Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:11:58]: Jeg har følgende spørsmål til justis- og beredskapsministeren:
«Sist helg var det svært mange hendelser som politiet i Salten ikke responderte på. At folk skal oppleve utrygghet og manglende bistand fra politiet er et sykdomstegn. Det bør fokuseres mer på hva som aksepteres, og hva som ikke skal aksepteres.
Er statsråden fornøyd med innsatsen politiet i Salten gjorde sist helg, eller ser statsråden behov for endringer slik at politiet kan styrkes?»
Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Grete Faremo [11:12:26]: Først vil jeg på generelt grunnlag si meg svært fornøyd med den innsatsen som de mange politiansatte gjør både dag og natt. Når det gjelder den situasjonen det vises til i spørsmålet, har dette vært forelagt politimesteren i Salten. Politimesteren har gitt Politidirektoratet følgende orientering:
Natt til søndag 28. oktober 2012 var preget av mange berusede personer i Bodø sentrum, noe som etter hvert utviklet seg til mange ordensforstyrrelser, truende adferd, slåssing m.m. Samtlige patruljer var beskjeftiget med å ordne opp i hendelsene i Bodø sentrum.
Kvelden 27. til 28. oktober 2012 var to operasjonsledere og én arrestforvarer på vakt. Arrestforvareren ble tidvis brukt til å svare på telefoner fra publikum. Bemanningen var redusert den aktuelle natten. Tre operative vaktlag var på jobb i kjernetiden fra kl. 23 til kl. 04, noe som regnes som minimumsbemanning i helgene om natten.
Av de 80 oppdragene som ble registrert i journalen, ble ca. 40 gitt prioritet etter vurdering av alvorlighetsgrad. Politiet prioriterte i stor grad å være mest mulig til stede i sentrum for å forebygge ordensforstyrrelser og vold. Mengden av innkomne oppdrag førte etter hvert til at operasjonssentralen ble sterkt belastet og fikk vanskeligheter med å besvare alle henvendelsene.
Politimesteren opplyser at patruljebistand fra Region Indre var opptatt med mange til dels alvorlige oppdrag, slik at den ikke hadde kapasitet til å bistå. Den aktive patruljen i Region Ytre ble av beredskapsmessige hensyn værende i sin egen region, da regionen ligger ca. to timer unna Bodø.
Politiets bistand, tilgjengelighet og responstid vil være sentrale tema i den kommende stortingsmeldingen om oppfølging av 22. juli-kommisjonen.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:14:29]: Takk for svaret. Først og fremst skal jeg gi honnør til politifolk som gjør en fantastisk jobb rundt om i det ganske land, men utfordringen er jo essensen i svaret statsråden gir meg nå. Hun sier at man hadde redusert bemanning, man hadde minimumsbemanning, man hadde patruljer man vurderte å kalle inn, men av hensyn til situasjonen kan man ikke gjøre det, for da svekker man beredskapen et annet sted. Dette er etter mitt skjønn helt klart et sykdomstegn på virkelighetsforståelsen av de utfordringene norsk politi står overfor. Hvis statsråden leder oppmerksomheten henimot § 2 i politiloven, er essensen i § 2 i politiloven å forhindre, forebygge og oppklare kriminalitet. Da kan man ikke, med all mulig respekt, kjøre på en minimumsbemanning og på redusert bemanning. Eller er det slik at noen har mer krav på hjelp enn andre? Hvor på skatteseddelen til folk som betaler for fellesgoder, slik som politihjelp, står det?
Statsråd Grete Faremo [11:15:33]: Jeg har gitt en beskrivelse av situasjonen den aktuelle natten, hvor det dessverre var redusert bemanning på vakt. Det ligger til den lokale politimester å sikre både en hensiktsmessig innretning av tjenesten og at beredskap er ivaretatt. Utfordringene var mange. Etter det jeg har fått opplyst, ble også de aktuelle oppdragene, som ble adressert etter prioritet, ivaretatt på en god måte, men slik situasjonen er beskrevet, er dette utfordringer som det er naturlig også å se i bredere sammenheng, ikke bare konkretisert til Salten. Noe økte ressurser er allerede kommet til distriktet inneværende år, og med det budsjettet som er lagt fram for neste år, vil det ligge rom for økning også neste år.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:16:38]: Med all mulig respekt, det hadde vært fristende å utfordre statsråden på om hun har lest kommentaren til Arne Johannessen i dag fra Politiets Fellesforbund, som ikke er spesielt imponert over neste års budsjett. Så sier statsråden – og det er vel en parallell til det man har sagt når det gjelder 22. juli-kommisjonen – at her er det politimesterens ansvar å bruke budsjettet sitt på en god og fornuftig måte. Men det er vel et faktum at selv politimesteren i Salten, hr. Heir, har å forholde seg til de rammene han blir gitt av statsrådens departement, av de økonomiske rammene som blir gitt av statsrådens departement. Eller er det slik at han i fri dressur kan gjøre det han synes er lurt? Faktum er at slik er ikke virkeligheten. Da vil mitt spørsmål til statsråden være følgende: I hvor stor grad har statsråden og regjeringen ansvar for den virkeligheten som politimesterne i Salten, i Telemark og i Gudbrandsdalen står overfor? Er det deres problem, eller er det til syvende og sist et ansvar som ligger hos statsråden?
Statsråd Grete Faremo [11:17:41]: De årlige budsjettene til politi- og lensmannsetaten har økt over år, og etter det jeg husker, var det slik at Arne Johannessen ga uttrykk for at han var fornøyd med det budsjettet som var framlagt for noe tid tilbake. Men jeg registrerte også at han nå, på landsmøte med sine egne medlemmer, har vært noe mer reservert. Det er selvsagt slik at de økonomiske rammene er bindende, og at det tilligger en politimester likevel å prioritere innen de gitte rammer. Vi går igjennom, selvsagt også i lys av rapporten fra 22. juli-kommisjonen, hvordan vi kan tenke annerledes med tanke både på bedre responstid og på å utnytte ressursene lokalt om mulig på en enda bedre måte.