Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Torgeir Knag Fylkesnes til kunnskapsministeren, vil bli tatt opp av representanten Siv Elin Hansen.
Siv Elin Hansen (SV) [12:15:07]: «Datatilsynet har undersøkt PALS ved enkeltskoler, og retter kraftig kritikk mot bl.a. datasikkerheten, registreringspraksis og at foreldre ikke er blitt spurt om tillatelse til bruk av personsensitive opplysninger om barna.
Deler statsråden Datatilsynets kritikk, og hva planlegger statsråden å gjøre for å ivareta personvernet i denne saken?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:15:33]: Jeg vil først si tusen takk for at representanten løfter dette spørsmålet. Personvern er en viktig problemstilling, og selv om det ikke alltid får så mye oppmerksomhet, er det nettopp personvernet i de små situasjonene, altså dagligdags personvern, som kanskje utgjør den aller viktigste barrieren mot at det skal bli utflytende.
PALS, positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling, er en norsk tilpasning av en modell som er utviklet bl.a. ved universitetet i Oregon i USA. Modellen er så tilpasset norske forhold av Atferdssenteret – Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis AS.
Ifølge en NIFU-kartlegging fra 2010 rapporterte 7 pst. av skolelederne i grunnskolen at de hadde brukt PALS-programmet i løpet av de siste fire årene.
Jeg kjenner ikke til at Datatilsynet konkret har undersøkt PALS ved enkeltskoler, men de har derimot i 2013 og 2014 sett nærmere på opplæringssektoren og på personvernsituasjonen i opplæringssektoren, og der har det også kommet frem en del utfordringer som kan knyttes til PALS. Blant de utfordringene som kom frem, var bl.a. at det var uklarhet om hva personopplysninger er, at det var mangelfull internkontroll mange steder, at det kunne være mangelfull informasjonssikkerhet, uoversiktlig informasjonsflyt og deling av personopplysninger med tredjepart, at det var leverandørene av produkter som satte standard for personvernet, og at det kunne være mangelfull kommunikasjon mellom skole og hjem, for å nevne noen av punktene.
Da er det viktig å understreke at det er skoleeier, altså kommune og fylkeskommune, som har hovedansvaret for at deres institusjoner håndterer personvernreglene på en god nok måte.
Datatilsynet mente at det burde tas et samlet og koordinert tak i hele sektoren, slik at man ble enig om en ensartet praksis som i hvert fall oppfylte minimumskravene etter lovverket.
Allerede i dag har Utdanningsdirektoratet og Senter for IKT i utdanningen utarbeidet flere veiledere om personvern, bl.a. et nettsted som heter personvernskolen.no. Dette nettstedet skal gi både foreldre, elever, lærere, skoleledere og skoleeiere hjelp til å forstå personopplysningsloven og den tilhørende forskriften. Allikevel mener jeg at det er grunn til å vurdere om vi skal gjøre ytterligere endringer i veiledningen, og om personvernet i skolen må styrkes ytterligere. Jeg kommer derfor til å se nærmere på om slike endringer trengs, og om de vil kunne bidra til en bedre forståelse og etterlevelse av personvernregelverket lokalt.
Siv Elin Hansen (SV) [12:18:11]: Jeg vil takke statsråden for svaret. Det var betryggende å høre at han arbeider med personvernproblematikken, og at han også skal arbeide videre med det framover.
PALS er laget med utgangspunkt i et opplegg som er designet for personer med store adferdsproblemer. Hvilke tanker gjør statsråden seg om at dette systemet er i bruk i hele skolepopulasjonen i over 200 skoler i Norge i dag?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:18:41]: Jeg mener det er viktig å skille mellom to ting. Det ene er hvilke personlige tanker jeg kan ha om både systemer, pedagogiske opplegg, undervisningsmetoder og – i dette tilfellet – noe som kan kalles adferdsprogrammer, ordensprogrammer eller for den saks skyld antimobbeprogrammer, og hva jeg mener om burde være utgangspunktet for politikken.
Utgangspunktet for politikken mener jeg burde være stor tillit til at kommuner, skoler og pedagoger selv er i stand til å velge de verktøyene de mener er fornuftige å bruke på sin skole. Det mener jeg er et godt utgangspunkt. Så er det et minstekrav at man følger de reglene som er for f.eks. håndtering av personopplysninger. Det er helt avgjørende. Det er også verdt å nevne at det ikke er slik at vi i Kunnskapsdepartementet – i hvert fall ikke når det gjelder PALS – på noen måte krever eller oppfordrer skoler til å ta i bruk det konkrete programmet. På mobbeprogramsiden derimot har vi støttet et utvalg programmer, men det er en litt annen diskusjon.
Siv Elin Hansen (SV) [12:19:47]: Atferdssenteret designer, selger og forsker i dette systemet som omfatter PALS og SWIS. Hva slags tanker gjør statsråden seg om et slikt helhetlig opplegg og eierskap? Ser statsråden noe problem knyttet til dette bl.a når det gjelder forskning?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:20:14]: Det er helt sikkert mulig å se for seg noen problemstillinger som kan oppstå. På den andre siden ønsker vi at både institutter, universiteter og høyskoler og andre deler av kunnskapsinfrastrukturen vår også skal bruke de forskningsresultatene de kommer frem til. Med andre ord synes jeg det er positivt i utgangspunktet generelt sett at man også utvikler konkrete programmer og praksis som kan brukes i sektoren. Som jeg sa, er det helt sikkert mulig å se for seg noen problemstillinger rundt det. Jeg har ikke blitt gjort oppmerksom på noen problemstillinger knyttet til Atferdssenteret konkret, men hvis det kommer opplysninger om det, eller om det problematiseres på noen måte, må man selvfølgelig se på det. Noe klarere svar på et litt uklart spørsmål har jeg ikke nå.
Presidenten: Dermed er sak nr. 2 avsluttet.