Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingjerd Schou (H) [10:04:24]: (ordfører for saken): I representantforslaget heter det:

«Stortinget ber regjeringen utforme retningslinjer som innebærer at kamptolkene Forsvaret brukte i Afghanistan fra 2006 fram til november 2014 får arbeids- og oppholdstillatelse i Norge.»

I dokumentet viser forslagsstillerne også til at disse tolkene på grunn av oppdraget for det norske forsvaret er i livsfare.

Forslagsstillerne peker også på at en manglende vilje til å beskytte afghanske tolker vil påvirke Norges mulighet til å rekruttere denne typen personell i fremtiden.

Dette er ikke en sak om asylpolitikk, men en sak om beskyttelse av militært personell av utenlandsk opprinnelse som har vært avgjørende viktig for den norske innsatsen i Afghanistan. Flere land har sikret kamptolkene opphold etter endt tjeneste. Jeg viser her for øvrig til dokumentet som nettopp beskriver forslaget som er fremsatt. Som saksordfører vil jeg takke hele komiteen for samarbeidet, og jeg vil også takke for svaret fra og samarbeidet med regjeringen.

Avslag på opphold for kamptolkene ble gitt under forrige regjering. Dette var avslag som ble gitt av flere av forslagsstillerne, bl.a. SV og Senterpartiet, som var med og ga disse avslagene.

Som saksordfører er det verdt å berømme rausheten som flertallet og komiteen har vist ved å gi de som fikk avslag på nytt, mulighet til å kunne søke om opphold, og at disse blir individuelt vurdert, uavhengig av hvor de måtte befinne seg, og hvor postkassen måtte være.

Komiteen understreker at asylinstituttet er et meget viktig verktøy for å gi beskyttelse til mennesker som er reelt truet, og det skal og må ikke misbrukes i noen form.

Jeg vil også påpeke at Norge skal oppfylle sine forpliktelser og hjelpe flyktninger. Asylstatus skal innvilges etter individuell behandling og grundig vurdering av søknaden.

En samlet komité gir uttrykk for at Norge som nasjon har og tar ansvar for å ivareta Forsvarets personell før, under og etter oppdrag. Dette innebærer også å gi beskyttelse til veteraner som ikke er nordmenn, men som har gjort tjeneste for det norske forsvaret.

Norge, ved vårt engasjement i Afghanistan, har rekruttert bl.a. lokale kamptolker. Disse har ved sitt arbeid vært nødvendige for at det norske forsvarets eget personell skulle kunne gjøre sitt viktige og primære arbeid. Det er avgjørende viktig at Norge raskt håndterer slike søknader om beskyttelse og eventuelt asylopphold på en korrekt og individuell måte. I dette ligger at behandlingsform og forløp også kan påvirke mulighetene til å rekruttere slikt personell i fremtiden.

Komiteen har også merket seg at regjeringen har videreført spesialordningen for lokalt ansatt personell som har arbeidet for norske styrker og norsk politi i Afghanistan. Spesialordningen ble iverksatt i 2012 av den forrige regjeringen og innebærer at dette personell kan søke om beskyttelse i Norge mens de fortsatt oppholder seg i Afghanistan.

Dette forslaget fremmer forslag om at de kamptolkene som har arbeidet for Norge fra 2006 til 2014, må få komme til Norge. Det samme er også hevdet fra Veteranforbundet SIOPS og ulike forsvarsforeninger.

Fordi lokalt ansatt personell som har arbeidet for norske styrker i Afghanistan kan ha en økt risiko for forfølgelse, understreker komiteen – slik regjeringen også gjør – nødvendigheten av at det legges til rette for at de skal få prøvd sitt beskyttelsesbehov. Vi har merket oss at både denne og den forrige regjeringen har lagt til rette for at de som har arbeidet i denne situasjonen i Afghanistan, kan søke om opphold i Norge når deres ansettelsesforhold opphører.

Så langt er det behandlet om lag 125 saker – omtrent likt fordelt mellom tolker og «house staff». 23 tolker har så langt fått innvilget oppholdstillatelse i Norge. Sammen med medfølgende familiemedlemmer utgjør det om lag 70 personer. Dette er tall og søknader fra det som omtales som «runde 1» i forbindelse med tilbaketrekkingen fra Faryab. Intervjuene av disse skjedde i 2012, saksbehandlingen i 2012–2013, og avslagene ble gitt i februar 2013 av regjeringen Stoltenberg II. Det ble gitt avslag til til sammen 35 tolker.

Det er fortsatt søknader under behandling, og komiteen er veldig tydelig på at man må styrke hensynet til tolkenes egen rettssikkerhet og grunnleggende nasjonale interesser ved behandlingen av slike saker. Hensikten med en slik endring vil være å senke terskelen for opphold for disse tolkene. Og det er forutsatt at man må søke, og at det er en individuell behandling.

Eirik Sivertsen (A) [10:09:46]: La meg starte med å slutte meg til den oppfatningen som saksordføreren har av det gode samarbeidet som har vært i saken. Det har vært viktig for komiteen og alle medlemmene av komiteen å bidra til en hurtig behandling og avgjørelse i saken. Det er selvfølgelig knyttet til den utviklingen som har vært, og at de kamptolkene som vi snakker om, opplever en sterkt forverret sikkerhetssituasjon i Afghanistan.

Saken oppstår fordi lokalt ansatt personell har ytt tjenester til norske styrker som har operert i utlandet. Sikkerhetssituasjonen slik den har utviklet seg etter at vi har trukket oss tilbake og ut av Afghanistan, har gjort at man har blitt satt i fare på bakgrunn av og direkte linket til at vi har vært der, og at tolkene har gjort en jobb for oss. Det har derfor vært viktig for norske myndigheter tidligere og er fortsatt viktig, slik en enstemmig komité uttrykker det, at man legger til rette for at de personer som har arbeidet for norske styrker, kan få beskyttelse i Norge hvis det er grunnlag for det.

Så er det vel ikke riktig, slik saksordføreren sa, at det er Senterpartiet, SV og eventuelt Arbeiderpartiet som ga avslagene i forrige periode til dem som ikke fikk asyl. Det var utlendingsmyndighetene som gjorde det med hjemmel i de retningslinjene som faktisk finnes.

Så viser komiteen til at de retningslinjene og den spesialordningen som ble opprettet under den forrige regjeringen, også er videreført under denne regjeringen. Men på grunn av den endringen som har vært i sikkerhetssituasjonen, har det ikke vært godt nok i forhold til slik det har utviklet seg.

La meg være tydelig: Hensikten er, slik komiteen uttrykker det, å «senke terskelen» for kamptolkene, og legge til rette for at det skal være mulig for dem å få asyl. Ja, dette er en asylsak, men det er ingen ordinær asylsak. Det er andre og spesielle kriterier knyttet nettopp til det som jeg var inne på innledningsvis, at det er personer som har utført tjenester for norske styrker i utlandet.

Vi som nasjon har et ansvar for å ta vare på dem som utøver tjenester for oss i utlandet. Det er knyttet til hensynet til disse menneskene og den situasjonen de lever i, det er knyttet til vår etiske og moralske plikt til å rydde opp etter oss, og det handler selvfølgelig også noe om under hvilke forutsetninger vi skal kunne operere i utlandet i framtiden.

Det må ligge til grunn en konkret individuell vurdering av hvert enkelt tilfelle når man skal vurdere disse kamptolkene. Det som er avgjørende, er hvorvidt det foreligger et beskyttelsesbehov eller ikke. Men så er komiteen samstemt om, på bakgrunn av de opplysningene som bl.a. framkom i høringen om sikkerhetssituasjonen, at det skal være «en lav terskel».

Det er også et forhold her som må belyses knyttet til dem som eventuelt kommer: Det må gjøres en sikkerhetsmessig vurdering av hvorvidt det er ønskelig og mulig å gi opphold for alle. Men slike eventuelle avslag skal bygge på «særlige og tungtveiende grunner» og først og fremst knyttet til sikkerhetsmessige vurderinger fra rette myndighet.

Det er avgjørende at regjeringen når man utarbeider de retningslinjene som Stortinget nå ber om, finner en løsning slik at kamptolker uavhengig av oppholdssted kan søke om oppholds- og arbeidstillatelse etter denne ordningen. Det er spesielt knyttet til de tolkene som ikke lenger finner det trygt nok å oppholde seg i eget land, og som f.eks. kan ha flyktet og nå oppholder seg i nabolandene.

Så har også komiteen uttrykt stor enighet med justisministeren i det han har svart i sitt brev til komiteen, nemlig at man skal ha en gjennomgang av gjeldende regelverk for hvordan man håndterer lokalt ansatt personell i internasjonale operasjoner. Vi mener at det er viktig å få på plass nye retningslinjer som ivaretar lokalt ansatte, tolker og annet personell, som trenger beskyttelse etter oppdrag, og Stortinget ber regjeringen også om snarest mulig å lage slike retningslinjer. Jeg er trygg på at regjeringen vil lage retningslinjer som gjør at vi unngår å havne i lignende situasjoner – vi skal i hvert fall forsøke å unngå det – og selvfølgelig vil orientere både Stortinget og resten av omverdenen om hvordan retningslinjene ser ut når de er ferdig utarbeidet.

Mazyar Keshvari (FrP) [10:14:53]: Fremskrittspartiet mener det er viktig og nødvendig å ivareta sikkerheten til mennesker som har bidratt til at de norske styrkene i Afghanistan har fått utført sitt oppdrag. Det er viktig å vise at Norge som nasjon har og tar ansvar for å ivareta Forsvarets personell før, under og etter oppdrag. Dette innebærer også å gi beskyttelse til veteraner som ikke er nordmenn, men som har gjort tjeneste for det norske forsvaret. Det er likevel av avgjørende betydning at slik beskyttelse gis etter individuell behandling. Vi kan tenke oss situasjoner der tidligere lokalt ansatte etter endt tjeneste eksempelvis velger å motarbeide den norske militærinnsatsen, og derfor er grunnleggende nasjonale interesser svært viktige også i denne sammenheng.

Jeg er glad for at personer som risikerer livet for norske styrker, som kamptolker, nå får utvidet mulighet til å søke trygghet i Norge. Komiteen har lagt opp til at det skal være en lav terskel for å få innvilget oppholds- og arbeidstillatelse for denne gruppen, og at eventuelle avslag skal bygge på særlige og tungtveiende grunner.

Det er også lite strategisk å overlate personell med grundige og inngående opplysninger om norske styrkeforhold i en situasjon der de kan utsettes for tortur eller forfølgelse. Norge har tradisjonelt vært for dårlig til å ta vare på sine veteraner, og staten har mange menneskelige tragedier på samvittigheten.

For Fremskrittspartiet har det derfor vært veldig viktig å høre på veteranene, mennesker som har risikert livet for Norge, og de innspillene de har hatt. Det teller derfor tungt når Befalets Fellesorganisasjon, Veteranforbundet SIOPS, Norges Offisersforbund og Reserveoffisersforbundet er klare på at kamptolkene bør få en enklere vei til beskyttelse etter endt tjeneste.

Det er positivt at en samlet komité har valgt å høre på uttalelsene fra veteranmiljøet i denne saken. Jeg vil også nevne noen momenter ved denne saken som er viktige for oss i Fremskrittspartiet, og det er at i fremtiden må vi ikke komme i en slik situasjon som vi er i i dag, som et resultat av tilfeldigheter. Det er klart at mange av disse tolkene og lokalt ansatte er kommet i en svært vanskelig situasjon. De var ikke tiltenkt å delta i kamphandlinger. Derfor er det nødvendig at Norge er klar og tydelig på hva som er mandatet til dem man ansetter lokalt, og hva slags type oppdrag de skal delta i. Det kan ikke være slik at det er tilfeldigheter som avgjør hvem som havner i norsk uniform, får norske våpen og deltar i strid på vegne av Norge. Det er noe av det som har vært uretten, mener vi, i denne saken, nemlig at mennesker som i utgangspunktet ikke skulle delta i kamphandlinger, allikevel har kommet i en situasjon der de har deltatt i kamphandlinger, og da er det ikke rett og rimelig at de skal bære ansvaret for det og ta alle konsekvensene selv.

Vi må ikke glemme at svært mange av dem det gjelder, er unge mennesker, unge mennesker som har havnet i en situasjon som gjør at deres liv og helse er i fare. Da kan vi ikke bare overlate alt ansvaret til dem, da er vi også nødt til å ta vår del av ansvaret og sørge for at de har den tryggheten de fortjener for den innsatsen de har gjort. Derfor mener jeg også at det er en viktig del av denne saken at det norske forsvaret får langt klarere retningslinjer og praksis for hvordan man engasjerer lokalt ansatte, hva slags type handlinger de skal delta i, og er mer bevisst på hvordan man håndterer den type situasjoner. Vi ser også at andre land som har operert i Afghanistan og andre steder, er langt mer bevisst, og de har langt bedre avtaler og kontrakter for når lokalt ansatte får lov til å være med tilbake. Det gjør at det ikke oppstår misforståelser, og det gjør at begge parter er klar over hva slags risiko de tar når de sier ja til å delta på vegne av de nasjonene.

Geir S. Toskedal (KrF) [10:19:19]: Det er veldig viktig for Kristelig Folkeparti å være med på å rette opp i ting som kan bli bedre – også når det gjelder disse forholdene som vi er borti her, der det norske forsvar har deltatt i internasjonalt forpliktende tjeneste. Da har behovet for lokal kunnskap vært veldig stort.

Jeg synes selve begrepet «kamptolk» forteller alvoret i den situasjonen vi nå har, og jeg personlig var overrasket over at ikke dette allerede var fanget opp i forskrifter og ordninger innen Forsvaret. Jeg har derfor lyst til å si at veteranforeningene som har kommet med disse opplysningene, skal ha stor takk for det de har bidratt til. De har satt søkelyset på en alvorlig situasjon, der vi har moralsk forpliktelse til å rydde opp etter oss.

Disse kamptolkene har i dag et betydelig beskyttelsesbehov. Jeg vet ikke hvor de oppholder seg, det kan være ulike plasser. Derfor er jeg glad for den løsningen som ligger her, der man ber regjeringen vedta en ordning som gjør at kamptolkene kan søke der de er. Dette er altså ikke en normal asylsak, men det er en opprydning etter at militært personale har gått i norsk uniform, og deltatt på lik linje med våre soldater i tjeneste.

Det er veldig viktig at disse forskriftene – den ordningen som kommer nå – tar høyde for at det kan skje lignende ting i framtiden. Det må være klart hvilken del av personalet som kan komme inn under dette. Vi vet at det også er andre personer lokalt knyttet til disse aksjonene, og dermed kan vi få en lignende diskusjon. Jeg forutsetter at regjeringen kommer fram til forskrifter som tar høyde for det.

Ellers slutter jeg meg til det som saksordføreren har sagt, og er veldig glad for at komiteen er så enstemmig i denne saken.

Men jeg må få legge til noe når det gjelder merknaden fra utenriks- og forsvarskomiteen, for forslaget fra SV handler om at kamptolkene må hentes hit. I etterkant kan man se at Kristelig Folkeparti og andre partier ikke har vært med på den løsningen. Da kan jeg si at vi fra vår side ikke har gjennomgått en snuoperasjon, det har hele tiden vært en klar avtale at vi skulle behandle søknaden slik det nå er foreslått. Men det skyldes en misforståelse i vårt parti, der vi kan ha bidratt til å forvirre. Vi har ikke endret standpunkt, vi står på at søknaden skal behandles der de oppholder seg nå, og at det må gjøres fortest mulig.

Derfor er vi glad for at en samlet komité egentlig har kommet fram til et resultat som vil bedre situasjonen for disse som har risikert liv og helse for norske tropper.

Heidi Greni (Sp) [10:22:39]: Først vil jeg takke hele komiteen for et godt samarbeid under behandlingen av denne saken. Jeg er svært glad for at kamptolksaken ender opp med vedtak som fullt ut er i samsvar med de forslag jeg var med på å fremme i representantforslaget. Forutsatt at Stortinget senere i dag slutter seg til forslaget i innstillingen, har vi sikret oss at regjeringen nå utarbeider retningslinjer som innebærer at kamptolkene Forsvaret brukte i Afghanistan, får arbeids- og oppholdstillatelse i Norge.

Det er langt fra noen tradisjon at Dokument 8-forslag følges opp med enstemmige vedtak i Stortinget. Når det blir slik i denne saken, er det fordi det er så åpenbart at retningslinjene for å sikre kamptolkene beskyttelse etter at Norge trakk seg ut fra Afghanistan, ikke var gode nok.

For meg handler denne saken mer om hvordan vi tar ansvar for personell som har gjort tjeneste for Norge, enn om asylinstituttet. Det er forsvarsministerens sak like mye som det er justisministerens og utenriks- og forsvarskomiteens sak, like mye som det er kommunal- og forvaltningskomiteens ansvar.

Utsendelsen av Faizullah Muradi åpnet øynene våre for hvor galt det blir når personell som med risiko for eget liv har tjent norske styrker, ikke oppnår beskyttelse etter de reglene vi så langt har hatt i Norge. Jeg vil berømme veteran- og befalsorganisasjonene som har talt kamptolkenes sak og stilt seg solidarisk med dem på samme måte som med sine norske kolleger fra Afghanistan-oppdraget.

I høringen som ble gjennomført av kommunal- og forvaltningskomiteen, framkom det at sikkerhetssituasjonen til tolker som har arbeidet for norske styrker, har vært svært vanskelig, og har blitt ytterligere forverret den siste tiden. Vi vet at mange av kamptolkene som er aktuelle for oppholds- og arbeidstillatelse i Norge, enten er på flukt i hjemlandet eller i andre land. Det understreker behovet for at sakene deres behandles raskt. Vi har ingen tid å miste.

I løpet av den tiden vi har hatt de afghanske tolkenes situasjon til diskusjon her i landet, har vi fått endret bildet av hvordan deres rolle har vært i disse operasjonene. Betegnelsen kamptolk er et uttrykk for at dette er personer som har deltatt i felten med våpen og uniform. Det er ikke lenger siden enn i oktober 2014 at forsvarsministeren i sitt svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell, sa:

«Arbeidskontrakten og gjeldende reguleringer legger til grunn at lokalt ansatte ikke skal uniformeres, permanent bevæpnes, eller anses som medlemmer av Norges væpnede styrker. Disse grunnleggende forholdene taler imot å inkludere lokalt ansatte under begrepet veteraner.»

Nå vet vi altså at uavhengig av hva som har stått i arbeidskontrakten, har en stor gruppe tolker tatt direkte del i operasjonene norske styrker i Afghanistan har utført. Det er avslørt et behov for at Forsvarsdepartementets politiske ledelse og Forsvarets militære ledelse utarbeider retningslinjer som står i forhold til praksis som har vært fulgt, alternativt at praksisen med væpnede og uniformerte tolker opphører. Det siste er antagelig ikke så enkelt når tolkene skal delta i skarpe feltoppdrag. Jeg viser til II i innstillingen, der Stortinget ber regjeringen snarest mulig lage retningslinjer for hvordan lokalt ansatte tolker og annet personell skal ivaretas i forbindelse med utenlandsoperasjoner.

Utenriks- og forsvarskomiteen har avgitt uttalelse til kommunal- og forvaltningskomiteens innstilling. I begge komiteer understreker partiene bak representantforslaget, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og SV, at kamptolkene er i en vanskelig situasjon, og lett kan identifiseres. Det er derfor viktig med en rask avklaring av søknadene om oppholds- og arbeidstillatelse.

En samlet komité står bak forutsetningen om at de nye retningslinjene som regjeringen bes å utforme, må sikre en rask behandling og legge til grunn en lav terskel for innvilgelse av oppholds- og arbeidstillatelse. Vi mener det er nødvendig med en konkret, individuell vurdering av den enkelte søker, men understreker at søknadene må kunne fremmes der den enkelte befinner seg – det være seg i Afghanistan eller i naboland.

Senterpartiet vil ikke stemme for SVs mindretallsforslag om at kamptolkene sikres rett til å komme til Norge for å få sin søknad behandlet. Vi viser imidlertid til vår merknad i utenriks- og forsvarskomiteens uttalelse, der regjeringen blir bedt om å finne en løsning som ivaretar kamptolkenes sikkerhet også under søknads- og behandlingsprosessen.

André N. Skjelstad (V) [10:27:38]: Det er gledelig at det er en enstemmig komité som går inn for representantforslaget, som også vi i Venstre og undertegnede har vært med på.

Som også flere var innom til å begynne med – ikke minst saksordføreren – så er ikke dette en sak om asylpolitikk først og fremst; det er en sak om personell som har gjort militær tjeneste for oss i utlandet, og ikke minst i en svært krevende situasjon. Dette er altså personell som har stått i en skarp situasjon, og da er det også viktig at vi får på plass nye retningslinjer som bl.a. tilsier en individuell behandling, og det må være en lav terskel for dette.

For det ville vært klart urimelig at vi som nasjon etterlater personell som har stått i en skarp situasjon. Det ville etter min mening være både et etisk og moralsk dilemma, som jeg ikke synes noe om, og uvissheten for det personellet som da blir igjen i sitt opprinnelsesland, vil være svært krevende. Dette gjelder først og fremst saken om afghanske kamptolker, men at vi kan komme opp i lignende situasjoner senere, kan være sannsynlig. Derfor er det viktig at vi nå får på plass retningslinjer som fanger opp dette også for framtiden.

For min del handler dette først og fremst om forsvars- og sikkerhetspolitikk, og da er det viktig at vi også tar de nødvendige moralske forpliktelsene. Men det er også klart, som representanten Keshvari var innom, at når disse har deltatt, har de også deltatt ved å ha fått informasjon, noe som vil være krevende hvis dette blir misbrukt i andre situasjoner.

Som representanten Toskedal var innom i sitt innlegg, så har det nok antagelig skjedd en liten misforståelse i forbindelse med at det også skulle være en runde i utenriks, så vi kommer ikke til å støtte SVs mindretallsforslag, men vi kommer til å stå på vårt opprinnelige forslag, som er i komiteen. Jeg vil også takke komiteen for en god og relativt rask behandling av dette og ikke minst også det positive som justisministeren har bidratt med i denne behandlingen.

Karin Andersen (SV) [10:30:30]: Denne saken handler om at vi skal beskytte dem som har stilt opp for norske styrker i skarpe operasjoner, både før, under og etter oppdrag. SV er veldig glad for de initiativene som vi tok, og at vi etter hvert fikk med oss flere partier på å finne en løsning på denne saken. Men jeg må si jeg er litt forundret over at det er kommunal- og forvaltningskomiteen som sitter her i dag, og at det er justisministeren som sitter her i dag. Det burde være utenriks- og forsvarskomiteen, og det burde være forsvarsministeren. Dette er en sak som det burde vært ordnet opp i, og det burde vært gjort før, men jeg så ingen som tok initiativ til dette, og derfor så vi behov for det.

Det var saken om Faizullah Muradi som gjorde at jeg ble oppmerksom på dette forholdet, der Norge ikke bare lot være å beskytte, men i tillegg brukte Dublin-forordningen for å skyve det absolutte ansvar Norge har for personer som er blitt satt i fare fordi de har gjort tjeneste for oss, over på et annet land ved å sende vedkommende dit. Jeg vil først og fremst berømme Veteranforbundet og de ulike offisersforbundene som har stått på i denne saken og ikke gitt seg, for de har pekt på det som vi alle burde ha sett før.

Derfor er jeg veldig glad nå fordi vi finner en løsning på dette, som ikke er ordinær asylsak, men som er en egen ordning, en egen ordning for disse kamptolkene. Jeg har lest kontraktene deres, og det er ikke noen tvil om at de har en tittel som heter kamptolk. Som representanten Greni sa, gikk det altså helt til oktober at forsvarsministeren her i Stortinget sa at disse ikke skal bære verken våpen eller uniform. Det har de beviselig gjort. Det sier alle som har vært der. Det finnes på tape, og det finnes på bilder. Allikevel har vi måttet holde på med dette veldig lenge. Her må man forholde seg til virkeligheten, og ikke det som står på et papir. Og virkeligheten der det er krig, er at det behov for at man handler raskere enn det vi har klart å gjøre i denne saken.

Jeg er veldig glad for at man nå skal ha en individuell vurdering. Selvfølgelig er det nødvendig. Jeg vet at det kan knyttes ulike typer sikkerhetsrisiko til enkeltpersoner. Det er alle klar over. Grunnen til at SV mener at vi burde gjøre en slik vurdering og la dem som det ikke knytter seg slik sikkerhetsrisiko til, komme til Norge under behandlingen av saken, er jo at de nå har levd i konstant livsfare og vært på internflukt svært lenge. Jeg frykter at den identifiseringen som nå blir gjort i prosessen med å få levere en søknad, kan øke risikoen. Det er hele begrunnelsen. Derfor påhviler det selvfølgelig nå regjeringen et veldig stort ansvar for å få denne ordningen i gang raskt, slik at dette ikke tar tid. Vi har sikkert alle satt oss inn i noen av de henvendelsene vi har fått fra noen av disse tolkene som er på internflukt i f.eks. Tyrkia, som lever under helt uverdige forhold. Selvfølgelig er det flere enn vi som vet hvem de er, og at de er under skarpe trusler.

Jeg er veldig glad for at Stortinget nå enstemmig også sier at vi må finne ordninger på dette i framtida. Det er Forsvarsdepartementet og forsvarsministerens ansvar å finne det, for dette kan ikke behandles som ordinære asylsaker. Det er ikke ordinære asylsaker. Beskyttelsesbehovet kan ligne, men det handler om mennesker som har gjort tjeneste for Norge. Så kan man diskutere om man skal bruke begrepet «norske veteraner» eller ikke. Jeg registrerer i hvert fall at Veteranforbundet og offisersforbundene mener det. Da tror jeg at det er hvordan disse kamptolkene i praksis fungerer, som må være helt avgjørende for hvordan vi behandler dette etterpå.

Helt til slutt: Nå skal det være en replikkrunde her til slutt, men jeg ber justisministeren spesielt å redegjøre for den tidsplanen som foreligger for dette arbeidet nå, for det haster.

Jeg tar med dette opp forslaget fra SV.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Anders Anundsen [10:35:56]: La meg først få lov til å takke saksordføreren og komiteen for et svært godt samarbeid underveis i denne saken. Det har vært viktig, og det har gitt et veldig godt resultat.

Som kjent har regjeringen så langt videreført Stoltenberg II-regjeringens spesialordning for lokalt ansatt personell som har hatt et direkte ansettelsesforhold med norske styrker og politi i Afghanistan fra 1. januar 2011 eller senere. I tillegg sendte Justis- og beredskapsdepartementet en instruks til underliggende etater 1. juli 2014 om at personer som har jobbet for norske styrker i Afghanistan, og som søker asyl i Norge, skal få sin søknad realitetsbehandlet her. Det skal skje uavhengig av om vedkommende har oppholdt seg i et annet land som er omfattet av Dublin-forordningen, og uavhengig av ansettelsestidspunkt. Tidligere lokalt ansatte er således sikret en individuell behandling av sine søknader i Norge.

Som jeg skrev i mitt brev til komiteen 8. januar i år, så mener regjeringen at det er viktig å ivareta tolker som har blitt særlig eksponert på bakgrunn av sitt arbeid for Forsvaret eller andre norske myndigheter, som omtales i forslaget som kamptolker, og at det derfor er hensiktsmessig å endre retningslinjene som den forrige regjeringen vedtok. Når nå komiteen har presisert at det legges til grunn at sakene skal behandles individuelt, oppfatter jeg at det er samsvar mellom det som er forslagene, og det som er regjeringens syn.

De nye retningslinjene vil legge til rette for at alle saker som gjelder tolker som har blitt særlig eksponert på bakgrunn av sitt arbeid for Forsvaret eller andre norske myndigheter – i forslaget omtalt som kamptolker – fra 2006, skal realitetsbehandles dersom det søkes om dette. Dette gjelder også saker der det tidligere er blitt gitt avslag. De nye retningslinjene vil også legge til rette for at det vil være en lav terskel for å innvilge opphold.

Jeg vil understreke at det i arbeidet med nye retningslinjer er nødvendig å finne løsninger på en del praktiske utfordringer, som jeg også har omtalt i mitt brev til komiteen. Dette vil være knyttet bl.a. til verifisering av arbeidsoppgaver og ansvar for den enkelte søker, gjennomføring av intervjuer o.l.

Når det gjelder komiteens tilråding om snarest mulig å lage retningslinjer for hvordan lokalt ansatte tolker og annet personell skal ivaretas i forbindelse med utenlandsoperasjoner, viser jeg til at Forsvarsdepartementet har fastsatt retningslinjer for bruken av lokalt ansatt personell for fremtidige internasjonale operasjoner. En vurdering av om lokalt ansatt personell skal få komme til Norge som følge av jobben de har gjort for norske styrker, vil inngå i den vurderingen av gjeldende regelverk som Justis- og beredskapsdepartementet skal gjøre i samarbeid med bl.a. Forsvarsdepartementet.

Når det gjelder representanten Andersens spørsmål knyttet til fremdrift, så er det viktig for oss at dette kommer på plass raskt. Arbeidet er allerede i gang i departementet. Det er ikke satt en endelig sluttdato, men dette er et prioritert arbeid i Justis- og beredskapsdepartementet, også for å sikre at de sakene som nå er til behandling, blir behandlet under de nye retningslinjene. Når det gjelder oppholdsgrunnlag, så er det utlendingsloven som vil være hjemmelsgrunnlaget for opphold, og det er årsaken til at det er justis- og beredskapsministeren som står her i dag, og ikke forsvarsministeren.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin Andersen (SV) [10:39:25]: Det er bra at Stortinget er enig, men jeg finner ingen grunn til å feire før jeg er sikker på at disse tolkene er trygge i Norge. Det er derfor jeg er opptatt av hvor raskt denne ordningen kan komme på plass, og hvordan man skal tolke begrepet «lav terskel» for opphold innenfor dagens regler. Justisministeren sa i sitt innlegg nå at dette er innenfor utlendingslovens regler. Men Stortinget har sagt eksplisitt at her skal det være «lav terskel», og at det er unntaket at man ikke får bli.

Kan justisministeren forklare litt denne sammenhengen og hvordan han ser på dette? Kan han være litt mer eksakt om hvordan framdriften skal være, og forsikre at det oppdraget som Stortinget nå enstemmig gir til regjeringen, blir forstått slik at dette ikke skal være en ordning der terskelen blir for høy, og der det blir unntaket at man får bli?

Statsråd Anders Anundsen [10:40:29]: Jeg tror at alle står bak intensjonen i dette forslaget. Det vedtaket som blir fattet, er selvfølgelig avgjørende for det arbeidet som regjeringen vil gjøre videre med dette, og det betyr at terskelen skal være lav. Hjemmelsgrunnlaget som en har for opphold i dag, er likevel utlendingsloven, men det vil være et særskilt regelverk som vil være gjeldende for det som betraktes som kamptolker i dette forslaget.

Når det gjelder fremdrift, våger jeg rett og slett ikke å gi en sluttdato, annet enn at arbeidet er allerede i gang i departementet og har svært høy prioritet. Vi skal gjøre det vi kan for at dette leveres så raskt som mulig.

Karin Andersen (SV) [10:41:06]: Vi må følge med på dette. Jeg håper også at justisministeren deler det synet at vi overhodet ikke er i mål før vi vet at dette er personer som er i sikkerhet.

Men det andre statsråden sa i sitt innlegg, som jeg stusset over, var: Det hørtes ut som om Forsvarsdepartementet allerede har et gjeldende regelverk for denne type personell som skal gjelde framover, og at man har fastsatt regler for dette. Betyr det at man har fastsatt nye regler som er i tråd med det Stortinget vedtar nå – at man har gjort dette på forhånd – eller er det slik at regjeringen oppfatter at oppdraget allerede er utført? Da tror jeg nok det er i strid med hva Stortinget oppfatter det er behov for.

Statsråd Anders Anundsen [10:42:01]: Det er viktig å skille her. Det som er Forsvarets reglement for bruk av stedlige personer i oppdrag, er et reglement som Forsvarsdepartementet vil fastsette. Når det gjelder oppholdsgrunnlaget for bl.a. det som betraktes som kamptolker, er det Justis- og beredskapsdepartementet som nå skal jobbe med retningslinjene. Det er da to forskjellige deler av dette. Men Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet samarbeider naturligvis godt om dette, ikke minst fordi det er opplysninger fra Forsvarsdepartementet som i stor grad vil ligge til grunn for den vurderingen som kan gjøres av utlendingsforvaltningen når det nye regelverket for bl.a. kamptolker er klart.

Karin Andersen (SV) [10:42:44]: Det er mulig jeg har problemer med å oppfatte hva det er justisministeren sier nå, men nå er jeg opptatt av det siste punktet i komiteens enstemmige forslag og det som blir vedtak. Jeg er klar over at det er forsvarsministerens ansvar, men jeg trenger en oppklaring på hva det er justisministeren nå sier, for sånn det kan oppfattes, kan det oppfattes som om Forsvarsdepartementet allerede mener de har et godt nok regelverk, mens Stortinget mener at man må ha et regelverk på hvordan man skal håndtere dette i framtidige operasjoner på en annen måte enn det man har i dag. Da handler det ikke bare om det interne regelverket man har i dag, men også om hvordan man i framtida skal rekruttere og sikre beskyttelse av spesifikt personell, som er i spesielle situasjoner der det kreves at man beskytter i etterkant.

Statsråd Anders Anundsen [10:43:49]: Ja, til det er det bare å si at det vil Forsvarsdepartementet naturligvis følge opp i samsvar med det som er Stortingets vedtak.

Heidi Greni (Sp) [10:44:08]: En samlet komité har vært opptatt av å få en rask saksbehandling nettopp for å få de enkelte sakene raskt avgjort. Vi er vel alle enige om at disse er utsatt for en veldig stor risiko i saksbehandlingstiden. Noen av dem er på flukt i Afghanistan, og noen av dem er på flukt i naboland. Hvordan vil justisministeren følge opp utenriks- og forsvarskomiteens merknad om å ivareta disse personenes sikkerhet i søknadsfasen?

Statsråd Anders Anundsen [10:44:45]: Det som er utgangspunktet for utlendingsforvaltningen, er at vi først må få en søknad som da kan behandles på en skikkelig måte. Aller først må vi få på plass dette nye regelverket – det skal vi gjøre det vi kan for å få på plass så raskt som mulig. Så vil det nok kunne være sånn at noen av dem som søker, fortsatt vil være i en slags risikosituasjon i søkeperioden. Derfor er det viktig at vi også har en effektiv saksbehandling som gjør at en raskest mulig kan få en avklaring på hvorvidt det skal gis opphold eller ikke.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Liv Signe Navarsete (Sp) [10:45:32]: «Prisen på storhet er ansvar», er eitt av fleire vise ord frå Winston Churchill.

Me er samla i dag for å syte for at Stortinget tek ansvar for noko me har ansvar for.

Gjennom sin innsats for det norske forsvaret har tolkane tent både Noreg og eige fedreland. Dei gjorde ein naudsynt, viktig og verdfull jobb i Afghanistan. Forsvaret var avhengig av å kunne kommunisere med lokalbefolkninga, og utan tolkane ville dette vore svært vanskeleg.

Det er ingen tvil om at tolkane har vore ein viktig del av Forsvaret. Tolkane deltok m.a. i stridshandlingar i norske uniformer og fekk opplæring i våpenbruk av norske soldatar. Det er stor fare for at tolkane vil verte attkjende og utsette for åtak for deira tid med forsvaret vårt.

Å gi tolkane løyve til arbeid og opphald i Noreg handlar ikkje om å endre vår asylpolitikk. I dag drøftar me om me skal ta vare på dei som har gjort ein heiderleg innsats for landet vårt.

VG gav gjennom eit intervju innsyn i korleis nokre av Taliban-krigarane tenkte om tolkane: Dei internasjonale styrkane kan ikkje jobbe i Afghanistan utan tolkane si hjelp. Så vi ser på utanlandske soldatar og afghanske tolkar som eitt, sa ein Taliban-talsmann til VG. Me er svært ivrige etter å få tak i tolkar for å straffe dei. Får vi tak i ein tolk, vil me halshogge eller hengje han.

Korleis trur me at kvardagen vil verte for tolkane når Noreg no dreg? Korleis skal dei kunne ta vare på familien sin? Vil tolkane nokon gong kunne vite at menneske de har kjær, skal vere trygge?

Å svikte tolkane vil kunne få konsekvensar for Forsvaret òg ved seinare høve. Kven ynskjer å hamne i ein tilsvarande situasjon? Kva skal me seie neste gong me treng tolkar, dersom me no skulle nekte våre tidlegare tilsette vernet dei treng?

Det er ingen tvil om at desse personane ikkje er trygge i Afghanistan. Det er heller ikkje tvil om at dette er grunnen til at dei har tenestegjort for Noreg. Difor er det heller ikkje tvil om at Noreg har eit ansvar for å bringe tolkane i tryggleik. Det einaste rette no er difor å gjere det Stortinget gjer i dag, nemleg å sikre at kamptolkane får rask handsaming av sine søknader om arbeids- og opphaldsløyve i Noreg.

Når det gjeld merknaden frå utanriks- og forsvarskomiteen, der Senterpartiet òg var inne, er det ein inkurie. Senterpartiet har heile tida stått bak avtalen som er inngått, og handsaminga som er gjort, er heilt i tråd med intensjonane i representantforslaget. Eg vil gje ros til kommunalkomiteen for ei god handsaming og at ein har greidd å finne fram til ei brei semje.

Veteranforeiningane har vore avgjerande for at saka kom opp. Eg er glad for den breie semja Stortinget viser i dag. Det tener nasjonalforsamlinga til ære.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:48:39]: La meg aller først si at Fremskrittspartiet og jeg selvsagt står bak innstillingen og forslagene til vedtak.

La meg likevel gjøre noen politisk ukorrekte betraktninger – som tydeligvis har blitt mitt lodd i livet. Jeg har fått henvendelser fra norsk militært personell som har tjenestegjort i Afghanistan, som ikke nødvendigvis har vært helt enig i de konklusjonene som et enstemmig storting og det politiske Norge nå er i ferd med å fatte. De har fremhevet at mange av kamptolkene har vært fullstendig klar over de risikoer de har vært utsatt for, de har vært godt betalt og fått gode betingelser – i visshet om at dette faktisk kunne skje.

Så har jeg lyst til å si at kamptolkene var i Afghanistan for å hjelpe det afghanske folket. Det er ikke sånn at vi var i Afghanistan for å plage noen. Vi var i Afghanistan for å bekjempe Taliban. Det er utgangspunktet for det vi snakker om her. Ja, kamptolkene har gjort en tjeneste for oss for at vi kan gjøre en tjeneste for dem. Det er det ganske viktig å merke seg.

Så har jeg bare lyst til avslutningsvis å si: Ja, de har vært med i kamphandlinger, de har vært ved fronten, og det kan være at de kan bli utsatt for forfølgelse osv., og da skal få behandlet asylsøknaden sin. Men de er ikke det eneste personellet som Norge fikk hjelp av i Afghanistan. Vi fikk hjelp av kokker, sjåfører, folk som tilrettela for vår tjeneste der nede. De kan også ved en senere anledning hevde at de er utsatt for forfølgelse og bør få opphold i Norge. Da er det interessant hvor denne grensen faktisk skal gå. De som var med og hjalp oss, er også ofte de mest ressurssterke, som burde forsøke å være med og bygge Afghanistan opp igjen. Det er klart at hvis vi tar de mest ressurssterke menneskene ut av Afghanistan for å la dem komme til Norge, er det enda vanskeligere å bygge opp Afghanistan.

Men igjen, for ikke å skape stor debatt og mye ramaskrik her i stortingssalen fordi det er én representant som stiller et par kritiske spørsmål: Jeg står bak innstillingen og forslaget til vedtak.

Ingjerd Schou (H) [10:51:19]: Til siste taler er det det å si at forslaget er knyttet til kamptolker – ikke tolker, ikke «house staff» eller det som måtte være av andre viktige hjelpere. Kamptolker definert: uniform, deltatt i skarpe oppdrag, vært med på våpentrening. Selv om man har visst hva man gjort, kan man komme i en situasjon hvor man har behov for beskyttelse.

Jeg har lyst å gi ros til Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet, som tydeliggjør sin deltakelse på feilaktig grunnlag, hvis jeg kan si det slik, med en misforståelse i en uttalelse fra utenriks- og forsvarskomiteen. Det står respekt av at man rydder opp og sier det som det er, nemlig at det er SV som står bak den merknaden. Det er slik sett bare SV som står bak mindretallsforslaget, til tross for at vi i komiteen arbeidet for at dette ikke skulle være en sak med partipolitiske overtoner, men at vi skulle legge oss i selen for å vise at Norge står samlet om de forholdene som kamptolkene har vært under ved at de har hjulpet våre styrker.

Jeg hørte representanten fra SV si at dette kunne vært gjort før. Ja, det kunne det. Det kunne SV gjort da de satt i regjering sist. Jeg har lyst å berømme SV for likevel å ta opp dette som et representantforslag. Når man ser at ting kan bli annerledes og bedre, er det bra. Vi har et omforent og enstemmig storting som nå går inn for å se på retningslinjene. Justisministeren har vært tydelig på at det arbeidet allerede er i gang. Det blir en egen ordning, nye retningslinjer, senket terskel, individuell vurdering og en sikkerhetsvurdering av den enkelte kamptolk, men også den informasjonen de måtte kunne ha om norsk forsvarspolitikk og tilstedeværelsen i Afghanistan.

Så må jeg nok si at jeg er noe overrasket over det forslaget som kommer fra SV, for slik jeg leser det, skal Norge inn og lete etter dem som måtte mene at de kunne komme inn under denne ordningen i Afghanistan, og at man skal hjelpes hit for eventuelt å få en vurdering, og så kanskje måtte returnere. Det kaller jeg å gjøre vondt verre. Vi har med raushet sagt at det skal være nye retningslinjer, med alt det jeg tidligere har sagt om kriteriene, at de må søke individuelt, at de som tidligere har fått avslag, får fornyet behandling, og at postkassen måtte være hvor som helst. Da tenker jeg at vi har inkludert det meste. Og jeg er veldig glad for og stolt over at vi klarer å samle oss og tross alt, med det ene unntaket at SV har et eget forslag, er samstemte om alt det andre.

Karin Andersen (SV) [10:54:36]: Grunnen til at vi fant det nødvendig å gjøre det slik, var de nye opplysningene vi fikk om hvor farlig det var for disse personene å være på internflukt og måtte gjemme seg enda lenger, og at det at de faktisk måtte fram for å levere en slik søknad, ville kunne eksponere dem enda mer for fare.

Jeg ber også om en smule raushet tilbake fra dem som mener at enigheten oss imellom, som vi jobbet ganske hardt for å få til, må jeg si – den enigheten kom ikke av seg selv – ikke handler om hva som foregår mellom oss inne på Stortinget, mellom partiene her, men om hvordan situasjonen er på bakken der ute, for dem dette forslaget gjelder. Det er hele grunnen.

Jeg er veldig glad for at vi har kommet fram til en løsning, men da påhviler det også flertallet og regjeringen et veldig stort ansvar for at denne ordningen kommer på plass raskt, og at disse personene ikke blir drept før de får opphold her. Det er det denne saken handler om.

Jeg registrerer hva representanten Tybring-Gjedde sier, at de måtte være klar over hva det var de var med på. Ja, selvfølgelig var de det. Det er da også norsk militært personell, men vi har regler for hvordan de skal beskyttes før, under og etter. Dette er personer som tydelig har valgt side i en konflikt der de som er på den andre siden, er veldig sterke og kommer med helt konkrete trusler – ikke bare mot vedkommende, men mot vedkommendes familie. De har beviselig gått i uniform, de har beviselig fått våpentrening, stikk i strid med det man skulle, men slik er situasjonen. Og det er vel ikke sånn at noen er i stand til å bygge noe land hvis man er drept.

Vi har et ansvar for å beskytte dem som har vært med og gjort det mulig for våre norske soldater å gjøre en jobb. Det er ikke mulig å gjøre en jobb på bakken i Afghanistan uten at man skjønner hva som blir sagt. Enten i møte med lokalbefolkningen eller når man skal høre hva som blir sagt av andre stridende parter, må man det.

Jeg håper at man i framtida får på plass en ordning som gjør at dette er helt avklart på forhånd, og at man dersom man må rekruttere lokalt personell, også har avklart dette på forhånd.

Som saksordføreren sa: Denne saken gjelder kamptolkene. Vi har ikke tatt opp situasjonen for annet personell, men det bør selvsagt Forsvaret gå igjennom når de skal gå igjennom dette, og finne ut hvordan de retningslinjene skal være. Det er helt på det rene at alle uansett vil ha rett til å søke politisk asyl hvis de mener seg forfulgt og har beskyttelsesgrunner.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.