Arne Sortevik (FrP) [11:41:09]: «Den 28. februar 2013 inntraff det en tragisk trafikkulykke der to personer mistet livet ved Ådland bru på E39 på Stord. Fakta viser at strekningen ved Ådland bru er en farlig strekning med mange alvorlige ulykker i perioden mars 2000 til mars 2013. Til Bergens Tidende den 21. mars sier en representant for Statens vegvesen: «I dag ville me aldri bygd eit vegkryss i enden av ei nedoverbakke og inn på ei bru.»

Hvilke driftstiltak og hvilke endringstiltak kommer på plass for å sikre mot flere ulykker ved Ådland bru, og hvordan følger Statens vegvesen generelt opp farlige veistrekninger?»

Statsråd Marit Arnstad [11:42:01]: Som representanten understreker, var dette en tragisk ulykke, og E39 over Stord har de siste årene vært en ulykkesbelastet strekning. Med bakgrunn i dette ble det gjennomført en analyse for hele strekningen fra Stordabrua til Sandvikvåg i 2011, og det ble foreslått og gjennomført en rekke strakstiltak, som skilting av bakgrunnsmarkeringer, oppsetting av fartsvisningstavler, vegbelysning, rumlefelt og redusert fartsgrense på flere av strekningene i området. Fartsgrensen forbi det aktuelle ulykkesstedet på Ådland bru er i dag 70 km/t.

Med bakgrunn i de siste ulykkene arbeider Statens vegvesen nå med en egen rapport der flere tiltak vil bli vurdert. Dette er tiltak som mindre justeringer av kryss/geometri og skiltreguleringer, og med kanskje enda mer fokusering på fartsgrense og på spørsmålet om siktutbedringer på strekningene. Videre vil også driftstiltak, kanskje særlig vinterdriften, bli omtalt i denne rapporten og være grunnlag for ytterligere tiltak. Rapporten blir ferdigstilt i løpet av april, og en vil da komme tilbake til de konkrete tiltakene som vil bli gjennomført.

Generelt sett overvåker Statens vegvesen ulykkessituasjonen på vegnettet ved hjelp av ulykkesregisteret sitt via kommunale trafikksikkerhetsplaner og ved innspill fra publikum. Det er flere ulykkesutsatte strekninger i Region vest der denne typen analyserapporter er utarbeidet eller er under utarbeidelse. Disse rapportene danner grunnlag for konkrete forslag til strakstiltak på de ulike strekningene.

Så er det slik at den kunnskapen som grundige analyser av ulykker og ulykkesutsatte strekninger gir, også danner grunnlag for føringer for utforming av nye veganlegg i seg sjøl. Den faglige og grundige tilnærmingen som en har hatt til dette i løpet av de siste årene, er noe av forklaringen på den nedgangen som har vært når det gjelder antallet ulykker med drepte og hardt skadde.

Arne Sortevik (FrP) [11:44:04]: Takk for svaret.

Konkret til E39 på Stord: Jeg håper tiltak kommer raskt på plass. Overvåkingen er det grunn til å stille spørsmål ved.

Tirsdag kveld den 2. april i år mistet en svensk trailersjåfør livet etter en utforkjøring på E16 mellom Voss og Vinje. Det er dessverre likhet mellom disse to hendelsene. Begge dødsulykkene skjer på europaveien i Hordaland, og begge skjer på samme punkt, der det gjennom flere år har vært en rekke ulykker – også dødsulykker. Begge steder står fortsatt uten effektive sikringstiltak fra Statens vegvesen.

Om ulykkesstedet på Voss forrige tirsdag opplyste Statens vegvesens representant på TV 2 dagen etter, altså den 3. april, at tiltak var blitt vurdert, men funnet å være for kostbart. Derfor gjentar jeg spørsmålet: Hvordan følger Statens vegvesen generelt opp farlige veistrekninger, spesielt farlige steder på hovedveinettet – spesielt europaveinettet?

Statsråd Marit Arnstad [11:45:08]: Som jeg prøvde å si i mitt svar, er det i Statens vegvesen et grundig analysearbeid knyttet til ulykker som skjer, og disse analysene er utgangspunktet for tiltak som gjøres, både strakstiltak og mer omfattende tiltak knyttet til lengre vegstrekninger og generelt i forbindelse med utforming av nye veganlegg når det bygges nye veger.

Det er klart at det er en del av det viktige trafikksikkerhetsarbeidet, men det er ikke det alene som bidrar til en reduksjon av ulykker, og det kan i alle fall være noe av forklaringen på at en kan klare både å utbedre strekninger og utforme nye veganlegg på en bedre måte enn det en kanskje har gjort i tidligere år.

Arne Sortevik (FrP) [11:46:02]: Når det gjelder E16 mellom Voss og Vinje, hvor den siste dødsulykken skjedde, sier veibrukernes representanter, bl.a. Lastebileier-Forbundet, at ulykker her er egentlig bare noe vi går og venter på. Ikke bare venter man på tiltak fra Statens vegvesen, men det er faktisk slik at brukerne går i redsel og venter på nye dødsulykker. Regjeringen har etablert et veitilsyn underlagt Statens vegvesen – vi mener det er en dårlig løsning, men det er en bedre løsning enn ikke å ha et veitilsyn. Nå er det viktig at tilsynet kommer på banen – det passer kanskje bedre å si «på veien» i denne sammenheng – for det må og bør være en viktig oppgave, etter Fremskrittspartiets syn, at et veitilsyn, til og med lokalisert på Voss, følger med på de mest ulykkesutsatte stedene.

Jeg spør konkret: Vil Vegtilsynet føre tilsyn med spesielt ulykkesutsatte veistrekninger, spesielt på europaveinettet? Og: Vil Vegtilsynet ha sanksjonsmulighet når ulykkespunkter ikke forbedres av veieier selv, staten, ved Statens vegvesen?

Statsråd Marit Arnstad [11:47:09]: Den arbeidsdelingen som er nedfelt mellom Statens vegvesen og Vegtilsynet, skal sjølsagt ligge der, og Vegtilsynets rolle som tilsyn skal utvikles videre. Det er viktig at Vegtilsynet skal kunne føre kontroll med at fagetatene gjør den jobben de skal gjøre. Hvorvidt de skal ha en mer sjølstendig rolle i å følge med de enkelte strekningene, er et spørsmål vi eventuelt må komme tilbake til. Det er jeg mer usikker på. Men jeg må si at jeg syns det arbeidet som Statens vegvesen generelt gjør – og da svarer jeg på generelt grunnlag – når det gjelder analyser knyttet til både ulykker og forebyggingsarbeid, har blitt svært bra i løpet av de siste årene og må også være et godt utgangspunkt for det videre arbeidet. Det må være et grunnlag for nye veganlegg når de bygges, og for å sikre bedre drift og vedlikehold på strekninger som en vet er sterkt ulykkesbelastet.