Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Rasmus Hansson til kommunal- og moderniseringsministeren, er overført til landbruks- og matministeren som rette vedkommende.
Rasmus Hansson (MDG) [11:24:57]: «Tross politiske mål om det motsatte fortsetter nedbyggingen av norsk matjord i stor stil. Med statsrådens godkjennelse rett før jul vil mer av landets beste matjord forsvinne med utbyggingen av IKEA i Vestby og nye boliger i Trondheim. I motsetning til regjeringen har IKEA imidlertid satt som forutsetning at matproduksjonen i området skal opprettholdes.
Vil statsråden la seg inspirere og gå inn for en nullvisjon for jordtap i Norge?»
Statsråd Sylvi Listhaug [11:25:34]: Jordvernspørsmålet har fått stor oppmerksomhet siden ny regjering tiltrådte. Senest i forrige uke var temaet oppe i en interpellasjonsdebatt her i Stortinget, der også representanten Hansson deltok. Jeg er glad for at samtlige representanter som tok ordet, var klare på at vern av matjord er viktig. Samtidig hørte jeg også at de aller fleste partiene sa at jordvernet må avveies mot andre samfunnshensyn. Omdisponeringstallene over tid viser da også at dyrket mark har blitt omdisponert uansett hvem som har sittet i regjering. I vår politiske plattform sier denne regjeringen tydelig at vi vil ta vare på god matjord, men balansere mot storsamfunnets behov.
Regjeringen er opptatt av matproduksjonen i Norge. Vi ønsker ikke bare å opprettholde, men øke produksjonen av mat. Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv landbruksproduksjon. Vi må derfor ta vare på store og gode jorder. I tillegg må arealene utnyttes godt. Vi må sørge for høyest mulig produksjon på de arealene vi har til disposisjon. Jeg ønsker å få opp produksjonen bl.a. gjennom å sørge for at flere eier den jorden de driver.
Jeg må likevel svare et tydelig nei på representantens konkrete og visjonære spørsmål. Jeg ønsker å være realpolitiker, og jeg har ikke som ambisjon å gå inn for en nullvisjon for tap av dyrket mark i Norge. Til dette er det altfor mange andre samfunnshensyn som også må ivaretas.
Jeg tror at selv Miljøpartiet De Grønne ville få problemer med å nå sine mål dersom vi innfører en nullvisjon. Hvordan skal Miljøpartiet De Grønne få bygget ut jernbaneinfrastrukturen uten å omdisponere dyrket mark? Og hvordan skal vi greie å bygge boliger tett på kollektivknutepunkter, så folk kan la bilen stå, uten å ta noe dyrket mark overhodet? Til og med bygging av sykkelveier kan bli en utfordring med representantens nullvisjon.
I mange kommuner ligger den dyrkede marken som et belte mellom boligbebyggelsen og marka. Hvordan vil representanten Hansson stille seg hvis valget står mellom å bygge ut på jorder eller å bygge i marka? Og hva hvis valget står mellom dyrket mark og et verdifullt våtmarksområde med mye biologisk mangfold?
Mitt svar på jordvernutfordringen er at kommunene må gjøre en enda bedre jobb. Jeg vil derfor, som jeg også sa under interpellasjonsdebatten forrige uke, ta initiativet til en dialog med KS om hvordan dyrket mark kan ivaretas bedre i kommuneplanarbeidet.
Jeg er også overbevist om at større og mer robuste kommuner er en klok løsning. Store og gode fagmiljøer som vurderer store arealer under ett, vil kunne utforme gode arealplaner som ivaretar dyrket mark. En kommunereform er et av de viktigste grepene for å få til en bedre arealplanlegging.
Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.
Rasmus Hansson (MDG) [11:28:27]: Jeg takker statsråden for svaret.
Spørsmålet mitt var opprinnelig stilt til kommunal- og moderniseringsministeren, fordi regjeringen jo har valgt å overføre forvaltningsansvaret for plan- og bygningsloven til det nye Kommunal- og moderniseringsdepartementet med en begrunnelse om at en tverrsektoriell helhetlig planlegging er nødvendig for å sikre både gode klima- og miljøløsninger på lang sikt.
Det er jo hyggelig at landbruksministeren trives på Stortinget, men jeg må konstatere at kommunal- og moderniseringsministeren velger første anledning til ikke å svare Stortinget på hvordan det helhetlige ansvaret vil bli utøvd når det gjelder jordvernet.
Da er det interessant å stille spørsmålet til landbruksministeren: Hvem i regjeringen er det som har hovedansvaret for å ivareta jordvernpolitikken i årene framover?
Statsråd Sylvi Listhaug [11:29:37]: Det er helt klart slik at jeg som landbruksminister har et viktig ansvar for å gi signal ut til kommuner, fylkesmenn og fylker om hvordan en skal forholde seg til omdisponering av jordbruksareal. Så er det slik at kommunalministeren selvfølgelig også har et viktig ansvar, siden han har ansvaret for plan- og bygningsloven.
Det har vært mye diskusjon rundt jordvern den siste tiden, og i denne debatten har jeg deltatt på vegne av regjeringen. Jeg tror at både jeg og representanten Hansson er enig i at det er viktig med jordvern – representanten Hansson går nok en del lenger enn det jeg gjør. Jeg mener at nettopp samfunnshensyn også må ivaretas, men jordvern er viktig for denne regjeringen. Det er også derfor vi både tar initiativ overfor KS og har igangsatt en prosess med en ny kommunereform.
Rasmus Hansson (MDG) [11:30:35]: Landbruksministeren og regjeringen understreker stadig at man ikke bare vil ta vare på matjord, men at man også vil prioritere storsamfunnets øvrige behov. Summen av det er selvfølgelig en oppskrift på fortsatt tap av vår beste matjord. Gjennomsnittet i mange år har vært 7 500 dekar i tap. Det har vært et mål i den landbruksmeldingen som kom i 2011–2012, Velkommen til bords, på 6 000 dekar. Selv det er i løpet av ti år 60 000 dekar, og det er kommet forslag her i Stortinget om enda lavere mål.
Spørsmålet til landbruksministeren vil være: Hva er regjeringens spesifikke mål for videre tap av matjord i Norge i den perioden den har tenkt å sitte?
Statsråd Sylvi Listhaug [11:31:32]: Vårt mål er å holde omdisponeringsgraden så lav som mulig, men det må balanseres mot samfunnshensyn. Og denne regjeringen har en mer offensiv holdning når det gjelder utbygging av veier, infrastruktur og jernbane, f.eks., enn det den forrige regjeringen hadde. Det kan selvfølgelig bety at det vil bli bygd ned noe mer i den sektoren. Men vi skal holde igjen alt vi kan på andre områder.
Det er også viktig i denne debatten å ha med seg at det nydyrkes mer areal i Norge enn det som går ut av drift – hvert eneste år. Mye av det arealet som går ut av drift, blir ikke bygd ned, men det går ut av drift fordi noen slutter å produsere, noen slutter å slå, noen slutter å bruke arealet. Det er fullt mulig – hvis det skulle komme en situasjon der en trengte det – å ta det opp igjen, benytte det på nytt.
Så er det også viktig å si at næringen selv, landbruket, bygger 1 500 driftsbygninger hvert år. Det betyr at de må omdisponere jordbruksareal til å få opp disse bygningene, så det å ha en nullvisjon er ganske urealistisk.