Trine Skei Grande (V) [11:35:48]: «I Klassekampen 8. januar kan vi lese at statsråden har uttalt at regjeringen ikke vil kable av estetiske hensyn, bare dersom det er nødvendig av hensyn til naturmangfoldet. Han bekrefter samtidig at det er estetiske hensyn det er snakk om i Sima–Samnanger-saken.
Hvis statsråden mener Hardanger kun handler om estetiske hensyn, kan dette tolkes på noen annen måte enn at statsråden allerede har konkludert i denne saken før utvalgene i det hele tatt har lagt frem sine rapporter?»
Nå har de lagt fram sine rapporter etter at jeg stilte dette spørsmålet, men jeg antar at spørsmålet er relevant likevel.
Statsråd Terje Riis-Johansen [11:36:29]: Regjeringa har en klar målsetting om en robust kraftforsyningssikkerhet samt like og forutsigbare priser på strøm over hele landet. Samtidig har vi ambisiøse mål for utbygging av vår fornybare energi og i klimapolitikken. Da kommer vi ikke utenom å forsterke og oppgradere kraftforsyningsnettet i betydelig grad, og vi må også derfor akseptere å se anlegg for produksjon og overføring av kraft.
Når det er sagt, er jeg glad for at representanten Skei Grande har stilt meg dette spørsmålet, da det gir meg en anledning til å gjenta det synspunkt som jeg ga uttrykk for i forbindelse med Natur og Ungdoms landsmøte 6. januar. På det møtet ble jeg spurt om hvordan jeg vektla forholdet mellom naturmangfold og estetiske hensyn. I den forbindelse svarte jeg ikke at estetiske hensyn burde ignoreres, men at hensynet til biologisk mangfold burde veie tyngre. Uansett vil enhver beslutning om økt kraftframføring måtte inkludere en vurdering av flere hensyn, som i hvert tilfelle må veies opp mot hverandre – det være seg de allerede nevnte, men også kostnader, framdrift samt lokale ønsker og behov.
Når det gjelder kraftledningssaken i Hardanger, vil jeg vise til at departementet 2. juli i fjor fattet vedtak i klagesaken. I etterkant nedsatte vi fire eksterne utvalg for å utrede ulike saker ved sjøkabelalternativet, og rapportene fra disse utvalgene mottok vi som kjent i går. Jeg kan forsikre representanten om at vi nå vil vurdere innholdet i disse rapportene på en grundig måte i forbindelse med den politiske vurderinga av saken.
Trine Skei Grande (V) [11:38:06]: Da må jeg være helt sikker på at jeg tolket statsråden rett, for det betyr at han ikke avviser det å bruke estetikk som et argument i denne saken, at estetikk faktisk er et av de store argumentene for å verne Hardanger. Da er det en avveining hvorvidt pris, hastighet og de andre tingene kan veie opp mot det å bevare estetikken i en type område som Hardanger er – en viktig del av vår felles naturarv. Jeg må si at jeg syns egentlig statsråden i går modererte litt det som sto i Klassekampen, og som jeg refererer til i spørsmålet, at estetikk også har en verdi, sjøl om den ikke alltid kan måles i penger. Statsministeren har jo sagt i denne saken at dette ikke er et pengespørsmål. Dermed antar jeg at estetikken også har en verdi i regjeringas vurderinger.
Statsråd Terje Riis-Johansen [11:39:05]: Jeg mener jeg kan bekrefte innholdet i det representanten Skei Grande nå sa. Jeg tror det var en ganske god beskrivelse av forholdet til estetikk i disse spørsmålene. Det er en del av det som må være med i grunnlaget for å vurdere spørsmål innafor energisektoren – det være seg kraftproduksjonsanlegg eller framføringsanlegg for kraft. Som representanten Skei Grande helt korrekt sier, sa jeg jo også på ulike tv-debatter i går kveld nettopp det at i spørsmålet om sjøkabel eller linjeframføring i Hardanger er det et legitimt argument når noen mener at kravet til estetikk tilsier at en burde forsøke å finne andre løsninger.
Trine Skei Grande (V) [11:39:50]: Estetikk har jo en verdi i våre liv. Det er derfor vi pusser opp våre hus, og det er derfor vi drar på ferie til ulike steder som vi syns er vakre. Men det er vanskelig å sette en pris på det. Spesielt er det vanskelig å sette en pris på naturopplevelser, hvordan man skal ha verdi av det.
Statsministeren sa i Bergens Tidende 18. juli 2010:
«Dette er ikke et pengespørsmål. En sjøkabel ville ikke belastet statsbudsjettet med ett øre. Hele regningen ville blitt tatt av strømkundene gjennom nettleien. Men en sjøkabel ville ikke gitt den nødvendige forsyningssikkerheten fordi en feil kan ta måneder å reparere, mens vi snakker om timer for linjer i luften. Risikoen med sjøkabel ville vært for stor.»
Med den rapporten vi fikk i går, er det vel i og for seg klart at risikoen ikke er så stor som statsministeren er redd for. Når det heller ikke er et prisspørsmål, som statsministeren sa i juli, begynner argumentene til regjeringa å falle sammen. Så da er mitt spørsmål: Er det ikke soleklart at statsministeren tok feil i sin vurdering i sine uttalelser i juli, med de nye rapportene i går?
Statsråd Terje Riis-Johansen [11:40:56]: Det er interessante tolkninger. For det første er det sånn at denne saken ikke er et pengespørsmål i den forstand at det er snakk om budsjettbevilgninger til dette. Det vil være kostnader som blir fordelt på nettkundene, på forbrukerne i Norge. Så det er ikke en avveining i de årlige budsjettprosessene som avgjør en sånn sak.
Når det gjelder det med tid, mener jeg at rapportene som ble lagt fram i går, viser et par ting veldig klart. Det ene er at det er behov for å gjøre noe når det gjelder strømforsyninga i Bergensregionen. Jo lenger vi venter, jo større utfordringer får vi knyttet til pris og behovet for ulike midlertidige tiltak for å sørge for at folk i Bergen har en sikker strømforsyning framover.