Tove Karoline Knutsen (A) [12:10:05]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:
«I revidert nasjonalbudsjett varsles en omfattende omorganisering av helseforvaltningen fra 1. januar 2016. Arbeiderpartiet støtter en grundig og kritisk gjennomgang av ressursbruken i helseforvaltningen. Over tid har vi sett helsebyråkratiet vokse betydelig, og det er viktig at statlige etater lokaliseres også utenfor hovedstaden. Men omfattende omlegginger bør være utredet. Ansatte ved berørte instanser reagerer på manglende prosess- og kunnskapsgrunnlag.
Kan statsråden redegjøre for prosessen så langt?»
Statsråd Bent Høie [12:10:51]: Helse- og omsorgsdepartementet har hatt spørsmålet om organisering av den sentrale helseforvaltningen til vurdering siden 2014 i tråd med regjeringserklæringens mål om forenkling og avbyråkratisering. En full gjennomgang av dagens organisering på IKT-feltet ble varslet i min sykehustale allerede i januar 2014.
Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har vært involvert i arbeidet med å avklare gråsoner mellom de to etatene. I tillegg har Helsedirektoratet gjennomført en utredning om organisering av IKT-området på oppdrag fra departementet.
Når det gjelder organiseringen av underliggende etater, har departementet selv gjennomført arbeidet med endringer i virksomhetsstrukturen. Etatene og berørte departementer har fått informasjon om prosessen underveis. De har også levert innspill som har hatt relevans for departementets vurdering av hvilke endringer som er nødvendig for å unngå dobbeltarbeid, utnytte ressursene bedre og etablere en mer brukerorientert forvaltning.
Etter vedtaket i revidert nasjonalbudsjett har departementet gjennomført separate møter med de etatene som berøres av omorganiseringen, og sendt oppdragsbrev om hva som skal skje. Etatene har nå etablert egne prosjekter, og de har selv ansvar for å gjennomføre vedtak om endringer. Fristen for forslag til løsning av oppdraget er 1. november 2015.
Departementet følger prosessen tett, og i månedene som kommer, skal det være koordineringsmøter med alle de berørte etatene.
Organisasjonsendringer er krevende. Jeg er svært opptatt av at vi har god dialog med de ansatte om endringene som skal skje, og om hvilke rettigheter ansatte har i omstillingsprosessen. I staten er det inngått en særavtale om virkemidler til bruk ved omstillinger. Helse- og omsorgsdepartementet vil legge denne til grunn i det videre arbeidet med organisasjonsendringer der ansatte må flytte. Departementet har hatt informasjonsmøter med tillitsvalgte og arbeidsgivere om utarbeiding av medbestemmelsesavtaler.
Tove Karoline Knutsen (A) [12:12:49]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg forstår på han at både Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og departementet har hatt gode prosesser. Jeg tar også til etterretning at han har meldt om dette før, og som sagt, Arbeiderpartiet er ikke uenig i at man foretar en slik gjennomgang.
Vi mener det er litt merkelig at man har så knapp tid. Vi mener det er merkelig at man ikke har hatt samtaler eller sonderinger med f.eks. de ansattes organisasjoner, med de berørte etatene, og at man ikke har lagt en grundig konsekvensanalyse til grunn. Vi kan ikke se at så har skjedd.
Så jeg spør statsråden: Synes han ikke det er lovlig kort tid når dette skal vedtas i revidert nasjonalbudsjett, og at man skal ha forskrifter ute på høring etter at budsjettet er lagt fram i høst?
Statsråd Bent Høie [12:13:52]: Nei, jeg er utålmodig etter å få resultater på dette området. Jeg vil også minne representanten Knutsen om at jeg har møtt i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité knyttet til oppfølgingen av gjennomføringen av etableringen av meldingssystem, der også Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité var veldig opptatt av manglende statlig styring og oppfølging av viktige IKT-satsinger i helsesektoren.
Det vi nå gjør, er nettopp å fullføre det arbeidet jeg allerede da varslet at vi var i gang med, nemlig se på en sterkere nasjonal styring av IKT-området på helseområdet. Det ønsker vi å ha på plass allerede fra 1. januar 2016. Vi mener vi har et godt kunnskapsgrunnlag for de endringene vi foreslår, og så legger vi også opp til å involvere de ansatte i disse endringsprosessene innenfor de rammer og avtaler som er vanlige i staten.
Tove Karoline Knutsen (A) [12:14:50]: Da vil jeg si at et direktorat for e-helse er vi enige om. Det har vi hatt en lang prosess på, så det er ikke først og fremst det jeg tenker på. Jeg tenker på at Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten skal deles i to – gå inn under to andre etater, at SIRUS ikke lenger skal være en selvstendig stemme, og at Statens strålevern ikke lenger skal være en egen enhet.
Det er litt vanskelig for oss i opposisjonen å se hva som er mål og mening med dette, og jeg spør igjen: Vil statsråden komme til Stortinget med en skikkelig redegjørelse og en konsekvensanalyse av meningen bak det som nå skjer? Det kan virke litt tilfeldig.
Statsråd Bent Høie [12:15:42]: Nei, det er ikke tilfeldig. Det er en opprydding i gråsonene mellom disse ulike områdene – en rendyrking av oppgavene. Det er myndighetsoppgaver, det er oppgaver som handler om å utarbeide retningslinjer – oppgaver som nå er tydelig plassert i direktoratet, mens det å produsere kunnskapsgrunnlaget både for direktoratets arbeid, men også for politiske beslutninger, samles i Folkehelseinstituttet.
Det er også en målsetting for oss å redusere antall underliggende etater. Derfor går vi også fra 15 til 11. Selv om vi oppretter en ny, blir summen mindre. Det skjer også for å redusere unødvendige ressurser til byråkrati. Vi utreder også etableringen av en egen modell knyttet til å ha felles administrative funksjoner mellom de ulike enhetene.
Det er en god tradisjon for at måten en organiserer underliggende etater på, er et ansvar som påligger regjeringen, og så skal Stortinget bli involvert i de sakene der Stortinget har behov for å bidra til lovendringer, budsjettering osv.