Elisabeth Aspaker (H) [11:34:12]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:
«Høy strykprosent i matematikk i lærerutdanningen er en alvorlig trussel mot rekruttering og kvaliteten på opplæringen i grunnleggende ferdigheter og undervisningen i et av skolens basisfag. Enda mer urovekkende er det når det er de nye lærerutdanningene som mislykkes med å bringe en stor andel studenter frem til et godt resultat i faget.
Hvilke initiativ vil statsråden ta for å forsikre seg om at lærerutdanningene holder høy kvalitet og kan forsyne skolen med godt kvalifiserte matematikklærere?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:34:57]: Ja, matematikknivået hos lærerstudentene er for dårlig. Når det er så mange lærerstudenter som stryker, betyr det at vi har en stor utfordring.
Vi vet at mange har svake kunnskaper når de kommer inn på universiteter og høyskoler, og dessverre er resultatene svakere enn forventet også senere i utdanningene. Det er noe som det haster å gjøre noe med.
Jeg er veldig opptatt av at vi skal få gode matematikklærere. Jeg har allerede hatt et møte med Nasjonalt råd for lærerutdanning, for å drøfte de utfordringene vi har. Lærerutdanningsreformen har ført til en positiv utvikling på noen områder, og i tillegg til de langsiktige endringene som er i gang, trenger vi nå tiltak som kan virke raskt. Jeg vil derfor innkalle lærerutdanningene, Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen og studentene til et møte snarest for å drøfte og konkretisere hva som må og kan gjøres.
Jeg ønsker å gi Matematikksenteret og lærerutdanningene i oppdrag å samarbeide om to kurs – ett for studenter og ett for lærerutdannerne. For studenter ønsker jeg intensivkurs som kan løfte deres matematikkompetanse opp på et tilfredsstillende nivå. Matematikksenteret har hatt suksess med sine tilbud innenfor Ny GIV, og jeg vil be senteret om å foreslå hvordan innholdet i etterutdanningskurs, som de tilbyr ungdomsskolelærere, også kan inngå i grunnutdanningen av nye lærere. Denne problemstillingen vil være utgangspunkt for å utvikle et kurs for lærerutdannerne.
I tillegg vil jeg gi Matematikksenteret og lærerutdanningene i oppdrag å utvikle en test som gir informasjon om studentenes ferdigheter i matematikk når de starter i lærerutdanningen.
Tiltakene vil representere et løft for grunnskolelærerutdanningen, og vil gå parallelt med andre tiltak som allerede er satt i gang i grunnskolen, videregående opplæring og lærerutdanningen for å heve matematikkompetansen blant elever, lærere og i samfunnet for øvrig.
Jeg minner også om at Stortinget har vedtatt å trappe opp finansieringen av grunnskolelærerutdanningene over noen år. Fra 2016 vil den samlede økningen til disse utdanningene være 160 mill. kr årlig. Jeg forutsetter at universitetene og høyskolene bruker disse midlene til aktivt, systematisk og målrettet arbeid for å utvikle og styrke kvaliteten i de nye grunnskolelærerutdanningene.
Jeg vil også be Følgegruppen for ny grunnskolelærerutdanning om å se spesielt på hvordan den enkelte utdanningsinstitusjon skaffer seg oversikt over studentenes kompetansenivå i matematikk, og hvordan de legger opp undervisningen når det gjelder dette.
Til slutt vil jeg understreke at jeg har store forventninger til at styrene ved de enkelte institusjonene som tilbyr grunnskolelærerutdanning, tar tak i de utfordringene utdanningene står overfor, og bidrar til å realisere den kvaliteten på utdanningene som samfunnet trenger.
Elisabeth Aspaker (H) [11:37:49]: Selv om tallene kanskje gjør det ekstra dramatisk, så er det ikke noe nytt at matematikkvaliteten hos lærerstudentene er dårlig. Regjeringen har styrt i snart åtte år, og Høyre har gang på gang advart om at kvaliteten i lærerutdanningen ikke har vært god nok. De nye rammeplanene for den nye lærerutdanningen er fastsatt under denne regjeringen og av det departementet som statsråden nå bestyrer. Det må da samtidig være regjeringens ansvar å sikre at det er kvalitet – bunnsolid kvalitet – i den nye lærerutdanningen.
Jeg hører at statsråden sier at man skal introdusere tilleggskurs, og man skal gjøre strakstiltak nå, men spørsmålet mitt er: Vil man nå konkret gå inn i rammeplanene – selv om de bare er to år gamle – og se på dem og forsikre seg om at undervisningen i faget matematikk og regning som grunnleggende ferdighet får større plass og oppmerksomhet, og se på om det er nødvendig å tilføre ekstra ressurser til dette viktige faget i skolen?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:38:58]: Dette er lagt opp slik at rammeplanene er på et ganske overordnet nivå – det er jo representanten Aspaker godt kjent med – og så er det utdanningsinstitusjonene som har plikt til å legge opp en innholdsmessig god utdanning. Men jeg går nå mye lenger i å gå inn i hva som er den enkelte institusjons diskusjon og utarbeiding av kvalitet i det opplegget, nettopp fordi vi ikke kan akseptere at lærere har så lavt nivå på sine matematikkunnskaper som det vi nå ser antydninger til.
Det er derfor jeg helt konkret tar disse utgangspunktene: å få til kartlegging av hva studentene faktisk kan når de begynner, og krav og forventninger til institusjonene om at de legger opp matematikkundervisningen slik at man tar utgangspunkt i de eventuelt manglende ferdighetene til studentene.
Med tett samarbeid og dialog med både Matematikksenteret og utdanningsinstitusjonene må vi ta et felles ansvar for å forbedre kunnskapene her.
Elisabeth Aspaker (H) [11:40:10]: Det kan jo ikke her være noen tvil om at det svikter i lærerutdanningen når så mange elever eller studenter stryker.
Men jeg har lyst til å vise til tall jeg har hentet fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste som viser at totalt sett, for alle lærerutdanninger, var det altså våren 2011 12,2 pst. stryk i matematikk. Våren 2012 var det økt til 15,2 pst. Og det er 8 pst. av studentene begge årene som får karakteren E, altså laveste ståkarakter.
Høyre mener det er viktig å ha høye ambisjoner for lærernes faglige kvalifikasjoner i matematikk og i grunnleggende ferdigheter. Vi er jo i en situasjon hvor vi faktisk kan oppleve at elever i ungdomsskolen kommer til å ha bedre faglige kvalifikasjoner enn de lærerne som skal stå i klasserommet og undervise dem. Så jeg lurer på: Hva slags ambisjonsnivå har kunnskapsministeren for fremtidens matematikklærere? Mener statsråden at det er akseptabelt med lærere som så vidt berger en ståkarakter i faget matematikk, eller vil statsråden nå vurdere å heve opptakskravet i matematikk ved lærerutdanningen?
Statsråd Kristin Halvorsen [12:41:15]: Som representanten Aspaker er kjent med, er lærerutdanningene nå lagt om sånn at de som skal undervise i matematikk på ungdomstrinnet, skal ha 60 studiepoeng i matematikk som utgangspunkt. Så jeg tror vi har et bedre utgangspunkt for matematikkundervisningen i ungdomsskolen enn det representanten Aspaker gir uttrykk for. Men det er jo sånn at grunnlaget for det man lærer i ungdomsskolen, kommer på barnetrinnet, og det er særlig her det er grunn til å være bekymret over det nivået som er i matematikk.
Så er spørsmålet: Hvis vi da innførte opptakskrav om karakteren 4 i matematikk over natta, hva ville så skjedd? Jo, da ville 40 pst. av dem som søker på lærerutdanningene, ikke kommet inn. Hvis vi hadde krav om 4 i matematikk og norsk, ville 70 pst. av dagens lærerskolestudenter ikke hatt poeng nok til å komme inn. Det hadde ført til en alvorlig krise når det gjelder lærerrekruttering. Derfor er min innfallsvinkel heller i nært samarbeid og med klare krav til institusjonene å sørge for at man har et helt annet trykk på matematikkopplæringen under lærerutdanningen, sånn at vi sikrer oss at kvaliteten på de lærerne som uteksamineres, er god.