Jørund Rytman (FrP) [11:45:47]: «Oljefondet har lånt penger til Tyskland til 1,8 pst. rente. Lånet finansierer utbygging av tyske motorveier. Kommunalbanken, som er 100 pst. statlig eid, har finansiert 21 norske veiprosjekter til 22,2 mrd. kr. Banken kan ikke låne av oljefondet, og henter 97 pst. av sine penger i utlandet til en langt høyere rente enn 1,8 pst. I praksis låner oljefondet ut penger billig til Tyskland, mens Kommunalbanken låner dyrt fra Tyskland.
Vil statsråden åpne for at Kommunalbanken får låne penger av oljefondet?»
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:46:32]: I grunnen kunne jeg ha svart ganske enkelt på det spørsmålet, og svaret er nei. Men jeg skal gå litt grundigere inn i svaret.
Over tid har en gjennom et bredt flertall i Stortinget bygd opp et godt system for å håndtere statens oljeinntekter. Handlingsregelen, som vi kaller det, og Statens pensjonsfond er bærebjelker i dette.
Handlingsregelen setter en grense, en ramme for utviklingen i underskuddet på statsbudsjettet utenom utgifter knyttet opp mot oljevirksomheten. Dette underskuddet blir dekket ved å overføre penger fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet. For 2012 er det på om lag 120 mrd. kr, som er om lag hver tiende krone som brukes over statsbudsjettet. Det at vi gjør det på denne måten, gjør at vi har et helhetlig budsjett som gir Stortinget en mulighet til å prioritere mellom ulike formål. Det er mange hensyn som en der skal ta, og dette gjenspeiles i forarbeidene til loven om Statens pensjonsfond. Der blir det sagt veldig tydelig at fondet ikke skal være en alternativ finansieringskilde for formål som ikke når opp ellers i statsbudsjettet. Dette er et viktig prinsipp.
Så er det mange andre hensyn knyttet opp mot plasseringen av pensjonsfondets midler. I tråd med dette har Norges Bank ikke anledning til å investere midlene i Statens pensjonsfond utland i verdipapirer utstedt av norske foretak eller i norske kroner. Jeg ser ingen grunn til å endre det.
I tillegg er det slik at fondet skal forvaltes med sikte på høyest mulig internasjonal kjøpekraft for kapitalen over tid, innenfor rammen av moderat risiko, som det heter. Derfor er investeringene spredt bredt på flere aktivaklasser. Det inkluderer statsobligasjoner over hele verden, inklusiv Tyskland, og papirer som er mer risikoutsatt enn tyske statsobligasjoner, og som slik sett, isolert sett, har høyere avkastning. Tyske statsobligasjoner finansierer den tyske statens virksomhet og er ikke øremerket bygging av tyske motorveier, slik det synes å framgå av spørsmålet.
Rentenivået på tyske statsobligasjoner, som andre statsobligasjoner, vil variere over tid, og det er flere forhold som gjør at det ikke er mulig å sammenligne renten på tyske statsobligasjoner utstedt i euro med rentene på norske selskapsobligasjoner.
Så vil jeg også minne om at staten er en stor investor i det norske obligasjonsmarkedet gjennom både Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond. Fondenes investeringer blir gjort på markedsmessige vilkår, i tråd med retningslinjer Stortinget har fastsatt.
Jørund Rytman (FrP) [11:49:34]: Som statsråden godt vet, ble Kommunalbanken etablert av Stortinget for å tilby kommunal sektor i Norge kostnadseffektiv finansiering. Den sikrer konkurransedyktige lån, slik at hele kommunal sektor oppnår lavest mulige finansieringskostnader. Det står bl.a. i Meld. St. 13 for 2010–2011 Aktivt eierskap:
«Bankens sektorpolitiske funksjon som en pålitelig leverandør av kreditt til kommunesektoren og å kunne tilby kommunesektoren best mulig lånebetingelser, er kjernen i bankens samfunnsansvar.»
Låneformen har som nevnt gitt lån til mange norske veiprosjekter, men også havneutbygging, idrettsanlegg og kulturinvesteringer osv.
Mener statsråden at det skaper mer press i norsk økonomi om det lånes direkte av oljefondet eller via banker som via en annen omvei igjen har fått det fra oljefondet?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:50:37]: Det er jo den samlede aktiviteten i økonomien som avgjør presset i økonomien, og hvor mye det er fornuftig og tilrådelig å gå inn med på de ulike områder.
Jeg deler selvsagt de prinsippformuleringer om Kommunalbanken som det her blir referert til. Det er jo slik at Kommunalbanken, ved at den er en 100 pst. eid statsbank, har gode innlånsvilkår. For å si det på den måten: Den låner jo på en måte på statens gode navn og rykte. Det borger for at Kommunalbanken kan få gode betingelser på sine innlån, som også gjør at den kan gi gode og fornuftige vilkår til ulike formål banken låner ut til.
Jørund Rytman (FrP) [11:51:24]: Jeg vil likevel oppfordre statsråden til å vurdere dette nærmere og samtidig også vurdere å åpne opp for at alle norske private banker kan låne av oljefondet, slik at det ikke blir diskriminering av norske banker, slik det – slik jeg ser det – indirekte er nå, for jeg antar at norske private banker ikke kan låne av oljefondet. Det hadde vært fint med av avklaring av det samtidig, for det er en del av poenget mitt. En bank som har hovedkontor utenfor Norge, f.eks. Nordea, som har hovedkontor i Sverige, kan låne penger av oljefondet fordi hovedkontoret er i utlandet, mens DNB, som har hovedkontor i Norge, ikke kan låne penger av oljefondet.
Er statsråden enig i at det er diskriminering av norske banker? Vil statsråden åpne opp for også å vurdere dette nærmere?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:52:16]: Jeg viser til svaret mitt, og jeg har ingen planer om å endre de retningslinjer for virksomheten i Statens pensjonsfond utland som et bredt flertall i Stortinget har sluttet seg til, og som sier at fondets midler skal investeres i utlandet.