Kenneth Svendsen (FrP) [11:52:49]: «I statsminister Stoltenbergs tale til Arbeiderpartiets landsstyremøte 24. april 2012 harselerte han med å lånefinansiere utbygging av vei og jernbane. Framfor å bruke penger til å betale renter burde pengene brukes til å bygge vei. Dette støtter Fremskrittspartiet. Stoltenbergs ord til tross – stadig flere av dagens veiprosjekter er lånefinansiert og med høyere rentenivå enn hva Norge låner penger til Tyskland for.
Betyr statsministerens tale at regjeringen nå vil slutte å lure seg selv, og når vil lånefinansiering av veibygging ta slutt?»
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:53:24]: Statlige utgifter til veiformål bevilges over statsbudsjettet i tråd med kontantprinsippet. Innenfor de begrensninger og rammer som handlingsregelen setter, har regjeringen de siste årene prioritert investeringer i samferdsel. I den gjeldende transportplanen, 2010–2019, er det lagt opp til en historisk økning i bevilgningene til vei, bane og farleder til sjøs i tiårsperioden fram til 2020. Det er lagt opp til å bruke 100 mrd. kr mer enn planrammen i forrige transportplan. Det innebærer nesten en fordobling av investeringene i forhold til Norsk transportplan 2006–2015.
I tillegg til statlige midler vil også veiprosjekter i varierende grad bli finansiert med kommunale og fylkeskommunale midler samt bompenger. Bompengeselskaper finansierer sitt bidrag til veiprosjekter gjennom lån i det private markedet. Renter og avdrag blir betalt tilbake med bompengeinntekter fra dem som kjører på veien. Selskapene foretar sine innlån på markedsmessige vilkår.
Finansiering i form av bompenger er en supplerende finansieringsform. Bompenger brukes der det er vilje til og ønske om lokalt å ta i bruk slik finansiering for å forsere utbygging av veinettet. Det er bred enighet i Stortinget om prinsippene for bompengefinansering.
Kenneth Svendsen (FrP) [11:54:55]: Takk for svaret.
Det er jo slik at man ikke bruker mer over statsbudsjettet på bakgrunn av handlingsregelen, og fordi man er redd for å få press i økonomien. Press i økonomien skjer jo først og fremst når pengene brukes. Det betyr at når man låner penger i utlandet og tar dem inn til landet, skjer presset når pengene brukes i Norge. Det er da det er fare for å få for mange arbeidstakere og høye renter. Da henter man inn penger fra utlandet, også der oljefondet plasserer sine penger.
Hva er forskjellen på at pengene kommer fra lån i oljefondet og inn til Norge og å låne pengene fra andre aktører og inn til Norge? Det er jo like mye penger som brukes i Norge i begge tilfellene.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:55:51]: Dette er en interessant diskusjon. Vi har hatt mange runder, og det blir flere runder framover, særlig om finansiering av samferdsels- og infrastrukturprosjekter. Jeg vil understreke det som jeg har sagt tidligere, at det er den samlede aktiviteten i norsk økonomi som bestemmer presset, og som er det vi tar hensyn til når vi utformer statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet som vi legger fram hver høst. Det er viktig å være klar over at i den sammenhengen ser man for så vidt ikke forskjell på pengene prinsipielt sett, men vi må ta hensyn til den totale aktiviteten. Så er det selvsagt en diskusjon om hva vi skal prioritere innenfor de rammer som statsbudsjettet har. Det siste jeg vil nevne, er at statsbudsjettet er et helt sentralt dokument og styringsverktøy for å styre innretningen og bruken av penger i norsk økonomi.
Kenneth Svendsen (FrP) [11:56:55]: Takk for svaret.
Det var et interessant svar, for det statsråden nå sier, er at hvor pengene kommer fra, spiller ikke noen rolle, men det totale forbruket av penger. Betyr det da at regjeringen nå vil sette en stopper for innlån til Norge til bruk i bompengeprosjekter? For det er jo akkurat like stor fare for press i økonomien om disse pengene kommer fra en annen låneinstans enn oljefondet. I Tyskland betaler man 1,8 pst. rente for å bygge ut veinettet, som man bl.a. henter obligasjoner for. I Norge betaler man opptil 6,5 pst.
Er målsettingen for regjeringen å straffe norske bilister hardest mulig, når man har muligheten til å låne ut midler til en langt lavere pris?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:57:51]: Regjeringen har slett ikke som mål å straffe norske bilister. Derfor mener vi at det beste for norske bilister er å finansiere storparten av samferdselsinvesteringer gjennom statsbudsjettet, der vi slipper å låne fordi staten er i en så gunstig finansiell posisjon som staten er. I tillegg til det har Stortinget åpnet for at en der det er et ønske lokalt, kan bruke bompengefinansiering. Så er det også slik at bompengeprosjekter som lokalsamfunnet ønsker å ha, også er prosjekter som må forelegges Stortinget. Stortinget tar altså stilling til det, slik at Stortinget i tillegg til å vedta statsbudsjettet også vedtar andre ting som påvirker aktiviteten i økonomien. Med andre ord: Stortinget har full oversikt over aktiviteten i norsk økonomi, og det er i grunnen hovedpoenget i denne saken.