Bent Høie (H) [11:18:45]: «I sin redegjørelse i Stortinget 26. februar 2008 tok daværende helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad Helsetilsynets rapport om situasjonen på akuttmottakene på det største alvor. I sitt svar i Stortinget 3. april 2013 sier helse- og omsorgsministeren at rapporten er fulgt opp på en god og rask måte.
Hva har forandret seg på akuttmottakene siden rapporten fra 2008?»
Statsråd Jonas Gahr Støre [11:19:14]: Det er vel i kategorien litt retro at jeg står her nå, for jeg forstår at min sjef statsministeren har svart utfyllende på dette i den forrige timen. Men jeg svarer med glede.
Den siste uken har media og opposisjonen – også helsekomiteens leder – tegnet et bilde av situasjonen ved akuttmottakene som er dystert og nedslående. Jeg har funnet det riktig å si at det er et bilde jeg ikke kan stå inne for, og som jeg mener fører til en ubegrunnet svartmaling.
I går var jeg på Haukeland sykehus og diskuterte med ledelsen der arbeidet ved akuttmottaket. Det pågår et engasjert arbeid med å forbedre og videreutvikle akuttmottaket ved det store sykehuset. I forrige uke var jeg ved UNN i Tromsø, besøkte akuttmottaket, så på hvordan de arbeidet der og kunne konstatere det samme.
Det fører til at vi kan konkludere: Etter Helsetilsynets landsomfattende tilsyn i 2007 er det gjennomført – og det gjennomføres – mange tiltak for å styrke kompetansen og beredskapen i akuttmottakene. Sykehusene planlegger også ytterligere tiltak. Iverksatte og planlagte tiltak innebærer bl.a. styrket legekompetanse, nye systemer for hastegradsvurdering og regelmessig trening og kompetanseheving. Dette er i høyeste grad et lederansvar på sykehusene.
La meg si det slik: Da vi presiserte det i oppdragsdokumentet til sykehusene i 2009, til de regionale helseforetakene, er det slik at vi forventer oppfølging måned for måned, år for år på et så viktig og sammensatt område. Det er det jeg synes å konstatere når jeg har besøkt mange akuttmottak. Det er fortsatt utfordringer ved denne veldig viktige og vanskelige delen av sykehusdrift. Vi er ikke i mål på dette området, men det pågår mye bra arbeid.
Så har det vært fokusert mye på at det er turnusleger som først møter pasienten i akuttmottakene. Jeg har lyst til å understreke at turnuslegene har vært avgjørende for at vi har kunnet opprettholde over 50 sykehus med akuttfunksjon. Jeg vil slå fast at turnusleger fortsatt skal ha en viktig rolle i akuttmottakene, som er en viktig læringsarena. Jeg ønsker ikke på generelt grunnlag å avvise at en turnuslege kan være den første til å vurdere en pasient som innlegges i akuttmottaket. Men forutsetningen for at dette skal være forsvarlig er selvfølgelig at turnuslegen arbeider sammen med mer erfarne leger som kan gi hjelp og veiledning, og at terskelen for å tilkalle hjelp er lav. Det å holde den terskelen lav, er et lederansvar.
Tilbakemeldingen fra sykehusene tyder på at det i stor grad er etablert systemer rundt turnuslegene. Jeg tar et eksempel som vi kunne lese på nettet her for noen dager siden fra sykehusene i Nord-Trøndelag: Dersom ambulansetjenesten melder om en mulig alvorlig tilstand, kalles bakvakt til akuttmottaket før pasienten er kommet fram til sykehuset. Det betyr at de fleste alvorlige tilstander vurderes og behandles av en erfaren lege i akuttmottaket. Ved mottak av pasienter etter ulykker der det er grunn til å tro at det kan forekomme skader av betydning, står et team på ti personer, derav fire leger, klare når pasienten kommer inn.
Så situasjonen er mer sammensatt og nyansert. Sykehusene selv presiserer at alle regionsykehusene, Stavanger universitetssykehus, Ahus og alle sentralsykehusene, har en mer erfaren lege til stede på sykehuset hele døgnet. Det er til disse store og middels store sykehusene at 90 pst. av akuttpasientene sendes.
Bent Høie (H) [11:22:24]: Jeg synes det er litt spesielt å framstille det som om det er opposisjonen som har tegnet dette bildet av situasjonen på norske akuttmottak, så lenge opposisjonens beskrivelse baserer seg både på erfaringene fra dem som jobber ute i helsetjenesten og Helsetilsynets uttalelser og på pasientombudenes uttalelser. Overlegene Bjørnsen og Uleberg ved akuttmedisinsk fagavdeling på St. Olavs Hospital har nylig sagt i Tidsskrift for Den norske legeforening:
«Struktur og ansvarsfordeling i norske akuttmottak er i dag den samme som i 2007.»
Assisterende direktør for Helsetilsynet, Braut, uttalte til TV 2 at erfaringer basert på de enkeltsakene de hadde fått inn, var at situasjonen på akuttmottakene var den samme nå som da rapporten kom.
Hva er det som gjør at helseministeren stoler mer på direktøren i foretakenes tilbakemelding enn det som tilsynet og de som jobber ute i tjenesten, melder tilbake?
Statsråd Jonas Gahr Støre [11:23:31]: Nå har vi et annet anslag fra representanten Høie. Situasjonen er sammensatt – det er utfordringer på norske akuttmottak, og vi jobber med det. Det som representanten for noen dager siden sa her i salen, at vi har overlatt akuttmottakene til turnuslegene, er feil, og at det ikke har skjedd noe utviklingsarbeid siden 2007, er feil. Representanten fra Helsetilsynet som uttalte seg på bakgrunn av enkelttilfeller, ble klippet inn i en sammenheng som kunne forstås som at Helsetilsynet opprettholder samme vurdering i 2013 som i 2007. Det er feil.
For å få klarhet i dette, for det er viktige tema, skal jeg om få dager ha et møte med helseregionene, Helsedirektoratet og Helsetilsynet for å gjennomgå den situasjonen. Jeg ønsker at det skal være informasjon som vi kan vurdere systematisk. Jeg konstaterer de uromeldingene som kommer fra noe hold, og jeg konstaterer ved selvsyn og egne besøk at det pågår viktig utviklingsarbeid ved sykehusene. Det gjelder også arbeidet med framtidig spesialiststruktur for leger, hvor tema bl.a. også handler om å styrke kompetansen innen akutt- og mottaksmedisin, men der er det ikke konkludert.
Bent Høie (H) [11:24:38]: Når det gjelder å se at en har en litt annen tilnærming enn en hadde i forrige uke, tror jeg kanskje det er helseministeren selv som vinner i den konkurransen, for avvisningen av den beskrivelsen som den gangen kom, var ganske kontant.
Da tidligere helseminister Brustad redegjorde for dette i Stortinget, som jeg refererte, sa hun at dette vil det bli ordnet opp i så raskt som overhodet mulig. Det var i 2008. Nå beskriver helseministeren en prosess som langt nær er fullført, og som på mange områder virker som den nylig har startet. Er dette regjeringens ambisjon når det gjelder så fort som mulig, at det går fem år før en rydder opp i forholdene?
Statsråd Jonas Gahr Støre [11:25:31]: Mine ord rekker ikke lenger, for representanten vil ikke høre på det jeg sier. Jeg sier at det har skjedd mye arbeid siden 2007, og det gjenstår arbeid for å løfte kvalitet, organisering og ledelse ved norske akuttmottak. Det sa jeg i forrige uke. Jeg fant grunn til å presisere at det bildet som TV 2 tegnet, ikke stemte med bildet jeg så der ute, men jeg erkjente at det var noe som vi tok på alvor, og noe som vi arbeider med – alt fra å se på spesialiststrukturen for leger til hvordan sykehusene organiserer seg. Men man organiserer seg ulikt på Ahus, som har mellom 130 og 150 akuttpasienter i døgnet, og på sykehuset på Tynset, som kan ha 5–6. Derfor må man lytte til disse regionale tilpasningene, og de pågår. Jeg har stor respekt for at sykehusledelsene tar dette på alvor.
Nå får jeg om få dager anledning til å se ledelsene ved de norske helseregionene, direktoratet og Helsetilsynet i øynene og gjennomgå den situasjonen. Da er det en videreføring av det arbeidet som har pågått de siste årene, og vi er et helt annet sted i dag enn vi var i 2007.