Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:24:46]: «I debatten om dynamiske effekter i skattepolitikken har regjeringen hevdet at lavere gjennomsnittsskatt reduserer arbeidstilbudet på grunn av «inntektsvirkningen». Derimot viser Aftenposten 31. mars 2012 at reallønnsveksten siste 30 år kunne forsvart at folk jobbet tre dager i uken, noe de ikke har gjort. Folk har i stor grad opprettholdt arbeidstilbudet til tross for økt realinntekt.

Vil statsråden ta initiativ til en faglig utredning om dynamiske effekter ved skatteendringer med utgangspunkt i dagens skattesystem?»

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:25:23]: For det første er det ingen motsetning mellom det Finansdepartementet har sagt om effekter av lavere gjennomsnittsskatt på arbeidstilbud, og det som kommer fram i den nevnte artikkelen i Aftenposten.

Det er ikke Finansdepartementets syn at lavere gjennomsnittsskatt fullt ut – krone for krone – vil slå ut i lavere arbeidstilbud, slik det kan høres ut som representanten Solvik-Olsen antyder.

Redusert gjennomsnittsskatt vil gi økt disponibel inntekt, alt annet likt. Økonomisk teori og empirisk forskning viser at den økte kjøpekraften dette gir, vil kunne bli brukt til å etterspørre mer av alle goder. Ett gode er fritid, og økt etterspørsel etter fritid er det samme som redusert tilbud av arbeid. Men den økte kjøpekraften vil også gi økt etterspørsel etter andre varer og tjenester, så det er kun en mindre del av økningen i disponibel inntekt som vil bli tatt ut i redusert arbeidstid.

Den nevnte artikkelen i Aftenposten bekrefter også dette:

«Noe av veksten i kjøpekraft er faktisk tatt ut i kortere arbeidstid, det vil si mer fritid. I 1987 gikk vi fra 40 timers uke til en normal arbeidsuke på 37,5 timer, og i årene 2001–2002 fikk vi en ekstra ferieuke.»

Nasjonalregnskapet viser at inntektsøkningen siden 1970 delvis er tatt ut i redusert arbeidstid. I 1970 utførte en sysselsatt person i gjennomsnitt 1 835 timeverk i løpet av ett år. Dette hadde sunket til om lag 1 426 timeverk i 2011.

Finansdepartementet følger med i norsk og internasjonal skatteforskning, herunder forskning på sammenhengen mellom skatt og atferd. Denne forskningen omfatter også virkninger av endringer i det norske skattesystemet, herunder dynamiske virkninger. På den bakgrunn ser ikke jeg noe behov for å ta initiativ til ytterligere utredninger om dynamiske effekter ved skatteendringer med utgangspunkt i dagens skattesystem.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:27:40]: Det er en mer moderat finansminister jeg hører nå enn det vi har opplevd i en del skriftlige spørsmål vi har fått svar på fra den samme finansministeren. Det viser at regjeringen er litt i bevegelse på dette punktet, og det er veldig bra. Vi ser også at regjeringen er mer positiv til å gjøre beregninger av dynamiske effekter ved skatteendringer i 2012-budsjettet enn det de var da opposisjonen stilte spørsmål om det samme i forbindelse med 2011-budsjettet.

Men jeg er ikke fornøyd med at en bare sier at en følger med på hva som skjer når det gjelder forskning internasjonalt, fordi en vet at den statssekretæren som i media er mest engasjert i dette, SVs Roger Schjerva, mer eller mindre avviser at skatt påvirker folks lyst til noe som helst, at det er bare å øke skattene hvis en ønsker å øke statens inntekter. Derfor har det også veldig mye med hvordan en fortolker ulike rapporter å gjøre, og det er derfor jeg ønsker at vi skal få dette i et mer formalisert format som en utredning vil være. Jeg tror det vil være til glede for alle at vi får en utredning som legger en sterkere premiss for den offentlige debatten, framfor bare fortolkninger fra spesielt statssekretæren fra SV, som jeg ikke har stor tillit til.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:28:51]: Nå er statssekretær Schjerva en usedvanlig dyktig og god statssekretær, men nok om det.

Det er slik at Finansdepartementet aldri har tatt avstand fra at skatteendringer eller avgiftsendringer påvirker arbeid og påvirker folks atferd – det er et viktig utgangspunkt. Finansdepartementet har gjennom flere år finansiert forskning på sammenhengen mellom skatteendringer og arbeidstilbud. Et eksempel er det såkalte Skatteforskningsprogrammet som ble startet i 1988, og der har en nå et tema i programperioden 2011–2016 som er skattetilpasning og fordeling. Det omfatter bl.a. forskning på hvordan arbeidstilbudet blir påvirket av endringer i skatteregelverket.

Vi følger med i internasjonalt arbeid og er inne og finansierer viktige norske forskningsprogrammer på dette området, så jeg tror det skulle holde i denne omgang.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:29:57]: Jeg vil fortsatt opprettholde mitt ønske om at regjeringen tar initiativ til en utredning, fordi det gir et mer faglig dokument enn bare å stole på vurderingene til dem som leser andres utredninger.

Jeg mener også at den artikkelen som sto i Aftenposten, motbeviser litt av de tilnærmingene som statsrådens departement har hatt. Når de har svart på våre spørsmål tidligere om dynamiske effekter på skatt, har de hele veien lagt til grunn at en primært hvis en får mer i lønningsposen, vil jobbe mindre – en prioriterer primært fritidstilnærmingen. Den artikkelen i Aftenposten indikerte det motsatte. Selv om en ikke skal si at intervju med enkeltpersoner skal likestilles med vitenskapelig forskning, er det likevel makrotallene her at selv om du har redusert arbeidsuken litt, har du langt fra gått ned til tredagers uke, som den økonomiske veksten kunne tilsvare, nettopp fordi folk er – om en liker det eller ikke – materialistiske. De shopper når finansministeren oppfordrer til det, og det påvirker helheten.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:31:03]: Vi vil sikkert få rik anledning til å diskutere dette temaet videre. I den sammenhengen viser jeg også til svaret jeg ga tidligere i dag.

Så er jeg glad for at representanten Solvik-Olsen sier at en ikke kan bygge alt på en artikkel eller et intervju som står i Aftenposten, og det er faktisk også slik at folk er forskjellige i den forstand at noen sikkert har en materialistisk tilnærming, andre har en mindre materialistisk tilnærming. Men jeg tror at vi fort kan bli enige om at endringer i skatter og avgifter i hvert fall bidrar til å påvirke folks atferd. Så får vi ta diskusjonen videre på et senere tidspunkt.