Sakene nr. 5 og 6 ble behandlet under ett.

Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Svein Roald Hansen (A) [13:07:50]: Dette blir på vegne av saksordføreren, Anniken Huitfeldt, som dessverre ikke har anledning til å være her.

Kroatia ble EU-medlem fra 1. juli i fjor. Ifølge EØS-avtalen artikkel 128 skal alle land som blir medlemmer av EU, også søke om å bli part i EØS-avtalen, og betingelsene skal fastsettes i en egen avtale. Å innlemme Kroatia i EØS-avtalen innebærer at denne avtalen erstatter vår tidligere frihandelsavtale med Kroatia, som falt bort da landet ble EU-medlem.

EØS-avtalen har siden den trådte i kraft i 1994, på en god måte ivaretatt hovedmålet – å sikre norsk næringsliv adgang til et felles marked, på like konkurransevilkår og basert på et felles regelverk. Utvidelsen av EU med Kroatia innebærer en utvidelse av EUs indre marked, og det er viktig for norsk næringsliv at markedsadgangen også omfatter det nye medlemslandet.

Derfor er det en samlet komité som ser det som viktig å få på plass en avtale om et utvidet EØS, slik at EØS-samarbeidet kan videreføres og forhindre at det oppstår nye handelshindringer mellom Norge og deler av det europeiske markedet. Det vil ta noe tid før den omfattende ratifiseringsprosessen er gjennomført i alle 31 land i EØS, og derfor støtter komiteen at EU og de tre EFTA-landene vil praktisere en midlertidig anvendelse av utvidelsesavtalen.

Det har vært to hovedspørsmål i forhandlingene. Det ene er utvidelsen av EFTA-landenes finansielle bidrag til sosial og økonomisk utjevning til også å omfatte Kroatia. Det andre er opprettholdelsen av betingelsene for norsk og islandsk markedsadgang for fisk og fiskeprodukter etter at frihandelsavtalen med Kroatia bortfalt.

Avtalen regjeringen har framforhandlet, innebærer at EØS-finansieringsordningene som alle tre EFTA-landene bidrar til, utvides med ytterligere 5 mill. euro for perioden 2009–2014. Av dette skal Norge betale 4,7 mill. euro. Støtten skal gis til prosjekter og fond innen miljøvern og miljøforvaltning, klimatiltak og fornybar energi, sivilt samfunn, utvikling av menneskelige ressurser, kulturarv, forskning og høyere utdanning.

Den norske finansieringsordningen utvides også, med 4,6 mill. euro, og skal gå til prosjekter innenfor karbonfangst og lagring, grønn næringsutvikling, forskning og høyere utdanning, utvikling av menneskelige ressurser, justis- og innenrikssaker og fremme av anstendig arbeid og trepartssamarbeid.

Dette gir Kroatia et samlet bidrag på linje med de øvrige landene som omfattes av finansieringsmekanismen for inneværende periode.

En samlet komité understreker at vi gjennom denne utvidelsen av finansieringsordningene yter et vesentlig bidrag til sosial og økonomisk utvikling i Kroatia og flere av de andre EU-landene, selv om det ikke foreligger en rettslig forpliktelse til dette etter EØS-avtalen. Komiteen peker også på at disse ordningene ikke bør gjøres permanente.

Når det gjelder fisken, gir avtalen en økning i den tollfrie kvoten til hele EU-markedet på i alt 1 400 tonn krydder- og eddikbehandlet sild – produkter som utover den tollfrie kvoten, møter en tollbarriere på 20 pst. Dette er en kompensasjon for bortfall av det tollfrie regimet som frihandelsavtalen for eksport av fisk til Kroatia innebar.

Et bredt flertall i komiteen støtter regjeringens beslutning om ikke å innføre begrensninger på en mulig arbeidsinnvandring fra Kroatia. Det er ikke forventet at den vil bli omfattende. Skulle det mot formodning vise seg nødvendig, er det mulig å innføre overgangsordninger de sju første årene avtalen gjelder.

Komiteen støtter også bruken av overgangsordninger som betyr at transportører fra Kroatia ikke vil ha adgang til å utføre innenlands transport, såkalt kabotasje, i EØS-landene de to første årene.

Det er et par merknader fra to av partiene, som jeg regner med at disse selv redegjør for, men det er en samlet komité som tilrår at Stortinget ratifiserer utvidelsesavtalen med tilliggende avtaler og avtalen om midlertidig anvendelse, og endrer EØS-loven, slik at den også omfatter Kroatia.

Elin Rodum Agdestein (H) [13:12:09]: Jeg vil også takke for saksframstillingen fra representanten Svein Roald Hansen. Det er gjort en god jobb i arbeidet med å legge fram saken – spesielt med tanke på at vi hadde kort tid på oss til å legge den fram for Stortinget.

Jeg vil også takke for det gode samarbeidet og det arbeidet som har blitt lagt ned fra departementets side opp mot komiteen i denne saken, som det er bred enighet om i komiteen, som det ble sagt i sted.

Det er betydningsfullt å få Kroatia med i EØS, og det er veldig positivt at EØS-landene nå har kommet til enighet om en avtale etter måneder med forhandlinger.

Utvidelsen av EØS-avtalen bærer også bud om at samarbeidet i EØS er attraktivt og fungerer godt. Nå kan EØS-avtalen videreføres og forhindre at det oppstår nye handelshindringer.

Utvidelsen av EØS er viktig for norsk næringsliv. Avtalen sikrer norske bedrifter adgang til det kroatiske markedet på linje med EU-landene og gjør at Norge får bedre markedsadgang for fisk og fiskeprodukter til EU. Samtidig vil EØS-midlene bidra til å styrke kontakten og samarbeidet mellom Norge og Kroatia.

Som foregående taler sa, skal Norge også bidra til sosial og økonomisk utvikling i Kroatia gjennom EØS-midlene. Det er også positivt at det ikke innføres noen begrensninger på den frie bevegelsen overfor arbeidstakere fra Kroatia. Det er også betydningsfullt med tanke på hvor viktig det er med arbeidsinnvandring for norsk næringsliv.

Håpet er at Kroatias inntreden i EØS kan tre i kraft så fort som mulig når den nå er formelt godkjent i EØS-landene, EFTA-landene og EU-landene.

Knut Arild Hareide (KrF) [13:14:27]: Eg vil takke Svein Roald Hansen, som på vegner av saksordføraren, har ei svært presis og god utgreiing av handsaminga av saka i komiteen.

Eg har ikkje så mykje å leggje til, men eg vil seie at etter at Kroatia i 2013 blei medlem av EU, skal òg EØS-området bli utvida. Sånne prosessar må ratifiserast i alle råka land, så det tar ein del tid. Når det er sluttført, vil EØS-området omfatte 31 statar i Europa.

Me ønskjer Kroatia velkomen i dette samarbeidsområdet. Størst betyding har dette sjølvsagt for Kroatia, som dermed vil få bidrag frå 30 andre europeiske land til si vidare utvikling – ikkje minst sosialt og økonomisk, men òg politisk på ei rekke område.

Det er positivt at alle partia er einige om at Stortinget i dag skal gi sitt samtykke til denne utvidinga av EØS-området. For Noreg betyr det først og fremst to ting:

For det første tar vi på oss forpliktingar om å auke Noregs finansieringsbidrag til dei såkalla EØS-midlane, slik at Kroatia kan få støtte òg frå Noreg til landets vidare utvikling.

For det andre vil Noreg òg få auka sin tollfrie marknadstilgjenge til EU når det gjeld enkelte sildeprodukt, som elles møter 20 pst. toll. Dette er ein kompensasjon for at Noregs bilaterale frihandelsavtale med Kroatia har falle bort no som landet har blitt ein del av EUs tollunion.

Forhandlingsresultatet på desse punkta følgjer stort sett det mønsteret som har vore tradisjon ved liknande utvidingar av EU og EØS tidlegare.

Me i Kristeleg Folkeparti har merka oss at regjeringa ikkje reknar med at denne utvidinga av EØS-området blir antatt å få vesentlege økonomiske konsekvensar for Noreg. Det er tilgjenge til å gjere bruk av overgangsordningar dersom det på enkelte område er fare for vesentlege problem. Vi har merka oss at regjeringa trur at det ikkje vil bli nødvendig, bortsett frå på eitt punkt, som saksordføraren nemnde: Transportørar frå Kroatia vil ikkje få tilgjenge til å utføre innanlands transportoppdrag i Noreg, såkalla kabotasje, dei to første åra.

Som denne debatten viser, er det ingen politisk ueinigheit knytt til at Kroatia blir ein del av EØS-området. Det er vårt håp at integreringa av land frå det som i gamle dagar blei kalla Europas urolege hjørne, Balkan, kan bidra til at desse landa kan få ei betre framtid med omsyn til demokrati, politisk stabilitet og fred, i tillegg til økonomisk og sosial utvikling. At Noreg gir sitt bidrag til dette, er ein del av ein solidarisk utanrikspolitikk – noko som vi som nasjon, har lang tradisjon for.

Jenny Følling (Sp) [13:17:48]: Først vil eg takke saksordføraren for ryddig arbeid i denne saka.

Kroatia blei medlem av EU 1. juli 2013, og det gjer at dei no kan tre inn i eit europeisk økonomisk samarbeid. Noreg har delteke i desse forhandlingane om utviding av dette samarbeidet.

Senterpartiets syn skil seg lite grann frå komiteens fleirtal, og det går på innføring av overgangsordninga. Senterpartiet meiner at vi bør halde på den presedensen ein har med overgangsordningar overfor nye medlemsland i EU.

Mykje av grunnlaget for velferdsstaten i Noreg ligg i vårt jambyrdige samfunn, og vi ser at forskjellen mellom dei ulike yrkesgruppene aukar. Dette skuldast m.a. EUs frie flyt i arbeidsmarknaden, og import av billig arbeidskraft gjer det krevjande å hindre sosial dumping og undergraving av norske løns- og arbeidsvilkår.

Gjennom ukontrollert arbeidskraftimport er det vanskelegare å oppretthalde akseptable løns- og arbeidsvilkår innan fleire næringar som møter hard konkurranse frå lågkostland.

Bekymringa for sosial dumping og press på nasjonale velferdsordningar gjorde at 12 av 15 dåverande EU-land innførte overgangsordningar i 2004, då EU blei utvida med ti nye medlemsland. Noregs overgangsordningar innebar at arbeidssøkjarar frå nye EU-land måtte ha eit arbeidstilbod før dei fekk opphaldsløyve, og kravet var at løns- og arbeidsvilkår i den jobben ein hadde fått tilbod om, ikkje skulle vere dårlegare enn gjeldande tariffavtale og normale løns- og arbeidsvilkår i den aktuelle bransjen.

Senterpartiet viser til at regjeringa sjølv innser at det er behov for overgangsordningar då dei i proposisjonen foreslår å innføre dette for transportsektoren. Vi er einige i at det bør innførast overgangsordningar i transportsektoren fordi norske sjåførar slit veldig i konkurransen med utanlandske sjåførar, og vi rosar regjeringa for at den erkjenner dette problemet. Samtidig må vi vere klar over at transportnæringa ikkje er den einaste som slit som følgje av arbeidskraftimport. I næringar som bygg og anlegg, reinhald og hotell- og restaurantbransjen opplever ein også at ein tapar i konkurransen.

Senterpartiet meiner at overgangsordningane bør gjelde generelt og ikkje berre for ei spesifikk næring. Nokre vil nok argumentere mot å innføre overgangsordningar overfor Kroatia fordi økonomien deira ikkje er så stor. Senterpartiet meiner likevel at det er viktig at ein held fast ved den praksisen ein har hatt – så langt – med overgangsordningar overfor nye EU-land, for det er gjennom EØS-avtalen Noreg har moglegheit til å regulere importen av arbeidskraft. Overgangsordningane er – så langt – det einaste verkemiddelet vi har for å balansere vår import.

Senterpartiet meiner at Noreg skal vere konsekvent i å innføre overgangsordningar overfor nye EU-land. EU vil sannsynlegvis innlemme fleire økonomiar i sin frie marknad, og desse økonomiane kan fort vere av ein sånn størrelse at Noreg kan bli utsett for vesentleg ubalanse. Elles har Senterpartiet eit par andre merknadar som går på dette med EØS-avtalen som avtale med EU, og då viser eg til dei merknadane som er i saka.

Statsråd Vidar Helgesen [13:22:29]: Jeg vil gjerne få takke saksordfører og utenriks- og forsvarskomiteen for effektiv behandling av denne proposisjonen. Det har vært langvarige forhandlinger som skapte tidsnød, og jeg er takknemlig for at Stortinget håndterte dette tidspresset så godt og har levert en enstemmig innstilling.

Jeg vil også gratulere Kroatias borgere og Kroatias regjering med EU-medlemskapet. At Kroatia med dette også blir med i EØS, er kanskje ingen monumental begivenhet i den kroatiske nasjonens liv, men det er uttrykk for og et eksempel på en bemerkelsesverdig historisk prosess. Det er altså mindre enn tjue år siden man i denne sal diskuterte mottak av flyktninger fra Kroatia og norsk deltakelse i fredsbevarende operasjoner i det tidligere Jugoslavia. I dag diskuterer vi Kroatias inntreden i EØS, som et fullverdig medlem i EU.

I en tid hvor vi bruker mye tid og ressurser på Europas problemer, kan det tjene som en illustrasjon på Europas store styrke i disse problemene, nemlig tiltrekningskraften som gir sårbare nye demokratier og økonomier et perspektiv, en plan, en tilhørighet. Det er i vår alles interesse at EU fortsetter å fungere slik.

I den prosessen er samhørighetsmidler fra EU og midler fra EØS-finansieringsordningen en viktig støtte. Våre bidrag til EØS-finansieringsordningen og den bilaterale finansieringsordningen er uttrykk for vår solidaritet med det som er et av EUs fattigste medlemsland, og gir bidrag til å gjøre Kroatia i stand til å dra full nytte av deltakelsen i EUs indre marked. I sin tur tjener det også norske interesser i det indre marked, som nå også omfatter Kroatia.

Det tjener også norske interesser at vi er åpne for arbeidsinnvandring fra EØS-land. Det har etter EØS-utvidelsen i 2004 virket positivt for det norske arbeidsmarkedet og for norsk økonomi. Flere næringer, ikke minst næringer i distriktene – inklusive landbruket – er avhengig av EØS-arbeidsinnvandring. Når det gjelder Kroatia, har det til og med vært gjort forsøk på rekruttering av kroatiske ingeniører til Norge, et eksempel på at vi er tjent med ikke å ha generelle overgangsordninger.

Ethvert europeisk land velger selv sin tilknytning til den europeiske integrasjonsprosessen. Det har Norge gjort, og det har Kroatia gjort. Nå står flere land på Vest-Balkan for tur. Jeg håper Slovenia og Kroatia kan tjene som eksempler for de landene som kommer etter. Det gir håp at land som for bare få år siden lå i krig med hverandre, nå snart kan samles i et tett, fredelig fellesskap.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 5 og 6.