Sakene nr. 8 og 9 ble behandlet under ett,.

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 10 minutter og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Alf Egil Holmelid (SV) [17:56:50]: (ordførar for sakene nr. 8 og 9): Her skal vi, som det blei sagt innleiingsvis, behandle to representantforslag. Begge gjeld forenkling – det eine med 30 konkrete og til dels detaljerte forslag, det andre gjeld korleis ein skal måle resultatet av forenklingsarbeidet.

Det er brei semje i komiteen om at forenklingsarbeidet er viktig for næringslivet. Vi skal ha ein velfungerande offentleg sektor, med lover og reglar som fremmar sunn konkurranse, og som tek vare på viktige samfunnsmessige omsyn. Samtidig er det viktig at vi ikkje påfører næringslivet unødvendige kostnader gjennom det regelverket og det rapporteringssystemet vi etablerer.

Eg reknar med at mindretalet sjølv går igjennom korleis dei ser på og grunngjev sine forslag, så eg skal i det vidare i hovudsak konsentrere meg om å presentere synspunkta til fleirtalet.

Mange regjeringar har snakka om forenkling, men denne regjeringa set konkrete mål for arbeidet. Dei administrative kostnadene til næringslivet skal reduserast med 10 mrd. kr innan utgangen av 2015. Regjeringa har gjennomført ei rekke tiltak, og sentralt står ei kraftig satsing på digitalisering av offentleg sektor. Digitalisering av offentleg sektor er eit veldig viktig grep, både for å redusere arbeidet og byråkratiet for bedriftene og for å auke kvaliteten i kommunikasjonen mellom offentleg sektor og næringslivet.

Eg skal nemne nokre eksempel på kva som er gjort, og kva som har gitt store økonomiske konsekvensar for næringslivet: Elektronisk Dialog med Arbeidsgivare – EDAG – har spart næringslivet for ein halv milliard kroner, digitalisering av bedriftsetablering gjennom Altinn utgjer ei innsparing på 200 mill. kr, elektronisk faktura har ført til ei innsparing på 100 mill. kr og elektronisk skattekort har spart næringslivet for 70 mill. kr. Så det er gjort ganske mykje når det gjeld digitalisering, som kanskje er eitt av dei viktigaste grepa vi kan gjere for å spare næringslivet for unødvendig byråkrati, og dermed unødige kostnader. Det skjer stadig vekk nye ting på dette området – eg kan nemne at innafor Helsetilsynet er det òg gjort eit stort digitaliseringsgrep, som bl.a. er viktig for å redusere kostnadene til eksportnæringa i samband med eksport av fisk.

I det første representantforslaget blir det presentert 30 til dels svært detaljerte forslag til forenkling. Alle forslaga er kommenterte i detalj i brev frå nærings- og handelsministeren. Det er også kommentert noko meir summarisk frå fleirtalet i komiteen i innstillinga. Eg rekk ikkje å gå inn på og gjenta argumenta her. Eg vil berre summere opp med å seie at som eg har peika på, er ein del av forslaga allereie godt i gang, bl.a når det gjeld det som skjer innan digitalisering. Ein del av dei andre forslaga er allereie behandla i Stortinget og avvist.

Det går fram i brevet frå næringsministeren at forslaga vil ha ulik relevans for det vidare arbeidet med forenkling, men at dei alle – i ulik grad – vil bli vurdert i det vidare arbeidet med forenkling, og difor foreslår fleirtalet at vi legg alle forslaga ved møteboka.

Det andre representantforslaget gjeld rapportering av forenklingsarbeidet. Forslagsstillarane ønskjer at vi skal utarbeide ein rapport kvart halvår. Måling av innsparing ved forenkling, etter den såkalla standardkostmetoden, er ganske kostnadskrevjande. Det har tidlegare erfaring vist. Samtidig som sjølve målemetoden er kostnadskrevjande, så er det den langsiktige effekten vi ønskjer å oppnå med innsparingstiltaka, med forenklingsarbeidet. Difor kan det diskuterast om det er kostnadseffektivt å ha ei hyppig måling av effektar som er langsiktige og som har store tidskostnader. Difor er det grunn til å stille spørsmål ved den hyppigheita som her er foreslått. Det er også grunn til å merke seg at ein av grunnane til at vi treng forenkling, at vi har mye byråkrati ute hos bedriftene, er at veldig mange etatar ønskjer meir måling. Og difor er det kanskje litt paradoksalt at dei som ønskjer å styrkje forenklingsarbeidet, vil ha ekstra hyppige målingar. På den andre sida så skal vi ha eit relevant målesystem, og ministeren har sagt at han er villig til å sjå på det framover.

Ingrid Heggø (A) [18:02:14]: Saksordføraren gjorde på ein fortreffeleg måte greie for begge desse sakene, og eg er sjølvsagt einig i det han sa.

Det er 30 forenklingstiltak, og så er det eit Dokument 8-framlegg som etter mitt syn er det motsette av eit forenklingstiltak, for det er eit forslag om oftare rapportering og måling.

Det er alltid fornuftig å vurdera forenklingstiltak, men det bør gjelda i alle ledd, òg innanfor offentleg sektor og statsbyråkratiet. Vi kan jo bruka oss sjølve som eksempel. Ein ønskjer å redusera offentleg byråkrati, og det vert til og med skore til dels ofte og mykje ned på løyvingane til administrasjonen i dei forskjellige budsjettforslaga.

I DN kunne vi for to dagar sidan lesa at Framstegspartiet hadde stilt 870 spørsmål til Finansdepartementet vedkommande budsjettet. Eit av spørsmåla var: «Hva er det dummeste bistandsprosjektet som Norge støtter»? I eit anna spørsmål, som Framstegspartiet hadde sendt inn i slutten av oktober, lurte partiet på «om regjeringen har vurdert å nedsette et nytt Holden-utvalg for å se på lønnsdannelsen i Norge». Ein dryg månad tidlegare hadde regjeringa sendt ut ei pressemelding om at eit slikt utval skulle setjast ned, og utvalet var òg omtalt i dei budsjettdokumenta som Framstegspartiet stilte spørsmål om. Vel, det kan kanskje lønna seg for oss alle å tenkja oss litt om av og til, og ha med seg at forenkling i alle ledd faktisk vil spara samfunnet for ein god del ressursar.

Eg meiner ikkje at vi skal ha noka avgrensing på talet på spørsmål ein kan senda i samband med budsjett. Det må ikkje misforståast, for eg meiner vi må ha det slik vi har det i dag, men det kan vera lite hensiktsmessig å foreslå nye kontrolltiltak og nye rapporteringstiltak utan å tenkja seg om ein ekstra gong.

Det er eit sentralt mål for regjeringa å skapa og ta vare på arbeidsplassar. Ja, eg er veldig glad i og veldig opptatt av små og mellomstore bedrifter, akkurat som Arbeiderpartiet er. Historia vil jo visa at vi har lykkast med å få små og mellomstore bedrifter til å blomstra og levera, men det betyr ikkje at det ikkje er utfordringar. Både marknaden og situasjonen i Europa gjev grunn til uro. Forenkling er eit viktig verktøy for å betra konkurranseevnen til bedriftene og også til offentleg sektor. Samtidig må vi finna ein balansegang mellom nødvendig rapportering på den eine sida, som vi må behalda, og unødvendig dobbelrapportering på den andre sida, som vi kan ta vekk.

I denne saka brukar ein 54 mrd kr, som næringslivet har som krav på seg til å følgje opp rapportering og skjemaer, og ein viser til at fleire land i Europa har eit forenklingsmål på 25 pst. Eg er litt usikker: 25 pst. av kva? For det er, som eg har sagt før, ein god del som vi faktisk ønskjer – og må ha – rapportering på. Og eg trur ikkje ein augneblink på at Høgre eller Framstegspartiet ville stått opp for regjeringa viss det hadde komme medieoppslag om misbruk, som hadde vorte avdekka, og sagt at misbruk, ja, det må ein rekna med når ein har forenkla såpass. Nei, då trur eg heller at ein hadde stått opp og sagt: Manglande kontroll og forslag om fleire kontrolltiltak og auka rapportering! Det er eg ganske trygg på hadde komme.

Eg vil nemna litt om forenkling innan offentleg sektor og byråkratiet. Når det gjeld frigjering av ressursar ved smart bruk av IKT-verktøy og digitaliseringsprogrammet, så kom det 1 mrd. kr til dette i årets budsjett.

Nokre av dei verkeleg viktige områda er f.eks. IKT-modernisering i Nav, EDAG – Elektronisk dialog med arbeidsgivar. EDAG gjer at arbeidsgivar berre gjev éin rapportering om tilsetting, lønn og trekk per tilsett. Forenklinga er berekna til å gje arbeidsgivarar årlege innsparingar på minst 500 mill. kr. Det synest eg er flott! Med EDAG vil innbyggjarane dessutan kunne få raskare og meir korrekte ytingar frå Nav.

Altinn 2 er det neste eg vil nemna. Altinn skal stabiliserast og videreutviklast, slik at løysinga kan brukast av fleire, og til meir. Ein kan seia mykje om problema i Altinn, men ein kjem ikkje bort frå at Altinn er ein suksess og ei fellesløysing med eit enormt potensial. Felles digital postkasse kan nemnast. Dette er ei felles løysing for digital post til innbyggjarane og næringsliv. Dette betyr forenkling både for brukarane og for forvaltinga.

Eg har ikkje gått inn på gjennomførte forenklingstiltak, men eg vil minna om Høgre-mannen og dåverande NHO-sjef Bernander sine ord: «Tidenes forenklingstiltak». Det han snakka om da, var bortfallet av revisjonsplikt for små selskap. Vi har seinare komme med fleire nye forenklingstiltak.

Det er eit ambisiøst mål som regjeringa har sett seg – eit forenklingsmål på 10 mrd. kr innan 2015. Og vi er faktisk godt i gang: Forenklinga er hittil på om lag 3 mrd. kr – det er enormt mykje spart for næringslivet vårt. Og det kjem meir. Det er sett i gang utruleg mange tiltak som på sikt vil gje utslag i sparte utgifter for næringslivet og for samfunnet.

Harald T. Nesvik (FrP) [18:08:24]: Vi har også tidligere i dag diskutert små og mellomstore bedrifter, så dette blir jo i forlengelsen av den debatten.

Det blir i dag fremmet 30 forslag i den ene saken og ett i den andre.

Som jeg sa i mitt forrige innlegg, så utgjør små og mellomstore bedrifter – altså med mindre enn 100 ansatte – mer enn 99 pst. av nevnte bedrifter i Norge.

Vi hører stadig påstander knyttet til mye man har forenklet, og det vises til de 3 mrd. kr, men de 3 mrd. kr er i hovedsak knyttet til revisjonsplikten, og så er det knyttet til aksjekapitalen – som de senket. Det store spørsmålet som mange stiller seg, er hvorvidt den senkingen av aksjekapitalen er et forenklingsforslag eller om det er et besparelsesforslag. Jeg vil påstå at det er det siste. Det er en besparelse for bedriftene å starte opp, og det er jo enklere for bedriftene å starte opp, men det er vel kanskje ikke mindre papirarbeid enn om det var hundre tusen eller tretti tusen.

Men statsråden skal ha ros for én ting, og det er at man har begynt, og det synes jeg er positivt. Men vi har relativt store utfordringer foran oss. Vi har et Altinn-system som det ligger veldig gode tanker bak, men flere ganger når man virkelig har hatt behov for å bruke tjenesten, har systemet brutt sammen – dette i en tid da man skulle tro at man hadde klart å fange opp sånne ting gjennom de prosjektarbeidene man har gjort. Nå er det bevilget mer penger til å få dette opp å gå på en skikkelig måte, og det tror jeg de fleste av oss ser fram til.

Når det gjelder forslaget knyttet til rapportering: Hvorfor er det så viktig med rapportering? Representanten Heggø mente at det ikke er et forenklingsforslag, snarere tvert imot mer rapporteringer. Men hvis man skal ha noe å måle ut fra, vite hvor man har kommet og gi andre muligheten til å prøve om det faktisk er tilfelle, må man ha noe å se det opp mot. Nå påstår man at man har kommet til 3 mrd. kr. Det er det man rapporterer, og det har man også rapportert de siste årene. Det er altså ikke kommet noen andre tall enn det som er knyttet opp mot revisjonsplikten og nedsettelse av aksjekapitalen. Det er langt fram til målet på 10 mrd. kr.

Jeg håper at man kan få fortgang i dette arbeidet. Det er viktig at man rapporterer, for det vil si at vi kan få gode debatter og innspill nettopp til nye måter og nye forslag som vi kan komme videre med. For det er viktig for de små og mellomstore bedriftene at hverdagen deres blir enklere å håndtere. Når gründeren starter opp sin virksomhet, er det fordi man ønsker å skape noe. Det er fordi man ønsker å bruke sin kompetanse og sin arbeidskraft til å skape en arbeidsplass og gjøre et levebrød ut av den. Noe av det siste man ønsker, er at den hverdagen skal gå med til å sitte ned og skrive og innrapportere stadig vekk nye skjemaer.

Jeg ser fram til den dagen Altinn er skikkelig oppe og går, der det er en fullgod løsning som innebærer at man én gang i året kan sende inn et skjema til det offentlige, og at man i påfølgende år bare følger opp endringene. Da er det de offentlige etatene selv som må gå aktivt inn og hente fra den databasen den informasjonen som man faktisk trenger. Det er forenkling.

Representanten Heggø var inne på det som skjer i offentlig sektor. Det er veldig positivt, men da må vi også begynne å se noen resultater i nedbyggingen av byråkratiet i det offentlige, f.eks. at man i stedet for å bruke masse tid når det kommer inn en søknad om å få bygge en garasje – bruke lang, lang tid med stadige skjemaer mellom etatene for å prøve å finne grunner til å si nei til denne garasjen – heller bruker litt tid på å sørge for å stemple denne saken som OK, og sender den ut så vedkommende kan få bygd denne garasjen sin.

Det er mye vi kan gripe fatt i, men nok en gang må jeg bare si at dette er litt utrolig – vi hadde 24 forslag i forrige sak, og vi har 31 forslag som ligger her nå. Man har fra regjeringens side ikke klart, på ett eneste av disse forslagene, å si: Ja, dette er vi enig i, dette kan være en vei å gå – så dette vedtar vi. Nei, det klarer man ikke. Men som i forrige sak bruker man veldig mye tid og ressurser på nærmest å lete etter en grunn til å si nei, i stedet for å strekke ut en hånd og si at ja, dette er faktisk en god idé. Det burde være mulig, det også.

For det skjer faktisk i denne sal fra opposisjonens side. Det skjer mang en gang at regjeringen kommer med en proposisjon, og at Stortinget sier ja. Det er ikke nødvendigvis slik at Stortinget hver eneste gang må prøve å finne en grunn til å si nei, selv om det er det inntrykket man sitter igjen med etter disse sakene vi har til behandling i dag.

Det er nytteløst å prøve å overbevise regjeringspartiene. Det har vi prøvd før. Det har vist seg ikke å fungere. Det kommer ikke til å fungere i dag heller. Man har bestemt seg for at man skal stemme mot. Derfor føler jeg at i stedet for å kaste bort tiden min til opposisjon får vi heller prøve å fortelle utad hva disse forslagene dreier seg om, og jeg tar herved opp de forslagene som er inntatt i de to innstillingene vi nå behandler.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [18:15:21]: Næringslivet i Norge består i hovedsak av små og mellomstore bedrifter, mange av dem familieeide gründerbedrifter som ofte kjemper seg opp og fram fra null. Spesielt for disse bedriftene er rapporteringskrav, skjemaer og regelverk som er svært tidkrevende og tyngende. Mange opplever at de møtes med mistenksomhet og kontroll.

For disse bedriftene utgjør skjema- og rapporteringsveldet fra myndighetene store kostnader. Den totale årlige byrden for å etterleve skjemaveldet for bedriftene er i dag på hele 60 mrd. kr.

Høyre har lenge ønsket et enklere regelverk som bidrar til at næringslivet kan fokusere på sine primæroppgaver, som er å skape verdier og trygge arbeidsplasser. Bedriftsledere har faktisk viktigere ting å foreta seg for bedriften enn å sitte i timevis og fylle inn skjemaer med informasjon som det offentlige har fått tidligere.

I 2002 fremmet regjeringen Bondevik II en handlingsplan for Et enklere Norge. I ettertid ble planen fulgt opp med nye forenklingsmål for perioden 2005–2009. Daværende næringsminister Børge Brende satte et klart mål: Næringslivets administrative kostnader skulle reduseres med 25 pst. innen 2012. Landet fikk regjeringsskifte, og planen ble i svært liten grad fulgt opp.

Den rød-grønne regjeringen har nå regjert i snart to stortingsperioder. De har etter mye press fra næringsliv og opposisjon lovet å forenkle med ca. 10 mrd. kr – 5 mrd. kr i inneværende stortingsperiode og 5 mrd. kr i neste. Næringsministeren gir i media inntrykk av at de har gjort mye. Sannheten er dessverre at det skjer svært lite, og at man er langt unna målet som Høyre og Bondevik II-regjeringen satte seg i 2002.

I løpet av snart åtte år i opposisjon har Høyre fremmet mange forenklingsforslag som regjeringen har stemt ned. Dessverre vil vi oppleve det samme her i dag. Dette er svært synd.

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar for seg flere viktige og helt konkrete forenklingstiltak, skissert av bl.a. NHO, Regnskapsførernes forening og Revisorforeningen. Det er her snakk om mange gode forenklingsforslag som ikke vil bidra til å forringe verdien av det offentliges innhenting av informasjon. En samlet opposisjon ønsker med dette å lette byrden og gjøre hverdagen enklere for små og mellomstore bedrifter. For Høyre er det viktig at bedriftenes møte med det offentlige byråkratiet blir så enkelt som mulig.

Ny og bedre teknologi gir stadig nye muligheter, og utviklingen går i dag svært raskt. Det er derfor pinlig at mesteparten av det offentlige Norge er i ferd med å sakke akterut. Dårlige IKT-løsninger koster, i form av unødvendige systemer. Det koster frustrasjon og byråkrati. Helse-Norge, har vi nå fått vite, har tatt i bruk faksen igjen. Det forteller litt om den utviklingen vi er inne i.

Altinn er myndighetenes løsning for innrapportering og dialog med bedriftene. Regjeringens satsing på Altinn må derfor gjøres langt mer profesjonell og brukervennlig. Intensjonen med Altinn er å gi bedriftene mulighet til å oppfylle en rekke oppgaveplikter elektronisk. Med dagens teknologi er det mulig å lage skreddersydde løsninger for bedre oppgaveflyt i portalen, og bedriftene vil være garantert at det er riktig skjema som blir sendt inn.

Når Riksrevisjonen i sine merknader karakteriserer svakhetene ved den eksisterende Altinn II-løsningen som alvorlige, må regjeringen og Stortinget ta det på største alvor. Det haster med å redusere behovet for dobbeltrapportering, og det haster med forenkling av tollprosedyrer. Det er bekymringsfullt at brukervennlighet for bedriftene i møte med det offentlige ikke blir prioritert i nevneverdig grad av den rød-grønne regjeringen.

Det vi ser, er at de rød-grønne er mer opptatt av å forsvare systemene fremfor å tilrettelegge for enkeltbedrifter og enkeltmennesker. På dette området er det et klart behov for nye ideer og bedre løsninger, noe en ny borgerlig regjering best kan sørge for.

Så til resultatmåling: Det er skuffende – som sagt – at regjeringen etter så mange år med makt og ansvar, ikke har tatt videre målene i Et enklere Norge, som ble fremmet av Børge Brende under Bondevik II-regjeringen. Spesielt ille er det å oppleve at Norge er en sinke, mens de borgerlige regjeringene i Danmark og Sverige allerede har kommet langt i å redusere næringslivets administrative kostnader. Begge landene har som mål å kutte med 25 pst.

I august 2011 – seks år etter at de rød-grønne tok over i regjering – presenterte statsråd Giske i en pressemelding følgende konkrete mål for reduksjon av de administrative kostnadene for næringslivet:

«Fra 1.1.2011 til 1.1.2016 skal kostnader bedrifter har for å følge opp myndighetspålagte rapporteringskrav reduseres med hele 10 milliarder kroner. Det tilsvarer en reduksjon på omtrent 20 prosent av dagens nivå. Om lag halvparten av kuttene skal gjøres i inneværende stortingsperiode.»

Forenkling er et langsiktig arbeid. Vi registrerer at regjeringen ikke bruker korrekte mål når den allerede nå rapporterer fremgangen i forenklingsarbeidet. I en nyhetssak fra Nærings- og handelsdepartementet datert 18. oktober 2012, hevdet statsråden at det allerede er forenklet for 3 mrd. kroner. Dette tallet gir ikke et korrekt bilde, bl.a. blir besparelsen ved opphevelse av revisjonsplikten for enkelte selskaper overestimert.

Samtidig opplever vi at statsråd Giske, sammen med statsminister Stoltenberg, reiser rundt til næringslivet og skryter av at de er på god vei når de blir møtt med massive krav om forenkling fra bedriftene. Dette opplevde vi senest under et besøk i Ålesund, der statsråden hevdet at det er spart 2 mrd. kr bare på å sløyfe revisjonsplikten for små bedrifter og redusere krav til aksjekapital for nye bedrifter. Når det gjelder revisjonsplikten, ligger nok tallet nærmere et sted mellom 1,2 og 1,8 mrd. kr – i hvert fall ikke på 2 mrd. kr. At innskuddskravet til stifting av aksjeselskap er redusert fra 100 000 kr til 30 000 kr, er positivt, men det blir feil om statsråden hevder at dette er en milliardforenkling. I realiteten er dette kun en endring over balansen, det er ikke sparte skjemaveldekostnader.

Det er positivt at den rød-grønne regjeringen har lært litt av den forrige borgerlige regjeringen og har videreført ideen om å sette forenkling på dagsordenen, men det er skuffende at det har tatt så lang tid å vise reell handling. Jeg vil anbefale statsråden og regjeringen å intensivere forenklingen. Samtidig må de lære seg ikke å justere tallene for at det skal se ut som om de holder sine løfter.

Dette er overhodet ikke noe som Høyre er alene om å mene eller si, for Dagens Næringsliv skrev 23. oktober:

«Giske bør være mindre opptatt av å beregne innsparinger av ikke gjennomførte tiltak og flinkere til å gjøre konkrete forenklinger.»

Høyre er som sagt skuffet over at regjeringen har brukt så mange år og fått til så lite. Høyre lover å fortsette den viktige jobben med å forenkle skjemaveldet for næringslivet så snart vi kommer i regjering igjen.

For å få klarhet i virkningene av grep som tas, bør målet om reduksjon av administrative kostnader sammenstilles med løpende målinger av oppnådd forenkling. Løpende målinger bør presenteres to ganger i året, f.eks. ved fremleggelsen av statsbudsjettet om høsten og revidert nasjonalbudsjett om våren. Målingene bør baseres på standardkostnadsmetoden og gi en god forklaring av tallmaterialet som ligger bak utregningene. Dette er et tips til statsråden, for uten å ha et godt kart, aner man ikke hvor man befinner seg i terrenget.

Irene Lange Nordahl (Sp) [18:24:53]: Innledningsvis kan det være fristende å antyde at opposisjonen kanskje har tatt vel mye Møllers tran når vi hører elendighetsbeskrivelsen de her framsetter. Jeg må si jeg ikke kjenner meg igjen i den beskrivelsen.

Så til selve saken: Senterpartiet er opptatt av å legge til rette for næringslivet, og vi er opptatt av forenkling og å unngå unødvendig byråkrati. Forenklingsarbeidet er viktig for å redusere kostnader for næringslivet. Senterpartiet er derfor positive til at det er satt i gang en rekke tiltak for å bidra til nettopp dette, og vi er aktive pådrivere for å oppnå stadig mer forenkling både for næringslivet og for folk flest i det daglige. Effektive rapporteringsrutiner med mest mulig gjenbruk av data og et funksjonelt regelverk medvirker til et effektivt næringsliv. Det er derfor viktig å videreføre og styrke det forenklingsarbeidet som er i gang.

Forenklingsarbeidet må ha fokus på konkrete resultat og konkrete innsparinger for bedriftene. Forenklingen må bidra positivt til verdiskapingen, samtidig som vi har et regelverk som tar vare på viktige samfunnsmessige hensyn. Det som imidlertid er viktig å unngå, er unødvendig dobbeltrapportering. Det er noe både Senterpartiet og næringslivet er opptatt av.

For øvrig viser jeg til brev til komiteen fra næringsministeren, der det blir vist til en rekke viktige forenklingstiltak som er satt i verk. Dette gjelder bl.a. reduksjon i kravet til minste aksjekapital og at det nå er anledning til å velge bort revisjon for de minste aksjeselskapene – tiltak som har vært etterlyst fra næringslivet i lang tid. Denne regjeringen har gjort noe med det. Med respekt å melde: Det må selv opposisjonen erkjenne. Senterpartiet viser også til satsingen på elektronisk rapportering gjennom Altinn, som framgår i en av merknadene.

Senterpartiet er opptatt av å konkretisere forenklingsarbeidet og følge opp resultatene over tid. I denne sammenheng er det viktig å finne hensiktsmessige måter å vurdere resultatene på, slik næringsministeren understreker i sitt brev til komiteen. Jeg viser for øvrig til brev fra statsråden der konkrete vurderinger av alle de 30 delforslagene er gjort.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [18:27:25]: Nok en gang behandler vi forslag fra opposisjonen som vil bidra til forenkling og bedre vilkårene for de mange bedriftene som bidrar til velferd og verdiskaping i Norge. Nok en gang stemmer regjeringen ned forslag som vil bedre konkurransekraften til norske bedrifter og gi en enklere hverdag for det norske næringslivet.

Det er et betydelig behov for forenkling for de mange bedriftene. Mange offentlige regler, skjema og påbud fører til unødvendige rapporteringskrav og kompliserte regelverk, og det brukes altfor mye krefter og penger på å gjøre dette arbeidet. Totalt utgjør administrasjonskostnadene knyttet til rapportering og skjema ca. 60 mrd. kr. Kristelig Folkeparti ønsker å forbedre de grunnleggende rammevilkårene for verdiskaping, slik at Norge også i fremtiden kan tilby innbyggerne gode velferdstjenester. Da er det avgjørende at vilkårene for næringslivet fremmer vekst og ikke tynger selskapene. Kristelig Folkeparti vil føre en økonomisk politikk som fremmer næringsutvikling, vekst og nyskaping, og som gir forutsigbarhet for dem som vil investere i norske arbeidsplasser.

Det er behov for å bedre vilkårene gjennom tiltak for et enklere arbeidsliv, bedre vilkår for verdiskaping, enklere hverdag og bedre samhandling mellom offentlig sektor og privat næringsliv. Forslagene vi behandler i dag, er fremmet samlet fra alle opposisjonspartiene. Dessverre ser vi at regjeringspartiene ikke viser vilje til å prioritere tiltak som vil føre oss et godt stykke på vei mot regjeringens eget mål om forenklinger tilsvarende netto reduksjon i administrative byrder på 10 mrd. kr innen 2015. Allikevel ønsker ikke regjeringen velkommen forslag som vil hjelpe dem mot deres eget mål. For meg virker det ganske uforståelig.

Inge Hallgeir Solli (V) [18:30:01]: For Venstre har forenkling for norsk næringsliv vært en svært viktig sak i mange, mange år. Vi har foreslått – alene eller sammen med andre opposisjonspartier – en rekke forslag til forenkling de siste årene, senest i forbindelse med vårt alternative statsbudsjett for 2013. Enkelte av disse – som f.eks. fritak for revisjonsplikt for noen bedrifter, men langt færre enn antatt – har regjeringen senere adoptert, all ære for det.

Min og Venstres grunnholdning er som følger: Alle tiltak som bidrar til forenkling, er bra – punktum. Regjeringens og regjeringspartienes grunnholdning er vanskeligere å få øye på. I innstillingen skriver f.eks. flertallet at det er «viktig å få samla inn data som er nødvendige for at det offentlege skal kunne utføre sine oppgåver med høg kvalitet».

Klarere kan det egentlig ikke sies. Systemet er viktigst.

Jeg har lyst til å sitere Jens Stoltenberg i spørretimen 21. november i år:

«Hvis systemet ikke tjener mennesket på en god måte, er det noe galt med systemet – ikke noe galt med menneskene.»

Det er tydelig at regjeringspartiene ikke er helt på linje med sin egen statsminister.

Både Sverige og Danmark kan vise til gode resultater når det gjelder forenkling. Resultatene kommer fordi det er politisk vilje til å få det til. I 2007 satte den den gang borgerlige danske regjeringen i gang prosjektet «Burden Hunter» for å gjøre hverdagen enklere for danske bedrifter. Det har resultert i en betydelig økt forståelse for å gjøre hverdagen enklere for bedriftene og en kraftig reduksjon i næringslivets kostnader.

Inspirert av dette har den svenske borgerlige regjeringen satt i gang prosjektet «Förenklingsjakten». Konkret handler det om noe så logisk som følgende: Den svenske regjering har pekt ut fire ulike bransjer, hotell og restaurant, transport, handel og foredlingsindustri, som burde ha et stort vekstpotensial, men som opplever at lover, regler og rapporteringskrav er et direkte hinder for å vokse – i realiteten det samme som vi er opptatt av i det representantforslaget vi nå behandler.

Dette kunne den norske regjeringen i og for seg også ha gjort, men her stopper også likheten. I Norge ville oppdraget gått til et offentlig utvalg, som hadde brukt ett år på utredning, så et par år på høringsrunde og intern krangel i regjeringen, deretter kanskje en stortingsmelding og så kanskje en plan eller en proposisjon til Stortinget. Det høres kanskje litt flåsete ut, men dette er i realiteten en beskrivelse av saksgangen for å få avviklet revisjonsplikten for de minste bedriftene. I mai 2007 ble det nedsatt et offentlig utvalg. Først fire år senere ble det endelige vedtaket om å avvikle revisjonsplikten fattet. I mellomtiden hadde regjeringspartiene stemt mot å gjøre det samme en rekke ganger.

I Sverige gjør man det helt annerledes. Regjeringen gir oppdraget – via et kort og konsist «regeringsbeslut» på tre A4-sider – til Tillväxtverket, Sveriges Innovasjon Norge, som sammen med bedriftene innenfor disse fire bransjene skal identifisere hvordan bedriftene opplever hverdagen knyttet til aktuelle lover, regler og forskrifter, og fremme forslag som gjør hverdagen betydelig bedre og enklere. Oppdraget ble gitt 20. september i år, og allerede 31. januar neste år skal Tillväxtverket overlevere sin første delrapport til regjeringen – fire måneders effektivt arbeid.

Så skriver den svenske regjering noe interessant i sitt «regeringsbeslut»: «Förenklingsjakten» skal ha utgangspunkt i bedriftenes perspektiv og bidra til å øke forståelsen for bedriftenes hverdag. Den skal også bidra til å øke dialog og kommunikasjon mellom bedrifter og myndigheter. Gjennom dialog direkte med bedriftene vil regjeringen få økt forståelse for hvor, når og hvordan bedriftene møter problemer og unødvendig byråkrati. Oppdraget «Förenklingsjakten» er en viktig del av regjeringens arbeid med å nå målet om en merkbar positiv forandring i bedriftenes hverdag.

Dette er, for å sitere den tidligere Rosenborg-treneren Erik Hamrén, «rätt attityd». Det er denne arbeidsformen Venstre vil ha i Norge. Vi vil fristille Innovasjon Norge, slik at de ikke blir et byråkratisk verktøy for regjeringens detaljstyring, men et dynamisk virkemiddel for innovasjon og forenkling.

Statsråd Trond Giske [18:35:22]: Representantene Nesvik, Flåtten, Andersen Eide og Tenden har fremmet to representantforslag, ett med 30 forenklingsforslag og ett om resultatmåling av forenklingsløftet.

La meg aller først si at jeg setter pris på det store engasjementet fra alle partier i Stortinget for at vi skal nå det forenklingsmålet vi har satt – med konstruktive bidrag til hvordan vi kan nå det. La meg også si at vi tar imot alle gode ideer, uansett hvor de kommer fra, vurderer dem og gjennomfører dem fortløpende i så stor grad som mulig, også målt opp mot andre hensyn, som selvsagt gjør seg gjeldende når det gjelder å fjerne eller redusere regelomfanget.

La meg si noe om forenklingsforslagene. Det er ikke anledning til å gå igjennom alle 30, men jeg ønsker å berolige opposisjonen med at forslagene som er fremmet, vil bli godt ivaretatt. La meg gi noen eksempler som understreker dette.

I forenklingsforslag 2 bes regjeringen sørge for at innsendelse av skjemaer i forbindelse med sykmelding kan skje elektronisk.

Allerede fra 1. juli 2011 har det vært lagt til rette for elektronisk innsending av rapporteringsskjema og oppfølgingsplanen til Arbeids- og velferdsetaten via Altinn. Denne løsningen tilfredsstilte ikke alle deler av næringslivet. Derfor lanserte Nav, i samarbeid med leverandører av lønns- og personalsystemer, en ny tjeneste i september 2012. Tjenesten muliggjør elektronisk rapportering om oppfølging av sykmeldte gjennom innsending til Nav direkte fra virksomhetens lønns- og personalsystem.

Forslagsstillerne ber i forslagene 8, 9 og 10 om en rekke forenklinger i innrapporteringsplikter, koder og skjemaer knyttet til bl.a. lønn. Som opplyst i svarbrevet til Stortinget forventes dette å ivaretas gjennom elektronisk dialog med arbeidsgiver, EDAG.

For å sikre en enklere hverdag for bedriftene forslo regjeringen gjennomføring av EDAG i revidert nasjonalbudsjett for 2012. Prosjektet skal være ferdigstilt innen utgangen av 2015 og forventes å gi en årlig reduksjon i næringslivets kostnader på minst 0,5 mrd. kr.

I forenklingsforslag 22 bes regjeringen gjennomføre fornuftige forenklinger i henhold til Bokføringsstandardstyrets anbefalinger. Regjeringen la i mai fram endringer i bl.a. bokføringsloven og verdipapirhandelloven, hvor flere forenklinger inngikk: lemping av bokføringslovens krav om utarbeiding av spesifikasjoner, adgang til fritt å velge oppbevaringsmedium – også elektronisk lagring – og heving av grensen for prospektplikt.

Utover eksemplene jeg har nevnt her, arbeider regjeringen med flere andre forenklingstiltak. Noen av dem er også foreslått av representantene: forenklinger i aksjeloven, med utgangspunkt i Knudsen-utredningen, ytterligere endringer i bokføringsregelverket, basert på Bokføringsstandardstyrets rapport nr. 3, og endringer i konkurranseloven, med utgangspunkt i Konkurranselovutvalgets anbefalinger.

Forslagsstillerne etterlyser også resultatmåling. De foreslår at målet om 10 mrd. kr reduksjon av administrative kostnader bør sammenstilles med løpende målinger av oppnådd forenkling. Målingene skal ifølge forslagsstillerne baseres på standardkostmodellen. Representantene framholder at disse løpende målingene bør presenteres to ganger i året, f.eks. i forbindelse med framleggelse av statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett. Representantene påpeker at klare mål gir klare resultater.

Vi var den første regjering som satte et slikt helt konkret og tydelig reduksjonsmål, 10 mrd. kr innen 2016, og vi leverer klare resultater.

En rekke eksempler er allerede nevnt, og flere kan legges til listen: reduksjon i aksjekapitalkravet, fjerning av revisjonsplikten, digitale løsninger, som f.eks. elektronisk skattekort og e-faktura, og digital tilgjengeliggjøring av alle søknader, skjemaer og rapporter. Dette er med på å redusere næringslivets administrative byrder med 3 mrd. kr per år. Det er kanskje tidlig å si at resultatene er historiske, men jeg synes vi er på god vei. Og jeg tror at vi minst er på like god vei som det Sverige er. Jeg har også en mistanke om at når det kommer forslag om lovendringer i Sverige, har de et system ganske tilsvarende systemet i Norge – at ting skal ut på høring, at ulike instanser skal høres, og at det skal legges fram en proposisjon og vedtas ting i Riksdagen.

Regjeringen er opptatt av at forenklingsarbeidet skal gi resultater både på kort og på lang sikt. Standardkostmodellen, som opposisjonen ønsker skal brukes i resultatmålinger, gir en pekepinn om næringslivets administrative kostnader, men den viser ikke nødvendigvis hvilke tiltak som er viktigst.

Vi ønsker å gjennomføre endringer som bidrar til reell forenkling for næringslivet. Det oppnås ikke ved ensidig oppmerksomhet på kortsiktig måloppnåelse.

En halvårig rapportering av det omfanget som forslagsstillerne legger opp til, vil kreve betydelige ressurser. De ressursene ønsker jeg å bruke på å intensivere forenklingsarbeidet ytterligere.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [18:40:23]: De ressursene som statsråden har til rådighet, har jo økt betydelig de siste årene, så sånn sett kan man også få gjort en del ekstra.

Mitt spørsmål til statsråden dreier seg om Altinn. Dersom Altinn skal fungere, må vi ha trygghet for systemet, dvs. at når vi skal bruke det, må vi vite at vi får ut den informasjonen vi skal, og at systemet også må være så robust at det tåler den bruken det er ment å tåle.

I budsjettet har regjeringen foreslått en økning nettopp til Altinn, slik at man skal få bukt med en del av problemene der. Jeg er helt overbevist om at statsråden er minst like utålmodig som undertegnede med å få dette systemet opp å gå på en skikkelig måte og ikke minst også utvide det ytterligere.

Kan statsråden si litt om tidshorisonten – når kan man forvente at Altinn-systemet, inkludert Altinn II, er på plass på en skikkelig og god måte?

Statsråd Trond Giske [18:41:32]: Det er riktig at undertegnede er like oppmerksom som spørsmålsstilleren på de utfordringene Altinn har hatt. Det er også slik at hvis vi skal ha et elektronisk rapporteringssystem, hvis vi skal kunne hente informasjon der, må det fungere hver eneste dag, hver eneste time, hele året gjennom. Vi hadde et sammenbrudd i fjor, da man rett og slett ikke taklet den pågangen publikums skatteundersøkelser førte til. Det ble rettet opp, men vi fikk et nytt problem, rett og slett på grunn av en teknisk feil fra en underleverandør.

Nå bruker vi 100 mill. kr i budsjettet for 2013 til å teste, kvalitetssikre og passe på at dette skal fungere fullt ut. Altinn blir aldri ferdig, vi skal utvikle dette verktøyet stadig videre, bl.a. med nye tjenester, men vi skal sørge for at de tjenestene som til enhver tid legges inn, er driftssikre og i tipp topp stand.

Harald T. Nesvik (FrP) [18:42:42]: Når det gjelder Altinn, går det jo på trygghet for systemet, særlig for bedrifter som skal innrapportere, og som både skal legge inn informasjon og hente ut informasjon, som forhåpentligvis blir mulig over tid. Nettopp den tryggheten, at systemet til enhver tid fungerer, er helt avgjørende for næringslivet.

Mitt neste spørsmål går på rapportering. En samlet opposisjon har bedt om at det innføres en halvårlig rapportering knyttet til forenklingsarbeidet. Nå kan man selvfølgelig si at man ikke nødvendigvis trenger hele den store gjennomgangen hvert eneste halvår, men vitsen er at man skal ha en rapportering inn mot de besluttende organer, om hvor man står i dette løpet. Det har posisjonen avvist, man trenger det ikke. Men er ikke statsråden enig i at dersom vi skal komme oss videre, er det viktig at man får en rapportering slik at man har noe å måle mot, så man ikke bare bruker det samme tallet over lengre tid uten å vite hvor man faktisk står – også opposisjonen.

Statsråd Trond Giske [18:43:49]: Vi jobber intensivt med å sørge for at beregningene av forenklingen blir riktige og kontinuerlig oppdatert. Det er veldig viktig også å understreke at den europeiske måten å gjøre dette på, er at det er potensialet i hver forenkling som er realiteten. Det ble i et tidligere innlegg her vist til virkningen av revisjonsplikten. Hvis en bedrift på tross av at staten ikke lenger krever revisjon, likevel velger å bruke revisjon, f.eks. av hensyn til en bankforbindelse eller en forretningsforbindelse, regnes det likevel inn i forenklingspotensialet. Det er slik andre land også beregner det. Det er kravene det offentlige stiller som er nøkkelen her.

Jeg er helt overbevist om at vi får mange anledninger til å presentere disse fortløpende oppdaterte forenklingstiltakene. Jeg er helt sikker på at jeg blir invitert til stortingssalen for å diskutere forenkling mye oftere enn én gang i halvåret. Så jeg tror vi skal holde oss oppdatert ganske jevnlig – også opposisjonen.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [18:45:05]: Statsråden ønsker å redusere bedriftenes administrative kostnader med 5 mrd. kr innen 2013. Samtidig ser vi at skjemaveldet vokser videre. En rapport fra februar 2010 viste at de samlede rapporteringsforpliktelsene beløp seg til 54,6 mrd. kr. Regjeringen presenterte så en SMB-strategi i mars 2012 som viste at tallet hadde vokst til om lag 60 mrd. kr. Begge tallene er oppgitt i 2010-kroner, og endringene utgjør en vekst på ca. 6 mrd. kr, altså over 10 pst.

Dette går i motsatt retning av hva både regjeringen og Høyre har sagt at vi ønsker. Her burde vi ha sett en reduksjon, at tallene gikk ned. Stadig nye beregninger gir dessverre grunn til å tvile på statsrådens løfter om 5 mrd. kr forenkling innen 2013. Hvorfor tillater næringsministeren at næringslivets administrative kostnader vokser?

Statsråd Trond Giske [18:46:10]: Det er mange årsaker til at de administrative kostnadene er så høye som de har vært. Realiteten er at under ulike regjeringer, også under borgerlige regjeringer, har reduksjonen vært forsvinnende liten. Derfor var det veldig nødvendig for oss å sette et konkret måltall og endelig få resultater. Det skyldes bl.a. at hver eneste gang vi oppdager noe som det ikke er helt kontroll på i det norske samfunnet, blir ulike regjeringer kritisert for ikke å ha oversikt over faktum, ikke kontroll på regelbrudd osv., og så finner vi på noen nye regler som næringslivet skal forholde seg til. Riksrevisjonen bidrar til det, kontrollkomiteen bidrar til det, Stortinget bidrar til det, regjeringen bidrar til det, og mange ulike interessegrupper bidrar til det. Da må vi av og til tørre å si nei, å si at her blir den administrative byrden så stor at det gode formålet må vike.

Men det er altså sånn at det er vi som har gjennomført de største forenklingstiltakene. Revisjonsplikten kunne ha vært fjernet under Bondevik-regjeringen. Det ble den ikke. Det er først under Stoltenberg-regjeringen at dette store forenklingstiltaket er gjennomført.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [18:47:15]: Mitt andre spørsmål til statsråden går på resultatmåling.

Statsråden hevdet 18. oktober at regjeringen har forenklet for 3 mrd. kr. Dette tallet er ganske så diskuterbart. Tallet inkluderer f.eks. 500 mill. kr for elektronisk dialog med arbeidsgiver. Dette tiltaket blir tidligst iverksatt i 2015, og det blir derfor feil å regne dette inn som en besparelse på 500 mill. kr for norske bedrifter i dag. I tillegg regner statsråden med 100 mill. kr i besparelse for eFaktura. Dette er ikke en forenkling for næringslivet, men snarere en besparelse for staten.

Når statsråden har problem med å regne på hva administrative kostnader faktisk betyr for næringslivet, hvorfor motsetter statsråden seg forslaget som kan hjelpe ham med å rydde vekk all tvil om regnestykkene?

Statsråd Trond Giske [18:48:15]: Det representanten kan være helt sikker på, er at det ikke er statsråden som sitter borte i Næringsdepartementet og regner på virkningene av de ulike forenklingstiltakene. Det har jeg heldigvis folk som er mye mer kompetent og utdannet til å gjøre.

Så kan man alltid diskutere hvilke metoder som brukes, og hvilke virkninger ulike tiltak har, men jeg kan forsikre om at her er det ikke politiske føringer i den ene eller andre retningen, her stoler vi på det embetsverket vi har, de faglige innspillene vi får, selvsagt også i nær dialog med bl.a. NHO og Virke, og ser på hvilke tiltak som har størst effekt raskest mulig.

Vi skal fortsette å forbedre våre systemer for beregning, men først og fremst er det jo viktig å gjennomføre de forenklingstiltakene som virker raskest og er mest omfattende.

Inge Hallgeir Solli (V) [18:49:12]: Sverige og Danmark har kommet langt i forenklingsarbeidet og har redusert bedriftenes kostnader med rundt 7 mrd. kr under borgerlige regjeringer. Da er det naturlig å se til disse landene, hva de gjør, og hva som gir resultater. I Sverige er det åpenbart at etablering av Regelrådet har hatt en positiv effekt. Det har statsråden og stortingsflertallet tidligere avvist å innføre i Norge. Nå tar den svenske regjering nye grep gjennom å sette i verk «Förenklingsjakten», etter den danske suksessmodellen «Burden Hunter».

Statsråden har tidligere i tilsvarende debatter påstått at han følger utviklingen i Sverige og Danmark tett når det gjelder forenkling. Er han i så fall klar til å sette i verk en tilsvarende norsk modell, eller er alt som vanlig såre vel i Norge?

Statsråd Trond Giske [18:50:06]: Nei, vi følger veldig tett hva som skjer i andre land. Jeg har personlig vært i Danmark og møtt min tidligere kollega – nå har det blitt regjeringsskifte – Brian Mikkelsen, som jobbet med dette, og vi følger også hva den sosialdemokratiske regjeringen i Danmark gjør i videreføringen av forenklingsarbeidet.

Vi følger også hva som skjer i Sverige. Jeg er ikke riktig så imponert over det som skjer der, men vi følger bl.a. det som skjer i Nederland, som er et av de landene som har lyktes best. Der har jeg også vært og møtt næringsdepartementet for å sette meg inn i hva de har gjort.

Så vi lærer mest mulig av andre land, men selvsagt er det også spesifikke norske regler og systemer som vi må forholde oss til. Vi har jo vår versjon av «Burden Hunter» gjennom enklereregler.no, hvor vi inviterer absolutt alle aktører til å komme med innspill, ikke bare over de tingene som har størst administrativ byrde, men også det som kanskje irriterer mest eller plager mest – å få innspill. Så vi spiller veldig på lag med næringslivet, både med enkeltaktører og med organisasjoner.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Alf Egil Holmelid (SV) [18:51:30]: Nokre ord til slutt: Eg synest det har vore mykje retorikk i denne debatten, men det er ikkje alltid retorikken har vore like konsistent. Eg har lyst til å peike på at representanten Røbekk Nørve harselerte over at regjeringa brukar mye tid på og er altfor oppteken av å berekne innsparinga. Samtidig går eit av representantforslaga ut på at vi skal ha meir berekning av innsparinga. Kvar er konsistensen?

Men eg synest at representanten Solli tar kaka når han harselerer over at vi ønskjer at det skal vere kvalitet i den offentlege forvaltinga. Trur representanten Solli at det blir betre for bedriftene om det er dårleg kvalitet i den offentlege forvaltinga, og trur ikkje representanten Solli at Venstre hadde teke regjeringa viss det var dårleg kvalitet i den offentlege forvaltinga? Det å kome og harselere over at vi vil ha kvalitet i den offentlege forvaltinga, synest eg passar dårleg for eit parti som Venstre.

Så har eg lyst til å seie litt om sjølve forslaga. Det er jo slik – som det har blitt peikt på her – at ein god del av forslaga meir eller mindre er gjennomførte, og ein del av forslaga har faktisk vore oppe til votering i denne sal for ikkje så veldig lenge sidan og blitt avvist. Då synest eg kanskje ikkje at det er veldig respekt for salen å gjenta dei kort tid etterpå.

Med noko meir beskjedenheit er det kanskje meir lydhøyrheit å få.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 8 og 9.