Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Det foreslås videre at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Irene Lange Nordahl (Sp) [15:19:16]: (ordfører for saken): En samlet komité er opptatt av rettssikkerheten til norske fiskere og til alle som bor eller driver næringsvirksomhet i Norge. Dette understrekes i merknadene til saken.

Flertallet ønsker på denne bakgrunn heller ikke å kommentere enkeltsaker som er til behandling i rettsapparatet. Jeg vil her minne om at vi har en forvaltning i Norge som er tredelt, med Stortinget som den lovgivende forsamling. Det ligger derfor til helt andre instanser enn Stortinget å skulle foreta domsavsigelse i saker som er under behandling i rettsapparatet.

Det er videre bred enighet om at en kombinasjon av dyktige og framtidsrettede næringsutøvere og en ansvarlig, tydelig og streng forvaltning med fokus på miljømessig bærekraft har bidratt til at Norge i dag framstår som verdens fremste sjømatnasjon.

Jeg viser til det brevet som statsråd Lisbeth Berg-Hansen sendte til næringskomiteen den 12. april i år. I dette brevet gir statsråden utførlig tilbakemelding på en rekke pågående prosesser som er i gang for nettopp å sikre rettssikkerheten til fiskerne, og at Stortinget vil bli forelagt alle lovendringsforslag. På denne bakgrunn finner heller ikke flertallet å kunne støtte forslagsstillernes ønske om en egen gjennomgang av rettssikkerheten for fiskerne.

Komiteen er opptatt av å legge til rette for et sanksjonssystem for overtredelser av fiskeriregelverket som er både effektivt og rettferdig, og som bidrar til at reaksjonen kan tilpasses overtredelsens alvorlighetsgrad. Dette innebærer at myndighetene kan benytte flere reaksjonstyper enn kun straff.

I denne forbindelse viser jeg til at Fiskeri- og kystdepartementet har hatt på høring, med frist 1. mai 2011, et forslag til forskrift om lovbruddsgebyr og tvangsmulkt ved overtredelser av havressursloven. Forskriften skal bl.a. legge til rette for at forvaltningen kan ilegge lovbruddsgebyr som et alternativ til en mer belastende straffeforfølging. Hensikten er å redusere bruken av straff ved mindre overtredelser av havressursloven.

En samlet komité påpeker at ilandføringsplikten, som er et av de viktigste prinsippene i norsk fiskeriforvaltning, innebærer at all fangst skal bringes til land. Dette omfatter også fangst som av ulike grunner er å regne som ulovlig, og det vil være urimelig om fiskeren sitter igjen med inntekten fra slik ulovlig fangst. For å sikre at også ulovlig fangst blir ført i land, får fiskeren i mange tilfeller beholde 20 pst. av fangstverdien som kompensasjon for utgiftene ved ilandføring når det foretas administrativ inndragning.

I høringsnotat fra Fiskeri- og kystdepartementet av 8. mai 2009 om etterkontroll av deltakerloven, hvor bl.a. lovens straffebestemmelse ble underlagt ny vurdering, viser departementet til at det er flere berøringspunkter mellom havressursloven og deltakerloven, og at det derfor er naturlig å foreta en ny gjennomgang av deltakerlovens straffebestemmelse. I samme notat viser departementet til at det var ønskelig at straffebestemmelsen gjennomgås i lys av ny straffelovs alminnelige del, som allerede er vedtatt, men som ennå ikke er trådt i kraft. Dette gjelder særlig deltakerlovens bestemmelser om medvirkning, forsøk og krav til subjektiv skyld.

Videre vil jeg vise til at det er opprettet en partssammensatt arbeidsgruppe som bl.a. skal foreta en lovteknisk gjennomgang av råfiskloven, herunder lovens straffebestemmelse.

På denne bakgrunn mener flertallet i komiteen at det på nåværende tidspunkt ikke er nødvendig med en egen gjennomgang av rettssikkerheten til norske fiskere, og at forslaget dermed vedlegges protokollen.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Per Roar Bredvold (FrP) [15:23:12]: Norge har mye å være stolt av. En av tingene er norsk næringsliv, hvor sjømat er en viktig og god del.

Det eksporteres sjømat verden rundt, og eksportverdien for 2010 var på nesten 54 mrd. kr. Dette vil si at mange har sitt yrke her, og det gjør også sitt til at de mange som har ringvirkninger fra denne næringen, også har mange gode dager. For distriktene – som ellers ville hatt problemer med arbeidsløshet etc. – gjør dette sitt til at distriktene består. Det at Norge har dyktige og framtidsrettede næringsutøvere, samt en tydelig og streng forvaltning, gjør at Norge framstår som verdens fremste sjømatnasjon.

Rettssikkerheten til norske fiskere er viktig, og den skal være rettferdig og forståelig. Dermed skal også reaksjoner – hvis dette er nødvendig – være tilpasset alvorlighetsgraden. Det er derfor dette representantforslaget ble fremmet, slik jeg forstår det.

Det kan synes merkelig at f.eks. små overskridelser av minstemålet kan medføre at hele fangsten inndras. Derfor må det bli bedre sammenheng mellom overtredelsens alvorlighetsgrad, f.eks. knyttet til volum, fangstverdi og grad av skyld, og størrelsen på sanksjonen. Derfor er det behov for en gjennomgang av loven m.m. og en helhetlig tilnærming til saken.

Hermed vil jeg fremme forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Per Roar Bredvold har tatt opp det forslaget han refererte til.

Frank Bakke-Jensen (H) [15:24:57]: Det er flere grunner til at Høyre fremmer dette forslaget i Stortinget.

Som mange har registrert, har Fiskeribladet Fiskaren de siste månedene hatt en rekke oppslag der man stiller spørsmål ved om rettssikkerheten til disse næringsutøverne er ivaretatt. Reportasjene har rettet seg mot alt fra mistanke om overfiske til krav om nytt elektronisk rapporteringssystem, eller det som kan synes som urimelige krav til nøyaktig fangstestimat.

Det er eksempler på at aktører er bøtelagt for overtredelser av regelverk for ressursrapportering. Både i tiltale og dom klargjøres det at dette ikke har skjedd i vinnings hensikt, men må ses på som arbeidsuhell. Likevel blir ikke det tatt hensyn til i straffeutmålingen.

Det er flere eksempler på at innblanding av torsk i mengder som av de fleste oppfattes som bagatellmessige målt mot den totale fangsten, i alle fall satt opp mot at fiskerne bare kan estimere mengde til sjøs, blir straffet med inndragning av fangstverdier i en størrelse som for alle virker veldig urimelig.

Vi har fått forelagt intervjuer med fiskere som uttrykker stor fortvilelse over det de mener er blitt en vanskeligere og vanskeligere arbeidsdag.

Så til det forutsigbare angrepet posisjonen vil komme med på vårt forslag.

Det er ikke Høyres mening med forslaget å legalisere kriminalitet. Vi har merket oss at statsråden i dagens Aftenposten og Dagens Næringsliv varsler at det nå skal poengteres at juks og svindel med fiskerettigheter er intet annet enn økonomisk kriminalitet og skal slås hardt ned på. I Høyre har statsråden full støtte i dette arbeidet. Derfor mener vi at det er viktig å ta de problemene vi beskriver i vårt forslag, på alvor. Det er utopi å tro at man kan få respekt for ressurskontroll og lovverk hvis ikke kontrollapparatet og håndhevelsen av lovverket har legitimitet blant aktørene i næringen.

Det er nok også langs disse linjene jeg oppfatter statsrådens utspill i media i dag – en klargjøring av at svindel og juks er økonomisk kriminalitet. Dette er viktig for alle aktørene i næringen. Ser man bort fra det, skaper man en fordel for de kriminelle som næringen eller Norge ikke kan være bekjent av.

Hvis man løfter blikket og forsøker å se dette i et litt større perspektiv, er det etter Høyres mening også slik at rettssikkerheten er en faktor som må på plass om Norge skal lykkes i sin ambisjon om å påvirke EUs fiskeripolitikk. Vi kan gjerne vise til gode bestandsmål, vi kan vise til økologisk bærekraft, og vi kan vise til den fantastiske norske forvaltningsmodellen. Men hvis norsk praksis sett fra EUs fiskere blir oppfattet å være i strid med etablerte rettsprinsipper, tror jeg EUs politikere får problemer med å endre fiskeripolitikken. Og det foreligger ingen uenighet i Norge om at behovet for endring i EU er stort.

Det er altså slik at statsråden i sitt svar til komiteen berører fragmenter av denne problemstillingen, men ikke er villig til å følge Høyres forslag om en helhetlig gjennomgang. I prinsippet handler dette om å se sammenhengen mellom overtredelsens alvorlighetsgrad og størrelsen på sanksjonene. Det handler om å ha fiskernes hverdag i bakhodet når man utformer regelverk for ressurskontroll. Det handler om å ha så mye kunnskap om arbeidet om bord at man fra myndighetenes side evner å forvalte lovverket uten å drive bondefangeri.

På flere felt beskriver statsråden problemstillinger Høyre advarte mot da man debatterte den nye havressursloven i 2008. Det bør man kunne se på nå.

Eksemplet fra departementet, der man relaterer problemene tilbake til ny straffelov av 20. mai 2005, viser også med all tydelighet at her trengs det en grundig gjennomgang, ikke en fragmentert brannslukking.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [15:28:49]: I fiskerinæringen snakker vi om store verdier. Fisk er vår nest viktigste eksportnæring – etter olje og gass. Verdien av fiskeeksporten utgjør i dag, som vi har hørt, i overkant av 50 mrd. kr. En tredjedel av denne fiskeeksporten er villfisk – det utgjør i alt 17 mrd. kr. Det er altså store verdier, og derfor er Kristelig Folkeparti opptatt av å sikre fiskerinæringen best mulige rammebetingelser. Disse rammebetingelsene kunne vært bedre, men det er ingen unnskyldning for å begå ulovligheter.

Jeg vil også, som representanten Bakke-Jensen, vise til et oppslag i dagens Aftenposten, der det vises til en rapport om ulovlig fiske. I rapporten hevdes det at «jukset på sjø og land gjerne er organisert kriminalitet». Men et viktig signal – synes jeg – fra denne talerstol er at det må ikke danne seg et inntrykk av at alle norske fiskere er kriminelle.

I mars i år gjennomførte Fiskeridirektoratet, i samarbeid med Skatteetaten, Statens vegvesen, Mattilsynet og tolletaten, en aksjon for å kontrollere utførsel og salg av uregistrert fisk. Det var ikke spor av uregistrert fisk. Fiskeridirektoratet var veldig tilfreds med resultatet av undersøkelsen. «Det kan tyde på at omfanget av uregistrert fisk er lavt», sier regiondirektør Janne Andersen i region Nordland. Denne kontrollen viste at omfanget av ulovlig fiske ikke er så stort som mange tror.

Likevel vet vi at det finnes ulovlig fiske, og at det er et problem mange plasser. Dette må ikke føre til at en hel næring blir kriminalisert. Fiskerne arbeider mye og hardt med liten fortjeneste. 10 000 aktive fiskere legger ned 23 millioner arbeidstimer – det tilsvarer langt mer enn vanlige årsverk. Derfor må fiskernes store innsats anerkjennes, og ikke kriminaliseres.

Den beste måten å hindre kriminalitet og mistenkeliggjøring på, er gode kontrollrutiner. Derfor ønsker Kristelig Folkeparti å styrke disse ordningene. Imidlertid må ikke kontrollene og sanksjonene gjennomføres på en måte som oppleves som uforutsigbare og urettferdige for dem som er involvert.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [15:31:51]: Forslagsstillerne er opptatt av rettssikkerheten til norske fiskere. Det er selvsagt jeg også. Rettssikkerheten er et tema som Regjeringen tar på alvor. Regjeringen er – som komiteen – opptatt av rettssikkerheten til alle som bor eller driver næringsvirksomhet i Norge. Det gjelder selvsagt også fiskerne.

Forslagsstillerne har i dokumentet tatt opp enkeltsaker. Jeg ber om forståelse for at jeg verken vil eller kan kommentere slike enkeltsaker fra talerstolen. Men jeg vil likevel benytte anledningen til å dele enkelte generelle refleksjoner i anledning saken.

Som flere av representantene har sagt her: Den norske sjømatnæringen er en suksesshistorie i norsk næringsliv. Men suksessen har ikke kommet av seg selv. Næringen består av dyktige og framtidsrettede utøvere som arbeider innenfor rammer som skal sikre en tydelig forvaltning, med fokus på miljømessig bærekraft. Jeg kan bare si meg helt ut enig med representanten Andersen Eide, at de aller fleste fiskerne er ærlige, hardtarbeidende mennesker. Men vi forvalter store og verdifulle ressurser som skal gi sysselsetting og verdiskaping i dag, i morgen og i all framtid.

Vi registrerer også at forbrukerne er opptatt av miljømessig bærekraft når de gjør sine valg. Vi har alle, også næringen selv, et ansvar for å tilby produkter som oppfyller forbrukernes krav, også i så måte.

En bærekraftig forvaltning kommer ikke av seg selv. Den krever ikke bare at vi setter rette kvoter, regler om maskevidde og minstemål, fangstdagbok og en rekke andre ting, den krever faktisk også at disse reglene blir overholdt. Og det krever at overtredelser blir slått ned på.

Forutsetningen for at vi i dag, uten blygsel, kan hevde at vi har en ansvarlig og god ressursforvaltning, er at vi fører kontroll med at fiskeriregelverket blir fulgt. Fiskerne utøver sitt yrke ved å høste vederlagsfritt av ressurser som ligger til fellesskapet i Norge. Det kan være stor fortjeneste å hente dersom høstingen skjer i strid med regelverket. Det er derfor viktig at reaksjonene ved lovbrudd har en form og et nivå som har en preventiv effekt – det skal ikke lønne seg å bryte reglene.

Så er jeg opptatt av å legge til rette for et system for overtredelser av regelverket som er både effektivt og rettferdig, og som bidrar til at reaksjonen kan tilpasses overtredelsens alvorlighetsgrad. Det innebærer at myndighetene kan benytte flere reaksjonstyper enn kun straff.

I denne forbindelse kan jeg nevne ordningen med administrativ inndragning. Forslagsstillerne tar opp spørsmålet om en skal ta hensyn til skyld ved fastsettelsen av inndragningsbeløpet. Det spørsmålet ble vurdert i forbindelse med vedtakelsen av havressursloven, og jeg mener at svaret på det spørsmålet fortsatt skal være nei.

Administrativ inndragning er ikke straff. Formålet er ikke å påføre noen et onde, men at den som har tatt eller ervervet ulovlig fangst, må gi fra seg fordelene denne fangsten ville gitt. Det ville være urimelig dersom enkeltutøvere skal sitte igjen med inntekten fra ulovlig fangst – dette uavhengig av om vedkommende har skyld i overtredelsen eller det handler om et hendelig uhell. Jeg tror også en slik ordning kunne sende gale signaler til alle de næringsutøvere som hver dag holder seg innenfor regelverket.

Det må være lov å si at det er litt vanskelig å få tak på hva forslagsstillerne sikter til når de ber om en gjennomgang av rettssikkerheten til norske fiskere. Som jeg påpekte i mitt brev til komiteen, er det ikke slik at uenighet om en regel nødvendigvis er et spørsmål om rettssikkerhet. Jeg har vel også lest de fleste sakene både i Fiskeribladet Fiskaren og andre steder om det.

Men mitt fokus er å arbeide med de materielle spørsmålene, og det gjør vi. Som jeg redegjorde for i mitt brev til næringskomiteen 12. april i år, arbeider nå departementet med etterkontroll av og endringer i de viktigste lovene som regulerer fiskerinæringen: havressursloven, deltakerloven og råfiskloven. Stortinget vil selvsagt bli forelagt alle lovendringsforslag.

Presidenten: Det blir åpnet opp for replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [15:36:46]: Jeg har lyst til å lese opp det siste som statsråden skriver i brevet sitt:

«Som jeg har redegjort for ovenfor jobber departementet på bred front med etterkontroll av og endringer i de viktigste lovene som regulerer fiskerinæringen. Stortinget vil bli forelagt alle lovendringsforslag, og jeg anser derfor at det på nåværende tidspunkt ikke er nødvendig med en egen gjennomgang av rettssikkerheten til norske fiskere.»

Da blir mitt spørsmål til statsråden: Hvorfor vil ikke statsråden ha en gjennomgang som også Stortinget og alle Stortingets partier kan få være en del av? Tross alt er dette Norges nest største næring, og da burde vel alle partier få lov til å være med, slik som det skal fungere i et demokrati.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [15:37:32]: Som jeg skrev i mitt brev, og som jeg sa i mitt innlegg, jobber vi med en etterkontroll av de lovene og de forskriftene som følger de forskjellige lovene, der vi på normalt vis, når en lov har hatt virketid en periode, går gjennom og ser om ting fungerer sånn som det er planlagt. Det er en normal måte å jobbe på, og vi kommer selvsagt til den lovgivende forsamlingen med eventuelle forslag til endringer knyttet til de lovene som har hatt en bred gjennomgang og selvsagt er vedtatt i dette hus. Det opplever jeg og oppfatter jeg som en normal måte å gjennomføre etterkontroll av lovene på.

Frank Bakke-Jensen (H) [15:38:30]: Representanten Irene Lange Nordahl ga oss en gjennomgang av maktfordelingen i sitt innlegg. Det er også noe som heter den fjerde statsmakt. Statsråden har vært opptatt av sjømatnæringens omdømme både innenlands og utenlands. Når man får en rekke reportasjer, artikler, en rekke oppslag der man ikke må være fisker for å lese at her blir det i alle fall sådd tvil om rettssikkerheten, ser statsråden det som et problem for sjømatnæringens omdømme at det i alle fall i den offentlige debatt hersker tvil om rettssikkerheten til næringsutøverne innenfor fiskeriene?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [15:39:20]: En nærings omdømme er det selvsagt næringen selv som har størst ansvar for blir så bra som overhodet mulig. Så skal vi som politikere selvsagt legge til rette sånn at det er, hva gjelder både loven og forskrifter og regler, mulig å orientere seg i det på en sånn måte at en ikke kommer opp i et uføre.

Jeg kan selvsagt ikke gå inn og debattere enkeltsaker, men jeg kjenner jo en del av enkeltsakene. Bakgrunnen for at det blir så stor debatt knyttet til dem, er størrelsen på inndragningsbeløpene uavhengig av om vedkommende fisker har gjort seg skyld i lovbrudd eller ikke. Verdiene er store på enkelte fangster. Det er ikke en straff, men det er viktig at en da drar inn verdier sånn at en i hvert fall ikke kan tjene på, enten med vilje eller ikke med vilje, å bryte regelverket. Igjen: Næringen har hovedansvar for omdømmet.

Frank Bakke-Jensen (H) [15:40:29]: Jeg er ennå litt opptatt av det med omdømme. Det er jo også sånn at politikere bør ha det i bakhodet at man bør legge til rette for omdømmebygging i alle fall i den grad at oppdager man ting der man ser at lover og regelverk står i veien for et godt omdømme, så bør man kanskje kunne kikke på det.

Jeg skjønner også at man ikke vil diskutere enkeltsaker her, men en del av de sakene har i utgangspunktet båret preg av det man kaller «bondefangeri». Det er sånn at det er veldig små avvik i forhold til lovverket som har gitt uforholdsmessig store utslag i verdi. Det er eksempler på at 300 kilo torsk i en fangst til over 1,1 mill. kr har gjort at hele fangsten har blitt inndratt. Hvis vi skal følge logikken til statsråden, om at inndragning ikke er straff, er det da grenser for hvor stor verdi en inndragning har uavhengig av hvor stor forseelsen er?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [15:41:28]: På spørsmål om det er grenser for størrelsen på en fangst: Ja, det er i prinsippet båten og det den til enhver tid har adgang til å ha i eventuelt ett kast. Det er helst i de pelagiske fiskeriene at man får denne typen store fangster. Da er det et lovbrudd om det er ulovlig bifangst. Er det det, er reglene klare, da skal det inndras. Alt annet ville ha vært urimelig. Men problemet er selvsagt, som jeg sier, at beløpene blir så store, og det er det som på en måte blir iøynefallende for oss politikere og vanlige folk, som synes dette høres forskrekkelig urimelig ut. Så må man se på hvor mange sånne fangster man har i løpet av året. Sånn sett er det ikke en grense for inndragning. Der skal verdiene av det som er ulovlig fangst, inndras.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [15:42:44]: Jeg føler behov for bare en liten oppklaring fordi ministeren tydeligvis må ha misforstått det jeg sa i innlegget mitt, når hun påpekte at jeg mener at fiskerne er kriminelle og uærlige. Det var ikke det jeg mente, for det var det stikk motsatte av det jeg ønsket å formidle. Jeg viste til rapporten i Aftenposten, som viste til at det kan være en del juks, men jeg var opptatt av at her må man ikke kriminalisere en hel næring, og jeg påpekte at de var både hardt arbeidende og ærlige i sitt arbeid. Jeg hadde bare behov for å si det siden det ble referert fra denne talerstolen.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [15:43:36]: Da må vi på nytt oppklare en misforståelse, for jeg sa meg tvert imot helt enig med representanten Andersen Eide i at de aller fleste fiskerne er ærlige, hardt arbeidende mennesker.

Presidenten: Da skulle de fleste misforståelsene være oppklart.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.