Robert Eriksson (FrP) [11:23:16]: Jeg har gleden av å stille følgende spørsmål til justisministeren:
«I fjor og året før hadde TV 2 en rekke reportasjer med fokus på brudd på lovfestede rettigheter. I forbindelse med behandlingen av Dokument 8:36 S for 2010-2011 om en helhetlig gjennomgang av brudd på lovfestede rettigheter, ba et enstemmig storting regjeringen om å vurdere sanksjonsapparatet. Det har nå gått ett år siden saken ble behandlet i Stortinget.
Hva har blitt gjort så langt, og når kan Stortinget forvente å få seg forelagt regjeringens vurdering av sanksjonsapparatet med hensyn til brudd på lovfestede rettigheter?»
Statsråd Grete Faremo [11:23:50]: Den 12. april 2011 behandlet Stortinget innstilling fra justiskomiteen vedrørende et representantforslag fra stortingsrepresentantene Eriksson, Høie, Skei Grande og Sandberg om at regjeringen skal legge fram sak for Stortinget om brudd på ulovfestede rettigheter, Innst. 297 S for 2010–2011. Stortingets vedtak går ut på at forslaget vedlegges protokollen. Innstillingen inneholder imidlertid en merknad fra komiteen om at man bør se på ulike kontrollmekanismer, og en merknad fra komiteens flertall om at det bør vurderes om Helsetilsynet og Fylkesmannen bør gis sanksjonsmyndighet med hensyn til oppfyllelse av rettigheter etter bl.a. sosialtjenesteloven og opplæringsloven. Komiteens flertall bemerket at når kommunene har kommunalt selvstyre og enkeltindivider rettigheter, er det viktig at det finnes kontrollmekanismer og klageordninger.
Under debatten om saken uttalte daværende justisminister, Storberget, at han ville ta opp spørsmålet om sanksjoner med de statsråder som var berørt av saken, og at man i egnet form skulle komme tilbake til Stortinget vedrørende dette.
Det representantforslaget som lå til grunn for stortingsbehandlingen, var meget generelt. Merknadene fra komiteen gjelder mer avgrensede spørsmål om kontroll og sanksjoner vedrørende rettigheter etter særlig omsorgslovgivningen og skolelovgivningen.
Ansvaret for den rettighetslovgivningen som her er sentral, er fordelt på flere departementer. Justis- og beredskapsdepartementet koordinerer det oppfølgingsarbeidet som komitéflertallet ba om. Det ble avholdt et møte på embetsnivå i november i fjor om spørsmålet om sanksjonsmuligheter for Helsetilsynet og Fylkesmannen. Representanter fra Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kunnskapsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet deltok. Også Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er involvert. Etter møtet er det arbeidet videre med spørsmålet i flere av departementene, men det er fortsatt ikke trukket noen konklusjoner om realiteten. Jeg er klar over at saken er viktig, og håper å kunne komme tilbake til Stortinget i egnet form i løpet av dette kalenderåret. Fordi den involverer flere departementer, kan jeg likevel ikke love noe helt bestemt med hensyn til ferdigstillelsestidspunkt.
Robert Eriksson (FrP) [11:26:19]: Takk for svaret.
Jeg har også gått igjennom hva statsråden sa, og bare for å sitere litt: I debatten den 12. april sier altså daværende statsråd Storberget:
«På lik linje med kravet om en helhetlig utredning om hvordan rettigheter fungerer, mener jeg faktisk at det blir mer effektivt om de som har ansvaret for dette, enten det er i Helsedepartementet eller hos fornyingsministeren som rår over fylkesmennene, tar den vurderingen, men til slutt er det jo regjeringa som rår over det.»
Det er jo nettopp dette vi ser. Hver eneste dag dokumenteres det nye tilfeller der folk ikke får innfridd sine rettigheter i vårt velferdssystem. Jeg synes det tar for lang tid. Det er regjeringen som kollegium som har ansvar for å sørge for at de som har mest bruk for våre velferdstjenester, får sine lovfestede rettigheter innfridd. Hvor høyt på dagsordenen vil statsråden sette dette? Vil hun sørge for at det går fortere i svingene enn det som har skjedd så langt?
Statsråd Grete Faremo [11:27:28]: Dette er en viktig sak, og den involverer mange departementer. Henstillingen i merknaden var formulert ganske generelt, så det har tatt noe tid å avgrense og definere hvordan problemstillingen best kan jobbes videre med.
Ulike oppgaver har hatt prioritet i departementet, ikke minst i lys av – dessverre – de uforutsette hendelsene 22. juli i fjor. Men jeg vil søke å komme tilbake til saken så fort som mulig. Planen er å gjøre det i løpet av dette kalenderåret.
Og la meg bare korrigere: Det sto en «u» for mye i mitt manus. Det er klart at det er lovfestede og ikke ulovfestede rettigheter vi snakker om.
Robert Eriksson (FrP) [11:28:31]: Takk for den viktige presiseringen og avklaringen fra statsråden, for det er en vesentlig forskjell.
Jeg har full forståelse for at det er mange departementer som er involvert. Det indikerer vel også de problemene som mange av våre brukere står overfor, nettopp dette at man blir sendt fra den ene døren til den andre, at ingen har et helhetlig, overordnet ansvar, men at det er pulverisert, fragmentert – fordelt på flere departementer, flere etater og flere andre myndigheter.
Samtidig er det ingen som har en konkret oversikt over hvilke lovfestede rettigheter Stortinget har vedtatt. En slik helhetlig oversikt burde etter mitt skjønn vært fremskaffet. Man burde også ha samlet rettighetene, slik at det hadde vært enklere for brukerne og etatene å forholde seg til dem. Vil statsråden sørge for at man i dette arbeidet får samlet rettighetene og får en fullstendig oversikt – som også blir lagt frem for Stortinget – over de lovfestede rettighetene norske borgere har?
Statsråd Grete Faremo [11:29:40]: At svake grupper får de ytelser lovgiver gir dem krav på, er grunnleggende viktig – spørsmålet om et effektivt tilsyn likeså.
Samtidig er det også viktig å understreke at saken om sanksjonsmuligheter ikke må ses på som en sovepute for de deler av forvaltningen som allerede har primæransvaret for de ytelsene det er snakk om. Deres forpliktelser står på egne ben og må oppfylles – uavhengig av spørsmålet om hvilke sanksjoner som både etablerte og eventuelt nye tilsynsmuligheter må utstyres med. Vi vil komme tilbake til de spørsmål som Stortinget har berørt i sin innstilling, og adressere dem på behørig vis.