Presidenten: Etter ønske fra komiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Ib Thomsen (FrP) [13:57:34]: (ordfører for saken): Det er ikke en god dag eller en stor dag for norsk idrett når vi vet at det har startet en rettssak mot spillere fra både Follo og Asker om kampfiksing. Nå er ikke disse spillerne dømt, men det pågår i hvert fall en rettssak. Så rødt kort til kampfiksing er en klar melding fra Stortinget. Dette er de som bestemmer utfallet av kamper og hendelser i løpet av kampen. De vedder på utenkelige resultater med høye odds. De vinner masse penger fordi de vet hva som kommer til å skje.

Vi som uskyldige idrettstilhengere, som leverer inn tippekupong, er de som er taperne. Er dette greit? Nei, det er det ikke. Dette må vi og vil vi til livs, vi i Stortinget. Kampfiksing er ødeleggende for idretten og er i tillegg tyveri fra de uskyldige spillerne. Dette må det slås hardt ned på, og det er noe vi er enige om alle sammen.

Derfor er jeg glad for at denne regjeringen, med støtte fra hele Stortinget, tar tak i dette. For å styrke arbeidet mot kampfiksing og manipulering er det ifølge forslagsstillerne behov for en nasjonal enhet som kan bidra med kunnskap og overvåking, og som kan gjøre det enkelt å melde fra ved mistanker og henvendelser.

Forslagsstillerne mener også at det bør kunne etableres et spleiselag mellom Norsk Tipping, Lotteritilsynet og myndighetene. Stortinget ber regjeringen om å opprette en nasjonal enhet mot kampfiksing og manipulering, og der leverer jo regjeringen. Det er satt ned en supergruppe for å jobbe med å ta kampfiksere i dette landet.

Komiteen er også enig om at kampfiksing og manipulering er en alvorlig trussel for idretten, og mener at dette er det viktig å slå hardt ned på, som jeg har vært innom tidligere.

Jeg vil så vise til et høringsnotat som vi har fått fra Idrettsforbundet vedrørende en sak vi har hatt tidligere om å oppheve lov om forbud mot profesjonell boksing. Der settes det fram påstander om at det er organisert kriminalitet, doping og kampfiksing innen profesjonell boksing. Det vises også til at det er velkjent fra media at doping og kampfiksing er nært tilknyttet miljøer som er forbundet med organisert kriminalitet. Er det ikke litt naivt av Idrettsforbundet kun å peke på boksing? Er det ikke å være veldig navlebeskuende når det eneste de nevner innenfor dette området, er profesjonell boksing?

Disse opplysningene var ukjente for flertallet i komiteen, og vi synes det er merkelig at Idrettsforbundet ikke har kommet med disse opplysningene før, når vi ser en så klar sammenheng mellom doping, kampfiksing og kriminalitet. Når vi vet at det i hvert fall er doping og kampfiksing innen norsk idrett, betyr det at vi har en annen utfordring her.

Kampfiksing og doping er også velkjent innenfor andre grener av norsk idrett. Komiteen er også glad for at Norge er et av de land som nylig har underskrevet Europarådets konvensjon som gjelder akkurat dette problemet. Det er en reell vilje til å gjøre noe med dette viktige området og bruke de kontrollmekanismene som finnes innen den organiserte idretten. Der har idretten en forpliktelse. Men vi bør ikke være naive, og vi bør heller ikke slå oss på brystet og tro at dette går veien uten at vi legger mye ned i det.

Det er på tide å se kampfiksing for hva det virkelig er, nemlig tyveri, og behandle det deretter. Jeg mener kjeltringene må tas. Det er derfor viktig å følge med og gi rødt kort til kampfiksing.

Det er nå, som sagt, opprettet en supergruppe som skal se på dette i samarbeid med Norges Fotballforbund, Norges idrettsforbund, Lotteritilsynet, Norsk Tipping og norsk travsport. Dette bør derfor være i trygge hender, og det er store forventninger – det er signalet fra Stortinget – til disse organisasjonene og denne supergruppen. Dette problemet må vi til livs, slik at det snart vil være en saga blott i Norge.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Rigmor Aasrud (A) [14:02:49]: Kriminalitet i idretten er et økende problem internasjonalt. Derfor berører det også oss nasjonalt. Dagens rettssak minner oss dessverre på det.

Da Stortinget hadde kampfiksing på dagsordenen den 8. mai i fjor, var mitt inntrykk at fenomenet ikke var særlig kjent, men at det ble omfattet med betydelig tverrpolitisk interesse. Norges idrettsforbund hadde på sitt fagseminar noen uker tidligere satt temaet kampfiksing på dagsordenen, og på det seminaret ble det delt kunnskap fra så vel internasjonal ekspertise som norske enkeltidrettsutøvere som hadde vært utsatt for fenomenet. På et seminar under VM i Falun i forrige uke var temaet på nytt på dagsordenen.

Det er bra at temaet diskuteres, for det sier seg selv at det er totalt ødeleggende for idretten om medaljefordeling er avklart før ulike former for mesterskap starter, slik det hevdes skjedde i Asialekene for noen år siden.

Kampfiksing er av flere betegnet som et større problem enn doping, og det var grunnen til min interpellasjon for ti måneder siden. Det var også grunnen til mitt spørsmål om statsråden kunne tenke seg å vurdere å opprette et uavhengig organ i Norge, sånn vi har opprettet et uavhengig organ for antidoping, og i sin tur bakgrunnen for det representantforslaget om en nasjonal enhet mot kampfiksing og manipulering som ble fremmet helt tilbake til 20. juni i 2014.

I sin vurdering av vårt forslag bekreftet statsråden den 10. oktober i fjor at hun og regjeringen ønsker å følge opp Stoltenberg-regjeringens handlingsplan mot kampfiksing, og at hun på vegne av Norge har signert en konvensjon under Europarådets idrettsministerkonferanse. Det er bra. Et tiltak som foreslås i konvensjonen, er opprettelse av en nasjonal plattform. Statsråden orienterer i sitt svarbrev om at en sånn nasjonal plattform var til vurdering i Kulturdepartementet og forutsatt finansiert gjennom spillemidler til idrettsformål. Vi hadde trodd at det kanskje hadde skjedd noe i forbindelse med statsbudsjettet som ble lagt fram for 2015, men det skjedde ikke.

I løpet av det halve året som har gått siden statsråden skrev sitt svarbrev den 10. oktober, har vi registrert følgende presseoppslag:

«Hvitvasket pokergevinst i kampfiksingsaken» – Dagbladet 20. oktober.

«Fotballagent skremt til taushet om kampfiksing» – NRK 21. oktober.

«Åtte personer arrestert for å ha fikset storseier til Elfsborg» – Dagbladet 24. oktober.

«Tapte kamper – vennene gamblet og vant» – Dagbladet 9. desember.

«Matchfixing rammer hele Danmark», skriver Berlingske 25. januar, og viser til at både håndball og ishockey er involvert, at to danske badmintonspillere ble tilbudt penger for å fikse kamper, og at en tennisspiller ble tilbudt 30 000 kr for å tape et sett.

Og den 10. februar i år skriver Nettavisen: «To fotballdommere pågrepet for kampfiksing» i Sverige.

Så det skjer altså mye på området. Og Norge var lenge i forkant. Vi utarbeidet tidlig en handlingsplan. Sånn sett skulle jeg ønske at vi fortsatt kunne si at vi var i forkant, men Danmark leverte et lovforslag om å kriminalisere korrupsjon i sport den 26. januar i år, og hos oss har det altså ikke skjedd så mye. Derfor er det bra at statsråden nå gjennom VG varsler at hun skal orientere Stortinget om at hun setter i gang arbeid med å komme videre med en nasjonal plattform. Derfor vil jeg være positiv og utfordre statsråden på å fortelle hva hun har tenkt å gjøre, og gi svar på hva slags plattform det nå er hun setter i gang et arbeid med. Det må jo være noe helt annet enn det samarbeidsforumet som ble etablert av Lotteritilsynet tidlig i 2012, og som har hatt møter løpende, der både politi og andre offentlige myndigheter er med.

Hvordan har man tenkt at man skal ta vare på enkeltutøverne i et sånt arbeid? Hvordan skal økonomien være – og ikke minst det prinsipielle ved å legge oppgavene til et tilsyn og ikke til et mer operativt organ, sånn vi er vant til gjennom at vi bruker direktorater og andre for å fremme aktivitet?

Så jeg ser fram til statsrådens redegjørelse og vil vente med å ta opp mitt forslag til jeg har hørt hva statsråden sier i dag.

Svein Harberg (H) [14:07:57]: (komiteens leder): Dette er en sak vi samstemmig skulle ønske ikke var aktuell. Kampfiksing og manipulering er ord som åpenbart beskriver hendelser et samfunn som vårt ikke vil være assosiert med, og slettes ikke i forbindelse med alle de positive opplevelser, aktiviteter, det fellesskap og den positive deltakelse idretten står for på alle nivåer.

Jeg har lyst til å takke saksordføreren for jobben som er gjort, godt arbeid, tydelig innlegg, og jeg stiller meg opp sammen med saksordføreren og holder oppe det røde kortet. Dette vil vi ikke ha!

Men vi har erfart at det er nødvendig å jobbe med dette. Det dukker stadig opp historier der norsk idrett er involvert i utenlandsk pengespill, og i dag starter altså, som andre har nevnt, dessverre en omfattende rettssak knyttet til norsk fotball med kampfiksing som utgangspunkt. Dette må vi ta på alvor.

Jeg er glad for at det synes å være full enighet om å ta ansvar for å forebygge og avdekke slik virksomhet. Absolutt nulltoleranse må flagges høyt, og det er derfor helt nødvendig at dette følges opp med handling og tiltak.

Det er veldig bra at Norge var det første landet til å ratifisere konvensjonen fra Europarådet som i 2014 ble undertegnet av 15 land. Det viser en aktiv og offensiv holdning til utfordringene. Vi er også glade for at regjeringen har fulgt opp både med samarbeidsrådet og ikke minst ved å ha konkludert i spørsmålene om hvor en nasjonal enhet best kan etableres. Det blir spennende å følge etableringen av enheten med henblikk på å få på plass den rette kompetansen og å se hva dette vil avsløre av omfang og arten av utfordringer.

Jeg ser at dette følges godt opp av statsråden, og er trygg på at en slik enhet også vil følges nøye i fortsettelsen. Jeg tror nok at vi også må arbeide med dette langs flere stier. Holdningsskapende arbeid både blant barn og unge og ikke minst i miljøer som kan være utsatt for muligheter og tilbud, vil være viktige bidrag. Mange deler av idretten har allerede tatt dette på alvor, og skal ha ros for det, og andre deler må komme med. Jeg håper og tror at det videre arbeidet i en nasjonal enhet også kan bidra til at storting og regjering får økt kunnskap, slik at vi på en god måte kan gjøre de nødvendige politiske grep for å få bukt med kampfiksing og manipulering i idretten. Da er vi med og holder opp det røde kortet.

Hanne Thürmer (KrF) [14:11:15]: Kristelig Folkeparti vil takke forslagsstillerne for å rette søkelyset mot en viktig og alvorlig sak. All manipulering i idrettskonkurranser, enten det er doping eller kampfiksing, innenfor alle idrettsgrener er uakseptabelt. Slikt er ødeleggende for idretten.

Det er bra at Norge, som ett av 15 land, har underskrevet Europarådets konvensjon mot kampfiksing. Det er bra at Norge som første land har ratifisert den samme konvensjonen. Det er også bra at statsråden i sitt svarbrev til komiteen bekrefter at regjeringen har et stort internasjonalt og nasjonalt engasjement mot kampfiksing.

Dagens debatt handler i stor grad om tempoet, om utålmodighet, for det haster å få på plass sterkere strukturer. Kristelig Folkeparti mener det må tas grep nå, og vi forutsetter at regjeringen tar signalet om vår store utålmodighet i dag. Kristelig Folkeparti vil votere for komiteens tilråding, med den forutsetning at regjeringen raskt etablerer sterke strukturer for kampen mot kampfiksing og manipulering, med understreking av at dette haster.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [14:12:36]: La meg først få takke forslagsstillerne for å ha fremmet dette representantforslaget. Senterpartiet deler forslagsstillernes og komiteens bekymring og utålmodighet og er enig i behovet for ytterligere å konkretisere oppfølginga av handlingsplanen mot kampfiksing med nye tiltak.

Det er under ett år siden Stortinget sist debatterte kampfiksing i idretten, og dessverre viser de siste månedenes medieoppslag at temaet fortsatt er høyst aktuelt, både internasjonalt og her hjemme, ikke minst med tanke på den rettssaken som startet i dag.

Det er også vist tidligere her til ferske avsløringer i Sverige der det opplyses at saken har forgreininger til andre land, og jeg tror det har gått opp for oss alle for alvor at kampfiksing og manipulasjon av resultater er et aktuelt problem også her til lands. Det er derfor tvingende nødvendig at vi politisk tar nødvendige grep for å demme opp for og avdekke denne formen for kriminalitet. Jeg synes det er bra at statsråden i dag har opprettet en egen gruppe som skal jobbe med dette, og jeg er spent på å få en redegjørelse om det og den videre oppfølginga av dette.

De seinere åras avsløringer av kampfiksing i internasjonal idrett gir innblikk i en omfattende underverden. Som vi vet, ble sju personer i høst tiltalt for grov korrupsjon i forbindelse med en kampfiksingssak i norsk fotball. Uten å gå inn på en sak som startet i rettssystemet i dag, understreker dette at heller ikke norsk idrett er immun mot kriminelles forsøk på å infiltrere idretten.

Som det er referert til i representantforslaget, anses kampfiksing nå for å være et problem på linje med doping og annen kriminalitet. Det kaster mørke skygger inn i norsk idrett og truer med å undergrave idrettens grunnverdier. Til nå er det særlig fotballen som har vært gjenstand for mistanker, men som flere har nevnt, er det ingen grunn til å tro annet enn at også andre idretter er utsatt.

En annen alvorlig konsekvens dersom kampfiksing får fotfeste, vil være at den legale spillvirksomheten rammes, for hvem er det som er interessert i å satse penger på Norsk Tipping dersom kampene avgjøres gjennom avtalt spill og ikke gjennom ferdigheter? Konsekvensen vil da være at det ikke bare rammer toppklubbene; det vil også slå beina under finansiering av breddeidretten og finansiering av anlegg gjennom tippemidlene. Og vel så alvorlig som at kampfiksing rokker ved idrettens integritet og omdømme, er det forholdet at kampfiksing innebærer en omfattende svindelindustri der kriminelle har kastet sine øyne på idretten som en arena for å tjene penger og bedrive hvitvasking.

Gjennom media får vi et bilde av hardkokte miljøer som lokker med store summer, og som truer med grove represalier. Dette er åpenbart ikke noe idretten kan håndtere på egen hånd, og sjøl om idretten gjør en god jobb gjennom skolering og holdningsskapende arbeid, er det dessverre slik at enkelte vil la seg friste. Sigmund Loland, professor i idrettsfilosofi ved Norges idrettshøgskole, beskrev det slik i en kronikk i Aftenbladet i fjor:

«Kampfiksing er korrupsjon og juks satt i system.»

I sum dreier dette seg om grov kriminalitet.

Som det har vært understreket i den forrige debatten om kampfiksing, er det nødvendig å angripe ondet fra flere hold – én ting er å sørge for et tilstrekkelig lovverk og at spillselskaper som Norsk Tipping kontinuerlig overvåker spillerne. Det er i tillegg en utfordring for både idretten og ansvarlige myndigheter å holde seg oppdatert og overvåke situasjonen. Ikke minst er det en utfordring å sørge for at de som blir utsatt for press og alvorlige trusler – det være seg utøvere, dommere eller andre aktører – har et sted å henvende seg der en kan føle trygghet og få kompetente råd. En er jo avhengig av å få inn tips og få personer til å stå fram med sine mistanker.

En lav terskel gjennom en egen enhet som kan bidra til systematisering av informasjon, kan være en nøkkel til å demme opp for kampfiksing og manipulasjon av resultater.

Våren er i anmarsj, og om ikke mange uker kan de som er fotballinteressert, igjen glede seg over avspark for en ny sesong. Det påhviler nasjonale myndigheter et ansvar for å sørge for nødvendige tiltak, slik at norsk idrett ikke skal være et lett bytte for kriminelle, men at vi fortsatt kan glede oss over idrettsresultater basert på ferdigheter og ikke økonomisk vinning.

Bård Vegar Solhjell (SV) [14:17:26]: Forslaget om å etablere ei eiga eining mot kampfiksing og manipulering er eit godt og høveleg forslag, og det reiser ein viktig debatt om det eg vil kalle ei gift for idretten – forsøk på systematisk å manipulere eller bryte ned det som er kjernen i idretten, nemleg rettferdig konkurranse om å vere best.

Eg trur, som fleire talarar har vore innom i debatten før, at vi må rekne med at dette kjem til å fortsetje å vere ei stor utfordring i idretten, for det er jo to grunnidear som særleg vert utfordra. Det eine er: Der det, sjølvsagt, er veldig mykje å vinne på å vere best, kan det liggje til rette for manipulering av forskjellig slag – i den eine enden doping, i den andre enden manipulering av resultat. Men ikkje minst der det er stor økonomisk vinning i form av spel på idrett, kan kampfiksing vere aktuelt og noko det er mykje å hente på. Og det vil fortsetje å vere der: Mange av oss likar å spele, og derfor vil det å systematisk jobbe mot det òg vere – som fleire talarar har vore innom – å jobbe for at idrettens kjerneverdiar skal bestå.

Så SV kjem til å stemme for forslaget til Arbeidarpartiet som ligg i innstillinga, men eg vil leggje til at eg oppfattar at statsråden – og regjeringa – har eit engasjement på dette området. Eg òg ser måten ho har møtt dette på, som eg synest er ein måte som fortener ros herfra. Så vi trur at dette er eit spørsmål det går an å jobbe tverrpolitisk og breitt med vidare i Noreg, og vi har tru på at regjeringa og statsråden vil fortsetje å auke merksemda på dette. Sjølv om ikkje dette forslaget vert vedteke, ser vi fram til korleis det vil verte følgt opp når ein no har sett ned ei gruppe som skal jobbe med det.

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at forslaget ennå ikke er fremmet.

Statsråd Thorhild Widvey [14:19:55]: Idrett er en kilde til glede og overskudd både fysisk og psykisk, også når vi som tilskuere får kjenne idrettsglede. Det har ikke minst de siste ukene fra VM i Falun bekreftet. Den gode konkurransen hvor alle deltar på like vilkår, er vesentlig for å fremme sportsånd. Respekten for motstanderne og enighet om felles regler og verdier er viktig og god lærdom som både barn og voksne tar med seg på andre arenaer i livet.

Kampfiksing hører overhodet ikke hjemme i dette, men er en trussel mot idrettens verdigrunnlag, integritet og omdømme, på lik linje med doping.

Europarådet vedtok i juli i fjor en ny konvensjon om manipulering av idrettskonkurranser – kampfiksing. Formålet er å styrke mulighetene for å forebygge, oppdage, men også sanksjonere slik manipulering.

Den nasjonale og internasjonale koordineringen mellom offentlige myndigheter, spillselskaper og idretten skal styrkes.

Under det europeiske idrettsministermøtet i september i fjor signerte jeg den nye konvensjonen for Norge som ett av 15 land. Og 9. desember ble Norge det første landet som ratifiserte konvensjonen. Så hører det også med at konvensjonen foreløpig ikke har trådt i kraft.

Å sikre god oppfølging av konvensjonen er en høy prioritet. Det er grunnen til at Kulturdepartementet og Europarådet skal arrangere et internasjonalt seminar i Norge 17.–18. mars. Der vil vi stille sentrale spørsmål i arbeidet mot kampfiksing: Hvordan skal vi koordinere arbeidet mellom offentlige myndigheter? Hvordan skal vi sikre en effektiv informasjonsutveksling mellom spillselskaper, idrettsorganisasjoner og offentlige myndigheter, både nasjonalt og internasjonalt?

I konvensjonen heter det at alle parter skal etablere hver sin nasjonale plattform i arbeidet mot manipulering av idrettskonkurranser. Når vi nå skal etablere en nasjonal plattform i Norge, er det to sentrale hensyn som skal ivaretas. For det første må den ivareta det Norge har forpliktet seg til i konvensjonen. For det andre skal våre behov for styrket informasjonsutveksling og samordning mellom berørte parter i Norge ivaretas på en god måte.

Kulturdepartementet har i denne saken hatt en tett og god dialog med våre samarbeidspartnere i det nasjonale samarbeidsforumet mot kampfiksing. I tillegg til Norsk Tipping og Lotteri- og stiftelsestilsynet er både Idrettsforbundet, Fotballforbundet, Kripos, Norsk Rikstoto og Travselskapet representert der. Vi har drøftet hvilke oppgaver som skal ivaretas, og hvilke kompetansekrav som skal stilles.

Basert på disse drøftingene har Kulturdepartementet nå besluttet at en slik nasjonal plattform – eller enhet – i Norge skal etableres hos Lotteri- og stiftelsestilsynet. Lotteri- og stiftelsestilsynet er alt en viktig partner i det nasjonale samarbeidsforumet mot kampfiksing. Ved å plassere ansvaret nettopp der vil de kunne dra nytte av sin betydelige fagkompetanse på området og samtidig sikre en god kobling mellom arbeidet nasjonalt og – ikke minst – opp mot samarbeidspartnerne.

Målrettede forebyggende tiltak mot manipulering av idrettskonkurranser forutsetter kunnskap om hvilke utfordringer vi står overfor. Den nasjonale plattformen skal bidra med gode trusselvurderinger som berørte parter kan bruke i deres forebyggende arbeid. Den skal også kunne komme med anbefalinger til konkrete kunnskapsbaserte tiltak.

I tillegg skal den nasjonale plattformen gjennom informasjonsinnhenting, analyse og videreformidling av informasjon bidra til å avverge og også avdekke konkrete tilfeller av manipulering av idrettskonkurranser i Norge. Kulturdepartementet arbeider nå med å utforme de konkrete detaljene knyttet til etableringen av en nasjonal plattform. Dette gjør vi i nær dialog med Lotteri- og stiftelsestilsynet.

For regjeringen er det viktig at Norge ivaretar arbeidet mot kampfiksing på en god og effektiv måte. Vi vil derfor sikre nødvendige økonomiske ressurser til dette arbeidet gjennom spillemidlene til idrettsformål.

Det er min vurdering at den nasjonale plattformen vil ivareta de hensynene som ligger til grunn for representantforslaget. Gjennom et bredt samarbeid med styrket informasjons- og kunnskapsutvikling både nasjonalt og internasjonalt vil vi legge grunnlaget for mer målrettede tiltak, slik at alle parter kan ivareta sine oppgaver på en effektiv måte og stå sterkere rustet til å bekjempe kampfiksing.

Jeg føler meg trygg på at det ikke er noen stor uenighet om det som er målet, og da er det også viktig at vi jobber sammen for å være sikre på at vi klarer å gjøre det som er mulig for å hindre at vi får en negativ utvikling i årene som kommer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rigmor Aasrud (A) [14:25:08]: Jeg takker statsråden for informasjonen om hva som skal være en nasjonal plattform. Men det er litt vanskelig for meg å finne ut hva som er forskjellen på det samarbeidsforumet som er etablert i dag, og det som er den nasjonale plattformen. Det er jo de samme aktørene som er der allerede. Formålet med plattformen er informasjonsutveksling og kompetansedeling, forumet ledes av Lotteritilsynet, så hvis statsråden kunne si noe mer om hva som er forskjellen på det som er dagens situasjon, og det som er det nye som nå foreslås.

Og det andre som jeg vil bruke anledningen til å få statsråden til å si noe mer om, som jeg ikke hørte det ble sagt noen ting om i innlegget hennes: Hvordan tenker man å ivareta de utøverne som blir berørt av kampfiksing, som vil bli stående i en ganske spesiell situasjon inntil sakene er avklart?

Statsråd Thorhild Widvey [14:26:10]: For det første er det, som jeg sa, slik at denne nasjonale plattformen får veldig mange oppgaver. Det er behov for å ha noen som koordinerer det – selv om samarbeidsforumet kommer til å bestå, er det veldig viktig at man også får noen til å koordinere dette arbeidet. De skal innhente opplysninger som er relevante for bekjempelsen av manipulering av idrettskonkurranser, de skal analysere den mottatte informasjonen, og de skal også videreformidle aktuell informasjon til berørte organisasjoner, for å nevne noen av de mange oppgavene som denne nasjonale enheten må ivareta. Jeg ser for meg at det blir et sekretariat, at det kommer til å bli ansatt noen personer som får ansvaret for å koordinere og lede dette viktige arbeidet framover. Men så er det viktig i forhold til samarbeidsforumet – det er jo mange forskjellige enheter som har forskjellige oppgaver som de skal ivareta – å knytte dette opp mot den koordinerende rollen som den nasjonale enheten skal ha.

Rigmor Aasrud (A) [14:27:14]: Jeg registrerte at statsråden ikke svarte på det om enkeltutøvere, men det kan hun få anledning til å svare på i forbindelse med dette spørsmålet.

Men til finansieringen av et sånt organ: Dette er et samfunnsproblem, og jeg kunne gjerne tenke meg å høre statsrådens begrunnelse for at det kun er de spillemidlene som går til idrettsformål, som skal brukes til å dekke de kostnadene en sånn enhet har. Det er jo ikke idretten som er skyld i at disse problemene oppstår, det er helt andre grupper i samfunnet som sørger for at kampfiksing foregår. Så hvorfor er ikke dette et ansvar der man også tar av storsamfunnets penger, og ikke av idrettens andel av spillemidlene?

Statsråd Thorhild Widvey [14:28:01]: Kostnadene ved etablering av driften av en slik nasjonal enhet synes vi det er rimelig dekkes av spillemidlene til idrettsformål. Vi vet at når det gjelder antidoping, er det også kostnader som dekkes av spillemidlene i dag, selv om det er ulike andre samfunnsaktører som også har et ansvar for å være med på å følge opp når det er konkrete ting som blir avdekket. Jeg mener at arbeidet mot manipulering av idrettskonkurranser inngår som en viktig del av den statlige idrettspolitikken, og derfor mener jeg at det er naturlig at vi bruker spillemidler til å sikre de økonomiske rammene for en nasjonal plattform framover. Så har de ulike andre aktørene i dette forumet ansvar for å være med på å følge opp, og jeg la spesielt merke til at det ble sagt i innlegget fra Aasrud tidligere at det er noen andre land som allerede har fulgt opp med lovgivning. Det blir også gjort i Norge.

Rigmor Aasrud (A) [14:29:04]: Det siste spørsmålet mitt til kulturministeren dreier seg om den innstillingen som er presentert her i dag, der regjeringspartiene angriper Norges idrettsforbund for å ha meninger om kampfiksing knyttet til boksing. Da er mitt spørsmål til idrettsministeren: Er idrettsministeren enig i det angrepet, og hvordan vil man nå sørge for at den uorganiserte idretten, altså den idretten som ikke er en del av Norges idrettsforbund, som f.eks. proffboksing ikke er, undergis de samme regler og det samme forebyggende arbeid og den samme finansieringsbiten som det vi ser i det forslaget som statsråden her refererer til?

Statsråd Thorhild Widvey [14:29:48]: Kampfiksing er blitt et økende problem i internasjonal idrett – vi har sett en økning de siste årene – og de fleste kjente tilfellene knytter seg til fotball. Men så er det også registrert en del saker innenfor andre typer idretter, både individuelle idretter og lagidretter, og kampfiksing er ikke en utfordring som knytter seg særskilt til profesjonell boksing. Så tror jeg det er viktig, i hvert fall fra regjeringens side, at det har høy prioritet å styrke arbeidet mot manipulering av idrettskonkurranser. Det er derfor det er så viktig å få etablert denne enheten og jobbe tett også på et internasjonalt nivå.

Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.