Laila Dåvøy (KrF) [11:51:05]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til arbeidsministeren:
«Familier med syke barn har siden 2010/2011 mistet pleiepenger etter at Nav foretok en ny juridisk fortolkning av regelverket. Det er barn med store hodeskader, med ME, med alvorlig langvarige sykdommer med mer som trenger pleie og omsorg fra foreldrene hele døgnet. Noen er så syke at de i perioder, ofte gjennom mange år, ikke kan gå verken på skole eller i barnehage.
Vil statsråden endre regelverket og Navs fortolkning av kronisk sykdom, slik at foreldre fortsatt kan få pleiepenger slik det tidligere var praktisert?»
Statsråd Anniken Huitfeldt [11:51:52]: Spørsmålet som representanten tar opp, gjelder pleiepenger etter folketrygdloven § 9-11. Pleiepenger gis til foreldre til barn med livstruende eller svært alvorlig sykdom som trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Dersom sykdommen er varig, foreligger det ikke rett til pleiepenger, med unntak av i startfasen, i ustabile perioder eller ved svært alvorlig tiltagende sykdom.
Representanten hevder at Arbeids- og velferdsetaten har foretatt en ny juridisk fortolkning av regelverket, slik at foreldre mister pleiepenger. Det må bero på en misforståelse. Nav foretok for et par år siden en administrativ omorganisering hvor behandlingen av pleiepengesaker ble sentralisert til fylkesvise forvaltningsenheter fra lokal nivå – det var altså på lokalt nivå før, og så ble det flyttet opp til fylkesplan. Det ble gjort for å sikre likebehandling og for at det skulle være lik praktisering av det regelverket vi har.
Jeg er kjent med at man etter omorganiseringen oppdaget at det var tilfeller hvor det hadde vært ulik praksis på lokalt nivå. Ved gjennomgang av saker hvor det var søkt om fornyet periode med pleiepenger, var det i flere saker innvilget pleiepenger uten at dette var i tråd med regelverket. Dette kunne f.eks. være fordi sykdommen nå måtte anses for å være varig, eller fordi kravet om svært alvorlig sykdom ikke var oppfylt. Etaten plikter å avslå krav om, eller stanse, utbetaling av pleiepenger når vilkårene ikke er oppfylt. Etaten har altså ikke foretatt noen generell innstramming av praksis eller regelverk, men det er tatt grep for å sikre likebehandling og praksis i tråd med regelverket.
Representanten nevner ME spesielt. Jeg kan opplyse om at Arbeids- og velferdsdirektoratet nylig – våren 2012 – innlemmet ME på listen over sykdommer, noe som etter en konkret vurdering kan gi rett til pleiepenger.
Som kjent foreslo Kaasa-utvalget, som la fram sin innstilling 17. oktober i fjor, bl.a. en utvidelse av pleiepengeordningen. Helse- og omsorgsdepartementet er nå, i samarbeid med mitt departement, i gang med det viktige oppfølgingsarbeidet av denne utredningen. Da vil vi se på omsorgslønn, pleiepenger og hjelpestønad i en sammenheng – to stønader er statlige gjennom folketrygden og én er kommunal – for å få en hensiktsmessig fordeling av disse pengene, slik at det kan gi en god støtte til familier som er i en vanskelig situasjon.
Laila Dåvøy (KrF) [11:54:27]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg vil sitere tidligere statsråd Bjurstrøm, som i 2011 sa her i Stortinget:
«Praksisen er lagt om, og jeg kan ikke nå garantere at alle som har fått pleiepenger tidligere, vil fortsette å få det med den nye ordningen.»
Det som er problemet her, er at Nav definerer kronisk sykdom som varig allerede etter to år. Da er det svært mange som faller utenfor retten til pleiepenger, og det er en del kroniske sykdommer – ikke minst ME, som nå heldigvis er tatt inn på denne listen – som kan vare lenger enn to år. Disse barna kan være meget syke, også etter at det har gått to år etter at de fikk sykdommen. Disse barna kan jo ikke være alene hjemme. Er det da bedre at det kommer fremmede inn i hjemmet enn at f.eks. foreldrene videre får pleiepenger? Jeg er ute etter at man faktisk også den gangen kunne ha endret regelverket.
Statsråd Anniken Huitfeldt [11:55:30]: Det er jo nettopp behovet for å få vite om det er behov for å endre regelverket som ligger til grunn for Kaasa-utvalgets arbeid, og som vi vil følge opp, for det finnes også andre stønader for den gruppen som Laila Dåvøy snakker om, nemlig omsorgslønn og hjelpestønad. I noen tilfeller kan det være rett stønad for de familiene som har blitt fratatt pleiepenger, for det skal ikke være en varig stønad slik regelverket er i dag.
Laila Dåvøy (KrF) [11:56:00]: Jeg antar at statsråden vet at omsorgslønn og hjelpestønad ikke på noen måte kan kompensere for pleiepenger dersom man snakker om svært, svært syke barn. Sissel Berg Haveraaen har i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 14 i år skrevet en veldig god artikkel om endringene som har skjedd innenfor dette med pleiepenger de siste årene, og hun sier:
«Dette har ført til flere begrensninger som følge av paragrafenes definisjon av varig, alvorlig sykdom, startfasen av en sykdom, progredierende sykdom og gradering av tilsyn.»
Jeg vil spørre statsråden helt direkte, for Kaasa-utvalget kommer ikke med noen særlige forslag til endringer, og de bruker også begrepene «varig, alvorlig sykdom», på samme måte som Nav gjør i dag. Vil statsråden love meg å vurdere kapittel 9, slik at pleiepenger kan ytes så lenge det er nødvendig, uavhengig av diagnose og varighet når barnet må ha døgnkontinuerlig hjelp fra foreldrene – også om natten? Da kan jo ikke foreldrene gå på jobb.
Statsråd Anniken Huitfeldt [11:57:07]: Da må vi i tilfelle se på inngangskriterier for disse pleiepengene, for det som er forskjellen på pleiepenger og andre typer offentlige stønader, er jo at disse er basert på de samme prinsippene som sykepenger, nemlig 100 pst. dekning. Dette er en stønad som heller ikke reguleres i forhold til G, slik at hvis du får pleiepenger når barnet er 2 år og får det til barnet er 18, vil det i utgangspunktet ikke være en stønad som er regulert. Så jeg mener at en skal se disse stønadene i en sammenheng – både omsorgslønn, pleiepenger og hjelpestønad – men vi kan ikke videreføre dette som en varig ordning med de inngangskriteriene som er for denne støtten i dag.