Robert Eriksson (FrP) [11:32:06]: Jeg har følgende spørsmål til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren:

«Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gjennomførte en praksisendring våren 2012 vedrørende utsettelse av pappapermisjon. Men fortsatt er det slik at en gruppe fedre taper på alle fronter. Det gjelder de som har fått et nytt barn før praksisendringen trådte i kraft.

Vil statsråden legge til rette for at praksisendringen med tilbakevirkende kraft også blir gjeldende for de som fikk nytt barn før de rakk å ta ut pappapermisjon for det forrige barnet?»

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [11:32:44]: La meg først få takke for spørsmålet, og understreke at det ikke må være tvil om at jeg og regjeringa vil at flest mulig fedre skal få mulighet til å være sammen med barna sine.

Som representanten viser til, har en del fedre først fått avslag på søknad om uttak av fedrekvoten fordi de har søkt om utsettelse for seint. Regjeringa ønsker at så mange som mulig skal ta ut foreldrepenger som de har krav på. BLD ga derfor i juli 2011 instruks til Arbeids- og velferdsdirektoratet om å vise smidighet i disse sakene. Departementets retningslinjer er seinere presisert og utdypet. På bakgrunn av denne oppmykinga av kravene til søknad fikk mange flere fedre mulighet til å ta ut foreldrepenger i 2011 og 2012.

Departementet og etaten har strukket seg så langt som mulig innenfor gjeldende regelverk. Regelverket setter noen grenser, som at foreldrepengene må tas ut før barnet fyller tre år. Loven har en bestemmelse om at stønadsperioden for foreldrepenger løper sammenhengende. Det innebærer at dersom far ikke tar ut sin del av foreldrepengene rett etter at mor har avsluttet sitt uttak, faller hans foreldrepengedager bort fortløpende, med mindre han på forhånd har søkt om utsettelse og dokumentert at vilkårene for utsettelse er til stede.

Jeg vil om kort tid sende på høring et forslag om å endre denne bestemmelsen. En endring vil innebære at det ikke lenger er fare for at noen mister foreldrepenger fordi de ikke har søkt om utsettelse. Ikke minst vil en lovendring gi foreldrene større fleksibilitet og mulighet til selv å velge når foreldrepengene skal tas ut.

Jeg vil understreke at departementet har hatt tett kontakt med Arbeids- og velferdsdirektoratet for å sikre at fedre ikke mister retten til fedrekvote på grunn av forhold ved Navs saksbehandling. Departementet forutsetter at sakene blir håndtert på en mest mulig smidig måte innenfor gjeldende regelverk. Jeg vil også nevne at etaten har gjennomført ulike informasjonstiltak for å sikre at fedre får tilstrekkelig informasjon om rutiner og frister, slik at de kan søke i tide, sjøl om det ikke kommer til å bli et like stort problem nå som før.

Det kan finnes saker der Arbeids- og velferdsetaten ikke lenger har grunnlag for å innvilge foreldrepenger. Foreldrene vil da kunne sette fram krav om erstatning hvis de mener at det er forhold ved Navs saksbehandling som har ført til at de ikke får ta ut foreldrepenger. Nav må vurdere hver enkelt sak for seg. Jeg er blitt gjort kjent med at Arbeids- og velferdsetaten nå har en slik sak til behandling, hvor man har håp om en minnelig løsning. Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet vil en slik løsning også være aktuell i tilsvarende saker, uten at jeg har kjennskap til de sakene.

Jeg mener fedrekvoten er et viktig gode for både barn, far og mor, og jeg er opptatt av at flest mulig fedre får ta ut fedrekvoten – og gjerne mer enn fedrekvoten. Jeg legger til grunn at Arbeids- og velferdsetaten strekker seg så langt den kan innenfor gjeldende regelverk, slik at så mange som mulig kan ta ut foreldrepenger.

Robert Eriksson (FrP) [11:35:35]: Jeg takker for svaret.

Bakgrunnen for mitt spørsmål er at jeg ble kjent med en historie til en far som mistet pappapermen høsten 2011, og klaget inn saken hos Nav. I likhet med mange andre fikk han medhold våren 2012, men pappaen mistet likevel retten da han fikk barn nummer to, fordi han ikke hadde rukket å ta ut pappapermen for barn nummer en.

Like før helgen, etter at jeg sendte inn spørsmålet og det ble kjent for Barne- og likestillingsdepartementet, ble jeg også kjent med at saken ble omgjort i Nav, og at man skulle finne en erstatningsordning, sånn som statsråden peker på. Det er jeg glad for, og det synes jeg er positivt.

Mitt spørsmål vil da være: Vil alle i samme situasjon, som ikke har rukket å ta ut pappapermen for barn nummer en før man har fått barn nummer to, få en tilsvarende erstatning, og hvor høy vil den erstatningen bli – vil det bli kompensert fullt og helt for det som man taper av foreldrepenger?

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [11:36:40]: Jeg er nødt til å understreke at når det gjelder behandling av disse sakene, er det Navs ansvar. Det vi har vært veldig tydelige på fra departementets side, er for det første at fedre som ikke har søkt på den måten de burde ha søkt, likevel skulle få oppfylt sine rettigheter.

Når det gjelder muligheten for å gi tilbakevirkende kraft, setter regelverket og loven noen skranker for det, som gjør at jeg ikke kan gå lenger enn det jeg har gjort i mitt svar. Jeg kjenner heller ikke til variasjonen i de sakene som representanten henviser til – jeg vet ikke hva som er felles for dem, og hva som er ulikt, for jeg kjenner ikke enkeltsakene. Men jeg forutsetter at Nav vil behandle disse på en fleksibel måte. At andre som eventuelt vil søke om erstatning, gjør det til Nav, med bakgrunn i at det f.eks. har vært sendrektighet fra Navs side, dersom det er tilfellet.

Robert Eriksson (FrP) [11:37:40]: Jeg registrerer at statsråden sier at det er Navs ansvar, men når det gjelder erstatningens størrelse, er vel det mer et politisk ansvar, og jeg hadde forventet at statsråden hadde gjort seg noen tanker og refleksjoner om det.

Men jeg har også et annet spørsmål: I det tilfellet som jeg peker på, har det tatt ett år med saksbehandling og klaging frem og tilbake i Nav-systemet før vedkommende har fått omgjort saken sin. Statsråden peker på smidighet i Nav-systemet, men ett år med krangling mellom personen og Nav viser vel ikke akkurat noen stor smidighet.

Mitt spørsmål blir: Er det kun fordi presse og politikere bruker riksmedia at Nav og departementet snur i disse sakene? Hvis det er tilfellet, hvilken rettssikkerhet er det overfor alle dem som ikke får prøvd sine saker i riksmedia? Spørsmålet blir da: Hvordan vil statsråden sikre at alle har den samme rettssikkerheten, og at man slipper å gå via media og rikspolitikere for å få sine krav igjennom?

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [11:38:45]: Blant annet ved ikke å gå inn i enkeltsaker. Derfor har jeg også holdt meg langt unna å kommentere enkeltsaker, fordi det er viktig at de som har ansvaret for enkeltsaker, gjør den jobben.

Men det vi har vært tydelige på overfor Arbeids- og velferdsdirektoratet, som vi kan instruere, er at man skal vise smidighet. Vi har hatt noen runder, som representanten kanskje er kjent med, knyttet til akkurat dette. Vi har landet det spørsmålet – og man skal være smidig.

Så er det samtidig sånn at Nav har veldig mange saksbehandlere, og at dette er et veldig komplisert regelverk. Opplæring av saksbehandlere er helt vesentlig. Nye IKT-systemer, som vi er i gang med å få på plass, er helt vesentlige, og også et mer forenklet regelverk. For det er et faktum at en del fedre ikke har forstått regelverket. Vi har tenkt sånn at det er viktig at fedre får muligheten til å være sammen med barna sine. Vi har valgt å se gjennom fingrene med at en del fedre ikke har søkt sånn som de skulle ha gjort etter regelverket, og det er fordi vi syns det er viktigere at de får muligheten til å være sammen med barna sine, enn at vi driver regelrytteri på akkurat dette punktet.

Men det kommer altså endringer og forenklinger som vil gjøre dette enklere i framtida.