Stortinget - Møte onsdag den 15. januar 2014 kl. 10

Dato: 15.01.2014

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 2

Jan Bøhler (A) [11:32:58]: Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til kommunal- og moderniseringsministeren:

«Siden 1965 har fire statlige utredninger, bl.a. Hovedstadsutvalget i 1997, konkludert med at det er behov for endringer i fylkes- og kommunestrukturen i hovedstadsområdet for bedre å løse oppgaver som arealplanlegging, boligbygging, næring, vei- og kollektivutbygging m.m. Det samme har vært tema i flere andre pressområder, som Stavanger-regionen. Til nå har diskusjonen om kommune- og fylkesreform handlet om små kommuner.

Vil statsråden også ta opp endringer i storbyområdene i sitt videre arbeid med reformen?»

Statsråd Jan Tore Sanner [11:33:39]: Når regjeringen har satt gjennomføringen av en kommunereform på dagsordenen, er dette ut fra en analyse av utfordringene i hele landet. Vi har et mangfoldig land, og utfordringene vi står overfor, særlig sett i lys av befolkningsutviklingen og de forventninger og krav som innbyggerne vil ha til et offentlig tjenestetilbud, vil være ulike i ulike deler av landet.

I noen deler av landet vil en viktig utfordring være at tettsteder og byområder sprer seg over flere kommuner. Her må det drøftes og tas stilling til om kommunegrensene er til hinder for hvordan vi kan planlegge og tilrettelegge for et hverdagsliv for innbyggerne der bolig, arbeid og transportbehov blir sett i sammenheng. Også næringslivet er avhengig av funksjonelle kommuner. Det betyr at vi også må se på om tilgjengelige ressurser blir brukt på en mest mulig effektiv måte.

Så derfor er svaret ja på representanten Jan Bøhlers spørsmål. Jeg har nå satt ned et ekspertutvalg som skal gå igjennom og komme med forslag til kriterier for en god kommuneinndeling. I dette arbeidet vil det bli tatt høyde for at vi har kommuner med ulike utfordringer og ulike forutsetninger for å ivareta alle funksjoner på en god måte. Dette ekspertutvalget skal komme med sin første delrapport 24. mars, slik at departementet kan ta dette inn i sitt arbeid med meldingsdelen i kommuneproposisjonen, som legges frem i mai. Jeg vil her legge frem rammene for kommunereformen.

La meg også legge til at jeg de to siste dagene har vært på rundreise i Troms og i bergensområdet, hvor vi nettopp har fått synliggjort forskjellene mellom kommunene og hvilke utfordringer man møter. I noen kommuner sliter man med at det blir stadig færre yrkesaktive bak hver pensjonist, og det er tydelige utfordringer med hensyn til kompetansemiljøene. Bergensområdet vil oppleve en sterk vekst, og der er det behov for å se på hvordan man kan legge til rette for flere boliger og bedre infrastruktur, og hvordan man kan sørge for også god byutvikling. Disse to utfordringene er forskjellige, men begge tilsier at det er helt nødvendig å se på kommunegrensene.

Jan Bøhler (A) [11:35:56]: Jeg takker for et positivt svar – også for det enkle svaret ja underveis her. Jeg tror det vil berike diskusjonen om kommunereformer mye hvis de som er ute i distriktene i de små kommunene, ser at vi også diskuterer andre deler av landet – at det ikke bare er de store som skal ta de små det handler om. For Arbeiderpartiets del har vi i fylkespartiene i Oslo og i Akershus gått inn for en kommune- og fylkesreform i dette området. Vi har også det i vårt stortingsvalgprogram for 2013–2017. I den siste store utredningen om hovedstadsområdet, som kom i 1997, som nevnt, deltok bl.a. daværende gruppeleder i bystyret for Høyre, Michael Tetzschner, nå stortingsrepresentant, og vår finansbyråd den gang i Oslo, Gro Balas, så dette er et spørsmål som de store partiene har vært engasjert i lenge.

Jeg vil spørre litt mer spesifikt: Ser man også på utformingen av incentiver, for det vil være forskjellige incentiver som trengs i disse storbyområdene, kontra det som trengs i småkommuner?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:37:01]: Også svaret på det spørsmålet er ja; vi ser på incentiver. La meg bare understreke at målet med denne reformen er å skape robuste kommuner som kan sikre innbyggerne gode tjenester i tiårene som kommer, og det handler om å styrke lokaldemokratiet. Begge disse formålene er vesentlige både for byene og byområdene og for de mindre kommunene.

Vi er veldig tydelige på hvor vi vil, nemlig at vi trenger robuste kommuner som kan sikre innbyggerne gode tjenester. Vi har skapt et rom for lokalt og regionalt lederskap. Jeg konstaterer at veldig mange steder i landet er det nå ordførere som fyller det rommet, og som har startet både en debatt og en prosess for å ta høyde for en kommunereform som kommer, fordi utfordringene som både representanten ser, jeg ser, og kommunepolitikerne ser, kommer ikke til å gå over. En kommunereform kommer til å bli gjennomført, og da er det viktig med god dialog både sentralt og mellom det sentrale og det lokale.

Jan Bøhler (A) [11:38:08]: Takk for oppfølgingen fra statsråden.

Det er en vekst bare i Oslo og Akershus på 20 000–25 000 mennesker i året, som er flere enn det er i det vi kaller byer på den størrelsen rundt omkring i Norge. Det er klart at det krever en stor beslutningsevne. Det krever evne til å gjøre de rette veivalgene i løpet av de kommende årene. Vi har jo sett at når det gjelder å løse store oppgaver som kollektivtrafikk, samferdselsutbygging, felles løsninger der, slik som etablering av selskapet Ruter, har det tatt opptil 30 år – hvis man tar hele dette løpet – å få til en utvikling av det samarbeidet som er nå. Vi ser også når vi former Oslopakke 3 – oslopakkene er gode initiativer for samferdsel i området – at det blir et underskudd når det gjelder demokrati. Man må inngå mange kompromisser, og man får mindre beslutningskraft, mindre samlet vilje når det f.eks. gjelder arealplanlegging, kollektivtrafikk, næringsutvikling osv.

Tilleggsspørsmålet gjelder erfaringene fra København og Stockholm (presidenten klubber) …

Presidenten: Presidenten ber om at man holder seg til taletiden.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:39:22]: Vi er opptatt av å lytte til erfaringene fra ulike land og ulike regioner. Jeg er veldig varsom med å si at vi skal følge én reform fra ett land, for ingen land er like. Det er vesensforskjeller mellom Norge og Danmark, ikke minst når det gjelder Norges geografi og det store mangfoldet i våre kommuner. Derfor skal vi lære av andre, men det er viktig at vi tar utgangspunkt i det norske.

For meg er det viktig å invitere til et lokalt og regionalt lederskap. Man har nå, som en ordfører fra Valdres sa til meg, muligheten til å være «på forfot», være med og legge premissene for hva som skal skje. Jeg er helt enig i at i hovedstadsområdet er det noen sentrale utfordringer, ikke minst når det gjelder arealplanlegging, med en kommunestruktur som ble skapt for 50 år siden, og som ikke er tilpasset de utfordringene vi står overfor i dag.