Knut Arild Hareide (KrF) [11:45:26]: «I en rapport fra Riksrevisjonen 11. desember 2012 kommer det fram at det har vært en betydelig økning av driftskostnadene i bompengeselskapene fra 2005 til 2011. I 2011 utgjorde driftskostnadene hele 12,5 pst. av inntektene. I 2010 hadde to bompengeselskaper langt større kostnader til drift av bommene enn det de fikk inn i bompenger.
Hvordan vil statsråden sikre at vi har et system for innkreving av bompenger som bilistene kan ha tillit til, og hvor pengene går til vei og ikke administrasjon?»
Statsråd Marit Arnstad [11:46:12]: Bilistene er i dag med på å finansiere en stor andel av vegutbyggingen i Norge, og det er et mål for regjeringen at den innkrevingen skal skje så effektivt som mulig.
Riksrevisjonen har i sin rapport konkludert med at målet om lavest mulig kostnader ved innkreving av bompenger ikke er nådd de senere årene. Riksrevisjonen er tydelig på hvor det er potensiale for forbedring, og de kommer også med konstruktive vurderinger og anbefalinger. Samferdselsdepartementet vil selvsagt sørge for en best mulig oppfølging av de anbefalingene.
Jeg er av den oppfatning at et godt administrert bompengesystem er et system der kostnadene ved drift er minimert, og også et system som gir minst mulige ulemper for trafikantene. Riksrevisjonen understreker faktisk i sin rapport at automatiseringen av innkrevingen som i stor grad har skjedd de siste årene, har bidratt til å nå et mål om minst mulig ulemper for trafikantene og ser positivt på hvordan automatisering av bompengeinnkrevingen har bidratt til god trafikkavvikling og bedret trafikksikkerhet.
På flere av områdene der Riksrevisjonen påpeker svakheter, er det også allerede satt i gang endringsprosesser, og tiltak vil bli satt i verk i løpet av året. Jeg vil nevne tre av dem: Det ene er at det arbeides med å øke andelen som bruker elektronisk brikke gjennom egne brikkerabatter, og planlagt innføring av obligatorisk brikke for alle tunge kjøretøy, dvs. kjøretøy over 3 500 kg. Obligatorisk brikke for lette kjøretøy er også et aktuelt spørsmål å se på på lengre sikt. Det er nå gjennomført en offentlig høring om et lovforslag som vil åpne for brikkepåbud for alle tunge kjøretøy, og departementet tar sikte på å legge fram en lovproposisjon for Stortinget om dette spørsmålet så raskt som mulig. Det vil også snart gå ut en høring om forskriften knyttet til dette lovforslaget, og det betyr at en kan se for seg at en slik ordning kan tre i kraft i løpet av 2013.
Det andre tiltaket som også er viktig å følge opp videre, er en utvikling mot færre og større bompengeselskap. Det vil være viktig for å effektivisere innkreving av bompenger gjennom stordriftsfordeler og mer profesjonell drift av selskapene. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet er Vegdirektoratet allerede godt i gang med å forberede en ordning med faste regionale eller fylkeskommunale bompengeselskap. De første regionale bompengeselskapene vil forhåpentligvis også være på plass fra årsskiftet 2013–2014.
I tillegg har Samferdselsdepartementet også tatt grep for å bidra til at bompengeselskapene får best mulig lånebetingelser, bl.a. ved å gå bort fra kravet om rentebinding i bompengeproposisjoner. Som en direkte konsekvens av Riksrevisjonens tilrådninger har også Samferdselsdepartementet sett på hvordan den overordnede styringen og oppfølgingen av bompengeforvaltningen kan bli bedre. Konkret har vi bedt om en langt mer omfattende rapportering av regnskapstall der også analyse av regnskapene og driftskostnadene er av det som vil inngå.
Et økt antall prosjekter medfører at hensynet til brukerne og trafikantene må tillegges større vekt, og at vi må få en mest mulig effektiv innkreving av de bompengeprosjektene vi har.
Knut Arild Hareide (KrF) [11:49:23]: Eg vil takke for det gode svaret. Eg synest at dei trekka som statsråden no har gjort, er veldig positive. Det synest eg er viktig når me les denne rapporten frå Riksrevisjonen, for det blir slått veldig tydeleg fast at bompengeinnkrevjinga ikkje skjer med lågast mogleg kostnader. Selskapa har store tap på fordringar som følgje av at trafikantar ikkje betaler for sine passeringar. Det blir òg sagt i klartekst at Samferdselsdepartementet har «ei svært overordna rolle» og gir i liten grad styringssignal på området, og at det er «svakheiter ved Statens vegvesen si oppfølging av bompengeselskapa».
Eg er einig i dei tiltaka, men eitt av dei tiltaka som statsråden tar opp, er dette med obligatorisk brikke, ikkje berre for dei tunge køyretøya, men òg for dei som er lettare, og så seier statsråden i sitt svar at dette er aktuelt «på lengre sikt». Derfor er mitt spørsmål: Kvifor kan ikkje det skje òg på kort sikt?
Statsråd Marit Arnstad [11:50:35]: Det er hyggelig at representanten Hareide synes at det var positive føringer i mitt svar. Det foregår et meget viktig arbeid i departementet på dette området. Med de tiltakene som regjeringen nå arbeider med, tror jeg du i løpet av året 2013 kan komme til å se en betydelig endring i forvaltningen og organiseringen av bompengeinnkrevingen i Norge, rett og slett en reform av det du hittil har sett. En del av bakgrunnen for det er selvsagt at det at i snitt 12,5 pst. av inntektene går ut i driftskostnader, er altfor mye. Dette må det gjøres noe med, og der ser departementet på Riksrevisjonens tilråding og påpekninger som et viktig grunnlag, også i det arbeidet som allerede er påbegynt.
Når det gjelder de tunge i forhold de lette kjøretøyene, er det noen flere kompliserte spørsmål – bl.a. personvernspørsmål – knyttet til de lette kjøretøyene i forhold til det som yrkestrafikken må forholde seg til.
Knut Arild Hareide (KrF) [11:51:37]: Eg takkar på nytt for svaret. Eg synest likevel at skal me komme i mål med ei bompengebrikke i alle køyretøy, må me ha ambisjonar på dette området. Det er dette eg etterlyser tydelegare frå statsråden si side, for eg opplever jo at dette vil vere eit viktig verkemiddel når me skal redusere kostnadene.
Eg støttar ei bompengereform, og ein av dei tinga som me veit at Statens vegvesen har vore opptatt av bl.a. i dette arbeidet tidlegare, er ei konkurranseutsetting av drifta. Så mitt spørsmål er: Ligg det ikkje ein ambisjon på dette med å få ei obligatorisk brikke på dei lettare køyretøya, sidan statsråden bruker ordet «på lengre sikt»?
Det andre spørsmålet mitt gjeld det som går på konkurranseutsetting av drifta. Er dette eit verkemiddel som kan bli aktuelt i denne bompengereforma?
Statsråd Marit Arnstad [11:52:37]: For det første er det, som jeg sa i mitt opprinnelige svar, et mål på lengre sikt å ha obligatorisk brikke i alle kjøretøy, også i lette kjøretøy, men det er noen flere problemstillinger knyttet til den alminnelige persontrafikken som en må gå igjennom i mellomtiden. Det ville være synd om en da skulle vente med de tunge kjøretøyene. Derfor har regjeringen valgt å ta tak i spørsmålet om obligatorisk brikke for de tunge kjøretøyene først, også fordi vi vet at det er svært mange utenlandske tunge kjøretøy som ferdes på norske veier for tiden, og det er viktig at også de bidrar når de bruker de norske veiene. Dette er litt av bakgrunnen for det, men at vi har et felles mål om obligatorisk brikke på lengre sikt, er det ingen tvil om.
Når det gjelder spørsmålet om konkurranseutsetting: Det er vanskelig å se hvilke konkrete gevinster en skal hente fra konkurranseutsetting på dette området. Jeg tror gevinsten i stor grad ligger i at du både får de beste betingelsene knyttet til renter og de lån som tas opp, og at du får en reform når det gjelder antallet bompengeselskap i landet.