Ola Elvestuen (V) [12:07:25]: Spørsmålet er:
«I budsjettinnstillingen for 2015 var flertallet enig om at Heimevernet spiller en viktig rolle i landets samlede beredskap, og at innsatsstyrkene utgjør den mest operative delen av Heimevernet. Den spisseste delen av innsatsstyrkene, Heimevernets spesialavdeling HV-016, ble nedlagt i desember 2010. Stortinget har i nevnte budsjettinnstilling bedt om at personellet i disse avdelingene gjenrekrutteres.
Hva er status for arbeidet med en slik gjenrekruttering til en høyoperativ enhet med kapasitet tilsvarende HV-016?»
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [12:08:07]: Jeg takker representanten Elvestuen for et godt spørsmål. Han henviser til flertallets ønske i budsjettinnstillinga om å styrke innsatsstyrkene ytterligere. Det har regjeringa særlig gjort ved å forsterke treninga til utvalgte tropper i innsatsstyrkene. Der har vi lagt på ekstra penger, og det har vært viktig for å kunne øve og trene mer. I seg selv er jo det et rekrutterende tiltak, det at det øves og trenes, sånn at soldatene er godt rustet til oppgavene.
Stortinget ber i innstillinga regjeringa vurdere hvordan man best kan rekruttere, beholde og rerekruttere personell med særlig høy kompetanse til områdestruktur og til HVs innsatsstyrker, herunder personell fra de tidligere nedlagte 016-avdelinger.
Per i dag er bemanninga i innsatsstyrkene på mellom 95 og 100 pst. Generelt rapporterer Heimevernet at det er god rekruttering til innsatsstyrkene. Så skal vi også ha in mente at i tråd med den inneværende langtidsplanen for Forsvaret skal innsatsstyrkene reduseres fra et styrketak på 5 000 til 3 000, men det vil altså si at vi når omtrent det antallet som det over tid har vært, nemlig ca. 3 000 i innsatsstyrkene.
Vi har litt utfordringer med rekruttering til Sjøheimevernet, opplyser også Heimevernet. For å sikre at så mange som mulig skulle fortsette i innsatsstyrkene, besluttet generalinspektøren for Heimevernet å holde personellet fra 016 samlet i hver sin tropp ved de fem berørte distriktene. Man opprettet altså egne tropper. Heimevernet har tidligere opplyst at ca. 35 pst. av HV-016-soldatene valgte å fortsette i innsatsstyrkene. Siden 2011 har det vært noe avgang, særlig på grunn av alder og kontrakter som går ut, men det er sånt som man sånn sett har innberegnet at kommer til å skje.
Så er det viktig også å understreke at HV-sjefene var veldig opptatt av å beholde den kompetansen som de tidligere HV-016-soldatene representerte. Det betyr at av dem som av ulike årsaker ikke ble med over til innsatsstyrkene, er det mange som ble med til områdestrukturen – ca. 139 soldater – og det har vært et veldig pluss for områdestrukturen både når det gjelder kompetanse og selvfølgelig også de kunnskapene og ferdighetene som soldatene besitter.
Vi følger utviklinga nøye med tanke på hvor mange som er igjen både i innsatsstyrkene og ellers, og det viser seg at siden 2011 virker det som om tallet har vært noenlunde stabilt – altså på ca. 50 soldater fra HV-016 inn i innsatsstyrkene.
Jeg vil bare understreke igjen at personell med bakgrunn fra HV-016 både har vært og er veldig velkomne til å tjenestegjøre i Forsvaret, tjenestegjøre i Heimevernets innsatsstyrker eller i områdestrukturen, så lenge de tilfredsstiller kravene til tjenestegjøring. Det mener jeg er viktig for å kunne utnytte den kompetansen som fortsatt sitter i personellet som er en del av Forsvaret.
Ola Elvestuen (V) [12:11:12]: Jeg takker for svaret.
Det er vel og bra at man har tilbud til dem som har vært i HV-016 om å gå inn i innsatsstyrken. Men det som er poenget her, er at HV-016 var en høykapasitetsenhet, ca. 300 personer, med veldig kort beredskapstid i forhold til når man kunne handle, og også med et omfattende øvingsopplegg. Da blir mitt spørsmål: Den posisjonen som innsatsstyrken har i dag, er det et tilbud på samme nivå, med den samme kapasiteten og treningsmengden, som man hadde i HV-016? Eller er dette en kapasitet som nå er blitt borte?
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [12:12:03]: Jeg tenker også at representanten viser til eventuell mulighet for å bistå politiet i terrorsituasjoner. Der har Forsvaret en bistandsrolle dersom politiet ber om det.
I de fem utvalgte troppene som vi har lagt på ekstra trening, er det i dag øving og trening inntil 30 døgn, og det er en viktig ressurs for politiet. Det er en oppgang fra ca. 20 døgn, så det er en ganske betydelig styrking. I tillegg har vi også gjort andre ting som gjør at vår bistand til politiet fra Forsvarets side er bedret. Blant annet har vi redusert responstida for helikopter på Rygge og Bardufoss fra 2 timer til 1 time for å kunne bistå ytterligere.
Så mener jeg også det er viktig å understreke at forsvarssjefen, når han nå ser helhetlig på strukturen i Forsvaret i det fagmilitære rådet, er bedt om å se på dette både som Heimevernet isolert sett og hvordan vi kan bistå politiet på en god måte i de situasjonene der det kreves.
Ola Elvestuen (V) [12:13:01]: Det er bra at det også ses i en helhet i forhold til det forsvarssjefen skal utarbeide. Men vi lever i en veldig usikker verden, med både ukonvensjonell krigføring og hybrid krigføring, og det er viktig i en usikker verden at vi også har en responstid og med en viss kapasitet og størrelse som er relevant i forhold til det trusselbildet man kan stå overfor. HV-016 var en sånn styrke, med 300 personer, hvorav 70 pst. kunne stille på i hvert fall under fire timer. Spørsmålet er: Ser statsråden behov for at vi får en tilsvarende kapasitet med det treningsgrunnlaget og også den responstiden som tidligere HV-016 hadde?
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [12:13:54]: Vi har også bedt forsvarssjefen eksplisitt om et råd på dette fra noe tidligere. Forsvarssjefen er nokså tydelig på at det ikke per i dag er et udekket militært behov som ikke innsatsstyrker sammen med andre kapasiteter kan dekke. Det som i terrorsituasjoner typisk skjer, er at man påkaller helikopterressurser fra Forsvaret og av og til også spesialstyrker, i noen grad også Heimevernet og andre kapasiteter som trengs. Men når det er sagt, har forsvarssjefen og jeg hatt en dialog om at dette er det naturlig å se på i en helhet, nettopp fordi, som representanten sier, det er urolige tider, og vi må sørge for fortsatt å ha god beredskap. Jeg mener vi på mange av disse områdene har god og styrket beredskap sammenlignet med hva vi hadde tidligere, men vi kan alltid bli bedre. Da er dette ett av de elementene som inngår i den vurderinga.