Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:34:34]: Spørsmålet er som følger: «En del av den norske strategien i forbindelse med kjøp av nye F-35 jagerfly har vært å få integrert det norske missilet Joint Strike Missile, JSM, som en del av den operative løsningen. Dersom dette lykkes, vil det kunne gi store ringvirkninger. Målet er at JSM skal kunne selges til dem som ønsker det og som holder de nasjonale krav som er gitt for salg av slike våpen.
Har statsråden og regjeringen flere strategier for å oppnå salg av JSM-missilet, eller står og faller det på F-35-løsningen?»
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:35:05]: Joint Strike Missile utvikles for F-35-kampflyene, og er således tett koblet til vårt kjøp av disse flyene. Et våpen med egenskaper tilsvarende JSM er helt nødvendig for å møte våre operative krav til den fremtidige kampflykapasiteten. Våre kampfly må ha en evne til å kunne ramme og effektivt nøytralisere moderne marinefartøy utstyrt med avanserte selvforsvarssystemer. I de gjeldende planene for våpenintegrasjon på F-35-flyene er det ingen andre våpen enn JSM som vil tilfredsstille disse operative kravene fullt ut.
USA har uttrykt en tydelig støtte til arbeidet med integrering av JSM på F-35-flyene. Amerikansk støtte er avgjørende for å få til en vellykket integrasjon. Denne støtten er også viktig for å gjøre det attraktivt for andre nasjoner å anskaffe missiler.
Med støtte fra amerikanske myndigheter har Norge nå startet arbeidet med å kvalifisere og sertifisere JSM. Dette arbeidet er en forutsetning for å kunne starte integrasjonen av missilet på F-35-flyet.
Med en vellykket utvikling og integrasjon av JSM vil Norge anskaffe missilet til vårt våpenarsenal for å dekke våre operative behov. Ferdig integrert på F-35-flyene forventes det at JSM har et stort potensial for salg til andre F-35-nasjoner. Kongsberg Defence Systems har selv anslått et salgspotensial i størrelsesorden 20–25 mrd. kr.
Integrasjon av JSM på F-35-flyene har først og fremst vært lagt til grunn for å møte våre egne operative behov. Det er samtidig, etter vår mening, også den beste strategien for å lykkes med et videre salg av JSM til andre brukere.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:37:01]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg synes det er bra at man har en god strategi når man ønsker å oppnå et mål. Samtidig hadde jeg kanskje trodd og håpet at regjeringen var enda mer offensive på dette.
Jeg hadde gleden av å besøke Boeing-fabrikken rett før jul og så på de nye maritime overvåkningsflyene som de lager, den såkalte P-8-en, som skal være til erstatning for P-3 Orion, som bl.a. Norge har. Vi har vel også en ambisjon om at vi en vakker dag må gjøre et eller annet, enten å kjøpe nye maritime overvåkningsfly eller gjøre noe annet.
En av de tingene vi i hvert fall snakket om der borte, var at man også om bord i de maritime overvåkningsflyene har muligheten til å integrere JSM-missiler. Det er også sånn at man per i dag skal levere ca. 120 fly til US Navy, som igjen vil føre til et ganske stort volum. Mitt spørsmål er: Er det smart å begrense tenkningen til F-35, eller bør man også se på det potensialet som dette missilet kan ha innenfor andre deler av luftforsvaret, for å bruke et sånt begrep?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:38:00]: Det som gjør at vi har konsentrert oss om F-35, er grunnet i at dette missilet er spesielt tilpasset for – sammen med flyet – å oppnå et av våre operative behov. Det er veldig dyrt og omfattende å integrere et missil til flyet, og det skal prioriteres. Det er grunnen til at vi har vært veldig opptatt av å få den amerikanske støtten i programmet, som vi nå opplever å ha, og som er veldig viktig for oss for at vi skal komme i mål med det. Det er ikke nødvendigvis slik at dette er til hinder for at andre også kan bruke det, men det er mest sannsynlig at der hvor det allerede er tilpasset, vil man ha størst sjanse for å nå frem til kundene. Det sier seg selv, for dette dreier seg om økonomi og avansert teknologi, og det kreves store ressurser med tanke på å lykkes med det.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:39:07]: Jeg har lært i politikken at man ikke skal se begrensninger, man skal se muligheter. Derfor hadde jeg kanskje ønsket at statsråden var mer offensiv, men greit nok.
En annen ting som slår meg, er at et av de store mantraene for tiden jo er «smart defence», fordi de fleste nasjoner – kanskje med unntak av Norge – økonomisk sett har utfordringer med hvordan man skal få forsvarsbudsjettene sine til å være på et nivå de bør være. Da tenker jeg: Hvis vi kan gjøre ting på en annen måte, smartere, kan ikke det gagne f.eks. hele NATO-alliansen? Kan statsråden tenke seg en mer utradisjonell måte å gjøre ting på? Kan vi som et produsentland av JSM-missilet tilby pakkeløsninger til andre NATO-land hvor vi også i det lager en form for finansieringspakke gjennom stat-til-stat-relasjoner, på samme måte som når vi handler våpen hos andre, siden vi har kompetansen, kapasiteten og økonomiske muskler til å gjøre det?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:40:06]: Jeg har lyst til å bemerke at bare det at Norge har bestilt disse flyene, at vi har laget en investeringsplan, at vi har laget en anskaffelsesplan, og at Stortinget har godkjent den, og at vi også har fått utviklet disse missilene, viser jo at det ikke er noe i veien med vår offensivitet. Det vil vi i hvert fall ikke bli tatt på. Så husker jeg tilbake på mange diskusjoner når det gjelder både kampflyanskaffelse og andre ting, så jeg tror man skal være litt forsiktig med å «skyte» på forsvarsministeren for ikke å være offensiv nok.
Men når det gjelder «Smart Defence», er jeg helt enig i at det er veldig viktig. Det er viktig at vi tenker på hvordan vi kan samarbeide, hvordan vi kan gjøre ting bedre, og det er jo ikke nødvendigvis noe i veien for at man kan gjøre dette også andre steder, men det koster mye penger. Dette vil også Stortinget få seg forelagt, i forhold til integrasjon, utviklingskostnadene her, for det er ikke bare å ta missiler; det skal passe på flyet, og det skal også passe teknologisk.