO₂-utslippene globalt blir uendret om en bygger i Finnmark, eller om en frakter Snøhvit-gassen på skip til Tyskland, England, USA, eller hvor det skal være, og bygger et tilsvarende anlegg. Faktisk vil CO₂-utslippene globalt være mindre om en gjør det i Norge, for en slipper prosessen med å kjøle ned gassen og så varme den opp igjen. Det betyr at en får lavere utslipp totalt sett om en etablerer et aluminiumsverk i Norge, som uansett vil bli bygd et sted.

Da er spørsmålet: Synes statsråden det er greit at Norge prøver å innfri sine utslippsmål, som medfører større globale utslipp som en konsekvens?

Statsråd Erik Solheim [11:32:20]: Det er mitt ansvar å forvalte det samtlige partier på Stortinget, unntatt Fremskrittspartiet, har sagt, nemlig at vi skal ha vesentlige hjemlige reduksjoner. Fremskrittspartiet er jo i den gunstige situasjon at man den ene dagen kan si at man er enig i disse målene, og neste dag at man ikke er enig i dem. Dermed er det helt umulig å vite, og da er det heller ikke noen rammer for politikken. Samtlige seks andre partier har ambisiøse mål for reduksjonene i Norge. Dem er det simpelthen ikke mulig å oppnå hvis man hver gang gjør unntak for bedrifter som vil øke utslippene. I min tid i politikken har jeg sett en serie forslag opp gjennom alle år om å lempe på miljøkrav i Norge for å tiltrekke industri og næringsvirksomhet til Norge. Det er heldigvis noe som Stortinget gjennom mange tiår har unngått. Vi har holdt oppe og gradvis forbedret våre miljøbetingelser gjennom lang, lang tid, trass i at det har vært den typen forsøk på å finne unntak som kan være gunstig i det enkelte tilfellet, men som i det lange løp undergraver miljømålene, og til sjuende og sist dermed også undergraver norsk næringsvirksomhet, som er best tjent med strenge miljømål.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:33:28]: Da er det bare et raskt spørsmål tilbake, og det er: Tror statsråden at industrien i Norge blir styrket av at en ikke kan investere i ny industrivirksomhet i Norge, slik som regjeringens politikk er? Alcoa kan altså ikke investere 15 mrd. kr og dermed bygge opp aluminiumsmiljøet i Norge.

Ironman-prosjektet, som er et annet, får ikke investere i Norge med sitt smelteverk, de må ut av landet. Det betyr at det er den best tilgjengelige teknologien som ville blitt investert i Norge, men ingeniørmiljøene som finnes, må ut av landet. Det betyr at det er andre land som får styrket sine klynger, ikke Norge. Greia her er jo igjen at når en gjør vedtak i Stortinget, som så viser seg å ha konsekvenser som faktisk reduserer norsk konkurranseevne, norske næringsmiljøer og ingeniørmiljøets mulighet til å bidra til å finne framtidens løsninger, er en heller ikke med på å bedre miljøet. Jeg er enig i at hvis en går på akkord med lokale miljøforhold, skal man være strenge. Men dette er en global ting, der en skal ha globale avtaler og ikke nasjonale mål, etter Fremskrittspartiets mening.

Statsråd Erik Solheim [11:34:36]: Det er litt underlig å høre Fremskrittspartiet, som i alle år har vært et liberalistisk parti og alltid snakket så negativt om investeringer utenlands. Det er en god og positiv ting at en bedrift som Hydro investerer i Qatar, og at norske bedrifter investerer mye i utlandet. Vi har verdens laveste arbeidsløshet, og dette bidrar til en bedre global økonomi, og til sjuende og sist tjener det også oss.

Når det gjelder miljø, er jeg av den faste overbevisning at det er en bjørnetjeneste overfor norsk næringsliv å senke miljøstandardene. Det er et vell av eksempler på området, hvor man kan tenke seg å senke miljøstandarden på akkurat dette området for å få til en investering. I det lange løp er dette en bjørnetjeneste overfor norsk næringsliv, fordi strenge miljøstandarder driver fram teknologisk endring og gjør at norsk næringsliv kan være i spissen i den internasjonale konkurransen. Så det er en fordel, også næringsmessig i tillegg til miljømessig, å ha strenge miljøstandarder.