Helge Thorheim (FrP) [11:10:55]: (ordfører for saken): Denne saken gjelder Riksrevisjonens undersøkelse av internkontroll på anskaffelsesområdet i Statens vegvesen. Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om det er iverksatt effektiv risikostyring og internkontroll på anskaffelsesområdet for å bidra til måloppnåelse i Statens vegvesen. En effektiv risikostyring og internkontroll er en forutsetning for å sikre gjennomføring av anskaffelser i tråd med loven om offentlige anskaffelser og for å hindre misligheter.

Når det er så mange som 5 000 ansatte i Vegvesenet som attesterer på ulike fakturaer, og det kjøpes inn varer og tjenester for ca. 40 mrd. kr årlig, ja, da ser en klart behovet for klare retningslinjer og fullmakter. Og ikke minst: Det må forutsettes at de ansatte settes grundig inn i regelverket for å foreta anskaffelser på statens regning, og i dette tilfellet for Statens vegvesen. Statens vegvesen har nå en betydelig anskaffelsesvirksomhet og er en av de offentlige virksomhetene i Norge med høyest innkjøpsvolum.

Komiteen viser til at Statens vegvesen har etablert et omfattende og godt formelt rammeverk på anskaffelsesområdet. Herunder er det etablert retningslinjer for å forebygge, avdekke og håndtere mislighetssaker, egne retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold samt etiske retningslinjer tilpasset etatens virksomhet.

Dessverre viser Riksrevisjonens undersøkelser at det forekommer en rekke brudd på lov om offentlige anskaffelser og økonomiregelverket, selv om det er etablert et omfattende rammeverk på dette området. I Statens vegvesens regelverk er det bl.a. krav om protokollføring ved anskaffelser på over 100 000 kr. Når undersøkelsen viser at 17 av 23 anskaffelser, altså 74 pst., mangler forenklet protokoll, så vitner ikke dette om etterlevelse av etatens eget regelverk. Videre har 12 av 40 utvalgte anskaffelser på over 500 000 kr ikke vært behandlet av anskaffelsesnemnda selv om regelverket krever det. Komiteen finner denne type brudd på et klart regelverk alvorlig.

I 2011 utarbeidet Statens vegvesen forslag til handlingsplan for å følge opp retningslinjene, men denne planen hadde per 2014 fortsatt status som utkast. Komiteen kan ikke se at etaten på denne måten har prioritert arbeidet med å få de ansatte til å følge opp retningslinjene.

Ifølge Statens vegvesen har internrevisjonen en sentral rolle i oppfølgingen på anskaffelsesområdet. Undersøkelsen viser at internrevisjonen ikke har ferdigstilt noen revisjoner relatert til anskaffelser for perioden 2010–2013. Komiteen tar dette som et uttrykk for at internrevisjonen ikke har prioritert dette området.

Komiteen har merket seg at statsråden viser til at Statens vegvesen høsten 2014 har utarbeidet et kravdokument for internkontroll, der formålet med kravdokumentet er å gi overordnede føringer og prinsipper for arbeidet med å gjennomføre, forbedre, dokumentere og følge opp internkontrollen, samt å tydeliggjøre roller og ansvar knyttet til arbeidet med internkontroll.

Komiteen har merket seg at statsråden vurderer dagens desentrale anskaffelsesvirksomhet som en viktig forutsetning for å kunne nå virksomhetens mål på en mest mulig effektiv og hensiktsmessig måte. Statsråden vil likevel be Statens vegvesen vurdere om det er områder hvor det kan være hensiktsmessig å ha en mer sentralisert anskaffelsesvirksomhet. Komiteen har forståelse for statsrådens syn på dette.

Komiteen viser til at dagens ordning for intern varsling om mulige misligheter ikke har den nødvendige tilliten blant de ansatte. Flere ansatte er bekymret for om en varsling kan få personlige konsekvenser dersom de varsler om kritikkverdige forhold. I tillegg viser undersøkelsen at hele 40 pst. av de ansatte opplyser at de ikke vet hvordan de skal gå frem for å varsle.

Komiteen forventer at Samferdselsdepartementet tar initiativ overfor Statens vegvesen til å forbedre etatens varslingsordning for å sikre at ordningen har tillit blant de ansatte. Komiteen er for øvrig av den oppfatning at varsling er et tema som med fordel kunne ha vært gjennomgått innenfor alle offentlige virksomheter på et generelt grunnlag.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger, som er at Samferdselsdepartementet

• i samarbeid med Statens vegvesen styrker internkontrollen på anskaffelsesområdet ved både å foreta systematiske risikovurderinger av etterlevelse av mulighetsrisiko og etterkontroll og oppfølging av om internkontrollen i etaten er effektiv

• tar initiativ overfor Statens vegvesen til å styrke kompetansen om anskaffelsesregelverk og rutiner hos alle som er involvert i anskaffelser

• tar initiativ overfor Statens vegvesen til å forbedre etatens varslingsordning, for å sikre at ordningen har tillit blant de ansatte

• i samarbeid med Vegdirektoratet vurderer fordeler og ulemper ved en noe mer sentralisert anskaffelsesvirksomhet i Statens vegvesen

Komiteen har for øvrig ingen andre merknader, og jeg anbefaler med dette komiteens enstemmige innstilling.

Gunvor Eldegard (A) [11:17:04]: Det kan sjå ut som om offentlege innkjøp er ei utfordring fleire stader. Det er synd, for offentlege innkjøp bør eigentleg vera ein drivar for å fremja innovasjon og utvikling. Staten handlar inn for store summar, 400 mrd. kr årleg, og då er det viktig at me får dei gode innkjøpa. Samstundes må me vera trygge på at lover og reglar vert følgde, at me sørgjer for at det vert rettferdig konkurranse, og at ein kan ettergå dette i ettertid. Protokollane må vera førte.

I St.meld. nr. 36 for 2008–2009, som heiter Det gode innkjøp, var ein veldig klar på at det å sikra korrekte og gode innkjøp er eit leiaransvar. Ein fann då at leiarfokuset på innkjøp var for svakt. Alle innkjøp må vera forankra hjå leiinga. Leiarane må setja av både menneske, tid og pengar til arbeidet med innkjøp og sørgja for betre organisering, kompetansebygging og fokus på intern kontroll.

Det er også sånn at etterleving av regelverket vil redusera faren for korrupsjon og er med på å vareta miljø, etikk og sosiale omsyn ved offentlege innkjøp.

Difor er det veldig bra at Riksrevisjonen undersøkjer, i dette tilfellet internkontroll på innkjøpsområdet i Statens vegvesen. Som saksordføraren har gjort greie for, er komiteen samla i merknadene våre i denne saka.

Statens vegvesen handlar inn for over 40 mrd. kr og er ein av Noregs største innkjøparar. Dette er mykje pengar, skattebetalarane sine pengar, og då må me vera trygge på at alt vert gjort etter boka, og at me sørgjer for at det vert gode innkjøp.

I Vegvesenet er det ein desentralisert innkjøpsfunksjon, og av 7 000 tilsette er det meir ein 5 000 som har attestert, og nesten 1 200 anvist. Eg forstår at dette kan vera hensiktsmessig, men då er det kanskje endå viktigare at alle som sit med ansvar for innkjøp, får kompetanse om regelverket.

Vegvesenet har eit godt formelt rammeverk, med retningslinjer, system for kvalitetssikring og eigne retningslinjer for førebygging av mislegheiter. Likevel finn ein i Riksrevisjonen sin rapport ei rekkje brot på regelverk, på retningslinjer og på rutinar. Ein ser svakheiter i kvalitetssikring, og retningslinjene for å førebyggja mislegheiter er i liten grad sette i verk.

I Statens vegvesen sitt regelverk og også i lov om offentlege innkjøp er det krav om protokollføring ved innkjøp over 100 000 kr. Når undersøkinga syner at 17 av 23 innkjøp manglar forenkla protokoll, har ein ikkje følgt regelverket. Vidare har 12 av 40 utvalde innkjøp over 500 000 kr ikkje vore handsama av innkjøpsnemnda, sjølv om regelverket krev dette. Det er alvorleg.

I 2011 vart det til og med utarbeidd ein handlingsplan for korleis ein skulle følgja opp retningslinjene, men per no er det framleis berre eit utkast. Slik eg ser det, betyr det at etaten ikkje har prioritert arbeidet med å følgja opp sine eigne retningslinjer.

Me merkar oss at statsråden på bakgrunn av konklusjonane i rapporten ser det som naturleg at det vert sett i verk ytterlegare tiltak for å sikra etterleving og styrkja kontrollen og oppfølginga.

Dagens ordning for intern varsling om moglege mislegheiter har ikkje den nødvendige tilliten blant dei tilsette. Fleire medarbeidarar har opplevd eller observert kritikkverdige forhold utan å varsla om forholdet. Det grunngjev dei med at dei var usikre på om varselet ville verta godt handtert, og at dei var bekymra for at det kunne få personlege konsekvensar.

Undersøkinga syner at heile 40 pst. av dei tilsette opplyser at dei ikkje veit korleis dei skal gå fram for å varsla. Det tyder på at ordninga med varsling om kritikkverdige forhold ikkje er gjord godt nok kjend for dei tilsette. Dette må det ryddast opp i, og me forventar at Samferdselsdepartementet tek initiativ overfor Statens vegvesen for å forbetra etatens varslingsordning og sikra at ordninga har tillit.

Eg er samd i Riksrevisjonen sine anbefalingar som er i saka, og som vart refererte av saksordføraren. Men eg meiner at kompetanse og leiaransvar er nøkkelord her. Når kompetanse om regelverk er på plass og ein får på plass gode rutinar, kan ein konsentrera seg om å gjera «det gode innkjøp».

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [11:22:35]: Riksrevisjonens undersøkelse avdekker at til tross for et godt formelt rammeverk for internkontrollen på anskaffelsesområdet er det påvist klare svakheter i iverksettingen, som kan innebære økt mislighetsrisiko. Også svak oppfølging og mangelfulle risikovurderinger på anskaffelsesområdet ble understreket, i tillegg til at varslingsordningen ikke har den nødvendige tilliten blant de ansatte. Komiteen har levert en enstemmig innstilling, og jeg vil i all hovedsak henvise til saksordførerens gode presentasjon av komiteens innstilling. Det er et par forhold som jeg likevel vil berøre.

Det er urovekkende at det er etablert en intern varslingsordning i virksomheten som ikke er godt kjent, og – kanskje det aller mest alvorlige – heller ikke har den nødvendige tillit blant de ansatte. Vi vet at et velfungerende varslingssystem er en sentral del av internkontrollen for å forebygge og avdekke misligheter. Når varslerne frykter at en varsling kan medføre personlige negative konsekvenser, eller at de ikke opplever at de kan stole på å forbli anonyme, er det urovekkende.

Det kan ikke være tvil om at dette er en del av den internkontrollen som bør få større fokus i Statens vegvesen. Et velfungerende varslingssystem er av svært stor viktighet for å kunne avdekke kritikkverdige forhold i en etat som forvalter så store verdier som Statens vegvesen gjør. Dette funnet bør derfor etter vår mening vies den nødvendige oppmerksomhet fra eiers side, som kan sikre at kjennskapen til ordningen kan øke, og ikke minst at praktiseringen av ordningen kan skje på en måte som bygger tillit og ivaretar anonymiteten.

Så er det et viktig spørsmål komiteen tar opp: i hvilken grad dette også bør få økt fokus i andre deler av statens virksomhet. En internkontroll uten et varslersystem som den enkelte ansatte kan ha tillit til, vet vi har liten verdi. I virksomheter hvor store verdier forvaltes, som i Statens vegvesen, er det av stor betydning at denne delen av internkontrollen fungerer.

En av Riksrevisjonens anbefalinger er at departementet i samarbeid med Vegdirektoratet vurderer fordeler og ulemper ved en noe mer sentralisert anskaffelsesvirksomhet i Statens vegvesen. Vi merker oss at statsråden vil be Statens vegvesen vurdere om det er områder hvor det kan være hensiktsmessig å vurdere en mer sentralisert anskaffelsesvirksomhet, og det støttes. Samtidig er det viktig å merke seg statsrådens argumentasjon når det gjelder hva som fungerer effektivt og hensiktsmessig. En sterk sentralisering av det meste av anskaffelsesvirksomheten vil uten tvil medføre en mer byråkratisk ordning. Gjennom den måten Statens vegvesen er organisert på i regioner, vil lett en sentralisering av anskaffelser kunne skape forsinkelser og hindre god framdrift på prosjekter av større eller mindre karakter.

Jeg vil derfor på vegne av Kristelig Folkeparti understreke at styrking av kompetansen og det å gjøre forbedringer av risikovurderinger bør være tiltak som må vurderes nøye før en starter med en omfattende sentralisering og igangsetting av tiltak som lett kan virke byråkratiserende og hindre en effektiv anskaffelsesordning i et allerede desentralisert, regionalisert oppbygd Statens vegvesen.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:26:55]: Jeg takker komiteen for et godt og grundig utført arbeid. Jeg skal betrygge med at jeg tar disse sakene svært alvorlig. For meg er det viktig at vi får brukt skattebetalernes penger på en god og effektiv måte. Det betyr at når vi gjennomfører og planlegger prosjekt, må vi sørge for at vi velger gode løsninger, og når Vegvesenet skal gjennomføre prosjekter, får kontrakter, skal de bruke pengene riktig både i den forstand at en velger gode løsninger, og i den forstand at en sørger for at det ikke er juks i systemene.

Derfor er også Riksrevisjonens kontroll bra. Den er både grundig og omfattende og tilrådingene er viktige. Vi følger opp de funnene som er i undersøkelsen når vi har styringsdialog mellom departementet og Vegdirektoratet gjennom våre etatsstyringsmøter.

Det vil også bli fulgt opp skriftlig i korrespondanse. Det registreres at Riksrevisjonen mener at Statens vegvesen har etablert et godt og omfattende regelverk for å sikre internkontroll på anskaffelsesområdet. Men problemet er mer at det ikke blir fulgt opp på en god nok måte. Det viser igjen at det ikke hjelper å ha flotte systemer hvis folk ikke er kjent med dem eller forstår helt hvordan de skal brukes. Det er et arbeid som vi har fulgt opp allerede, men vi vil selvsagt følge opp enda grundigere framover, nettopp for å sørge for at vi har et system som er relevant, og som blir brukt.

Når det gjelder anskaffelse av varer og tjenester, skal Statens vegvesen styrke oppfølging av enkeltanskaffelser og internkontroll av anskaffelser. Statens vegvesen gjennomfører en rekke tiltak på dette området. Flere av dem er listet opp i Riksrevisjonens rapport og er i hvert fall nevnt også i brevet fra meg som står trykt.

På økonomiområdet i Statens vegvesen pågår et systematisk utviklingsarbeid når det gjelder internkontrollrutiner, og det vil bli tatt i bruk ulike nye datasystem som er relevant for prosjektgjennomføring og anskaffelser, som også gjør at man får dokumentert ting bedre, og gjør det mer transparent.

Så Riksrevisjonens rapport blir håndtert grundig. Vi tar tilrådingene til oppfølging. Jeg hører også alle signalene som kommer fra kontrollkomiteen, og vil sørge for at vi gjør et godt arbeid for at skattebetalernes penger blir brukt på en ansvarlig og god måte.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Martin Kolberg (A) [11:29:37]: (komiteens leder): Jeg viser til det som saksordføreren sa, og til det som de øvrige representanter for komiteen har sagt her på talerstolen. Jeg slutter meg til alt dette, og det er betryggende å høre statsrådens svar på problemstillingene både fra Riksrevisjonen og fra komiteen som sådan.

Grunnen til at jeg i det hele tatt tar ordet her, er at jeg sitter med en forundring over at vi i ganske mange sammenhenger i kontroll- og konstitusjonskomiteen får opp saker først når Riksrevisjonen har sett dem. Dette bruker jeg bare som et eksempel. Her har vi altså fått utviklet en kultur, som på noen punkter også må kunne karakteriseres som en ukultur, i dette tilfellet i Vegvesenet, som ingen andre oppdager før Riksrevisjonen går inn i det. Det bør være til ettertanke for mange av oss. Dette er ikke den eneste saken som kontroll- og konstitusjonskomiteen har til behandling, som er i samme kategori. Jeg har lyst til å si fra denne talerstolen, i egenskap av den rollen jeg har her i Stortinget nå, at jeg mener det er veldig tungt bekymringsfullt at ikke forvaltninga selv ser det, retter seg selv, og at departementet selv eventuelt, hvis det er nødvendig, meddeler til Stortinget at her har vi noe som ikke er bra. Det skjer nesten aldri – eller det skjer rett og slett aldri. Så kommer Riksrevisjonen inn, og da er vi alle sammen enige om at sånn skal det ikke være. Men Vegvesenet har ikke sagt noe, Vegdirektoratet har ikke sagt noe, og departementet har heller ikke sagt noe – på egen kjøl. Det er det som er min anmerkning, og som er min bekymring, at det er ikke den nødvendige årvåkenhet i forvaltninga med hensyn til å følge opp de tingene som ikke er som de skal være. Jeg har full tillit til at statsråd Solvik-Olsen vil gjøre det han sier, det er overhodet ingen grunn til å mene noe annet, så det er bra i denne saken. Men jeg sier dette allikevel, for det er en bekymring jeg har ut fra denne saken og flere andre saker.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.