Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter, og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Lars Myraune (H) [12:33:07]: (ordfører for saken): I et moderne samfunn er tilgangen til raskt bredbånd en av forutsetningene for et variert næringsliv. Det er også noe av det viktigste for bosetting i hele landet. Det er i mange tilfeller avgjørende for hvor unge mennesker bosetter seg. Det er også for infrastrukturens del svært viktig, og det er en klar sammenheng mellom bredbåndsutbygging, næringsutvikling og økonomisk vekst.

Høyhastighetsbredbånd er kanskje det sterkeste distriktspolitiske virkemidlet vi rår over. Høyhastighetsbredbånd gir unike muligheter for næringsutvikling i distriktene, og gir rurale områder de samme mulighetene som sentrale områder.

En undersøkelse basert på data fra 33 OECD-land viser at hver dobling av bredbåndshastigheten gir en vekst i bruttonasjonalproduktet på 0,3 pst. Videre er IT og digital kompetanse sentrale byggeklosser i moderniseringen av offentlig sektor og tradisjonell industri. Econ Pöyry konkluderte i en rapport for FAD med at IT som klimaverktøy gir muligheten til å bidra til mindre transport av mennesker og varer, noe som kan bidra til store utslippsreduksjoner. Alt dette betinger tilgang til et raskere bredbånd.

Selv om mobilt bredbånd tilbyr stadig høyere hastigheter, er det fiberframføring som vil kunne dekke det framtidige behovet for næringslivet, for utdanningssektoren og for moderniseringen av offentlig sektor. Fiber bruker for øvrig bare 25 pst. av energien sammenlignet med ADSL, som er en annen type framføring for bredbånd.

70–90 pst. av totalkostnadene ved bredbåndsutbygging er knyttet til graving og framføring. Elektronikk, kabler og annet utstyr utgjør kun mellom 10 og 30 pst. Gravekostnadene avhenger av fysiske forhold i grunnen i området, men også av det kommunale graveregelverket. Når ulike kommuner har ulike krav, er det til hinder for framføringen av bredbånd. Vi mener derfor at det haster med å få på plass en slik forskrift for hele landet.

Vi er klar over at departementet jobber med saken, men vi synes det har tatt usannsynlig lang tid. Allerede i 2007 ble det sendt en forskrift på høring fra Vegdirektoratet. Denne ble trukket tilbake i 2010, og det er vi glad for, for den var ikke særlig godt egnet. Den hadde så store krav til overdekning og gravedybde at det nesten var umulig å utføre framføring av bredbånd etter den. Men nå er vi kommet til 2013, og det er tre år siden utkastet ble trukket tilbake. Det synes vi er altfor lang tid.

Det uheldige er at enkelte kommuner har tatt i bruk dette utkastet – siden det ikke eksisterte noe mer – som en rettesnor, og det har ført til at det har stoppet helt opp enkelte plasser i landet. Det haster derfor nå med å få på plass en nasjonal forskrift på dette området.

I vårt forslag peker vi også på at det nå er utviklet metoder som gjør utbyggingen både raskere og langt billigere. Metoden kalles «microtrenching» og går ut på at en liten slisse blir frest ned i asfalten, fiberkabelen legges så nedi, og det fylles over med dekke – alt i én operasjon. Dette er en metode som er spesielt godt egnet i tettbygde strøk. Det er i dag tvil om dette er en godkjent metode, og den er derfor svært lite utbredt.

Departementet sier i sitt svarbrev at en slik forskrift bør gjelde for hele det offentlige veinettet. Det synes vi er bra. Det foreslås også at veimyndighetene skal ha hjemmel til å kreve at det legges ekstra trekkrør når en ledningseier graver i offentlig vei. Det er også bra. I min tid som ordfører fikk vi innført at ved enhver graving langs vei skulle det legges trekkrør, og det har i ettertid vist seg å være svært lønnsomt.

Departementet sier også at forslaget fra Statens vegvesen ikke direkte gir forbud mot «microtrenching». Det synes vi er litt defensivt, vi synes det gjerne skulle vært anbefalt på sånne områder. Vi er klar over at det ikke egner seg langs grusveier, men likevel.

Vi er glad for at det nå er bevegelse i saken, men vi er svært lite fornøyd med tiden det har tatt å få det på plass.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [12:38:24]: Det er en liten tragedie at Norge som nasjon ikke satser mer på bredbånd og fiber enn det vi har gjort under den sittende regjering. Fremskrittspartiet har fremmet forslag om et nasjonalt bredbåndsløft, som dessverre ble nedstemt. Et godt utbygd bredbånd er blitt en forutsetning for et variert næringsliv og bosetting i hele landet. Utbygging av bredbånd som fiber vil faktisk være avgjørende for hvor unge mennesker velger å bosette seg i framtiden. Det er en klar sammenheng mellom bredbåndsutbygging, næringsutbygging og økonomisk vekst.

En studie laget av Copenhagen Economics slår fast at brutto nasjonalprodukt vil øke med 146 mrd. kr hvis hastigheten blir bygd ut til 50 megabit per sekund innen 2015 over hele landet. 50 megabit per sekund er til sammenligning en langt lavere målsetting enn hva Sverige og Finland ønsker å bygge ut. Velger man å bygge ut med 100 megabit per sekund, vil veksten i BNP bli langt høyere.

Dessverre har vi en regjering som ikke forstår betydningen av hvilken milliardgevinst man faktisk går glipp av. Med en investering på mellom 7 mrd. kr og 14 mrd. kr, vil BNP øke med nærmere 150 mrd. kr om få år.

Utbygging av bredbånd i dag handler om å tenke langsiktig, men det er kanskje for mye forlangt av en regjering som ikke er i stand til å klare å se forskjellen på investeringer, bruk og vedlikehold.

En side av saken er at regjeringen ikke makter å se investeringsbehovet. En annen side er at denne regjeringen motarbeider store deler av bredbåndsutbyggingen med lover og forskrifter som verken skaper forutsigbarhet eller likebehandler de ulike utbyggingsaktørene.

Forskriftsgrunnlaget er i dag i stor grad identisk med og like ubalansert som direktoratets opprinnelige forslag fra 2007. Dette medfører at bredbåndsaktørene som bygger ut bredbånd som fiber, og som i stor grad bruker veinettet som infrastruktur, må forholde seg til § 32 i vegloven som regulerer disse forholdene. Dette betyr at de ulike bredbåndsaktørene må forholde seg til ulik praksis i våre 428 kommuner, som er både ansvarlig for vedtak og klagebehandling. Dette fører åpenbart til ulike tolkninger og ekstreme prisøkninger for utbyggerne. Da Drammen kommune innførte graveinstruksen i tråd med forskriftsutkastet, førte dette til en kostnadsøkning for graving og framføring på 385 pst. Det minner ikke mye om forutsigbarhet.

Det er også liten tvil om at bruken av «microtrenching» vil føre til at utbyggingen kan gjøres vesentlig raskere og billigere, men da må regjeringen få ordnet opp i graveforskriftene, slik at disse blir innrettet på en slik måte at de hensyntar bransjens behov, og ikke som i dag, at forskriftene er med på å trenere hele utbyggingen.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Jan-Henrik Fredriksen har tatt opp det forslag han refererte til.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [12:42:41]: Som saksordføreren gjorde rede for, er bredbånd viktig for verdiskaping og, jeg vil si, også for livskvaliteten til både ung og gammel. Stadig flere ønsker å bruke nettilkobling for å lese aviser, til nettbank og for operasjoner knyttet til næringsvirksomhet. Derfor der det viktig at vi fortsetter det løftet som er gjort når det gjelder bredbåndsutviklingen.

Regjeringen har de siste årene bevilget godt over 1 mrd. kr til utbygging av bredbånd, i tillegg til at vi nå setter i gang den digitale dividenden, som vil gi mobilt bredbånd i store deler av landet. Det er også gjort klare vedtak om at man fortsatt skal bygge ut bredbånd der de mobile frekvensene ikke når ut. Det er kjempeviktig.

Ledningsforskriften som dette Dokument 8-forslaget handler om, er viktig å få på plass. Det er en hel komité som er utålmodig etter å få den på plass med forskrifter. Det er også viktig at forskriftene gir åpning for at den mest hensiktsmessige teknologien kan benyttes. Det er en klar melding fra alle, egentlig.

Med dette tar jeg opp Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Janne Sjelmo Nordås har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Marit Arnstad [12:44:21]: En godt utbygd digital infrastruktur er en sentral forutsetning for å sikre tilgang til både private og offentlige tjenester og mulighet til å delta fullt ut i dagens og framtidas samfunn. Derfor er det også regjeringens ambisjon at alle husstander skal ha tilgang til bredbånd av grunnleggende god kvalitet.

Utbyggingen av bredbånd i Norge har i stor grad vært markedsbasert, men det har også gitt gode resultater. Bredbåndsdekningen er blant de beste i Europa. Samtidig skal vi erkjenne at det finnes områder som enten ikke har et godt nok tilbud om bredbånd eller der det er mulighet for store forbedringer. Det er bl.a. store geografiske forskjeller.

Et av de viktigste tiltakene framover for å forbedre tilgangen til digital infrastruktur er tildeling av ledige frekvenser til mobilt bredbånd. Her har regjeringen satt et dekningskrav på 98 pst. for en blokk i 800 MHz-båndet, og man regner med at en auksjon om det vil foregå i løpet av neste halvår.

Et annet viktig tiltak er de tilskuddene som eksisterer under Kommunaldepartementets område til utbygging av bredbånd, som siden 2007 har ligget på 100 mill. kr, og som fra inneværende år blir økt og videreført til 150 mill. kr i året. Tilskuddene vil være rettet mot de områdene der de kommersielle aktørene ikke finner det lønnsomt å bygge ut uten tilskudd. Både tildelingen av ledige frekvenser på mobilt bredbånd og tilskudd til utbygging av bredbånd vil være viktig for hele landet, fordi det bl.a. finnes områder utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, som Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for, som også har store vanskeligheter med å få bredbånd av god nok kvalitet.

Jeg har merket meg komiteens merknader når det gjelder tilgangen til rask og enkel utbygging av bredbåndskapasitet over hele landet. Det er også et faktum at når vegen blir benyttet som framføringstrasé for bredbånd, har regjeringen også ansvaret for å ta hensyn til at gravearbeidet ikke forringer kvaliteten og sikkerheten på vegen. Både hensyn til bredbåndsutbygging, framkommelighet og trafikksikkerhet må altså ivaretas på én og samme tid, og det har ikke bestandig vist seg å være like enkelt.

Som det er redegjort for i svaret mitt til Stortinget av 24. april, er man nødt til å skille litt gjennom hva som er forskrift og utkast til veileder i denne sammenhengen. Den såkalte ledningsforskriften med veileder gjelder ikke bare for bredbånd, men gjelder for alle kabler og rør som er knyttet til telefoni, vann, kloakk, kraft fjernvarme, gass etc. Forskriften i seg sjøl gjelder for all infrastruktur i all offentlig veggrunn, nærmere offentlig veg enn tre meter fra vegkanten. De tekniske bestemmelsene derimot når det gjelder gravedybde, omhandles ikke i forskriften, men i veilederen, og veilederen gjelder som sådan bare for riksvegene.

En samlet komité understreker at det er viktig at utbyggingsselskapene nå får tilgang til veggrunn, uten at det legges for mange hindringer i vegen. Komiteen uttrykker samtidig stor forståelse for at vegeier også må forsikre seg om at vegbanen ikke blir forringet, etter graving for å legge trekkrør. Gravedybde og krav til overdekking, som det var formulert i tidligere utkast til veileder ville gitt veldig kostbare løsninger. Jeg deler komiteens oppfatning om at det er viktig med noenlunde likt regelverk over hele landet.

Det har vært betydelig uenighet mellom Statens vegvesen og ledningsbransjen om de tekniske bestemmelsene. På den bakgrunn har også departementet sett det som hensiktsmessig å få en ekstern vurdering, og SINTEF har i så måte gjennomført et prosjekt på departementets vegne. Rapporten har nå vært på høring, og departementet vil om kort tid motta det endelige materialet fra SINTEF.

Jeg har forståelse for at enkelte representanter for ledningsbransjen helst vil at veilederen også skal gjelde for hele vegnettet. Det er slik at innholdet i veilederen er såpass generelt at det også er egnet for andre veger enn riksvegnettet, men man må ta det forbeholdet at det kan være andre bestemmelser knyttet til den delen av vegnettet som staten ikke er eier av, som man også er nødt til å ta hensyn til.

Under henvisning til regjeringspartienes formulering om at den mest hensiktsmessige teknologien benyttes, mener jeg også at vilkårene til tekniske krav må kunne variere litt fra ledningstyper, vegtyper og graveteknikker.

Det er ikke vanskelig å erkjenne at denne saken har tatt lang tid. Det er ikke vanskelig å erkjenne at det er viktig at man nå kommer videre i forhold til aktørene i bransjen, og for vegmyndighetenes del, slik at man får større grad av forutsigbarhet på dette området, også med tanke på de nye teknologiene som er på markedet. Departementet har derfor som mål å få fastsatt forskriften med veileder før sommerferien. Dette er en sak med høy prioritet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [12:49:57]: IKT-Norge har mer eller mindre slaktet dagens graveforskrifter, og mener at de er ubalanserte, står for for lite forutsigbarhet – at ting har tatt for lang tid.

Jeg setter veldig pris på det statsråden her sier, at man kan forvente at forskriftene skal være ferdig utarbeidet før sommeren. Men da blir spørsmålet: Vil disse forskriftene være av en sådan art at bransjen faktisk blir gitt forutsigbarhet, og at forskriftene er balanserte, slik at vi kan få en forsert utbygging av fiber i Norge, gjerne gjennom «microtrenching»?

Statsråd Marit Arnstad [12:50:44]: Det er ikke noe problem å erkjenne at dette har tatt lang tid. Det har til dels vært sterke interesser som har stått mot hverandre, og det har vært vanskelig å komme fram til løsninger som er balanserte med tanke på begge interessene.

Jeg er av den oppfatning at det nå er viktig at det blir tatt en avgjørelse. Det blir ingen avgjørelse som en av aktørene er fullt ut fornøyd med, det tror jeg ikke er mulig, men det må være en avgjørelse som er såpass balansert at det er mulig for aktørene – på begge sider – å leve med den, altså både Vegvesenet og ledningsbransjen, at man tar nødvendig hensyn til vegene, men samtidig gir bredbåndsaktørene mulighet til å få bygd ut infrastruktur.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Lars Myraune (H) [12:52:01]: Jeg vil takke statsråden for redegjørelsen – og for så vidt svaret. Hvis det nå blir sånn at forskriften og veilederen kommer ut før sommerferien, så er vi svært glad for det.

Statsråden redegjorde for status i saken, at saken nå blir vurdert av SINTEF fordi det her er krefter som har stått mot hverandre. Hun redegjorde også for at veilederen gjelder for alle veier, men at staten ikke har ansvaret for alle veiene. Det er helt riktig, for i forbindelse med forvaltningsreformen ble det relativt lite igjen av veier tilhørende staten. Men nå er saken den at fylkeskommunene ikke ble tilført så veldig mye veikompetanse med denne endringen, dvs. at de er avhengig av Statens vegvesen som fagmyndighet i det meste av det de gjør. Det vil igjen si at Statens vegvesen, som da representerer staten, gjerne vil utøve sin påvirkning vis-à-vis fylkeskommunene. Så det er på en måte Statens vegvesen som er fagmyndigheten, og som kommer til å legge rammene for hva fylkeskommunene – og for så vidt kommunene – gjør.

Vi håper at forskriften vil bli så bredt gyldig som mulig, sånn at det blir slutt på de hindringene som vi har opplevd fram til nå.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.