Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 24 minutter, og fordeles med inntil 3 minutter til hvert parti og inntil 3 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:30:14]: (ordfører for saken): Saken gjelder et representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup og Siri A. Meling om en stortingsmelding om rikets miljøtilstand.

Annethvert år i perioden 1999–2007 ble det lagt fram en stortingsmelding der formålet var å presentere utviklingen i miljøet og hovedpunktene i regjeringens miljøpolitikk. Siden 2007 er det ikke blitt lagt fram noen stortingsmelding om regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand.

Komiteens flertall, regjeringspartiene, understreker betydningen av en effektiv miljørapportering, og de viser til at departementets nettside, miljøstatus.no, til enhver tid viser en oppdatert oversikt over miljøstatusen i Norge. De er også tydelige på at regjeringen fremmer politikk i andre dokumenter, at erfaringene med stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand har vært varierende, og at formatet ikke har vært egnet for en mer helhetlig prinsipiell diskusjon. Derfor har regjeringen valgt ikke å legge fram melding om rikets miljøtilstand siden 2007.

Komiteens mindretall, opposisjonen – Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti – mener at det er uheldig at det ikke er lagt fram noen stortingsmelding, og vi deler forslagsstillernes oppfatning og skulle ønske at regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand hadde vært lagt fram som en stortingsmelding. Vi viser også til at det i løpet av seks år ikke har vært en samlet stortingsmelding som har gitt en framstilling av regjeringens miljøpolitikk. Samtidig viser vi til at gjennomgangen av resultatmålene i de årlige budsjettproposisjonene er viktig, men at den ikke erstatter en egen stortingsmelding om regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, fordi en egen stortingsmelding ville gitt et bedre grunnlag og en mer helhetlig diskusjon rundt de viktigste miljøutfordringene og miljøpolitiske grep, uavhengig av de årlige budsjettvurderingene og bevilgningene.

Jeg tar herved opp mindretallets forslag.

Presidenten: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Torstein Rudihagen (A) [11:32:55]: Som saksordføraren sa, blei det i perioden 1999–2007 kvart anna år lagt fram ei stortingsmelding om regjeringa si miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Som òg saksordføraren nemnde, meiner regjeringspartia at det er viktig med ei effektiv miljørapportering som kan gi ei presis framstilling av miljøsituasjonen i Noreg. Det må vere ei enkel og tilgjengeleg oversikt over korleis dei verkemidla som er innførte, fungerer i forhold til dei miljømåla som er vedtekne.

Erfaringane med rikets miljøtilstand var at dette ikkje nødvendigvis var den riktige forma for rapporteringa. Det var òg bakgrunnen for at ein samrøystes komité i 2008 bad regjeringa vurdere om denne meldingsforma var hensiktsmessig.

Elles har Miljøverndepartementet sin budsjettproposisjon ei veldig – etter mitt syn – fyldig orientering om resultat og måloppnåing på ulike miljøområde. Departementet si nettside om miljøstatus viser til kvar tid ei oppdatert oversikt over miljøstatus i Noreg. Så har det med jamne mellomrom blitt lagt fram meldingar på viktige område for miljøpolitikken.

Elles viser eg til statsråden sitt brev frå 9. april, som ligg ved innstillinga, der han skriv:

«Når det gjeld det konkrete forslaget om ei eiga stortingsmelding, vil eg vurdere saka nærare og kome tilbake til Stortinget ved eit passande høve.»

Fleirtalet føreslår derfor at forslaget blir lagt ved protokollen.

Nikolai Astrup (H) [11:34:51]: Saksordføreren har på en utmerket måte redegjort for hvorfor vi fortsatt bør ha en stortingsmelding om rikets miljøtilstand og en helhetlig debatt om miljøpolitikken i denne salen basert på en melding fra regjeringen. Derfor skal jeg fatte meg i korthet og nøye meg med å si at det er gått seks år siden forrige gang regjeringen la fram det den selv da omtalte som den viktigste meldingen om miljøpolitikken i Norge, og en melding som ga Stortinget en sjanse til å debattere miljøpolitikken i et helhetlig perspektiv og i sin fulle bredde.

Det vises til at det er opprettet en nettside som heter miljøstatus.no. Det er en utmerket nettside, men en fattig erstatning for en helhetlig debatt om miljøpolitikken i Stortinget. Derfor er det skuffende at regjeringen og regjeringspartiene, som hevder å være svært opptatt av miljø, ikke vil gi Stortinget denne muligheten til å diskutere resultatene av regjeringens politikk og de ambisjonene de setter seg for fremtiden.

Lars Egeland (SV) [11:36:29]: Sosialistisk Venstreparti er en pådriver i både miljø- og klimaarbeidet. På slutten av sesjonen er det med glede og stolthet vi kan se tilbake på alt som har skjedd på dette området i den rød-grønne regjeringas tid. Jeg vil nevne noe: Denne regjeringa har satt i gang de mest omfattende klimakuttiltakene, vi har fått til en snuoperasjon i samferdselspolitikken til fordel for tog, kollektivtrafikk og sykkel, vi har vedtatt en biomangfoldslov som brukes som eksempel over hele verden, og vi er i gang med en omfattende utbygging av fornybar energi.

Det har vært brakt fram mange saker for Stortinget på dette området. Samtidig tror jeg ikke det er noen uenighet mellom partiene om behovet for også å få en helhetlig gjennomgang av norsk miljøpolitikk. I komitémerknaden vises det til at departementet har en hjemmeside, miljøstatus.no, hvor man for så vidt finner en slik helhetlig oversikt. Samtidig rapporteres det i statsbudsjettet. Men det er riktig, og det er det forslagsstillerne etterspør, at vi ikke har hatt en helhetlig debatt i Stortinget de siste årene. Jeg deler fullt ut det ønsket. Samtidig var det en enstemmig komité som stilte spørsmål ved formen ved den tidligere rikets miljøtilstand, om den var rett.

Jeg tror kanskje at regelmessige redegjørelser fra miljøvernministeren kan være en vel så bra form, slik vi har på det utenrikspolitiske området, og slik miljøvernministeren har tilbudt seg. Men jeg noterer at miljøvernministeren skriver at han vil komme tilbake til Stortinget, slik at vi neste år skal kunne få en miljøpolitisk redegjørelse i en passende form, og jeg håper at det er nettopp ham som kommer tilbake til Stortinget med den.

Erling Sande (Sp) [11:38:34]: (leiar i komiteen): Nokre korte merknadar òg frå Senterpartiet si side: Dette er ei typisk sak som ikkje nødvendigvis har nokon fasit, og frå Senterpartiet si side deltok vi aktivt i handsaminga av meldingane om rikets miljøtilstand dei åra dei blei lagde fram. Vi var òg bak den fleirtalsmerknaden, samlemerknaden, som sa at dette kanskje ikkje var måten å handtere dette på vidare, slik saksordføraren var inne på. Dette var tilbake i 2008.

Kjernen i dette handlar om korleis vi her i denne komiteen og i dette storting på ein best mogleg måte ikkje berre kan drøfte breidda i regjeringa sine visjonar og strategiar i miljøpolitikken, men òg oppfølginga av desse.

Så har eg lyst til å understreke at vi i denne salen ganske ofte diskuterer regjeringa sin miljøpolitikk med både smale og breie innfallsportar, slik at ein må ikkje framstille det som om vi ikkje har debatt om regjeringa si miljøpolitikk. Det vil eg hevde at vi har. Men Senterpartiet er for all del gjerne med på å gjere han breiare og finne nye og andre former å gjere dette på.

Ein modell er ei utgreiing frå statsråden, som vi kan drøfte – noko som har vore brukt av andre komitear med suksess – eller vi kan finne andre måtar som gjer at vi kan få breie miljøpolitiske debattar i denne salen.

Dette er berre eit signal om at vi frå Senterpartiet si side i alle fall er opne for å drøfte ulike modellar for dette. Eg oppfattar det ikkje slik at det er noko stor usemje i komiteen og i denne salen om hovudmålet.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:40:51]: Eg er for det første oppriktig glad for den interessa som representanten Astrup og resten av komiteen her legg for dagen når det gjeld regjeringas miljøpolitikk og behovet for å debattere han i Stortinget.

Regjeringa har sett miljøpolitikken i fremste rekke. Vi har innført nye og vidtrekkande lover, som naturmangfaldlova, fått på beina den viktige klima- og skogsatsinga, som vert lagt merke til internasjonalt, og etablert nye heilskaplege forvaltningsplanar for havområda våre, for å nemne nokre få ting. Alle dei sakene har vore grundig drøfta i denne salen. Eg kan òg leggje til dei to meldingane om klimapolitikken og strategien for ei berekraftig utvikling. Her har Stortinget òg hatt moglegheit til breitt å diskutere regjeringas politikk.

Eg meiner derfor at det ikkje er riktig slik representanten Astrup seier, at Stortinget ikkje har fått drøfta regjeringas samla miljøpolitikk dei seinare åra. Denne regjeringa har hatt, og har, høge ambisjonar om eit høgt tempo i miljøpolitikken, og Stortinget vert invitert til å drøfte alle regjeringas viktige vegval her.

Stortingsmeldinga om regjeringas miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, RM, vart lagt fram i alt fem gonger, etter om lag same mal. Då energi- og miljøkomiteen behandla den hittil siste meldinga i 2007, vart regjeringa bedt om å vurdere om meldinga i si dåverande form fungerte etter føremålet. Etter regjeringas oppfatning har erfaringane med denne meldingsforma vore noko varierande. Arbeidet med ei slik melding legg beslag på svært mykje tid og ressursar, og det er derfor viktig at resultat og nytte står i forhold til arbeidet som vert lagt ned.

Det er òg viktig at debatten faktisk fører til det som er føremålet med meldinga. Eg er ikkje overtydd om at formatet på denne meldinga gjev det beste grunnlaget for ein meir heilskapleg og prinsipiell diskusjon om val av retning og prioriteringar i miljøpolitikken, slik føremålet var.

Når det gjeld rapportering om miljøtilstanden i landet vårt, har det vore eit mål for departementet å gjere denne både betre og meir tilgjengeleg, og eit viktig verkemiddel har vore etableringa av miljøstatus.no.

Når det er sagt, vil eg likevel vere open for fleire måtar å presentere regjeringas miljøpolitikk på for Stortinget. Eg er derfor einig i forslaget om at det ville vore både positivt og nyttig å få høve til ein heilskapleg og prinsipiell diskusjon om val av retning og prioriteringar i miljøpolitikken, i tillegg til budsjettdebatten.

Det er likevel ikkje sikkert at ei melding etter same opplegg som tidlegare, vil vere den rette løysinga. Kanskje kan utgreiingar eller ei melding kvart fjerde år etter modell av perspektivmeldinga, vere alternative modellar som er vel så bra. Dersom det skulle verte aktuelt med ei ny melding av liknande type som RM, trur eg det trengst ei grundigare drøfting av både innhald og kva funksjon ho skal ha.

Som miljøvernminister står eg til kvar tid til disposisjon for Stortinget for å gjere greie for regjeringas ambisiøse miljøpolitikk.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:44:08]: Jeg er egentlig langt på vei enig med statsråden i hans avsluttende kommentar om at det i alle fall må vurderes grundig. De måtene som statsråden skisserte at det kunne gjøres på, er jo eksempler som Kristelig Folkeparti kan se på når vi forhåpentligvis får regjeringsmakt til høsten.

Det er flere måter en kan organisere, få mer kontroll og oversikt over, en generell debatt om miljøpolitikken. Et av forslagene som vi var enige om i klimaforliket – som for så vidt er litt på siden – var å utrede hensiktsmessigheten av en klimalov. Kristelig Folkeparti ønsket nok å gå enda lenger, men vi er i alle fall glad for at en i det minste skulle utrede hensiktsmessigheten.

Mitt spørsmål er egentlig bare: Hvordan ligger det an med utredingen? Er det f.eks. snart aktuelt å sette ned et offentlig utvalg som kan vurdere og utrede klimaloven?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:45:05]: Eg er glad for at representanten Ropstad i hovudsak deler mine refleksjonar.

Eg har ikkje eit fasitsvar på kva som er den beste måten å sikre ein debatt. For å vere heilt ærleg trur eg alle modellar kan ha sine utfordringar. Det pleier jo ikkje å vere stappfulle hus på alle dei utanrikspolitiske utgreiingane heller, hugsar eg frå mi tid i utanrikskomiteen. Det å skape ein god debatt i Stortinget, som er prinsipiell og overordna, er ei utfordring som eg trur vi har på mange felt.

Men eg har tenkt gjennom det, og planen min er i løpet av hausten å kome tilbake igjen til Stortinget med ei nærmare vurdering, og då synest eg det ville vere naturleg å ha dialog med dei ulike partia i komiteen på førehand om kva for tankar ein har om det.

Når det gjeld spørsmålet om å følgje opp klimaforlikets formulering om klimalov, kjem sjølvsagt regjeringa til å gjere det og kome tilbake igjen med korleis vi skal greie ut om det er føremålstenleg å innføre ein klimalov.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:46:05]: Mitt spørsmål går egentlig bare på hvordan det ligger an.

Vi var i fjor enige om å utrede hensiktsmessigheten, noe jeg for så vidt synes var for kort, men det var dit vi kom i klimaforliket. Jeg er opptatt av at det ikke kan være den største jobben, så i løpet av ett år må en jo ha kommet langt i den utredningen.

Mitt spørsmål er egentlig bare: Hvordan ligger en an? Jeg hadde kanskje forventet at en kunne få satt ned et offentlig utvalg eller lignende nå før sommeren.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:46:37]: Vi arbeider med å følgje opp det punktet. Men som representanten Ropstad hugsar, var klimaforliket ein ganske omfattande pakke av ei rekke ting. Det meste kom frå klimameldinga, men ein god del kom i tillegg.

Vi kjem til å kome tilbake igjen med korleis vi skal følgje opp det punktet òg, men vi er ikkje ferdige med det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.